Vitenskap

Harald Ulrik Sverdrup var leder for det vitenskapelige arbeidet på Maud-ekspedisjonen, men flere av mannskapet deltok i innsamlingen av datamaterialet. En rekke forskjellige naturvitenskaplige målinger ble tatt. Etter ekspedisjonen ble dataene bearbeidet, og arbeidet resulterte i flere interessante funn. Et av de viktigste var resultatet fra tidevannsundersøkelsene. Disse viste at det trolig ikke fantes større landmasser i Polhavet. I tillegg la forskningen fra Maud-ekspedisjonen på flere måter grunnlaget for den moderne forståelsen av havsystemene på den nordlige halvkule. Ekspedisjonen blir i dag regnet som svært viktig i moderne oseanografisk forskning.

I arkivet ved Carnegie Institution of Washington, avdeling for jordmagnetisme, finnes i dag mye av det vitenskapelige materialet fra Maudekspedisjonen.

Astronomiske observasjoner

Astronomiske observasjoner var helt nødvendig for å vite hvor ekspedisjonen befant seg, og for å beregne driften i ulike perioder og områder. De astronomiske observasjonene ble gjennomført ved bruk av teodolitt. Alternativ framgangsmåte var ved bruk av sekstant med kunstig horisont. Det ble foretatt observasjoner flere ganger i uken, når været tillot det. På isen ved skuta ble det bygget en vegg av snøblokker, hvor observasjonene kunne tas i le for været. Bygget fikk navnet “Uranienborg”. 

Sverdrup og Carl Hansen (høyre) i observasjonsbygget “Uranienborg”. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Teodolitt

Denne teodolitten var en av favorittene til Harald Ulrik Sverdrup. Den var en av seks teodolitter som var om bord ved avreise i 1918.

Magnetiske undersøkelser

For å gjøre målinger av jordens magnetfelt ble det brukt et magnetometer. Undersøkelsene måtte utføres med god avstand til skipet så de ikke ble forstyrret av jerngjenstander om bord. De første observasjonene ble gjort med bare en isblokk som beskyttelse for vinden, men vinteren 1922–1923 bygget mannskapet et lite ishus, som fikk navnet “Krystalpaladset”. Huset hadde elektrisk lys og en ovn som ikke var magnetisk. Om sommeren ble observasjonene gjort i et telt. Utstyret var utlånt av Carnegie Institution i Washington, og var spesialtilpasset polare forhold. De magnetiske undersøkelsene var viktige for å kunne bestemme kompassets misvisning, den magnetiske inklinasjonen og intensiteten av magnetismen.

Bygging av det magnetiske observatoriet i Maudhavn, 1918. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Sverdrup ved magnetometeret, høsten 1922. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Sverdrup gjør magnetiske observasjoner på isen utenfor Maud. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Malmgren gjør magnetiske observasjoner i teltet. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Atmosfæriske undersøkelser

Det ble tatt flere målinger av elektriske spenninger i atmosfæren. Om bord var et elektrometer utlånt fra Smithsonian Institution i Washington. Odd Dahl modifiserte dette slik at det ble mer automatisk.

Detaljtegning av elektrometeret, som Odd Dahl modifiserte om bord. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Olonkin ved stasjonen for atmosfærisk elektrisitet, våren 1924. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Instrumentet som målte solaktivitet og elektrisitet i atmosfæren. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Sverdrup observerer målingene av atmosfærisk elektrisitet. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Meteorologiske observasjoner

Gjennom tre år ble det utført meteorologiske observasjoner regelmessig seks ganger om dagen. Deriblant registrering av lufttrykket, temperatur i luften, fuktighet, vind, sol og snødybde. Vindmålinger ble utført ved å slippe ballonger til værs. Ved å følge ballongene med kikkert leste de, hvert minutt, retningen og høydevinkel etter hvert som ballongen fløy av gårde. Ved hjelp av disse observasjonene kunne de finne den banen ballongen fløy i luften og med det beskrive vindretning og styrke i ulike høyder. Om vinteren og mørketiden festet de små papirlykter under ballongene så de kunne følge dem i kikkerten fra isen. Mer enn 500 ballonger ble sendt opp.

Temperaturen i atmosfæren ble målt ved å sende opp instrumenter med drager, utlånt av U.S. Weather Bureau. De var bygget som to kasser uten bunn og lokk og var festet med en stålwire. Dragene kunne fly i flere tusen meters høyde ved gunstige forhold. De hadde to motorvinsjer for å trekke dragene inn – en med glødehodemotor og en med motorsykkelmotor – men begge sviktet i kulden.

Det meteorologiske bur om bord på Maud. Instrumentene i buret målte barometertrykk og luftens temperatur og fuktighet. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Sverdrup med ballong i hånden, stående på landgangen ned til isen. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
En havarert drage med registreringsapparat på isen, våren 1923. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Sverdrup måler intensiteten til solstrålene. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Hav og is

Sverdrup og Malmgren gjorde flere undersøkelser av sjøisen. Havdybden ble målt daglig, og vannprøver ble sanket for å måle vannets tetthet, saltinnhold, mengde oksygen og hydroksyltall. Det ble også gjennomført målinger av temperaturen i havet og isen på ulike dybder.

Tidevannet ble undersøkt og registrert med ulike metoder. Strømmåleren de hadde med, fungerte ikke i kalde temperaturer, så de laget etter hvert en egen om bord.

Det ble samlet inn plankton og prøver av dyrelivet på bunnen, men i mangel av biolog om bord ble disse konservert til de kom hjem.

Les mer:

Harald Ulrik Sverdrup:

“The Norwegian North Polar Expedition with the “Maud” 1918-1925. Scientific Results”, utgitt av Geofysisk Institutt, Bergen, i samarbeid med andre institusjoner. Bergen, A.S. John Griegs Boktrykkeri, 1933 📜

Naturen. Nr. 6, juni 1926, 50. aargang. H.U. Sverdrup: “Maud-ekspedisjonens videnskabelige arbeide 1922-1925” 📜

“Tre aar i isen med «Maud»”, Gyldendal, Oslo 1926 📜

Finn Malmgren:

“Havsisen, resultat från Maudexpeditionen”, i Naturen. Nr. 3, mars 1926, 50. aargang 📜

“Studies of humidity and hoar-frost over the Arctic Ocean”, i Geofysiske publikasjoner, nr.: vol. 4, no. 6, 1926.

“On the properties of sea-ice”, i Norwegian North Polar Expedition (1918-1925) Scientific results. Vol. 1a, Special reports Bergen: Geofysisk Institutt, 1933