Født: 1885, Porsgrunn, Norge Død: 1958, Oslo, Norge
Hjalmar Fredrik Gjertsen ble født inn i en sjøfartsfamilie i Porsgrunn. Han dro til sjøs som 15-åring og seilte med ulike skuter rundt om i verden. I 1904 tok han styrmannseksamen og begynte deretter på Sjøkrigsskolen i Bergen. I 1907 leverte han avgangseksamen som kadett, deretter fortsatte han som sekondløytnant ved Krigsskolen frem til 1909, før han rykket opp som premierløytnant i 1910. Allerede i mars 1908 henvendte Gjertsen seg til Roald Amundsen med ønske om å kunne få delta på den kommende ekspedisjonen Amundsen holdt på å planlegge.
Vinteren 1909 ble Gjertsen tilbudt stillingen som vitenskapelig assistent, og sommeren samme år deltok han på Bjørn Helland-Hansens kurs om havforskning og oseanografi i Bergen. 📜 I februar 1910 ble Gjertsen, i tillegg til stillingen som vitenskapelig assistent, tilbudt stillingen som andrestyrmann om bord på Fram. Som en del av forberedelsene til ekspedisjonen gjennomførte Gjertsen også et medisinsk kurs på Rikshospitalet, der han lærte både tanntrekking og sårstell.
Gjertsen var en av få som ble forhåndsinformert om ekspedisjonens endrede planer om å dra til Antarktis og Sydpolen. I Kristiansand i juli 1910 underskrev han og Kristian Prestrud en taushetserklæring og ble deretter innviet i planene under et møte med Amundsen på et rom på Ernst Hotel i byen.
Under Fram-ekspedisjonen håpet Gjertsen på å bli en del av landpartiet som skulle overvintre på Framheim og gjennomføre sledeferden til Sydpolen, men til sin stor skuffelse fikk han ordre om å være igjen om bord på Fram.
Gjertsen gjør klar sine strømper for ekvatorfesten på vei til Antarktis. Foto: Follo museum, MiA
Gjertsen (høyre) og Wisting spjelker beinet til hunden Isak om bord på Fram på vei til Antarktis. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Fra venstre: Andreas Beck, Hjalmar Fredrik Gjertsen, Ludvig Anton Hansen, Thorvald Nilsen. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Etter ekspedisjonen engasjerte Gjertsen seg for at Hjalmar Johansens etterlatte skulle bli tildelt den statlige nasjonalbelønningen som ekspedisjonens mannskap ble tildelt, noe som tilslutt lyktes. I avisene uttalte han at han ikke ville motta sin belønning før Johansens etterlatte var sikret sin. 📜📜
I 1913 utdannet han seg som flyver ved Armand Deperdussins flyskole i Frankrike, samtidig verserte det rykter om at han skulle delta på briten Ernest Shackletons planlagte transantarktiske ekspedisjon, men en utsatt permisjonssøknad fra Marinen gjorde det vanskelig. 📜
I 1918 giftet han seg med Maren Dorthea Monsen, sammen fikk de fire barn.
Under første verdenskrig tjenestegjorde Gjertsen på ulike mineleggere og torpedobåtsgrupper, før han i 1920 og 1921 var tilbake i polare områder. Da deltok han på de hydrografiske undersøkelsene på Svalbard med ekspedisjonsskipet Farm, ledet av Adolf Hoel.📜📜. I årene mellom 1923 og 1926 var han involvert i hvalfangst i Rosshavet, Antarktis 📜, og i 1929 ledet han en statlig redningsekspedisjon til Østisen på Grønland for å bistå norske selfangere. I 1933–1935 var Gjertsen igjen i Antarktis, som nestkommanderende på amerikanske Richard Byrds ekspedisjon. 📜
Under andre verdenskrig ble Gjertsen, som norsk offiser, arrestert og først sendt til Polen, deretter til en krigsfangeleir i Luckenwalde, Tyskland. Han returnerte til Norge etter krigen og arbeidet blant annet som direktør ved Langesund mekaniske verksted frem til 1947.
I 1951 var Gjertsen en av flere fra mannskapet om bord på Fram som ble intervjuet av NRK radio, opptaket er i dag tilgjengelig ved Nasjonalbiblioteket. 🔊
Gjertsen var en ivrig foredragsholder og talte ofte på radioen. Eksempler på foredrag og taler han holdt var: «Om flyvning» (1914), «Luftfartøiers anvendelse i krig» (1915), «Med «Michael Sars» i Østisen» (1928), «Sælfangst i Østisen» (1928), «Is og isfjell i Syd-Ishavet» (1929), «Dyreliv i Nord-Ishavet I og II» (1929), «Dyreliv i Sydhavet» (1929), «Litt om hvalarter i Nordishavet» (1929), «Parrys robåtekspedisjon fra Spitsbergen mot Nordpolen sommeren 1827. En sammenligning av is-strøm og værforholdene under Parrys isdrift 1827 og Andrees isdrift 1897» (1931), «Roald Amundsen på Sydpolen for 20 år siden» (1931).
Gjertsen var i tillegg en flittig artikkelforfatter og skrev innlegg om både sjøfart og polare områder i avisene. Videre var han en habil turner og flere år formann i Horten turnforening.
Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.
Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …
Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.
Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn
Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.
Sigrid Flood Castberg, ofte kalt «Sigg», var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.
Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.
Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.
Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.
Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.
Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.
Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.