1872
Roald Amundsen født 16.juli
1923
Uranienborg selges
Uranienborg på Svartskog blir gjerne sett på som det perfekte hjem for Roald Amundsen. Her kunne han gå turer i skogen, være på sjøen, ha nærhet til familien og leve et skjermet privatliv samtidig som veien inn til hovedstaden var kort. Men selv om han satte stor pris på livet på Svartskog, var han også flere ganger ivrig på å selge eiendommene der.
Allerede i 1913, bare fem år etter at han hadde flyttet inn, diskuterte Amundsen med sin bror Leon Amundsen mulighetene for å selge eiendommene Uranienborg og Rødsten (nabohuset der Leon bodde med sin familie). Et salg kunne gi midler til fremtidige ekspedisjoner. Men det ble ikke noe salg den gangen. Roald var på foredragsreise, og han var i så fall avhengig av at Leon tok seg av salg og flytting midt oppi etterarbeidet etter Fram-ekspedisjonen, som han administrerte.
Det tok ikke mange årene før det ble gjort et nytt forsøk på salg. Våren 1916 kom det en salgsannonse der Uranienborg med fullt innbo og frukthage var til salgs for 70.000 kroner. Annonsen stod i flere aviser over en periode på to måneder, men ble trukket tilbake uten noe salg.
Amundsen flyttet imidlertid ut fra Uranienborg samme høst. Ifølge ham selv var grunnen at planleggingen av den kommende nordpolekspedisjonen og byggingen av Maud var vanskelig så lenge han satt ute på Svartskog.
Han flyttet inn i en leilighet i Thomas Heftyesgate 60 i Kristiania (Oslo). Der brukte han mye penger på innredning – nye gardiner, møbler og kjøkkenutstyr ble innkjøpt. Selv om han ikke bodde på Uranienborg lenger, eide han fortsatt huset da han dro ut på Maud-ekspedisjonen i 1918. Og da han returnerte sammen med jentene Nita og Camilla i 1922, flyttet de inn på Uranienborg.
Likevel, sommeren 1923 annonserte norske aviser at Uranienborg var solgt til konsul Niels Gudde med både innbo og løsøre for 60.000 kroner. Mannen som hadde ordnet salget, var konsulens bror, advokat Trygve Gudde, og i kulissene for dette salget stod deres felles søster, Kristine Elisabeth Bennett. Kristine, eller Kiss som hun ble kalt, hadde et kjærlighetsforhold til Roald Amundsen på den tiden.
I flere brev hevdet Amundsen at han egentlig hadde overført både Uranienborg og Rødsten til Kiss allerede i 1918. Men det var ikke før i 1923 at det ble et formelt eierskifte. Broren Niels Gudde oppgis for å holde Kiss sitt navn unna offentligheten. I praksis endret ingenting seg, verken Kiss eller andre i Gudde-familien gjorde noen gang krav på eiendommen. Men dette skapte problemer da Amundsen nærmet seg konkurs senere i 1923. I et brev til Trygve Gudde skrev Amundsen i desember: «Jei seller så begge eiendåmmer & alt inbo, men behåller de lille tjenestehus, såm unner åmstendihetene er passene får mei».
Hvem som egentlig eide hva, ble dessuten stridens kjerne under konflikten med broren Leon Amundsen, da konkurs var uunngåelig året etter. I mai 1924, mens Roald Amundsen befant seg i København, skrev han på nytt til Trygve Gudde: «Jei har sålgt både Uranienborg & Rødsten til min bror Leon». Ikke mange måneder senere mottok Herman Gade brev fra Roald Amundsen med tilbud om å kjøpe eiendommen for en god pris, noe Leon da skal ha satt en stopper for.
Forvirringen rundt eierskapet og de økonomiske forholdene synes å ha vært like stor da som den er i dag. Og i dag verserer forskjellige oppfatninger om Amundsens motiver basert på forskjellige tolkninger av kildematerialet som er tilgjengelig. Fremtidig forskning på Amundsens økonomiske situasjon og eiendomsdisposisjoner i denne tiden vil kanskje gi bedre innsikt i dette.
Det vi derimot vet, er at Roald Amundsen slo seg formelt konkurs i september 1924, og Uranienborg og eiendommene på Svartskog ble en del av konkursboet. I 1926 ble de solgt fra Amundsens konkursbo til Herman Gade og Peter «Don Pedro» Christophersen, som videre forærte Roald Amundsen bruksretten.
Da Amundsen forsvant i 1928, var det dermed Gade og Christophersen som var de formelle eierne av eiendommene. I 1933 ble Uranienborg gitt i gave til Staten, mens Rødsten ble overtatt av Gustav Amundsen og hans familie.
I 1934 åpnet Uranienborg som museum, og en formell åpning av kong Haakon VII skjedde 20. juni 1935.
Relaterte ressurser
