Født: 1886, København, Danmark Død: 1942, San Francisco, USA
Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en nær samarbeidspartner og støttespiller, men ble senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til hans personlige konkurs.
Håkon Hedemann Hammer etablerte seg i Seattle, USA, og ble i avisene på 1920-tallet omtalt som både konsul, skipsreder og forretningsmann. Kort tid etter at de ble kjent, omtalte Amundsen ham som en av Seattles mest ansette borgere, og han beskrev Hammer både som venn, sekretær, rådgiver og assistent, i tillegg til at han også omtalte ham som «Onkel Haakon» i flere brev.
Hammer fikk raskt stor innflytelse på Amundsens planlegging for videre fremstøt mot Nordpolen, særlig økonomisk. Amundsen var til tider så imponert over Hammers innsats for ekspedisjonen at han forsøkte å få tildelt Sankt Olavs Orden til sin nye og betrodde samarbeidspartner. Hammer og hans daværende kone var også i nettverket rundt Amundsens pleiebarn, Nita og Camilla. Blant annet var det ekteparet Hammer som fulgte Nita og Camilla til Danmark for deres opphold på kostskolen i Hillerød.
Leon Amundsen, Roalds bror, var derimot mer skeptisk til Hammer, og sommeren 1922 kunne Leon informere Roald om Hammers tidligere mislykkede forretninger. Dette skapte stor urolighet og gjorde at Roald Amundsen forsøkte å inndra fullmakter han på forhånd hadde gitt Hammer. På nyåret 1923 var de økonomiske midlene som skulle brukes til Maud-ekspedisjonen, brukt opp, og gjelden var på nesten 20 000 dollar. Selv om det var flere faktorer som førte til den økonomiske nedturen, la Amundsen mye av skylden på Hammer og hans investeringer. I Amundsens siste bok, «Mitt liv som Polarforsker» fra 1927, beskrives Hammer som «en kriminell optimist».
I 1923, da Amundsen forberedte å fly fra Wainwright, Alaska, mot Nordpolen, fikk Hammer arrangert en unnsetningsekspedisjon, som skulle etablere depoter nord på Svalbard. Hammer fikk tilgang til et Junkers-fly som ble transportert til Tromsø, men på vei nordover fikk de informasjon om at Amundsens forsøk hadde havarert under prøveflyvning, og at selve ferden var blitt avblåst. Hammers unnsetningsekspedisjon fortsatte likevel til Svalbard, der de gjorde flere flyvninger over Spitsbergen og tok de første flyfoto av landskapet der.
Selv om Roald Amundsen fikk flere advarsler mot Hammers lovnader og fremtidsplaner, fortsatte samarbeidet utover 1923. Hammer mente det var mulig å skaffe økonomiske midler til en ny flyekspedisjon nordover, og Amundsen lot seg rive med. Etter mye planlegging, hyring av mannskap og presseoppslag ble det hele avblåst sommeren 1924, da det for alvor var tydelig at det ikke fantes midler for å gjennomføre ekspedisjonen. Noen måneder senere erklærte Amundsen seg personlig konkurs.
Etter at samarbeidet med Amundsen brøt sammen, dro Hammer med sin kone til Japan, og i 1925 kunne avisene skrive om Hammers nye ekspedisjonsplan, en flyreise fra Tokyo til London via Nordpolen. Målet var å bevise mulighetene for fremtidig kommersiell flyvning over Polhavet. I avisene ble Hammers ekspedisjon presentert som en utfordrer til Roald Amundsens, som på samme tid planla å fly til Nordpolen fra Spitsbergen, men i motsetning til Amundsen kom aldri Hammers ekspedisjon av sted i 1925.
Det finnes få kilder som beskriver Hammers liv etter bruddet med Amundsen, men sommeren 1925 sendte han et forsonende brev til Roald Amundsen, men brevet ble ikke besvart. Noen uker senere fikk Amundsen også et brev fra faren til Hammer, med ønske om at han kunne gi Hammer mer arbeid, om Amundsen noen gang skrev tilbake, er uvisst.
Etter 1925 fant Hammer seg etter hvert ulikt arbeid. Enkelte aviser nevner at han arbeidet som journalist og blant annet intervjuet Adolf Hitler i 1936. Det er også sagt at han arbeidet som Pacific Division Manager for International News Service etter at han slo seg ned i Belvedere, San Francisco, på 1930-tallet.
I sitt hjem i Belvedere bevarte Hammer brevene han hadde mottatt fra Roald Amundsen og en lommekniv Amundsen hadde brukt på sydpolsferden og senere gitt til Hammer.
I 1942, 56 år gammel, døde Hammer av et hjerteinfarkt hjemme i Belvedere. Hans daværende kone, Obera von Rosen, skjenket senere lommekniven til Canterbury Museum i New Zealand og brevene til Norsk Polarinstitutt.
Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.
Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …
Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.
Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn
Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.
Sigrid Flood Castberg, ofte kalt «Sigg», var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.
Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.
Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.
Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.
Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.
Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.
Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.