1872
Roald Amundsen født 16.juli
Uranienborgs historie
Roald Amundsens hjem, Uranienborg, ligger ved Bålerud brygge på Svartskog i Nordre Follo kommune, Viken. Eiendommen har strandlinje mot Bunnefjorden og består av hovedhus, uthus, badehus, ishus, lysthus, vaktbolig (i dag besøkssenter) og andre mindre byggverk samt en brygge.
Opprinnelig var eiendommen en husmannsplass tilhørende gården Bålerud, og gikk under navnet Nedre Rødsten. I 1865 var gården eid av Peter Gill Enger som hadde tatt over driften fra sin far, og dette året ble sannsynligvis grunnlaget for huset som i dag utgjør Roald Amundsens hjem, oppført. Det ble da bygget et hus med en stue og to mindre rom på tomten. Fra 1865 til 1900 bor ulike husmannsfamilier med både kuer og sauer på eiendommen. Huset ved Nedre Rødsten ble etter hvert utvidet med flere rom, kjøkken ble installert og åpen veranda mot øst ble bygget.
På 1870-tallet ble Nedre Rødsten skilt ut fra Bålerud gård og solgt til kjøpmann Peter Edvard Eriksen. Han foretok flere endringer med hovedhuset samt bygget bryggerhus, uthus, badehus og lysthus på eiendommen.
Mot slutten av 1870-tallet gikk Eriksen konkurs, og Nedre Rødsten ble solgt videre til Julius Ytterborg i 1882. I 1900 ble eiendommen solgt videre til bryggerieier Nils Julius Ytterborg. I årene frem til Amundsen kjøpte eiendommen i 1908, ble huset ytterligere utbygget. Verandaen mot sjøen ble bygget inn og en tretrapp installert på utsiden, et mindre tilbygg utenfor kjøkkenet ble bygget med trapp ned til en kjeller, og et tilbygg ved husets østside ble installert.
Uranienborg fra sjøen, mars 1909. Foto: Anders Beer Wilse, Nasjonalbiblioteket
Anders Beer Wilse tok mange fotografier i mars 1909. Dette viser de opprinnelige gardinene og tretrappen foran huset. Foto: Anders Beer Wilse, Nasjonalbiblioteket
Uranienborg fotografert fra oversiden i mars 1909. Utbygget på baksiden ble senere bygget inn og utgjør den blå stuen i dag. Foto: Anders Beer Wilse, Nasjonalbiblioteket
Uranienborg fra sjøen, mars 1909. Foto: Anders Beer Wilse, Nasjonalbiblioteket
Uranienborg fotografert etter Amundsens overtagelse i 1908. På trappen står to av brødrene Stubberud. Foto: Follo museum, MiA
Amundsen foran Uranienborg. Årstall ukjent, men sannsynligvis i årene mellom 1912 og 1918. Bildet viser de utvendige markisene, tretrappen og blomstene Amundsen hadde i hagen. Foto: privat / Follo museum, Mia
Fotografi tatt i 1935. Dette er et av få fotografier som viser Bettys hus før det brant i 1938. Foto: Neupert, Hermann- Christian, Norsk Folkemuseum
Uranienborg fotografert i 1935, året det åpnet som museum. Foto: Henriksen & Steen, Nasjonalbiblioteket
Amundsens liv på Uranienborg
I mai 1908 kjøpte Roald Amundsen eiendommen og ga den navnet Uranienborg. I samarbeid med den lokale arkitekten Fridtjov Grann-Meyer og snekkerbrødrene Jørgen, Hans og Harald Stubberud ble gulv og tak byttet ut. Nye vinduer og dører ble installert og badet oppgradert. Saltvannspumpe ble montert, slik at saltvann kunne trykkpumpes inn på badeværelset for Amundsens morgenbad. I tillegg ble området rundt huset planert og roser plantet i hagen.
Amundsens nye hjem på Svartskog ble da også mer enn et hjem. Flere av Amundsens ekspedisjoner ble planlagt her, og uthuset har delvis fungert som lager for ekspedisjonene. Overvintringshytten Framheim ble satt opp og utprøvd i hagen, og polarskipet Fram ble klargjort på fjorden før avreise i 1910. I det opprinnelige bryggerhuset flyttet Amundsens tidligere barnepike Betty inn, huset ble senere omtalt som «Bettys hus».
Etter hjemkomsten fra Fram-ekspedisjonen i 1912 ble Jørgen Stubberud engasjert til å gjøre ytterligere modernisering av Uranienborg. Han utvidet den blå stuen til fordel for det åpne bislaget på østfasaden, samt monterte en vegg mellom soverommet og omkledningsværelset.
I 1913 utvidet Amundsen sin eiendom og kjøpte området på oversiden av Uranienborg. Huset der broren Leon flyttet inn med sin familie, beholdt navnet Rødsten.
Amundsen vurderte salg av Uranienborg flere ganger, og i 1923 ble eiendommen solgt til konsul Niels Gudde med både innbo og løsøre for 60 000 kroner. Mannen som hadde ordnet salget, var konsulens bror, advokat Trygve Gudde, og i kulissene for dette salget stod deres felles søster, Kristine Elisabeth Bennett. Kristine, eller «Kiss» som hun ble kalt, hadde et kjærlighetsforhold til Roald Amundsen på den tiden. I praksis endret ingenting seg, verken Kiss eller andre i Gudde-familien gjorde noen gang krav på eiendommen.
I 1924 begjærte Amundsen seg konkurs, og etter et komplisert oppgjør ble husene på Svartskog, Uranienborg og Rødsten, solgt fra Amundsens konkursbo til Herman Gade og “Don Pedro” Christophersen i 1926. De ga så bruksretten tilbake til Roald Amundsen. I denne prosessen forlot Leon med familie huset Rødsten, og senere flyttet broren Gustav Amundsen og hans familie inn dit.
I juni 1928 dro Amundsen ut for å søke etter et italiensk luftskip som var meldt savnet i isen nord for Svalbard. Han kom aldri tilbake, men han etterlot et hjem fullt av historier om livet han hadde levd og menneskene som hadde vært rundt ham.
Da Amundsen forsvant i 1928, var dermed Gade og Christophersen de formelle eierne av eiendommene.
Uranienborg etter 1928
Etter Amundsens forsvinning ble Uranienborg stående ganske forlatt og ubevoktet. Våren 1930 var det innbrudd på Uranienborg, ifølge avisene fikk tyvene med seg flere glass, servise, karafler, sengetøy og håndklær. I 1933 ble Uranienborg gitt i gave til Staten, mens Rødsten ble overtatt av Gustav Amundsen og hans familie. I 1934 åpnet Uranienborg som museum, men ble ikke formelt åpnet av Kong Haakon VII før 20. juni 1935.
«Bettys hus» brant ned i 1938 etter at det ble påtent. Kvinnen som brøt seg inn og tente på, omkom selv i brannen. Hør historien om brannen i «Bettys hus» her.🔊 På tomten ble det på kort tid bygget opp en ny vaktbolig, som frem til 2015 var bebodd av ulike familier som hadde oppsyn med Uranienborg. I dag brukes vaktboligen som besøkssenter i museets åpningstid.
I 1954 ble det igjen begått innbrudd på Uranienborg. Innbruddet ble gjort av tre menn på rømmen fra Berg arbeidsskole, et fengsel for unge lovbrytere. Ifølge avisene tok de med seg en kåpe, en lusekofte, et par hatter og et strykejern, alt kastet de senere ut av bilen på sin flukt fra politiet. I august 1980 var ubudne gjester igjen inne på Uranienborg. Den utstoppede isbjørnungen Marie og et isbjørnhode ble stjålet, men senere funnet henslengt i en busk ved Østensjø i Oslo og returnert til Uranienborg.
Siden 2003 har Follo museum, MiA forvaltet eiendommen. I 2018 ble Uranienborg fredet av Riksantikvaren.
Kilder:
Bastiansen, Johnny og Engsbye, Ibi (2014), Uranienborg Roald Amundsens hjem på Svartskog
Stubberud, Jørgen (2011), Mitt liv og mitt yrke, i Kløver, Geir O.(Red.) Mannskapets dagbøker (s. 197-223)
Relaterte ressurser
