1910–1912 Fram-ekspedisjonen

Sydpolsteltet

Teltet som ble brukt under sledeferden til Sydpolen i 1911, gir et unikt innblikk i mannskapets evner til å modifisere og utvikle utstyret de hadde under ekspedisjonen. Etter ekspedisjonen ga Amundsen teltet til det som i dag er Skimuseet i Holmenkollen. Det stod utstilt i flere år, men oppbevares av bevaringshensyn i dag på magasin. I februar 2021 ble teltet digitalisert ved bruk av fotogrammetri.

Historie

Opprinnelig hadde Fram-ekspedisjonen med seg seks tremannstelt fra Marinens magasiner i Horten. I løpet av de første depotturene mot Sydpolen i 1911, fikk Amundsen og mannskapet gode erfaringer med teltene, noe som førte til flere modifiseringer. Under depotturen mot depotet ved 82° S satte de teltene med dørene mot hverandre, noe som gjorde det enklere å fordele mat og annet uten å forlate teltet. Amundsen beskrev selv den videre utvikling:

“Denne omstændighet ledet til en indgripende forandring i vort teltsystem og gav oss ideen til det beste 5-mandstelt, som sandsynligvis endnu har set dagens lys i polaregnene. Som vi laa og lurte den aften i vore soveposer og tænkte paa alt og ingenting, slog pludselig den idé ned, at om teltene blev sydd sammen som de nu stod – efterat frontvæggene var skaaret bort – vilde vi faa et telt, som var langt større og rummeligere for 5 end de to adskilte telter, som de nu var.” 📜

Ved tilbakekomsten til Framheim sydde Oscar Wisting teltene sammen, noe som resulterte i to femmanstelt, med både større plass og mindre vekt enn tidligere. I tillegg sydde han inn et lettere gulv. Det opprinnelige teltgulvet veide 5 kilo og var sydd av en tynn presenningsduk, men Wistings nye gulv var av et tynt lerretsstoff som bare veide halvparten. I tillegg til at teltene ble videreutviklet, ble bardunene byttet ut og teltstangen, som opprinnelig var av ask, erstattet med en lettere bambusstang laget av Jørgen Stubberud.

Oscar Wisting med sin Singer symaskin i systuen under snøen utenfor Framheim. Her bearbeidet han både pakksekker for tørrmelken, anorakkene og teltene. Foto: Norsk Polarinstitutt/ Nasjonalbiblioteket

Teltene endret også farge. Den opprinnelige hvitfargen gjorde teltene både lite synlige i det ellers hvite landskapet, i tillegg til at det absorberte lite lys og varme. Amundsen beskrev arbeidet med fargingen i dagboken 16. juni 1911:

“Vore slæetelte er av tynn, vit duk og det vill ikke bli bra till våren når solen kommer høit. Det ville da være lankt att foretrække att ha ett mørkt telt vor mann efter dagens arbeide kunne komme inn & vile sine øine. En annen ting er jo den, att den mørke farve i lankt høiere grad absorberer solstrålerne og jør det varmere inne i teltet. Nu ja, vi lar oss sjelden sætte fast. Nu har vi lavet en blanning av blækpulver og sort lærsmørelse og med dette produkt skall det nokk lykkes oss, att få teltet så mørkt, som vi bare ønsker.”📜

Etter fullført bearbeidelse var teltene redusert med over 4 kilo og veide nå bare 6 kilo. Til og med teltpluggene ble laget nye under overvintringen i Framheim. Hjalmar Johansen lagde 27 stykker. Ifølge Amundsen ble de laget “akkurat motsat av, hvad saadanne plugger i almindelighet er: det vil si, de var flate istedenfor høie. Fordelen saa vi snart. Ved siden av at være mange ganger lettere, var de ogsaa mange ganger sterkere”. 📜

Før selve sledeferden mot Sydpolen fikk teltet også et påsydd yttertelt laget av de røde køyegardinene de hadde i Framheim. Dette gjorde at teltet både absorberte mer sollys og holdt mer på varmen. De hadde bare køyegardiner nok til å dekke 24. oktober 1911, fire dager etter avreise mot Sydpolen skrev Amundsen i dagboken:

“Vi har det hærli i telte. Vi kåmm nemli på den goe ide at sy ett ydertelt av våre to køigardiner. Dette røfarvete yttertelt viser sei ypperli, idet det i høi grad samler solvarmen åg håller på den innre varme. Det ær en uhyre forskjell fra forrie tur. Nu ligger vi altid i tørre køiklær – varmt & gått. En annen stor fordel ær den, at telte nu altid ær mørkt inne – og det kann trenges, når man har gått å glant på sneen hele dagen.”📜

Amundsen var også bekymret for at hundene skulle kunne ødelegge teltet under sledeferden, så Wisting lagde et tøygjerde av gabardin som skulle kunne trekkes rundt teltet festet til skistavene. Dette ble derimot aldri tatt i bruk, da mennene forsto at de heller kunne lage en mur av snø for å beskytte teltet.

Flere ganger under sledereisen til Sydpolen skriver Amundsen om hvor varmt det er i teltet. På returreisen fra Sydpolen skrev Amundsen den 14. januar 1912:

“De har værrt så varmt i tellte i denn senere tid att flere a åss må ut a poserne. Så ligger vi da dær i tynne unnerklær på en skjinnfell åppå en stor isblåkk – ti annet ær barrieren jo ikke.”📜

Etter ekspedisjonen donerte Amundsen mye av sitt ekspedisjonsutstyr til det som i dag er Skimuseet i Holmenkollen.

Teltet slik det stod utstilt ved Skimuseet på 1920-tallet. Foto: Anders Beer Wilse/ Nasjonalbiblioteket.
1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1910 – 1912
1910-1912 Fram-ekspedisjonen. Sydpolsteltet
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert