1924

Konkurs

Roald Amundsen innrømmet selv at han ikke var så god med penger. Det ble sagt at han så på penger som et middel og ikke et mål i seg selv. Gjennom hele livet stolte han på at andre kunne ta seg av økonomien.

Men i september 1924 kollapset alt. Roald Amundsen begjærte seg konkurs.

Da konkursen var et faktum, skrev avisene at Amundsen skyldte rundt 350 000 kroner (omtrent 8 500 000 kroner i dagens kurs) til flere ulike kreditorer. Raskt begynte også rykter å spre seg. Kanskje var det hele en økonomisk unnamanøver for å slippe å betale tilbake gjeld? Var det et grep fra brødrene Roald og Leon Amundsen for å lure kreditorene? Eller var det hele et desperat forsøk fra Roald for å sikre seg eierskap til eiendommene på Svartskog? De siste årene hadde Roald og Leon vekslet med å eie Uranienborg (hjemmet til Roald) og Rødsten (hjemmet til Leon og familien), og for en polfarer i pengenød hadde husene stor verdi på flere måter.

Rødsten. Foto: Follo museum, MiA / Privat samling
Uranienborg. Foto: Follo museum, MiA / Privat samling

Den egentlige årsaken til Roald Amundsens økonomiske kollaps er sammensatt, og det finnes flere versjoner av sannheten. Roald Amundsen beskrev selv, i boken “Mitt liv som polarforsker“, at hovedskylden for det hele lå hos broren Leon og Haakon Hammer. Ifølge Roald Amundsen hadde Hammer misbrukt sin fullmakt og hans tillit, og inngått avtaler som ikke kunne realiseres og dermed førte til store økonomiske tap. Striden med Leon var ifølge Roald forårsaket av Leons ønske om å selge Uranienborg for å dekke opp gjeld som Roald hadde til ham. Roald uttrykte at han følte seg presset til å begjære seg konkurs for å få tilgang til regnskapet Leon i alle år hadde ført for ham.

Nyheten om Roald Amundsens konkurs skapte flere overskrifter i både norske og utenlandske aviser, og til Amundsens hjem strømmet det inn post fra hele verden. Formelle brev fra advokater, oppmuntrende ord fra venner og støtte fra vilt fremmede. En skoleklasse i Australia som hadde lest om konkursen ønsket å trøste Amundsen og sendte et tre sider langt brev som avsluttes med “Cheer up, and very good luck.

This image has an empty alt attribute; its file name is Brev-skoleklasse-konkurs-1.jpg
Første side av brevet Amundsen mottok fra skoleklassen ved Mandurma Public School, New South Wales, Australia. Brevet oppbevares i dag ved Nasjonalbiblioteket.

Da Roald Amundsen begjærte seg konkurs, satt han på flere verdier. Både husene på Svartskog, Uranienborg og Rødsten, samt polarskipet Maud, inngikk i konkursboet. Men oppgjøret ble komplisert. Eierskapet rundt eiendommene på Svartskog var uklart, og Maud lå ennå fastfrosset i isen.

Det meste så mørkt ut for Amundsen da han senere i 1924 dro til Amerika for å gjennomføre en større foredragsturné. I oktober 1924 satt Amundsen nedtrykt på et hotellrom i New York. “Som jeg satt der i mitt værelse på Waldorf Astoria, forekom det mig at alle sund nu var lukket for mig, og at min karriere som polarforsker var endt på en lite ærefull måte.” 📜

Men akkurat da kom vendepunktet. “Som jeg satt slik og grublet på mitt værelse, ringte det på telefonen. Jeg tok den, og en mannsstemme spurte om jeg var tilstede, idet den tilføiet: ‘Jeg traff Dem for mange år siden i Frankrike under krigen’.” 📜 Stemmen i andre enden tilhørte amerikaneren Lincoln Ellsworth. Sammen med sin styrtrike far ble han sentral i gjenreisningen av Amundsens renommé og økonomi.

Lincoln Ellsworth og Amundsen. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

På tross av fortsatt motgang begynner ting å løsne for Amundsen i 1925. Sammen med Ellsworth planlegger han en ny ekspedisjon. Med de to flybåtene N 24 og N 25 var planen å nå Nordpolen, og selv om turen nesten endte fatalt og de aldri nådde polpunktet, vekket ekspedisjonen ny begeistring. Den nye entusiasmen ble ikke overskygget av at polarskipet Maud gikk på tvangsauksjon i Seattle for 40.000 dollar til Hudson Bay Company samme høst.

Mannskapet fra ekspedisjonen i 1925 tar imot hyllesten i Oslo. Fra venstre: Karl Feucht, Oskar Omdal, Hjalmar Riiser-Larsen, Leif Dietrichson, og Amundsen. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

I 1926 ble husene på Svartskog, Uranienborg og Rødsten, solgt fra Amundsens konkursbo til Herman Gade og Peter “Don Pedro” Christophersen. De ga så bruksretten tilbake til Roald Amundsen slik at han og hans andre bror, Gustav Amundsen, kunne bo der.

Samme år gjennomførte Roald Amundsen sin ferd over Polhavet og fikk med det omsider oppfylt det kostbare ønsket om å nå Nordpolen.

Relaterte ressurser

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1924
1924 Konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert