1872
Roald Amundsen født 16.juli
Kart Fram-ekspedisjonen
Objektnummer: RA 0723
Bredde: 76 cm
Høyde: 82 cm
Materiale: papir
Kart produsert av den skotske kartografen John George Bartholomew. Viser Fram sin reiserute og målestasjoner inntegnet for hånd. Med håndskrift er det skrevet med rød penn på høyre side:
«Frams rute paa sydlige halvkugle 1910-1912. Thv. Nilsen.»
Kartet ble gjenfunnet i Roald Amundsens hjem i 2017. I 2022 ble kartene overlevert til Nasjonalbiblioteket, der de kan utforskes digitalt .
1910-12 Fram-ekspedisjonen, bilder ekvatorfest 2.oktober 1910
Disse fotografiene ble funnet i en kiste ved Uranienborg i 2015, og viser festlighetene om bord på Fram under ekvatorfesten på vei til Antarktis. 📜
2. oktober 1910 krysset Fram-ekspedisjonen ekvator på sin vei til Antarktis. Anledningen ble feiret, hele skuta ble pyntet med flagg og bannere. Kaffe, vin og konjakk ble servert, sammen med kjeks. På dekk ble det arrangert forestilling. Først musikk fra Knut Sundbeck og Kristian Prestrud med mandolin, til og med hundene ble bedt opp til dans. Deretter kom Hjalmar Fredrik Gjertsen, kledd i hvit kjole som en ballerina. Senere entret kaptein Thorvald Nilsen scenen med tresko, slips, en hatt og bukser. Grammofonen hang under bommen til storseilet og ut runget «Ja, vi elsker», og så «Dollarprinsessen» , «Millions de Arleqin» og «Greven av Luxemburg» og «Det glade troll».
RA.f.000316
RA.f.000317
RA.f.000318
RA.f.000319
RA.f.000320
RA.f.000321
RA.f.000322
RA.f.000326
RA.f.000327
RA.f.00031628
RA.f.000329
RA.f.000330
Relaterte ressurser
Da Nordpolen ble Sydpolen
I 1908 presenterte Roald Amundsen en plan om å utforske Arktis og drive over Polhavet.
Tre år senere stod han på motsatt side av kloden.
«Jeg tror aldri noget menneske har stått på et sted nettop så diametral motsatt sine ønskers mål», skrev han senere.
Bli med inn i dramaet som oppstod i forkant og les hvorfor Amundsen snudde opp ned på alle planer.
1910–1912 Fram-ekspedisjonen
Mannskap
Mannskapet til Fram-ekspedisjonen var opprinnelig plukket ut for å gjennomføre en flere år lang drift over Polhavet, men endte med å dra til Antarktis og Sydpolen. Mannskapet hadde variert bakgrunn og erfaring, mange hadde tilbrakt store deler av livet på sjøen, enkelte hadde deltatt på polarekspedisjoner, mens andre var med på grunn av nevenyttige evner eller som gode skiløpere.
Ved ankomst Hvalbukta, Antarktis, ble 9 mann satt i land, mens resten av mannskapet blant annet gjennomførte de første oseanografiske arbeider i Sørishavet.
Framheim
Roald Amundsen. Ekspedisjonsleder.
Sjøpartiet
Delvis deltakende
Fram
Polarskuten Fram ble konstruert og bygget av Colin Archer for Fridtjof Nansens drift over Polhavet i 1893–1896. Fram var konstruert med et avrundet skrog, slik at den skulle kunne presses opp av isen i Polhavet og ikke bli knust. Skroget bestod av tre lag med tømmer og var omtrent 70 centimeter tykt.
- Bygget: 1891–1892
- Skipstype: tremastet skonnert
- Lengde: 39 m (130 fot)
- Bredde: 11 m (36 fot)
- Dypgående: 4,75 m (15,8 fot)
- Seilareal: ca. 600 m²
- Hovedmaskin: opprinnelig dampmaskin 220 hk (164 kW), erstattet med AB Diesel Motor 180 hk (134 kW) i 1909.
- Tonnasje: 800 tonn (fullastet)
Opplev Fram i utvidet virkelighet (AR)
Skann QR-koden med en mobiltelefon eller nettbrett
Fram ble brukt på Fridtjof Nansens drift over Polhavet (1893–1896), Otto Sverdrups ekspedisjon i Arktisk Canada (1898–1902) og Roald Amundsens ekspedisjon til Antarktis (1910–1912).
Etter avgang fra Antarktis i 1912 ble Fram seilt til Buenos Aires og deretter til Colón ved Panamakanalens utløp i Atlanterhavet. I påvente av å bli første skute til å seile gjennom kanalen ble Fram liggende lenge og vente på at kanalen skulle ferdigstilles. Da åpningen av kanalen ble utsatt, returnerte Fram til Norge, dit den ankom sommeren 1914. Da Amundsen i 1917 begynte byggingen av polarskipet Maud, ble mye materialer fra Fram benyttet, men istedenfor å vrake skuten ble det utover 1920-tallet bestemt at Fram skulle restaureres og bevares i et museum. I 1935 ble Fram trukket opp på land på Bygdøy i Oslo, og året etter åpnet Frammuseet.
Relaterte ressurser
Fotografi, Ole Engelstad
Objektnummer: RA 0677
Lengde: 13.7 cm
Bredde: 10.0 cm
Materiale: glass, tre, papir, messing
Fotografi av Ole Engelstad, nestkommanderende ved Fram-ekspedisjonen.
Engelstad deltok aldri på ekspedisjonen, da han omkom sommeren 1909 under testingen av de manneløftende dragene utenfor Horten.
RA.0677_07
RA.0677_05
RA.0677_06
RA.0677_03
1910–1912 Fram-ekspedisjonen
Ekspedisjonsutstyr
Utstyr som ble brukt under sledeferden mot Sydpolen og tilbake til Framheim 1911–1912.
- 6 tremannstelt fra Marinens magasiner i Horten. Sydd av tett dunlerret med helt gulv. I løpet av overvintringen i Framheim ble disse teltene sydd sammen og modifisert. Les mer om Sydpolsteltet.
- 1 «Poltelt», tremannstelt sydd av Martin Rønne under overfarten til Antarktis. Teltet ble etterlatt på Sydpolen.
- Proviantkasser. Opprinnelig 30 cm brede og 40 cm høye. Laget av ask og skaffet til veie ved minister Wedel Jarslbergs eiendom på Jylland, Danmark. Kassene var utstyrt med et lite rundt lokk i toppen som gjorde dem enkle å åpne under sledereisen. Jørgen Stubberud modifiserte disse kassene under overvintringen i Framheim, han minsket vekten og forsterket dem med aluminiumsbeslag i hjørnene.
- 10 sleder fra L.H. Hagen & Co, Kristiania. Bygget av amerikansk hickory, med stålbeslag og elementer av norsk ask.
Denne sleden inngår i samlingen til Skimuseet i Holmenkollen. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Detaljfoto av sleden. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Skibindingene ble bearbeidet under vinteren i Framheim. Foto: Axelsen, Silja/ Skimuseet i Holmenkollen.
Slik så bindingene ut etter de ble modifisert gjennom overvintringen i Framheim. Foto: Follo museum/ MiA
Olav Bjaaland donerte senere stavene sine til Skimuseet i Holmenkollen. Foto: Axelsen, Silja/ Skimuseet i Holmenkollen.
På trinsen skrapte Bjaaland inn datoen for når de nådde Sydpolen. Foto: Axelsen, Silja/ Skimuseet i Holmenkollen.
Også staven fikk inngravert datoen de nådde polpunktet. Foto: Axelsen, Silja/ Skimuseet i Holmenkollen.
Roald Amundsen ga flere hundeseler til Skimuseet etter ekspedisjonen. Foto: Axelsen, Silja/ Skimuseet i Holmenkollen
Opprinnelig hadde Amundsen med seg hundeseler sydd etter mønster av seler i Alaska, men de måtte sys om for å passe måten Grønlandshundene ville ha for å løpe. Foto: Axelsen, Silja/ Skimuseet i Holmenkollen.
- 20 par ski fra L.H. Hagen & Co, Kristiania. Skiene var laget av hickory og var 8 fot (2,5 meter) lange. Skibindingene var en kombinasjon av Huitfeldt- og Høyer-Ellefsen-bindinger. Hundene syntes bindingene var en delikatesse, så de ble modifisert under overvintringen i Framheim slik at de enkelt kunne løsnes fra skiene og tas med inn hver natt.
- 40 skistaver av bambus med ebonittrinse.
- 10 par truger.
- 100 par hundeseler. Sydd på Marinens verksted i Horten etter modell inspirert av seler brukt i Alaska. Amundsen mente at det var best å kjøre med hundene i en rekke fra sleden, og selene var sydd for å ligge over hundenes skulderparti, noe som passet slik kjøring. Men da hundene ikke lystret å løpe på en rekke, men heller løp i vifteform som de var vant med fra Grønland, måtte selene sys om så de presset mer på brystet.
- 14 hundesveper. Laget av Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Jørgen Stubberud under vinteren i Framheim.
- 1 sett tynne enkeltmanns soveposer lagd av reinskalv- eller simleskinn, til bruk som innerpose. Polpartiet etterlot sine innerposer på Sydpolen.
- 1 sett tykke enkeltmanns soveposer av reinsbukkskinn. Hver sovepose veide 6 kilo. Til disse posene hadde de også et trekk av dunlerret for å beskytte soveposene under sledeferden om dagen og mot fuktighet om natten. Soveposene hadde tynt skinn i toppen, slik at de fikk strammet snøringen øverst, og tykkere skinn nedover. Flere av mannskapet forsøkte å modifisere soveposene. Kristian Prestrud og Hjalmar Johansen sydde posene sine sammen til en dobbeltpose. Bjaaland sydde om sin sovepose slik at åpningen kom midt på og kunne åpnes og lukkes med klaffer og hemper.
- Primus kokeapparat.
- Petroleum fra Vestlandske Petroleumskompagni. Ved avreise mot Sydpolen hadde de med seg 102 liter i tillegg til det som allerede var lagt ut i depotene. Petroleumsbeholderne ble stadig loddet sammen for at de ikke skulle lekke under sledereisen.
- 5 Nansen kokekar. Ikke benyttet på sledeferden mot Sydpolen, da de tok for mye plass.
- 2 sekstanter.
- 3 kunstige horisonter. 2 glasshorisonter med mørke glass og 1 kvikksølvhorisont.
- 4 spritkompass. Spriten i kompassene frøs når temperaturen var under -40 °C.
- 1 lommekompass.
- 2 kikkerter (merke: Zeiss og Goertz).
- 2 fotografiapparater.
- Lufttermometer.
- 2 aneroidbarometre.
- 2 hypsometre.
- Medisinsk utstyr (levert av Svaneapoteket og Burroughs Wellcome and Co, London).
- Snebriller med glass i forskjellige farger. Levert av Dr. Schanz, Berlin. I løpet av overvintringen utviklet mannskapet flere ulike modeller av snebriller.
Kilder:
Amundsen, Roald: «Sydpolen: den norske sydpolsfærd med Fram 1910-1912», 1912. 📜
Skimuseet i Holmenkollen: «Roald Amundsens Sydpolekspedisjon 1910-1912» på Digitaltmuseum.no
Sydpolsteltet
Teltet som ble brukt under sledeferden til Sydpolen i 1911, gir et unikt innblikk i mannskapets evner til å modifisere og utvikle utstyret de hadde under ekspedisjonen. Etter ekspedisjonen ga Amundsen teltet til Foreningen til Ski-Idrettens Fremme – Skiforeningen, og det er i dag en del av samlingen til Skimuseet i Holmenkollen. Teltet stod utstilt i flere år, men oppbevares av bevaringshensyn i dag på magasin. I mars 2022 ble teltet digitalisert ved bruk av fotogrammetri, denne prosessen ble dokumentert av NRK.📜
Historie
Opprinnelig hadde Fram-ekspedisjonen med seg seks tremannstelt fra Marinens magasiner i Horten. I løpet av de første depotturene mot Sydpolen i 1911, fikk Amundsen og mannskapet gode erfaringer med teltene, noe som førte til flere modifiseringer. Under depotturen mot depotet ved 82° S satte de teltene med dørene mot hverandre, noe som gjorde det enklere å fordele mat og annet uten å forlate teltet. Amundsen beskrev selv den videre utvikling:
«Denne omstændighet ledet til en indgripende forandring i vort teltsystem og gav os ideen til det bedste 5-mandstelt, som sandsynligvis endnu har set dagens lys i polaregnerne. Som vi laa og lurte den aften i vore soveposer og tænkte paa alt og ingenting, slog pludselig den idé ned, at om teltene blev sydd sammen som de nu stod – efterat frontvæggene var skaaret bort – vilde vi faa et telt, som var langt større og rummeligere for 5 end de to adskilte telter, som de nu var.» 📜
Ved tilbakekomsten til Framheim sydde Oscar Wisting teltene sammen, noe som resulterte i to femmanstelt, med både større plass og mindre vekt enn tidligere. I tillegg sydde han inn et lettere gulv. Det opprinnelige teltgulvet veide 5 kilo og var sydd av en tynn presenningsduk, men Wistings nye gulv var av et tynt lerretsstoff som bare veide halvparten. I tillegg til at teltene ble videreutviklet, ble bardunene byttet ut og teltstangen, som opprinnelig var av ask, erstattet med en lettere bambusstang laget av Jørgen Stubberud.
Teltene endret også farge. Den opprinnelige hvitfargen gjorde teltene både lite synlige i det ellers hvite landskapet, i tillegg til at det absorberte lite lys og varme. Amundsen beskrev arbeidet med fargingen i dagboken 16. juni 1911:
«Vore slæetelte er av tynn, vit duk og det vill ikke bli bra till våren når solen kommer høit. Det ville da være lankt att foretrække att ha ett mørkt telt vor mann efter dagens arbeide kunne komme inn & vile sine øine. En annen ting er jo den, att den mørke farve i lankt høiere grad absorberer solstrålerne og jør det varmere inne i teltet. Nu ja, vi lar oss sjelden sætte fast. Nu har vi lavet en blanning av blækpulver og sort lærsmørelse og med dette produkt skall det nokk lykkes oss, att få teltet så mørkt, som vi bare ønsker.» 📜
Etter fullført bearbeidelse var teltene redusert med over 4 kilo og veide nå bare 6 kilo. Til og med teltpluggene ble laget nye under overvintringen i Framheim. Hjalmar Johansen lagde 27 stykker. Ifølge Amundsen ble de laget «akkurat motsat av, hvad saadanne plugger i almindelighet er: det vil si, de var flate istedenfor høie. Fordelen saa vi snart. Ved siden av at være mange ganger lettere, var de ogsaa mange ganger sterkere». 📜
Før selve sledeferden mot Sydpolen fikk teltet også et påsydd yttertelt laget av de røde køyegardinene de hadde i Framheim. Dette gjorde at teltet både absorberte mer sollys og holdt mer på varmen. 24. oktober 1911, fire dager etter avreise mot Sydpolen skrev Amundsen i dagboken:
«Vi har det hærli i telte. Vi kåmm nemli på den goe ide at sy ett ydertelt av våre to køigardiner. Dette røfarvete yttertelt viser sei ypperli, idet det i høi grad samler solvarmen åg håller på den innre varme. Det ær en uhyre forskjell fra forrie tur. Nu ligger vi altid i tørre køiklær – varmt & gått. En annen stor fordel ær den, at telte nu altid ær mørkt inne – og det kann trenges, når man har gått å glant på sneen hele dagen.» 📜
Amundsen var også bekymret for at hundene skulle kunne ødelegge teltet under sledeferden, så Wisting lagde et tøygjerde av gabardin som skulle kunne trekkes rundt teltet festet til skistavene. Dette ble derimot aldri tatt i bruk, da mennene forsto at de heller kunne lage en mur av snø for å beskytte teltet.
Flere ganger under sledereisen til Sydpolen skriver Amundsen om hvor varmt det er i teltet. På returreisen fra Sydpolen skrev Amundsen den 14. januar 1912:
«De har værrt så varmt i tellte i denn senere tid att flere a åss må ut a poserne. Så ligger vi da dær i tynne unnerklær på en skjinnfell åppå en stor isblåkk – ti annet ær barrieren jo ikke.» 📜
Etter ekspedisjonen donerte Amundsen mye av sitt ekspedisjonsutstyr til Foreningen til Ski-Idrettens Fremme (Skiforeningen) og teltet er i dag en del av samlingen til Skimuseet i Holmenkollen.
Opplev teltet i utvidet virkelighet (AR)
Skann QR-koden med en mobiltelefon eller nettbrett.
1910–1912 Fram-ekspedisjonen
Klær
Fram-ekspedisjonen krevde et variert utvalg av klær og utstyr. På sjøreisen måtte de ha klær mot bølger og vind, men også tynne klær da de seilte gjennom varme farvann. For mannskapet som overvintret i Antarktis og la ut på lange sledeferder, krevdes utstyr som både kunne holde dem varme, og også var enkelt å bevege seg i.
I boken om ekspedisjonen beskriver Amundsen at de har med seg et eget sett med tykt ullundertøy til kalde temperaturer, bestående av:
- 2 tykke håndstrikkede ullundertrøyer
- 6 par strikkede strømper
- Islendere (strikket genser)
- Lettere undertrøyer
- Sokker og strømper fra «Tugthuset» (Christiania tukthus)
I tillegg hadde de:
- Selskinnsdress fra Grønland
- Klær sydd av tepper gitt fra Marinens lagre i Horten
- I tillegg kom utstyr fra Armeens depoter
- Anorakker og bukser fra Burberry vindtøy
Etter ekspedisjonen skjenket Amundsen klær og utstyr han hadde brukt under ekspedisjonen, til nåværende Skimuseet i Holmenkollen. I tillegg til Amundsens finnes også klær brukt av Olav Bjaaland og Hjalmar Johansen i denne samlingen.
Reinskinnsklærne var laget av ca. 250 reinskinn skaffet av Fritz Gottlieb Zapffe. Skinnene kom fra Karasjok og Kautokeino. Det ble sydd anorakker og bukser etter mønster fra Netsilik-inuittene. Det ble også sydd reinskinnssoveposer, både lette innesoveposer og tykke ytterposer. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen.
Olav Bjaalands knebukse av reinskinn. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen.
Roald Amundsens vevde ullsokker. På føttene hadde de som regel syv forskjellige plagg. Innerst var disse ullsokkene med sennegress, fulgt av et nytt lag ullstrømper, et par hundeskinnsstrømper, et par strømper av tynnere vindtøy, en tykk reinnskinnskamik og ytterst et vindtrekk. Alt dette ble til slutt trykket ned i skistøvelen. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Ullsokker, lag nummer to av alle fottøy de hadde på seg under sledereisene. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Roald Amundsens reinskinnskamikker. Lag nummer fem av fottøy han hadde under de kaldeste temperaturene på sledereisen. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Kamikkene som var det ytterste laget før skistøvelen. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Hvis reinskinnsklærne ble for varme, hadde de grønne anorakker og bukser i Burberry vindtøy. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Roald Amundsens bukse i Burberry vindtøy. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Amundsens initialer i bukselinningen. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Skistøvlene var laget ved Peter Andersens skotøyforretning, men ble bearbeidet av mannskapet under ekspedisjonen. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Disse støvlene har enten blitt brukt av Roald Amundsen eller Olav Bjaaland, uansett bærer de preg av å være godt brukt. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Amundsen hadde skaffet 10 par alminnelige spaservotter – glacévotter, kjøpt i en hanskehandel i Kristiania. Uslitelige, ifølge Amundsen. Han brukte dem hele turen uten at sømmene ble ødelagt. Utenpå hadde de vindtøy. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Amundsens uslitelige votter. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Roald Amundsens reinskinnsvotter. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Hjalmar Johansens vindtøyvotter. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Hjalmar Johansens vindtøyvotter. Initialene er skrevet på innsiden. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Kilde:
Amundsen, Roald: «Sydpolen: den norske sydpolsfærd med Fram 1910-1912», 1912. 📜
Skimuseet i Holmenkollen: «Roald Amundsens Sydpolekspedisjon 1910-1912» på Digitaltmuseum.no
1910–1912 Fram-ekspedisjonen
Proviant
- Kaffe fra grosserer A. Christensen
- Sukker fra generalkonsul Johan Johannson
- Tobakk fra grosserer Joh. H. Andresen (J.L. Tiedemanns tobaksfabrik)
- Sigarer fra grosserer P.A. Larsen, Otto Berentzen og Alf Halle, Bremen
- Kjeks fra Sætre Kjæxfabrik
- Hermetikk fra Stavanger Preserving Co.
- Hermetikk fra Conservenfabrik Lenzburg
- Hermetikk og pemmikan fra Chr. Aug. Thorne AS, Moss
- Sjokolade fra Brdr. Cloetta
- Konfekt fra a/s Freia
- Sjokolade fra Peter & Köhler, Vevey (Sveits)
- Te fra Lipton Ltd, London
- Saft fra cand. A. Backe, Drammen
- Ost fra Bürki & Co., Bern, og Maria Grimal, Roquefort og fra H. de Vries Rz., Hoorn
- Kakao fra Korff
- Kjeks fra Huntley & Palmers
- Sardiner fra grosserer Houge Thiis
- Tørkede grønnsaker fra Schöllschützer og frøknerne Frølich
- Tørrfisk fra Mowinckel & Søn, Bergen og konsul F. Konow
- Mel fra konsul Chr. M. Kjær, Bergen
- Drops fra grosserer Erling Kielland
- Pølse fra Christiania pølsefabrik og salteri
- Sennep fra Colman’s, London
- Kansas maismel fra a/s Den norske potetesmel og glucose fabrik, Levanger
- Bitterdråper fra Carl Mampe, Tyskland
- Smør fra Agra margarinfabrik
- Maltextrakt og maltøl fra a/s De forenede Bryggerier, Kjøbenhavn
- Sanatogen fra Bauer & Co., Berlin
- Maltkarameller fra Horlick’s malted milk co., Racine, U.S.A.
- Sildemel fra grosserer A. Michelet
- Bakervarer fra bakermester A. Hansen og Christianssands Dampbakeri
- Øl, vin og sprit fra Ringnes Bryggeri, P.A. Larsen og firmaets utenlandske forbindelser, Jules Duret, Jørgen B. Lysholm og A. C. A. Nolet
I tillegg til medbrakt proviant ble pingviner og sel i Hvalbukta også en viktig del av dietten under overvintringen og sledeferden til Sydpolen.
Kilde:
Amundsen, Roald: «Sydpolen: den norske sydpolsfærd med Fram 1910-1912», 1912. 📜
