roaldamundsen@mia.no
Roald Amundsens liv
1872
Roald Engebreth Gravning Amundsen blir født 16. juli. Etter et par måneder flytter familien fra “Tomta” i Borge (Østfold/Viken) til Kristiania (Oslo). Roald Amundsen vokser opp sammen med de eldre brødrene Leon, Gustav og Tonni i Uranienborgveien 9.
Les mer om oppvekst og barndom
1886–1889
Faren, skipsreder Jens Amundsen, dør i 1886, når Roald er 14 år gammel. Hjemme er det barnepiken Betty som tar seg mest av guttene.
Året etter leser Roald bøkene til polarforsker Sir John Franklin med glødende interesse; og som 17-åring deltar han i hyllesten ved Fridtjof Nansens hjemkomst fra Grønlandsekspedisjonen.
“… for første gang hvisket det klart og bævende i min lønlige tanke: Om du kunde gjøre Nordvestpassagen!”
Les mer om Amundsen som student og polarinteressert
1890–1893
Høsten 1890 begynner Roald på universitetet, og etter hvert gir han seg i kast med medisinstudier.
Høsten 1893 dør moren, Gustava (født Sahlqvist), og Roald slutter i studiene. Han avtjener sin militære verneplikt i Kristiania Bataljon på Gardermoen.
1893–1896
I desember 1893 drar Amundsen med Laurentius Urdahl og Wilhelm Holst på skitur ved Hardangervidda.
Våren 1894 får Amundsen hyre på selfangstskuta Magdalena. Året etter, i 1895, tok Amundsen styrmannseksamen av 2. klasse ved Kristiania Sjømandsskole.
I januar 1896 drar Roald på ny til Hardangervidda, denne gang med broren Leon.
Sommeren 1896 søker Amundsen om plass på den belgiske antarktisekspedisjonen ledet av Adrien de Gerlache. Han blir først antatt som matros og skiløper, men får i løpet av ekspedisjonen stilling som førstestyrmann.
Les mer om de første turene til fjells og ishavet
1897–1899
Vinteren 1897 er Amundsen i Antwerpen for å lære navigasjon, som en del av forberedelsene til Antarktis. Han avbryter imidlertid oppholdet når han finner sin hybelvertinne død, hun har tatt sitt eget liv. De to hadde et nært forhold, og Amundsen tar det tungt.
Belgica-ekspedisjonen forlater Antwerpen 16. august 1897, i mars 1898 fryser de fast i isen og blir nødt til å overvintre. Ekspedisjonen gir Amundsen mye erfaring og et nært vennskap med den amerikanske ekspedisjonslegen Frederick Cook.
I mars 1899 seiler Belgica ut av isen og begynner ferden hjem.
Les hele historien om Belgica-ekspedisjonen
1899–1901
I september 1899 sykler Roald og broren Leon fra Kristiania til Paris. Derfra reiser Roald videre til USA. På reisen leser han Fredrick Jacksons “A Thousand Days in The Arctic”, og fyller to bøker med egne notater.
Høsten 1900 studerer han jordmagnetisme hos Georg von Neumayer ved Deutsche Seewarte i Hamburg, Tyskland. Når han kommer hjem, oppsøker han Fridtjof Nansen og forteller om sin plan om å seile gjennom Nordvestpassasjen og utforske den magnetiske Nordpolen.
I januar 1901 kjøper Amundsen hardangerjakten Gjøa i Tromsø, og samme sommer tar han henne ut på prøvetokt i Ishavet. I Tromsø blir han også kjent med Fritz Gottlieb Zapffe, som blir en nær venn livet ut.
1903–1906
Gjøa seiler gjennom Nordvestpassasjen. Amundsen er leder, og besetningen består av Anton Lund, Helmer Hanssen, Peder Ristvedt, Godfred Hansen, Gustav Juel Wiik og Adolf Henrik Lindstrøm.
I august 1905 kommer de gjennom passasjen, men de overvintrer ved King Point før hjemreise. Fra King Point kjører Amundsen med hundespann til Eagle City for å sende telegrammer om ekspedisjonen Senere på vinteren dør Gustav Juel Wiik. Han blir gravlagt ved King Point.
Les hele historien om Gjøa-ekspedisjonen
1908
I mai 1908 kjøper Roald en parsell av Rødsten på Svartskog og kaller huset Uranienborg. Leon med familie flytter etter hvert inn i nabohuset på Rødsten.
I november dette året legger Amundsen fram planer om en nordpolferd for Det geografiske selskab i Kristiania.
1909
Nyheten om at Nordpolen er nådd, trykkes i norske aviser. Først kommer meldingen om at amerikanske Frederick Cook, Amundsens venn fra Belgica, skal ha nådd Nordpolen 21. april 1908. Noe senere mener Robert Peary at han har vært der og at Cook er en løgner. Begge ekspedisjoner er i dag omdiskutert.
Amundsen informerer om at hans nordpolekspedisjon er utsatt. Deretter drar han til København for å treffe Cook. I hemmelighet begynner han å planlegge en ekspedisjon til Antarktis og Sydpolen.
Les mer om planleggingen og kranglingen om Nordpolen
1910–1912
Juni 1910 ligger polarskipet Fram ankret opp utenfor Uranienborg. Få vet på dette tidspunktet at ekspedisjonens mål ikke lenger er Nordpolen, men Sydpolen.
14. desember 1911 står Amundsen med Oscar Wisting, Sverre Hassel, Helmer Hanssen og Olav Bjaaland på sydpolpunktet som de første i historien.
Les hele historien om Fram-ekspedisjonen
1914–1918
11. juni 1914 tar Amundsen flysertifikat under dramatiske omstendigheter, han kommer seg først uskadet gjennom en flystyrt og fullfører senere prøven.
1. verdenskrig preger planleggingen av Amundsens ekspedisjon over Polhavet, men 7. juni 1917 sjøsettes den nye polarskuta Maud.
I januar 1918 reiser Amundsen til frontlinjene i Vest-Europa. Senere denne våren holder han flere foredrag i USA for å oppmuntre til å støtte Vestmaktenes innsats i krigen.
Les mer om flygning, Maud og krigsforedrag
1918–1921
Sommeren 1918 seiler Maud fra Norge, retning Nordøstpassasjen.
I 1920 tar Roald til seg isbjørnungen Marie, men etter en måned avlives hun. Hun ble senere stoppet ut og tatt med til Uranienborg.
De to jentene Nita og Camilla Carpendale kommer om bord i 1921 mens Maud ligger utenfor Kapp Serdsje Kamen, Øst-Sibir. I mai forlater Amundsen Maud og reiser med de to jentene til Nome, Alaska. Resten av året er de i Seattle.
Les hele historien om Maud-ekspedisjonen
1922–1925
Under ledelse av Oscar Wisting forsøker mannskapet om bord på Maud nok en gang å drive over Polhavet, men mislykkes.
Etter å ha tilbragt store deler av året i USA, reiser Camilla og Nita til Norge i januar 1922, de følges av Elise Wisting. Amundsen kommer til landet noe senere.
I juni 1922 treffer Amundsen Elizabeth “Bess” Magids om bord på S.S Victoria fra Nome til Seattle.
I september 1924 slår Roald Amundsen seg konkurs.
1925
I mai 1925 letter de to Dornier-Wal-flybåtene N 24 og N 25 fra Ny-Ålesund på Spitsbergen med retning mot Nordpolen. Om bord er Amundsen, Hjalmar Riiser-Larsen, Karl Feucht, Leif Dietrichson, Lincoln Ellsworth og Oskar Omdal.
De lander i isen på 88 grader nord. Etter 25 døgn i isen klarer mannskapet å lette med N 25 og returnerer hjem.
Les hele historien om ekspedisjonen til 88 grader nord
1926
12. april holder Amundsen en radiotale hjemme fra Svartskog.
Samme måned pågår det rettssak mellom Roald og Leon om husene på Svartskog. Rettssaken ender i forlik, og husene blir solgt til Roalds venner Herman Gade og Peter «Don Pedro» Christophersen.
I mai tar luftskipet Norge av fra Ny-Ålesund, om bord er 16 mann og foxterrieren Titina. De flyr over Nordpolen og lander i Teller, Alaska, 72 timer etter avgang. Amundsen og Oscar Wisting blir med dette de to første til å plante et flagg på begge poler.
I juni forærer Gade og Don Pedro de to eiendommene i Bunnefjorden til Amundsen.
Les hele historien om Norge-ekspedisjonen
1927
Dette året gir Amundsen ut sin selvbiografi “Mitt liv som polarforsker”.
I et brev forteller han om biografien: “Jei ær nå færi me mine memoarer. Fy fan – di ær stygge.”
Om sommeren gjennomfører Amundsen en foredragsreise i Japan.
Før jul kommer Bess Magids og bor en stund sammen med Amundsen på Uranienborg, før hun returnerer til Alaska for å inngå skilsmisse med sin ektemann.
1928
25. mai havarerer Umberto Nobile med luftskipet Italia på isen nord for Svalbard. Amundsen ønsker å delta i redningsaksjonen.
16. juni lukker han døren til Uranienborg for siste gang og reiser med nattoget til Bergen sammen med Leif Dietrichson. Der møter de det franske marineflyet Latham 47.02 og den franske besetningen.
18. juni tar de av fra Tromsø med kurs nordover. Bare noen få vrakrester ble funnet i ettertid.
Noen uker senere ankommer Bess Magids Oslo med Amerika-båten. Hun bor på Uranienborg en kort tid i påvente av at Amundsen skal komme tilbake. Hun blir husets siste beboer.
Les hele historien om Latham-ekspedisjonen
