1910–1912 Fram-ekspedisjonen

Mannskap

Mannskapet til Fram-ekspedisjonen var opprinnelig plukket ut for å gjennomføre en flere år lang drift over Polhavet, men endte med å dra til Antarktis og Sydpolen. Mannskapet hadde variert bakgrunn og erfaring, mange hadde tilbrakt store deler av livet på sjøen, enkelte hadde deltatt på polarekspedisjoner, mens andre var med på grunn av nevenyttige evner eller som gode skiløpere.

Ved ankomst Hvalbukta, Antarktis, ble 9 mann satt i land, mens resten av mannskapet blant annet gjennomførte de første oseanografiske arbeider i Sørishavet.

Framheim

Roald Amundsen. Ekspedisjonsleder.

Sjøpartiet

Delvis deltakende

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1910 – 1912
1910-1912 Fram-ekspedisjonen. Mannskap
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Fram

Polarskuten Fram ble konstruert og bygget av Colin Archer for Fridtjof Nansens drift over Polhavet i 1893–1896. Fram var konstruert med et avrundet skrog, slik at den skulle kunne presses opp av isen i Polhavet og ikke bli knust. Skroget bestod av tre lag med tømmer og var omtrent 70 centimeter tykt.

Opplev Fram i utvidet virkelighet (AR)

Skann QR-koden med en mobiltelefon eller nettbrett

Fram ble brukt på Fridtjof Nansens drift over Polhavet (1893–1896), Otto Sverdrups ekspedisjon i Arktisk Canada (1898–1902) og Roald Amundsens ekspedisjon til Antarktis (1910–1912).

Etter avgang fra Antarktis i 1912 ble Fram seilt til Buenos Aires og deretter til Colón ved Panamakanalens utløp i Atlanterhavet. I påvente av å bli første skute til å seile gjennom kanalen ble Fram liggende lenge og vente på at kanalen skulle ferdigstilles. Da åpningen av kanalen ble utsatt, returnerte Fram til Norge, dit den ankom sommeren 1914. Da Amundsen i 1917 begynte byggingen av polarskipet Maud, ble mye materialer fra Fram benyttet, men istedenfor å vrake skuten ble det utover 1920-tallet bestemt at Fram skulle restaureres og bevares i et museum. I 1935 ble Fram trukket opp på land på Bygdøy i Oslo, og året etter åpnet Frammuseet.

Fram utenfor Amundsens hjem sommeren 1910. På dekk står flere av mannskapet og forbereder skuten til avgang. Roald Amundsen står på land sammen med sin hund Rex. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Relaterte ressurser

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1910 – 1912
1910-1912 Fram-ekspedisjonen. Fram
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Fotografi, Ole Engelstad

Fotografi av Ole Engelstad, nestkommanderende ved Fram-ekspedisjonen.

Engelstad deltok aldri på ekspedisjonen, da han omkom sommeren 1909 under testingen av de manneløftende dragene utenfor Horten.

Les mer om Ole Engelstad her.

RA.0677_07
RA.0677_03
RA.0677_05
RA.0677_06

1910–1912 Fram-ekspedisjonen

Ekspedisjonsutstyr

Utstyr som ble brukt under sledeferden mot Sydpolen og tilbake til Framheim 1911–1912.

Hundesvepen til Olav Bjaaland, som han senere donerte til Skimuseet i Holmenkollen. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Enkelte av selene var utstyrt med bjeller. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen

Mannskapet poserer med sine snebriller i Framheim 28. august 1911. Foto: Follo museum / MiA
Helmer Hanssens snebriller. I dag en del av samlingen ved Skimuseet i Holmenkollen. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen

Kilder:

Amundsen, Roald: “Sydpolen: den norske sydpolsfærd med Fram 1910-1912”, 1912.  📜

Skimuseet i Holmenkollen: “Roald Amundsens Sydpolekspedisjon 1910-1912” på Digitaltmuseum.no

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1910 – 1912
1910-1912 Fram-ekspedisjonen. Ekspedisjonsutstyr
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

1910–1912 Fram-ekspedisjonen

Sydpolsteltet

Teltet som ble brukt under sledeferden til Sydpolen i 1911, gir et unikt innblikk i mannskapets evner til å modifisere og utvikle utstyret de hadde under ekspedisjonen. Etter ekspedisjonen ga Amundsen teltet til det som i dag er Skimuseet i Holmenkollen. Det stod utstilt i flere år, men oppbevares av bevaringshensyn i dag på magasin. I februar 2021 ble teltet digitalisert ved bruk av fotogrammetri.

Historie

Opprinnelig hadde Fram-ekspedisjonen med seg seks tremannstelt fra Marinens magasiner i Horten. I løpet av de første depotturene mot Sydpolen i 1911, fikk Amundsen og mannskapet gode erfaringer med teltene, noe som førte til flere modifiseringer. Under depotturen mot depotet ved 82° S satte de teltene med dørene mot hverandre, noe som gjorde det enklere å fordele mat og annet uten å forlate teltet. Amundsen beskrev selv den videre utvikling:

“Denne omstændighet ledet til en indgripende forandring i vort teltsystem og gav oss ideen til det beste 5-mandstelt, som sandsynligvis endnu har set dagens lys i polaregnene. Som vi laa og lurte den aften i vore soveposer og tænkte paa alt og ingenting, slog pludselig den idé ned, at om teltene blev sydd sammen som de nu stod – efterat frontvæggene var skaaret bort – vilde vi faa et telt, som var langt større og rummeligere for 5 end de to adskilte telter, som de nu var.” 📜

Ved tilbakekomsten til Framheim sydde Oscar Wisting teltene sammen, noe som resulterte i to femmanstelt, med både større plass og mindre vekt enn tidligere. I tillegg sydde han inn et lettere gulv. Det opprinnelige teltgulvet veide 5 kilo og var sydd av en tynn presenningsduk, men Wistings nye gulv var av et tynt lerretsstoff som bare veide halvparten. I tillegg til at teltene ble videreutviklet, ble bardunene byttet ut og teltstangen, som opprinnelig var av ask, erstattet med en lettere bambusstang laget av Jørgen Stubberud.

Oscar Wisting med sin Singer symaskin i systuen under snøen utenfor Framheim. Her bearbeidet han både pakksekker for tørrmelken, anorakkene og teltene. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Teltene endret også farge. Den opprinnelige hvitfargen gjorde teltene både lite synlige i det ellers hvite landskapet, i tillegg til at det absorberte lite lys og varme. Amundsen beskrev arbeidet med fargingen i dagboken 16. juni 1911:

“Vore slæetelte er av tynn, vit duk og det vill ikke bli bra till våren når solen kommer høit. Det ville da være lankt att foretrække att ha ett mørkt telt vor mann efter dagens arbeide kunne komme inn & vile sine øine. En annen ting er jo den, att den mørke farve i lankt høiere grad absorberer solstrålerne og jør det varmere inne i teltet. Nu ja, vi lar oss sjelden sætte fast. Nu har vi lavet en blanning av blækpulver og sort lærsmørelse og med dette produkt skall det nokk lykkes oss, att få teltet så mørkt, som vi bare ønsker.” 📜

Etter fullført bearbeidelse var teltene redusert med over 4 kilo og veide nå bare 6 kilo. Til og med teltpluggene ble laget nye under overvintringen i Framheim. Hjalmar Johansen lagde 27 stykker. Ifølge Amundsen ble de laget “akkurat motsat av, hvad saadanne plugger i almindelighet er: det vil si, de var flate istedenfor høie. Fordelen saa vi snart. Ved siden av at være mange ganger lettere, var de ogsaa mange ganger sterkere”. 📜

Før selve sledeferden mot Sydpolen fikk teltet også et påsydd yttertelt laget av de røde køyegardinene de hadde i Framheim. Dette gjorde at teltet både absorberte mer sollys og holdt mer på varmen. 24. oktober 1911, fire dager etter avreise mot Sydpolen skrev Amundsen i dagboken:

“Vi har det hærli i telte. Vi kåmm nemli på den goe ide at sy ett ydertelt av våre to køigardiner. Dette røfarvete yttertelt viser sei ypperli, idet det i høi grad samler solvarmen åg håller på den innre varme. Det ær en uhyre forskjell fra forrie tur. Nu ligger vi altid i tørre køiklær – varmt & gått. En annen stor fordel ær den, at telte nu altid ær mørkt inne – og det kann trenges, når man har gått å glant på sneen hele dagen.” 📜

Amundsen var også bekymret for at hundene skulle kunne ødelegge teltet under sledeferden, så Wisting lagde et tøygjerde av gabardin som skulle kunne trekkes rundt teltet festet til skistavene. Dette ble derimot aldri tatt i bruk, da mennene forsto at de heller kunne lage en mur av snø for å beskytte teltet.

Flere ganger under sledereisen til Sydpolen skriver Amundsen om hvor varmt det er i teltet. På returreisen fra Sydpolen skrev Amundsen den 14. januar 1912:

“De har værrt så varmt i tellte i denn senere tid att flere a åss må ut a poserne. Så ligger vi da dær i tynne unnerklær på en skjinnfell åppå en stor isblåkk – ti annet ær barrieren jo ikke.” 📜

Etter ekspedisjonen donerte Amundsen mye av sitt ekspedisjonsutstyr til det som i dag er Skimuseet i Holmenkollen.

Teltet slik det stod utstilt ved Skimuseet på 1920-tallet. Foto: Anders Beer Wilse / Nasjonalbiblioteket
1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1910 – 1912
1910-1912 Fram-ekspedisjonen. Sydpolsteltet
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

1910–1912 Fram-ekspedisjonen

Klær

Fram-ekspedisjonen krevde et variert utvalg av klær og utstyr. På sjøreisen måtte de ha klær mot bølger og vind, men også tynne klær da de seilte gjennom varme farvann. For mannskapet som overvintret i Antarktis og la ut på lange sledeferder, krevdes utstyr som både kunne holde dem varme, og også var enkelt å bevege seg i.

I boken om ekspedisjonen beskriver Amundsen at de har med seg et eget sett med tykt ullundertøy til kalde temperaturer, bestående av:

I tillegg hadde de:

Etter ekspedisjonen skjenket Amundsen klær og utstyr han hadde brukt under ekspedisjonen, til nåværende Skimuseet i Holmenkollen. I tillegg til Amundsens finnes også klær brukt av Olav Bjaaland og Hjalmar Johansen i denne samlingen.

Kilde:

Amundsen, Roald: “Sydpolen: den norske sydpolsfærd med Fram 1910-1912”, 1912.  📜

Skimuseet i Holmenkollen: “Roald Amundsens Sydpolekspedisjon 1910-1912” på Digitaltmuseum.no

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1910 – 1912
1910-1912 Fram-ekspedisjonen. Klær
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

1910–1912 Fram-ekspedisjonen

Proviant

I tillegg til medbrakt proviant ble pingviner og sel i Hvalbukta også en viktig del av dietten under overvintringen og sledeferden til Sydpolen.

Kilde:

Amundsen, Roald: “Sydpolen: den norske sydpolsfærd med Fram 1910-1912”, 1912.  📜

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1910 – 1912
1910-1912 Fram-ekspedisjonen. Proviant
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Sydpolskompasset

Dette kompasset er et av de fire kompassene som ble brukt på sledeferden til Sydpolen i 1911. Et av de andre kompassene finnes i dag på Polarmuseet i Tromsø. 

RA.0190_14
RA.0190_12
RA.0190_11
RA.0190_06
RA.0190_05
RA.0190_04
RA.0190_03
RA.0190_02
1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1910 – 1911
Sydpolskompasset
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Vimpel med flaggpose, Fram

Dette er vimpelen fra polarskuta Fram og ble funnet på Uranienborg.

Trykk her for å lese mer om Fram-ekspedisjonen

RA.0529_b_20
RA.0529_b_19
RA.0529_b_18
RA.0529_b_17
RA.0529_b_16
RA.0529_b_15
RA.0529_b_14
RA.0529_b_13
RA.0529_b_11
RA.0529_b_08
RA.0529_b_06
RA.0529_b_05
RA.0529_b_04
RA.0529_ab_02
RA.0529_ab_03
1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1910 – 1912
Vimpel med flaggpose, Fram
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Kompass

Dette kompasset er et av de fire sledekompassene som ble brukt på ferden til Sydpolen i 1911. Et av de andre kompassene finnes i dag på Polarmuseet i Tromsø.

Amundsen og Helmer Hanssen på Sydpolen. Foto: Follo Museum, MiA.

Opplev kompasset i utvidet virkelighet (AR)

Skann QR-koden med en mobiltelefon eller nettbrett.

Relaterte ressurser

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1910 – 1912
Sydpolkompasset
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert