Isbjørnungen Marie
I april 1920, da Maud-ekspedisjonen lå utenfor Ajonøya, Sibir, møtte Roald Amundsen den lokale handelsmannen George Kibisow. Han var opprinnelig fra Kaukasus, og arbeidet for det russiske handelskompani i området. Gjennom Kibisow handlet Amundsen til seg en mammuttann og 27 hvitrevskinn, i tillegg ble han tilbudt en isbjørnunge som Kibisow hadde fanget noen uker tidligere. Amundsen ga isbjørnungen navnet Marie og tjoret henne til en kasse på isen utenfor skuten. I følge Amundsen likte Marie både spekk, kjøtt og melk, men da han forsøkte å gå tur med henne i bånd var hun ikke like ivrig.
“Har hat min første tur me Marie ida. Hun syntes ikke å åppfatte de såm noen fornøielse. Strittet mot så gått hun kunne, men måtte dåg a åvermakten la sei slepe me. Kan alt klappe henne uten fare får å miste fingrene. Noen større pris setter hun ikke på de, ide hun helt snur mei ryggen. Spek liker hun best. Fisk har hun ennu ikke spist.” , skrev Amundsen i dagboken 22. mai 1920 📜.
Dagen etter skrev han: “De går ikke fort å bli venner med Marie, men de går kansje. Jei bærer henne nå, når jei vil, men må da passe på å hålle hennes hode ellers ville hun bite. Hun ær i stadi feide me bikkjene. Red ær den lille tingest ikke.” 📜
Etter hvert aksepterte Marie mer og mer kontakt, hun lot seg klappe og stelle med. Etter en liten måned fikk flere av mannskapet også et godt forhold til Marie, og særlig Amundsen skriver ofte om henne i dagboken. Men 17. juni 1920 tar dresseringen av Marie en brå slutt. Amundsen skriver: “Klorofårmerte «Marie» a me live i fmd. Jei måtte ida åpji alt håp åm at få den dressert. Etter å ha stelt å jit den mat en månet, satte hun idamårres, da jei kåm me melk til henne, ret på mei i fulleste raseri. Unner en dresørs ærfarne hånn kunne den kansje blit fålkeli, men jei måtte åpji de […] Hanssen har flåd henne å W. skal nå vaske å tilberede sjinne. Kraniet jøres rent å åphenges til tørk. Jei vil ha henne utståppet å åpstillet jemme hos mei sell.” 📜
Marie ble stoppet ut og brakt med hjem til Svartskog. I flere år satt Marie øverst i trappen hjemme på Uranienborg, men ble senere flyttet inn på arbeidsrommet der hun står i dag. I august 1980 var det innbrudd på Uranienborg og tyvene tok med seg både Marie og et utstoppet isbjørnhode. Heldigvis ble tyvgodset oppdaget henslengt i en busk ved Østensjø, Oslo og returnert til Uranienborg få dager etter.

Opplev Marie i utvidet virkelighet (AR)
Skann QR-koden med en mobiltelefon eller nettbrett.