Pemmikan

Pemmikan er turmat med høyt energiinnhold. Det inneholder en blanding av kjøtt, fett og ulike andre ingredienser. Opprinnelig stammer pemmikan fra den nordamerikanske urbefolkning, som blandet oppmalt tørket kjøtt med fett og tørkede bær, noe som gjorde maten både holdbar og energirik.

Etter hvert som polarfarere og det militære fikk kjennskap til pemmikan, ble det en sentral del av provianten for ekspedisjoner utover på 1800- og 1900-tallet. Roald Amundsen brukte pemmikan på alle sine ekspedisjoner.

På Gjøa-ekspedisjonen brukte de pemmikan bestående av 50 % oksefett og 50 % hestekjøtt, som var tørket, knust og blandet sammen. I boken om ekspedisjonen skrev Amundsen senere: «Pemmikan smaker udmerket godt, tar liten plads og kan spises raa, stekt eller kokt. Navnlig som proviant paa en slædeekspedition er den uvurderlig». 📜

Under Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Sydpolen brukte Amundsen en pemmikan med tilsatt havregryn og erter. Dette ga mer fiber og gjorde pemmikanen mer næringsrik. I tillegg hadde de en egen hundepemmikan med fiskemel og mer fett. Rasjonene for mennene under sledereisen til Sydpolen var opprinnelig 350 gram, men ble senere økt til 450 gram, noe som ga rundt 5000 kalorier. Pemmikanen ble tilberedt som en stuing blandet med varmt vann.

Under flyferden mot 88 grader nord i 1925 brakte Amundsen med seg pemmikan fra De danske Vin & Konservesfabrikker. Den planlagte dagsrasjonen av pemmikan under ekspedisjon var 400 gram per mann, noe som ble redusert etter som de ble værende i isen lenger enn planlagt.

Oppskrift:

Tørk kjøtt i lav temperatur og mal det til pulver. Gjør det samme med grønnsaker og bland. Er det ønskelig, kan andre ingredienser som havregryn, erter, bær også males og tilsettes blandingen. Rør alt sammen i flytende fett og fyll det i former. Når blandingen er stivnet, kan den enten nytes direkte, blandes i varmt vann og serveres som stuing eller pakkes i vakuumposer for et senere festmåltid.