Nita og Camilla

Her kommer snart hele historien om Nita, Camilla og deres liv på Uranienborg…

I mellomtiden kan du lese mer Nita og Camilla , eller om Maud-ekspedisjonen der jentene møtte Roald Amundsen for første gang.

Et unikt filmklipp av Nita og Camilla på Uranienborg. Kilde: “Fra Roald Amundsens Kristianiabesøk”, Bio-Film Compagni / Nasjonalbiblioteket.

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1922 – 1924
Nita og Camilla
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Roald Amundsens liv

1872

Roald Amundsen (foran til høyre) fotografert sammen med sin far Jens, og brødrene Leon (foran til venstre), Gustav (bakerst til venstre) og Jens (bak til høyre). Foto: Follo museum, MiA

Roald Engebreth Gravning Amundsen blir født 16. juli. Etter et par måneder flyt­ter familien fra “Tomta” i Borge (Østfold/Viken) til Kristiania (Oslo). Roald Amundsen vokser opp sammen med de eldre brødr­ene Leon, Gustav og Tonni i Uranienborg­veien 9.

Les mer om oppvekst og barndom

1886–1889

Roald Amundsen fotografert i 1890. Foto: Follo museum, MiA

Faren, skipsreder Jens Amundsen, dør i 1886, når Roald er 14 år gammel. Hjemme er det barnepiken Betty som tar seg mest av guttene.

Året etter leser Roald bøkene til polarforsker Sir John Franklin med glødende interesse; og som 17­-åring deltar han i hyl­lesten ved Fridtjof Nansens hjemkomst fra Grønlandsekspedisjonen.

“… for første gang hvisket det klart og bævende i min lønlige tanke: Om du kunde gjøre Nordvestpassagen!”

Les mer om Amundsen som student og polarinteressert

1890–1893

Roald Amundsens mor Hanna Henrikke Gustava Amundsen (f. Sahlqvist). Foto: Follo museum, MiA

Høsten 1890 begynner Roald på univer­sitetet, og etter hvert gir han seg i kast med medisinstudier.

Høsten 1893 dør moren, Gustava (født Sahlqvist), og Roald slutter i studiene. Han avtjener sin militære verneplikt i Kristiania Bataljon på Gardermoen.

Les mer om Gustava sin død

1893–1896

Urdahl, Holst og Amundsen poserer for fotografen med fjellutstyr og oppakning. Amundsen ligger til høyre. Foto: Skimuseet i Holmenkollen

I desember 1893 drar Amundsen med Laurentius Urdahl og Wilhelm Holst på skitur ved Hardangervidda.

Våren 1894 får Amundsen hyre på selfangstskuta Magdalena. Året etter, i 1895, tok Amundsen styrmannseksamen av 2. klasse ved Kristiania Sjømandsskole.

I januar 1896 drar Roald på ny til Hardangervidda, denne gang med broren Leon.

Sommeren 1896 søker Amundsen om plass på den belgiske antarktisekspedisjonen ledet av Adrien de Gerlache. Han blir først antatt som matros og skiløper, men får i løpet av ekspedisjonen stilling som førstestyrmann.

Les mer om de første turene til fjells og ishavet

1897–1899

Belgica innefrosset. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Vinteren 1897 er Amundsen i Antwerpen for å lære navigasjon, som en del av forberedelsene til Antarktis. Han avbryter imidlertid oppholdet når han finner sin hybelvertinne død, hun har tatt sitt eget liv. De to hadde et nært forhold, og Amundsen tar det tungt.

Belgica-ekspedisjonen forlater Antwerpen 16. august 1897, i mars 1898 fryser de fast i isen og blir nødt til å overvintre. Ekspedisjonen gir Amundsen mye erfaring og et nært vennskap med den amerikanske ekspedisjonslegen Frederick Cook.

I mars 1899 seiler Belgica ut av isen og begynner ferden hjem.

Les hele historien om Belgica-ekspedisjonen

1899–1901

Vitenskapsmannen Georg Balthasar von Neumayer. Foto: Follo museum, MiA

I september 1899 sykler Roald og broren Leon fra Kristiania til Paris. Derfra reiser Roald videre til USA. På reisen leser han Fredrick Jacksons “A Thousand Days in The Arctic”, og fyller to bøker med egne notater.

Høsten 1900 studerer han jordmagne­tisme hos Georg von Neumayer ved Deutsche Seewarte i Hamburg, Tysk­land. Når han kommer hjem, oppsøker han Fridtjof Nansen og forteller om sin plan om å seile gjennom Nordvestpassasjen og utforske den magnetiske Nordpolen.

I januar 1901 kjøper Amundsen hardangerjakten Gjøa i Tromsø, og samme sommer tar han henne ut på prøvetokt i Ishavet. I Tromsø blir han også kjent med Fritz Gottlieb Zapffe, som blir en nær venn livet ut.

1903–1906

Kart over Gjøa-ekspedisjonens ferd gjennom Nordvestpassasjen. Foto: Follo museum, MiA

Gjøa seiler gjennom Nordvestpassasjen. Amundsen er leder, og besetningen består av Anton Lund, Helmer Hanssen, Peder Ristvedt, Godfred Hansen, Gustav Juel Wiik og Adolf Henrik Lindstrøm.

I august 1905 kommer de gjennom passasjen, men de overvintrer ved King Point før hjemreise. Fra King Point kjører Amundsen med hundespann til Eagle City for å sende telegrammer om eks­pedisjonen Senere på vinteren dør Gustav Juel Wiik. Han blir gravlagt ved King Point.

Les hele historien om Gjøa-ekspedisjonen

1908

Uranienborg fotografert våren 1909. Foto: Anders Beer Wilse, Nasjonalbiblioteket

I mai 1908 kjøper Roald en parsell av Rødsten på Svartskog og kaller huset Uranienborg. Leon med familie flytter etter hvert inn i nabohuset på Rødsten.

I november dette året legger Amundsen fram planer om en nordpolferd for Det geografiske selskab i Kristiania.

Les mer om Uranienborg

1909

Frederick Cook var lege om bord på Belgica og ble senere kjent for å hevde å være førstemann på Nordpolen. Amundsen og Cook fikk et livslangt vennskap. Foto: Follo museum, MiA

Nyheten om at Nordpolen er nådd, trykkes i norske aviser. Først kommer meldingen om at amerikanske Frederick Cook, Amundsens venn fra Belgica, skal ha nådd Nordpolen 21. april 1908. Noe senere mener Robert Peary at han har vært der og at Cook er en løgner. Begge ekspedisjoner er i dag omdiskutert.

Amundsen informerer om at hans nordpolekspedisjon er utsatt. Deretter drar han til København for å treffe Cook. I hemmelighet begynner han å planlegge en ekspedisjon til Antarktis og Sydpolen.

Les mer om planleggingen og kranglingen om Nordpolen

1910–1912

Klipp fra “Roald Amundsens Sydpolsferd”, Nasjonalbiblioteket.

Juni 1910 ligger polarskipet Fram ank­ret opp utenfor Uranienborg. Få vet på dette tidspunktet at ekspedisjonens mål ikke lenger er Nordpolen, men Sydpolen.

14. desember 1911 står Amundsen med Oscar Wisting, Sverre Hassel, Helmer Hanssen og Olav Bjaaland på sydpol­punktet som de første i historien.

Sydpolen. Foto: Follo museum, MiA

Les hele historien om Fram-ekspedisjonen

1914–1918

Program for et av foredragene som Amundsen holdt der han fortalte om sin reise til Vestfronten. Foto: Follo museum, MiA

11. juni 1914 tar Amundsen flysertifikat under dramatiske omstendigheter, han kommer seg først uskadet gjennom en flystyrt og fullfører senere prøven.

1. verdenskrig preger planleggingen av Amundsens ekspedisjon over Polhavet, men 7. juni 1917 sjøsettes den nye polar­skuta Maud.

I januar 1918 reiser Amundsen til front­linjene i Vest­-Europa. Senere denne våren holder han flere foredrag i USA for å opp­muntre til å støtte Vestmaktenes innsats i krigen.

Les mer om flygning, Maud og krigsforedrag

1918–1921

Amundsen og Marie. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Sommeren 1918 seiler Maud fra Norge, retning Nordøstpassasjen.

I 1920 tar Roald til seg isbjørnungen Marie, men etter en måned avlives hun. Hun ble senere stoppet ut og tatt med til Uranienborg.

De to jentene Nita og Camilla Carpendale kommer om bord i 1921 mens Maud ligger utenfor Kapp Serdsje Kamen, Øst-Sibir. I mai forlater Amundsen Maud og reiser med de to jentene til Nome, Alaska. Resten av året er de i Seattle.

Les hele historien om Maud-ekspedisjonen

1922–1925

Nita og Camilla foran porten ved Uranienborg i 1922. Foto: Follo museum, MiA

Under ledelse av Oscar Wisting forsøker mannskapet om bord på Maud nok en gang å drive over Polhavet, men mislykkes.

Etter å ha tilbragt store deler av året i USA, reiser Camilla og Nita til Norge i januar 1922, de følges av Elise Wisting. Amundsen kommer til landet noe senere.

I juni 1922 treffer Amundsen Elizabeth “Bess” Magids om bord på S.S Victoria fra Nome til Seattle.

I september 1924 slår Roald Amundsen seg konkurs.

Les mer om konkursen

1925

Klipp fra “Roald Amundsen – Lincoln Ellsworth’s flyveekspedisjon 1925”, Nasjonalbiblioteket.

I mai 1925 letter de to Dornier-Wal-flybåtene N 24 og N 25 fra Ny-Ålesund på Spitsbergen med retning mot Nordpolen. Om bord er Amundsen, Hjalmar Riiser-Larsen, Karl Feucht, Leif Dietrichson, Lincoln Ellsworth og Oskar Omdal.

De lander i isen på 88 grader nord. Etter 25 døgn i isen klarer mannskapet å lette med N 25 og returnerer hjem.

Les hele historien om ekspedisjonen til 88 grader nord

1926

Luftskipet Norge ved hangaren i Ny-Ålesund. Foto: Anders Beer Wilse, Nasjonalbiblioteket

12. april holder Amundsen en radiotale hjemme fra Svartskog.

Samme måned pågår det rettssak mellom Roald og Leon om husene på Svartskog. Rettssaken ender i forlik, og husene blir solgt til Roalds venner Herman Gade og Peter “Don Pedro” Christophersen.

I mai tar luftskipet Norge av fra Ny-Ålesund, om bord er 16 mann og foxterrieren Titina. De flyr over Nordpolen og lander i Teller, Alaska, 72 timer etter avgang. Amundsen og Oscar Wisting blir med dette de to første til å plante et flagg på begge poler.

I juni forærer Gade og Don Pedro de to eiendommene i Bunnefjorden til Amundsen.

Les hele historien om Norge-ekspedisjonen

1927

Roald Amundsen under sitt besøk i Japan. Foto: Follo museum, MiA / Nasjonalbiblioteket

Dette året gir Amundsen ut sin selvbiografi “Mitt liv som polarforsker”.
I et brev forteller han om biografien: “Jei ær nå færi me mine memoarer. Fy fan – di ær stygge.”

Om sommeren gjennomfører Amundsen en foredragsreise i Japan.

Før jul kommer Bess Magids og bor en stund sammen med Amundsen på Uranienborg, før hun returnerer til Alaska for å inngå skilsmisse med sin ektemann.

1928

Amundsen knepper jakken før avgang med Latham 47.02. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

25. mai havarerer Umberto Nobile med luftskipet Italia på isen nord for Svalbard. Amundsen ønsker å delta i redningsaksjonen.

16. juni lukker han døren til Uranienborg for siste gang og reiser med nattoget til Bergen sammen med Leif Dietrichson. Der møter de det franske marineflyet Latham 47.02 og den franske besetningen.

18. juni tar de av fra Tromsø med kurs nordover. Bare noen få vrakrester ble funnet i ettertid.

Noen uker senere ankommer Bess Magids Oslo med Amerika-båten. Hun bor på Uranienborg en kort tid i påvente av at Amundsen skal komme tilbake. Hun blir husets siste beboer.

Les hele historien om Latham-ekspedisjonen

1927 Foredragsturnè i Japan

Her kommer snart fortellingen om Amundsens reise til Japan i 1927…

I mellomtiden kan du utforske samlingen relatert til denne reisen

Foredragsturnè i Japan

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1927
1927 Foredragsturnè i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Den talende klokken

På skrivebordet på arbeidsrommet til Amundsen står en spesiell klokke.

Klokken står stille nå, og det er lenge siden den innebygde tyske stemmen annonserte hva tiden var. Foto: Follo museum, MiA. RA.0210

Denne klokken er en av verdens eldste snakkende klokkemodeller. Vi vet ikke når og hvordan Amundsen fikk denne klokken, men vi vet at denne modellen ble konstruert i årene rundt 1910–1912 av den tyske oppfinner og urmaker Bernhard Hiller. På innsiden satt et celluloid- bånd med opptak av en tysk stemme som fortalte hvor mye klokken var. Tiden ble annonsert hvert kvarter.

I 2015 ble lydrullene tilhørende klokken oppdaget hjemme hos Amundsen. Foto: Follo museum, MiA
Lydrullene ble analysert og digitalisert i samarbeid med Nasjonalbiblioteket i 2015. Foto: Follo museum, MiA

I 2015 ble klokkens lydruller oppdaget i nattbordsskuffen på soverommet til Roald Amundsen. I samarbeid med Nasjonalbiblioteket ble rullene undersøkt og digitalisert.
Hvordan klokken hørtes ut, kan du høre her:

Uteliv – Polar kjærlighet med Sigri Sandberg og Anders Bache

Podkasten Uteliv lages av Randulf Valle og handler om friluftsliv i ordets videste forstand.

I januar 2020 gjestet forfatter Sigri Sandberg og fagkonsulent ved Roald Amundsens hjem/ Follo museum Anders Bache podkasten. Temaet var boken “Polar kjærlighet”, som de ga ut i 2019.

Både i boken og podkastepisoden er kjærlighetsbrevene fra Kamilla Schiørn, som ble oppdaget i Roald Amundsens hjem, et tema.

Rekommandert – Antarktis

Podkasten Rekommandert ledes av Kristopher Schau og utgis en gang i måneden.

I desember 2020 var Anders Bache , fagkonsulent ved Roald Amundsens hjem/ Follo museum, gjest i sendingen som fikk tittelen “Antarktis”.

Rekommandert – Polar Promenade

Podkasten Rekommandert ledes av Kristopher Schau og utgis en gang i måneden. I januar 2020 var Anders Bache , fagkonsulent ved Roald Amundsens hjem/ Follo museum, gjest i sendingen som fikk tittelen “Polar Promenade”.

Uranienborgs historie

Roald Amundsens hjem, Uranienborg, ligger ved Bålerud brygge på Svartskog i Nordre Follo kommune, Viken. Eiendommen har strandlinje mot Bunnefjorden og består av hovedhus, uthus, badehus, ishus, lysthus, vaktbolig (i dag besøkssenter) og andre mindre byggverk samt en brygge.

Opprinnelig var eiendommen en husmannsplass tilhørende gården Bålerud, og gikk under navnet nedre Rødsten. I 1865 var gården eid av Peter Gill Enger som hadde tatt over driften fra sin far og dette året ble sannsynligvis grunnlaget for huset, som i dag utgjør Roald Amundsens hjem, oppført. Det ble da bygget et hus med en stue og to mindre rom på tomten. Fra 1865 – 1900 bor ulike husmannsfamilier med både kuer og sauer på eiendommen. Huset ved nedre Rødsten ble etter hvert utvidet med flere rom, kjøkken ble installert og åpen veranda mot øst ble bygget.

På 1870-tallet ble nedre Rødsten skilt ut fra Bålerud gård og solgt til kjøpmann Peter Edvard Eriksen. Han foretok flere endringer med hovedhuset samt bygget bryggerhus, uthus, badehus og lysthus på eiendommen.

Mot slutten av 1870-tallet gikk Eriksen konkurs og nedre Rødsten ble solgt videre til Julius Ytterborg i 1882. Åtte år senere, i 1900, ble eiendommen solgt videre til bryggerieier Nils Julius Ytterborg. I årene frem til Amundsen kjøpte eiendommen i 1908 ble huset ytterligere utbygget. Verandaen mot sjøen ble bygget inn og en tretrapp installert på utsiden, et mindre tilbygg utenfor kjøkkenet ble bygget med trapp ned til en kjeller, samt et tilbygg ved husets østside ble installert.

Amundsens liv på Uranienborg

I mai 1908 kjøpte Roald Amundsen eiendommen og ga den navnet Uranienborg. I samarbeid med den lokale arkitekten Fridtjov Grann-Meyer og snekkerbrødrene Jørgen, Hans og Harald Stubberud ble gulv og tak byttet ut. Nye vinduer og dører installert og badet oppgradert. Saltvannspumpe ble montert, slik at saltvann kunne trykkpumpes inn på badeværelset for Amundsens morgenbad. I tillegg ble området rundt huset planert og roser plantet i hagen.

Amundsens nye hjem på Svartskog ble da også mer enn et hjem. Flere av Amundsens ekspedisjoner ble planlagt her og uthuset har delvis fungert som lager for ekspedisjonene. Overvintringshytten Framheim ble satt opp og utprøvd i hagen og polarskipet Fram ble klargjort på fjorden før avreise i 1910. I det opprinnelige bryggerhuset flyttet Amundsens tidligere barnepike Betty inn, huset ble senere omtalt som “Bettys hus”.

Etter hjemkomsten fra Fram-ekspedisjonen i 1912 ble Jørgen Stubberud engasjert til å gjøre ytterligere modernisering av Uranienborg. Han utvidet den blå stuen til fordel for det åpne bislaget på østfasaden, samt monterte en vegg mellom soverommet og omkledningsværelset.

I 1913 utvidet Amundsen sin eiendom og kjøpte området på oversiden av Uranienborg, huset der broren Leon med sin familie flyttet inn, beholdt navnet Rødsten.

Amundsen vurderte salg av Uranienborg flere ganger og i 1923 ble eiendommen solgt til konsul Niels Gudde med både innbo og løsøre for 60.000 kroner. Mannen som hadde ordnet salget var konsulens bror, advokat Trygve Gudde, og i kulissene for dette salget stod deres felles søster, Kristine Elisabeth Bennett. Kristine, eller “Kiss” som hun ble kalt, hadde et kjærlighetsforhold til Roald Amundsen på den tiden. I praksis endret ingenting seg, verken Kiss eller andre i Gudde-familien gjorde noen gang krav på eiendommen.

I 1924 begjærte Amundsen seg selv konkurs og etter et komplisert oppgjør ble husene på Svartskog, Uranienborg og Rødsten, solgt fra Amundsens konkursbo til Herman Gade og “Don Pedro” Christophersen i 1926. De ga så bruksretten tilbake til Roald Amundsen. I denne prosessen forlot Leon med familie huset Rødsten og senere flyttet broren Gustav Amundsen og hans familie inn dit.

Fødselsdagsfilmen fra sommeren 1926 gir et unikt innblikk i livet på Uranienborg. Her sees flere av Amundsens familiemedlemmer, venner og mannskap fra ekspedisjoner. Film: Nasjonalbiblioteket.

I juni 1928 dro Amundsen ut for å søke etter et italiensk luftskip som var meldt savnet i isen nord for Svalbard. Han kom aldri tilbake, men han etterlot et hjem fullt av historier om livet han hadde levd og menneskene som hadde vært rundt han.

Da Amundsen forsvant i 1928, var dermed Gade og Christophersen de formelle eierne av eiendommene.

Uranienborg etter 1928

Etter Amundsens forsvinning ble Uranienborg stående ganske forlatt og ubevoktet. Våren 1930 var det innbrudd på Uranienborg, i følge avisene fikk tyvene med seg flere glass, servise, karafler, sengetøy og håndklær. I 1933 ble Uranienborg gitt i gave til Staten, mens Rødsten ble overtatt av Gustav Amundsen og hans familie. I 1934 åpnet Uranienborg som museum, men ble ikke formelt åpnet av Kong Haakon VII før 20. juni 1935.

“Bettys hus” brant ned i 1938 etter at det ble påtent. Kvinnen som brøt seg inn og tente på omkom selv i brannen. Hør historien om brannen i “Bettys hus” her.🔊 På tomten ble det på kort tid bygget opp en ny vaktbolig, som frem til 2015 var bebodd av ulike familier som hadde oppsyn med Uranienborg. I dag brukes vaktboligen som besøkssenter ved museets åpningstid.

I 1954 ble det igjen begått innbrudd på Uranienborg. Innbruddet ble gjort av tre menn på rømmen fra Berg arbeidsskole, et fengsel for unge lovbrytere. I følge avisene tok de med seg en kåpe, en lusekofte, et par hatter og et strykejern, alt kastet de senere ut av bilen på sin flukt fra politiet. I august 1980 var ubudne gjester igjen inne på Uranienborg. Den utstoppede isbjørnungen Marie og et isbjørnhode ble stjålet, men senere funnet henslengt i en busk ved Østensjø, Oslo og returnert til Uranienborg.

Siden 2003 har Follo museum, MiA forvaltet eiendommen. I 2018 ble Uranienborg fredet av Riksantikvaren.

Kilder:
Bastiansen, Johnny og Engsbye, Ibi (2014), Uranienborg Roald Amundsens hjem på Svartskog
Stubberud, Jørgen (2011), Mitt liv og mitt yrke, i  Kløver, Geir O.(Red.) Mannskapets dagbøker (s. 197-223)

Relaterte ressurser

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1908 – 1928
Uranienborgs historie
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Fotografi, signert Sven Hedin

Fotografi av Sven Hedin med signatur og hilsen; “Till Roald Amundsen med hjärtligen helsningar frå hans tillgivne vän. Sven Hedin. Mai 1909″.

Sven Hedin var en svensk geograf og oppdagelsesreisende og æresmedlem av Det Norske Geografiske Selskab fra 1898.

RA.0664_02
RA.0664_03
RA.0664_04
1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1909
Fotografi, signert Sven Hedin
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Fotografi, Eivind Astrup bautastein, Hjerkinn

Bilde av Eivind Astrups bautastein ved Hjerkinn ble funnet hjemme hos Amundsen i 2015. Om Amundsen noen gang har vært ved dette stedet selv eller hvem som har gitt han fotografiet vet vi ikke.

Bautasteinen kom opp noen få år etter Astrups død og ble reist på stedet der han ble funnet i 1896.

Les mer om Eivind Astrup, som var en av Amundsens store forbilder.

RA.0660_03
RA.0660_02
1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1896
Fotografi, Eivind Astrup bautastein, Hjerkinn
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert