1910–1912 Fram-ekspedisjonen
Ekspedisjonsutstyr
Utstyr som ble brukt under sledeferden mot Sydpolen og tilbake til Framheim 1911–1912.
- 6 tremannstelt fra Marinens magasiner i Horten. Sydd av tett dunlerret med helt gulv. I løpet av overvintringen i Framheim ble disse teltene sydd sammen og modifisert. Les mer om Sydpolsteltet.
- 1 «Poltelt», tremannstelt sydd av Martin Rønne under overfarten til Antarktis. Teltet ble etterlatt på Sydpolen.
- Proviantkasser. Opprinnelig 30 cm brede og 40 cm høye. Laget av ask og skaffet til veie ved minister Wedel Jarslbergs eiendom på Jylland, Danmark. Kassene var utstyrt med et lite rundt lokk i toppen som gjorde dem enkle å åpne under sledereisen. Jørgen Stubberud modifiserte disse kassene under overvintringen i Framheim, han minsket vekten og forsterket dem med aluminiumsbeslag i hjørnene.
- 10 sleder fra L.H. Hagen & Co, Kristiania. Bygget av amerikansk hickory, med stålbeslag og elementer av norsk ask.
Denne sleden inngår i samlingen til Skimuseet i Holmenkollen. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Detaljfoto av sleden. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Skibindingene ble bearbeidet under vinteren i Framheim. Foto: Axelsen, Silja/ Skimuseet i Holmenkollen.
Slik så bindingene ut etter de ble modifisert gjennom overvintringen i Framheim. Foto: Follo museum/ MiA
Olav Bjaaland donerte senere stavene sine til Skimuseet i Holmenkollen. Foto: Axelsen, Silja/ Skimuseet i Holmenkollen.
På trinsen skrapte Bjaaland inn datoen for når de nådde Sydpolen. Foto: Axelsen, Silja/ Skimuseet i Holmenkollen.
Også staven fikk inngravert datoen de nådde polpunktet. Foto: Axelsen, Silja/ Skimuseet i Holmenkollen.
Roald Amundsen ga flere hundeseler til Skimuseet etter ekspedisjonen. Foto: Axelsen, Silja/ Skimuseet i Holmenkollen
Opprinnelig hadde Amundsen med seg hundeseler sydd etter mønster av seler i Alaska, men de måtte sys om for å passe måten Grønlandshundene ville ha for å løpe. Foto: Axelsen, Silja/ Skimuseet i Holmenkollen.
- 20 par ski fra L.H. Hagen & Co, Kristiania. Skiene var laget av hickory og var 8 fot (2,5 meter) lange. Skibindingene var en kombinasjon av Huitfeldt- og Høyer-Ellefsen-bindinger. Hundene syntes bindingene var en delikatesse, så de ble modifisert under overvintringen i Framheim slik at de enkelt kunne løsnes fra skiene og tas med inn hver natt.
- 40 skistaver av bambus med ebonittrinse.
- 10 par truger.
- 100 par hundeseler. Sydd på Marinens verksted i Horten etter modell inspirert av seler brukt i Alaska. Amundsen mente at det var best å kjøre med hundene i en rekke fra sleden, og selene var sydd for å ligge over hundenes skulderparti, noe som passet slik kjøring. Men da hundene ikke lystret å løpe på en rekke, men heller løp i vifteform som de var vant med fra Grønland, måtte selene sys om så de presset mer på brystet.
- 14 hundesveper. Laget av Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Jørgen Stubberud under vinteren i Framheim.
Hundesvepen til Olav Bjaaland, som han senere donerte til Skimuseet i Holmenkollen. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Enkelte av selene var utstyrt med bjeller. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
- 1 sett tynne enkeltmanns soveposer lagd av reinskalv- eller simleskinn, til bruk som innerpose. Polpartiet etterlot sine innerposer på Sydpolen.
- 1 sett tykke enkeltmanns soveposer av reinsbukkskinn. Hver sovepose veide 6 kilo. Til disse posene hadde de også et trekk av dunlerret for å beskytte soveposene under sledeferden om dagen og mot fuktighet om natten. Soveposene hadde tynt skinn i toppen, slik at de fikk strammet snøringen øverst, og tykkere skinn nedover. Flere av mannskapet forsøkte å modifisere soveposene. Kristian Prestrud og Hjalmar Johansen sydde posene sine sammen til en dobbeltpose. Bjaaland sydde om sin sovepose slik at åpningen kom midt på og kunne åpnes og lukkes med klaffer og hemper.
- Primus kokeapparat.
- Petroleum fra Vestlandske Petroleumskompagni. Ved avreise mot Sydpolen hadde de med seg 102 liter i tillegg til det som allerede var lagt ut i depotene. Petroleumsbeholderne ble stadig loddet sammen for at de ikke skulle lekke under sledereisen.
- 5 Nansen kokekar. Ikke benyttet på sledeferden mot Sydpolen, da de tok for mye plass.
- 2 sekstanter.
- 3 kunstige horisonter. 2 glasshorisonter med mørke glass og 1 kvikksølvhorisont.
- 4 spritkompass. Spriten i kompassene frøs når temperaturen var under -40 °C.
- 1 lommekompass.
- 2 kikkerter (merke: Zeiss og Goertz).
- 2 fotografiapparater.
- Lufttermometer.
- 2 aneroidbarometre.
- 2 hypsometre.
- Medisinsk utstyr (levert av Svaneapoteket og Burroughs Wellcome and Co, London).
- Snebriller med glass i forskjellige farger. Levert av Dr. Schanz, Berlin. I løpet av overvintringen utviklet mannskapet flere ulike modeller av snebriller.
Mannskapet poserer med sine snebriller i Framheim 28. august 1911. Foto: Follo museum / MiA
Helmer Hanssens snebriller. I dag en del av samlingen ved Skimuseet i Holmenkollen. Foto: Axelsen, Silja / Skimuseet i Holmenkollen
Kilder:
Amundsen, Roald: «Sydpolen: den norske sydpolsfærd med Fram 1910-1912», 1912. 📜
Skimuseet i Holmenkollen: «Roald Amundsens Sydpolekspedisjon 1910-1912» på Digitaltmuseum.no
1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1910 – 1912
1910-1912 Fram-ekspedisjonen. Ekspedisjonsutstyr
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1922
Nita og Camilla flytter inn
1924
Amundsen går konkurs
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert