1872
Roald Amundsen født 16.juli
Polarpodden
Polarpodden er en podkast der Anders Bache, konservator ved Roald Amundsens hjem, og Harald Dag Jølle, historiker ved Norsk Polarinstitutt, snakker om polarhistorie – alt satt sammen av produsent Torun Torbo.
De tar for seg de minste detaljer, forsøker å sette de inn i det store bildet, og snakker om alt fra ekspedisjoner, politikk, vitenskap og eventyr fra polarområdene.
Serien er et samarbeid mellom MiA – Museene i Akershus, Framsenteret, Norsk Polarinstitutt og Forskning.no
Søknad, 9.7.1925, fra First Reserve Aero Squadron Association
Objektnummer: RA 318B71
Emne: Søknad
Avsender/ forfatter: First Reserve Aero Squadron Association
Mottaker: Roald Amundsen
Dato: 9.7.1925
Språk: Engelsk
🔍Stort bilde, RA 318B71 I
🔍Stort bilde, RA 318B71 II
🔍Stort bilde, RA 318B71 III
Transkribert versjon
STATEMENT OF PROPOSER
Full information from the Proposer is Requested
(Kindly State Length of Time you have known Applicant)
TO THE COMMETEE ON ADMISSIONS:
GENTLEMEN:
I hereby propose for Associate Honorary
membership.
Captain Roald Amundsen
Elected by the unanimous
vote of the entire executive
commetee.
Signed Garnsey Brownell President
Relaterte ressurser
Brev, 24.7.1925, fra Ingemundur Eyjolfsson
Objektnummer: RA 318B68
Emne: Brev
Avsender/ forfatter: Ingemundur Eyjolfsson
Mottaker: Roald Amundsen
Dato: 24.7.1925
Språk: Engelsk
🔍Stort bilde, RA 318B68 I
🔍Stort bilde, RA 318B68 II
J. Eyolfsson
FOTOGRAF OSLO, DEN 24/7-25
TELEFON 38704 TORVET 9
PRIVAT 10306
SPECIALITET
I N T E R I Ø R OG
FRILUFTSFOTOGRAFERING
Hr. Roald Amundsen,
Undertegnede tillater sig å spørre om De
skulde vilde gjøre oss den store tjeneste å
fortelle litt fra Deres tur på vår tilstelning på
St. Haugen fredag 7de August kl. 8 kveld.
Vi islendinger her i byen er en liten
og fattig flokk, og særlig de unge som
studerer eller har sitt arbeide i Oslo har
ofte vanskeligheter.
Vi har intet tilholdssted slik som i
Kb. havn, og det er derfor vi har tatt op
arbeidet for å få reist en Islandsheim
i Oslo, hvor våre unge landsmenn
kann bo hjemlig og billig og ikke kjenne
sig helt rotløse i vårt gamle frendeland.
Det behøver ikke være noen lang
tale – bare noen ord.
Men deres personlighet vilde hjelpe
Side 2
til å samle folk.
Vi tillater oss i ærbødighet å minne om
vårt folks nære skyldskap med det norske,
vår sagaskrivning og vår helt fra oldtiden
vedlikeholdte kjærlighet til mandig
idrett og mod.
I Ærbødighet
J. Eyolfsson
Relaterte ressurser
Brev, 17.7.1925, fra John Huston Finley
Objektnummer: RA 318B55
Emne: Brev
Avsender/ forfatter: John Huston Finley
Mottaker: Roald Amundsen
Dato: 17.7.1925
Språk: Engelsk
🔍Stort bilde, RA 318B55 I
🔍Stort bilde, RA 318B55 II
Transkribert versjon
Meget pent svar
The New York Times
July 17.1925
My dear Captain Amundsen:
I sent a message
to you to cable or
wireless on the eve
of your arrival in
Oslo. It was only this
“ AMUNDSEN, OSLO, SKOAL, FINLEY. ”
I beg now to give
you the interpretation
of the cipher.
I also enclose a
picture of your tri-
umphal entry into
Side 2
your Capital. You will
not find my form
in the welcoming mul
titude, but I was
there.
Here`s hoping that I
may soon see you
again and , take one
of those nice “long walks”
with you and hear
you “tell all about it”.
Yours ever
John Finley
To
Captain Roald Amundsen.
Oslo. Norway.
Relaterte ressurser
The Polar Legion
Den 17. desember 1926 ble «The Polar Legion» stiftet på Metropolitan Club i New York. Foreningen ble beskrevet som en av «verdens mest eksklusive», og for å kvalifisere som medlem måtte man ha ledet en ekspedisjon til enten den geografiske Nordpolen eller Sydpolen.
Legionen fikk kun fem medlemmer:
- Roald Amundsen
- Lincoln Ellsworth
- Richard Byrd
- Robert Peary
- Robert Falcon Scott
Av disse var det bare Amundsen, Ellsworth og Byrd som fortsatt var i live da foreningen ble grunnlagt.
Hvert medlem mottok et diplom og en nål, utformet som en oksydert isbjørn som strakte seg etter en diamant. I den engelske utgaven av «Mitt liv som polarforsker» skrev Amundsen om medlemskapet:
«Not least among the pleasant distinctions that have fallen to me do I count my membership in what is probably the most exclusive club in the world. This is the Polar Legion, originated on December 17, 1926, by Mr. Lincoln Ellsworth, Commander Richard E. Byrd, and myself.»📜
Relaterte ressurser
Badehuset
Badehuset ble oppført på 1870-tallet og har sveitserstilsdetaljer, i likhet med de andre bygningene på eiendommen. Opprinnelig var huset plassert slik at det stakk ut over vannet fra bryggen, med en stige som førte ned til vannet gjennom en luke i gulvet.
I 1987 ble badehuset skadet av en springflo og ble senere flyttet lenger inn på bryggen og reparert. I 2024 gjennomgikk både badehuset og bryggen en omfattende restaurering, der bygget ble tilbakeført til sin opprinnelige plassering og konstruksjon.
Det er begrenset informasjon om hvorvidt Roald Amundsen var en hyppig bruker av badehuset, men noen kilder antyder at han ofte tok seg et bad
Et av det eldste bildet av badehuset, sannsynligvis før 1908. Foto: Nasjonalbiblioteket
Badehuset fotografert vinteren 1909. Foto: Anders Beer Wilse, Nasjonalbiblioteket
Gustav «Goggen» Amundsen maler badehuset i 1919. Foto: Roald Amundsens hjem, MiA
Gustav «Busken» Amundsen nyter en pipe utenfor badehuset. Foto: Roald Amundsens hjem, MiA
Badehuset og resten av eiendommen fotografert i 1935. Foto: Nasjonalbiblioteket
Badehuset løftes for restuarering 2024. Foto: Roald Amundsens hjem, MiA
«Bestepappa»
På skrivebordet til Roald Amundsen finnes fotografier av to unge jenter som sitter på hvert sitt esel.
Amundsen kalte dem Kakonita og Camilla.
De kalte ham bestepappa.
Dette er historien om de to jentene, basert på det Amundsen etterlot seg i sitt hjem.
Maud-ekspedisjonen 1921
Det er ekspedisjonens tredje vinter, ekspedisjonsskipet Maud ligger innefrosset ved Kapp Serdsje Kamen, ved den sibirske siden av Beringstredet.
Det er søndag og bare to dager siden kalenderen for 1921 ble tatt frem. Det har gått mer enn to år siden ekspedisjonen forlot Norge. Ennå har ikke Maud begynt driften over Polhavet. Mannskapet om bord teller nå bare fire menn.
Amundsen, Wisting, Sverdrup og Olonkin.
Likevel var det folksomt i og rundt Maud. Lokale handelsfolk og tsjuktere kom ofte på besøk og enkelte fikk også arbeid om bord.
En av dem var Kakot. Han kom om bord høsten1920.
«Til at begynde med fik han sove nede i arbeidsrummet, hvor han tilbragte natten paa et par renskind. Om dagen hugget han ved» 📜, skrev Harald Ulrik Sverdrup.
Men Kakot imponerer og forfremmes.
«Næste skridt var at han lærte at vaske op, samtidig med at han blev flyttet op i en ledig lugar og dermed blev hans karriere som kahytsgut begyndt». 📜
Det tar noen uker før Kakot forteller at han har en datter. Men hennes mor er død og hun bor nå hos noen fremmede. Han ber om å få ta henne om bord.
2. januar blir en merkedag. I dagboken skriver Roald Amundsen:
«I aften kåm hans lille datter- 5 år gammel hærtil å vil åpslå sin boli hær. Moren ær dø får lenge siden»📜
Vi vet ikke hennes opprinnelige tsjukternavn, men om bord på Maud ble hun kalt Kakonita, ofte forkortet til bare Nita.
Sverdrup beskriver henne som «en liten, forfrossen, forskræmt pike paa omkring 5 år, som forsvandt i en av de store kurvstoler, og som ikke turde si et ord, men bare saa paa os med store brune øine».📜
Men hun er i dårlig form.
2 dager senere skriver Amundsen:
«Kakonitta Kakots lille 4 årie datter- har jei ida behandlet. La henne splitternaken på spisebore, vasket henne me permangant of polaich. Hun har exem åver hele kråppen – store sår».📜
Så går dagene og ukene. Og alle venner seg til en ny hverdag. For Nita er det en ny verden.
Mannskapet gir henne klær, lager noen små solbriller, sko og votter og en reinskinnsdrakt med hette.
Om natten sover hun i lugaren til Amundsen.
I dagboken skriver Amundsen oftere og oftere om henne.
«…. Hun ær en pussi liten onge- gresselig stygg – frykteli usjikkeli, men ytterst komisk. Vi kappes åm å sjemme henne bort. Hun går alt i huse å jør sei mærkeli nytti me sine 4 a 5 år. Hun vaskes vær aften, åver hele skråtten. Når hun så ær færi å fint frisert kåmmer hun ut i byssa får å vise sei får «bestefar»».📜
I midten av februar skjer en ny forandring, Kakot som har vært enkemann i 5 år ønsker å dra for å finne seg en ny kone. Amundsen sender med han en «liten fl. brennevin, en eske sokker å en box te, såm han skulle bringe istedenfor – blåmsterbuket!»📜 Da Kakot kom tilbake neste dag var det for å fortelle at frieriet hadde lyktes.
I dagboken skriver Amundsen:
« Jei har i den anledning helt tatt til mei Kakonita jei ær blit gla i henne å vil nødi se henne i hennerne på en stemor».📜
Om morgenen når Roald Amundsen går sin morgentur, stabber Nita etter, og når Amundsen møter henne på tilbakeveien går de om bord hånd i hånd.
Hun bistår også vitenskapsmannen Harald Ulrik Sverdrup. En dag ble hun fotografert på isen, i hånden har hun en ballong Sverdrup bruker til å undersøke ulike luftlag.
7. mars 1921, skriver Amundsen i dagboken:
«Nå ær jei alene tilbake å har ikke et eneste menske å snakke me – uten lille Kakonita. Hun fårstår mei bedre enn di andre».📜
Tretten dager senere, 20 mars, skriver han:
«Kakonitta – min lille pleie datter – ær mei nå helt hengiven. Jei, tror hun elsker «bettepappa».📜
Lille frk. Carpendale
«I emd ve 4 tiden kåm W. tilbake fra Østkap å brakte en a Carpendale`s døtre me. Hun ær en jennem søt pike, stille å roli å dærtil ganske pen. Ca 10 år. De ær min mening å senne henne jem me Kakonita å få dem begge vel åppdradd».📜
Det er blitt 19. april når Amundsen skriver dette i dagboken.
Samme dag kom Oscar Wisting tilbake fra en sledereise fra Østkap, der han har besøkt handelsmannen Charles Carpendale, med ham tilbake er en av Carpendales døtre.
21. april skriver Amundsen i dagboken:
«… Lille frk. Carpendal – hun ær fårresten meget stor får sin alder – har jei jit navne Camilla. Dette ær så nær jei kan kåmme hennes tsehutschernavn. Dette dær åversat – betyr: «Lille fitta» kan jo i å får sei være utmærket, dåg ville vel mine venner å bekjenntte føle sei en smule beklemt når hun introduseres».📜
Bare noen dager etter at hun har ankommet begynner Camilla å lese sammen med vitenskapsmannen Sverdrup. Men, så blir hun syk. Hun kaster opp og har diare, de frykter det kan være blindtarmen, Amundsen gir henne omsorg og opium.
Heldigvis blir hun fort bra.
I mai tar Amundsen en avgjørelse som skal endre mye. Han beslutter seg å forlate isen for en stund, dra til Seattle, søke støtte om mer penger hos det norske Storting og forhåpentligvis realisere planen om å skaffe et fly. Med seg vil han ha med Camilla og Nita.
25.mai, skriver han i dagboken:
«Jeg har nemli bestemt mei til å ta min lille snupp me mei sell. Jei ær svært gla i henne å hun i mei, så de ville bli et savn får ås begge å sjilles. Dessuten ville denne lille skapning slite vont på turen sydover ombor i denne rullebøtte».📜
I et brev til sin bror Leon skriver Roald Amundsen:
«De ær meningen å la Camilla få ca. 5 års åpdragelse å da vesentli i den praktiske linje lesning, skrivning alle hånde husarbeider å sunnhetspleie».
Med Nita er planene annerledes.
«Cakonita blir jemme å åpdraes til hygg & nytte får «bettepappa» på hans gamle dage».
Seattle, New York og Svartskog
De forlater Maud 28. mai 1921. Etter en reise via Østkapp, kommer Amundsen og jentene over Beringstredet, til Nome. Den 26. juni går de om bord SS Victoria som fører dem til Seattle.
Camilla er mye sjøsyk, av og til kaster hun opp ustanselig. Avisene forteller om Nitas møte med en gutt om bord, hun skal ha vært forelsket i, Arden Sandstrom, en 7 år gammel gutt med en lekepistol. Hver gang han siktet på Nita lekte hun død, Amundsen lo hver gang.
4. juli går de i land i Seattle, her skal de bli resten av året.
I Seattle møter de blant annet Elise Wisting, konen til Oscar Wisting og Håkon Hammer, en av Amundsens støttespillere på denne tiden.
Jentene får oppleve å gå på kino, se fyrverkeri og dyreparker. De feirer jul, med gaver, mat og sukkertøy.
Amundsen, jentene og Haakon Hammer (til venstre) i Woodland Park Zoo i Seattle. Foto: PEMCO Webster & Stevens Collection, Museum of History & Industry, Seattle
Fra Woodland Park Zoo i Seattle. Foto: PEMCO Webster & Stevens Collection, Museum of History & Industry, Seattle
Fra Woodland Park Zoo i Seattle. Foto: PEMCO Webster & Stevens Collection, Museum of History & Industry, Seattle
Nita og Camilla ridende på en elefant. Camilla smiler, Nita ser redd og skeptisk ut. Som en storesøster har Camilla tatt armen rundt lille Nita. På hver sin side av elefanten står Amundsen og en dyrepasser. Ingen holder jentene. Foto: PEMCO Webster & Stevens Collection, Museum of History & Industry, Seattle
Fra Woodland Park Zoo i Seattle. Foto: PEMCO Webster & Stevens Collection, Museum of History & Industry, Seattle
Fra Woodland Park Zoo i Seattle. Foto: PEMCO Webster & Stevens Collection, Museum of History & Industry, Seattle
Like over nyttår fortsetter reisen videre for den lille «familien», de ankommer New York. De tar inn på Hotel Pennsylvania. 22-etasjer høyt rager det i storbyen med sine 2000 rom. Her er det nye pressefolk som vil ha bilder og intervjuer, jentene tviholder i dukkene de har fått når de blir møtt av journalistene.
Amundsen skryter av jentene og gjentar at Nita skal bli boende permanent i Norge. Camilla bare for noen år.
Etter fire dager i New York, går jentene om bord i DS Stavangerfjord sammen med Elise Wisting, Hermann Gade, Amundsens gode venn, og hans kone. Amundsen selv blir igjen i Amerika.
I Kristiania står Leon Amundsen å venter når skipet legger til kai to uker senere. Sammen med Elise Wisting skal han og familien bli de som er mest sammen med jentenes under deres tid i Norge.
På Svartskog ble de vist inn i Uranienborg, rommet deres lå opp trappen, til venstre, i motsatt ende av Amundsens soverom.
I dag finnes ingen av jentenes ting igjen på rommet, de gjenstandene som står der er flyttet inn i ettertid.
Fra Amerika har Leon allerede mottatt nøye føringer fra Roald om hvordan jentene må behandles:
«Du må endeli passe på, at den som skal stelle dem, blir gla i dem. Uten de – nytter de ikke. Å framfåralt snak ikke hårt til dem. De ær ganske unødvendi. Å slå dem ville være en fårbrydelse. Jei vet dere alle vil bli frykteli gla i dem. Skaf dem goe lauparsko eller beksømstøvler så di alltid ær tørre på føttene. De er meget vikti, da de har let får å bli fårkjølet».
Noen uker senere kommer Roald Amundsen hjem, men bare for å være hjemme en liten måned. Når han så drar ut i isen igjen tar det 20 måneder før han kommer tilbake.
For Camilla og Nita er livet hjemme hos Amundsen, like mye et liv uten Roald Amundsen tilstede. 1.november 1922 innskrives de på Bålerud Skole. Her får de venner og imponerer lærerne med gode språkkunnskaper. Noen av skrivebøkene deres ligger fortsatt igjen hjemme hos Roald Amundsen.
23. januar 1923 oppstår det en litt merkelig situasjon for jentene. Da sitter de inne på Victoria Kinomatograf på Karl Johans gate i Oslo. Sammen med resten av publikum i salen, bestående av både kongen, regjeringen, slekt og venner av ekspedisjonens medlemmer, var de kommet for å se premieren på filmen fra Amundsens ekspedisjon. I filmen finnes levende bilder av både Kakot, Nitas far og familien til Camilla. Familiemedlemmer jentene ikke har sett på lang tid.
Når Amundsen kommer tilbake i november 1923, kommer også Dagbladet på besøk. Under intervjuet med Amundsen betrakter journalisten jentene på utsiden:
«Ute i haven leker de to smaa eskimopiker, som Amundsen har adoptert. Gjennem vinduene kan jeg se dem boltre sig lykkelige over aa ha maanedslov, den herlige glede hadde de ikke i sitt fjerne hjemland der nord for der var det intet som het skoler i det hele tatt.[…]
De var riktignok adskillig mere arktiske sist jeg hilste paa dem, da flakket der nordlys i deres øine og duftet selspekk av deres haar, billedlig talt bevares. Nu er de blitt to nydelige smaa norske jenter, som gaar på skole og er fortrolig med legendene fra Kanaans land, Snorre, Nordahl Rolfsen og begge multiplikasjonstabellene». 📜
Oppbrudd
1924 blir et krevende år for Roald Amundsen. I september slår han seg personlig konkurs, samtidig pågår konflikter innad i familien. En av de største kreditorene er hans bror, Leon.
I romjulen 1924 drar jentene til Danmark, sammen med Amundsens forretningspartner Haakon Hammer og kone, jentene blir innrullert ved «Marie Mørks skole og hjem», en kostskole i Hillerød. Der blir de boende til juni 1924, så er det tilbake til Norge. På høsten 1924 flytter de til Elise Wisting i Horten. Men den store reisen gjenstår.
Den siste dagen Amundsen og jentene har sammen i Norge er 20.september 1924.
4. desember 1924, går jentene om bord på skipet som skal frakte dem nordover, først til Antwerpen, deretter om bord på M/S «Tonking» til San Fransisco. Der ble de innlosjert på et barnehjem ved hjelp av den norske konsul Nils Voll, men de mistrives og får flytte hjem til familien Voll.
Den første tiden i Amerika er problematisk, jentene har ikke noen identifikasjonpapirer og turen opp mot Beringstredet er vanskelig å få i stand.
Til slutt ble de satt på en båt til Nome, Alaska. Det er her de treffer den norske journalisten Erling Bergdendahl, det er han de er avbildet sammen med her. Fotografiet blir senere sendt til Roald Amundsen.
Etter en lang reise kommer de tilslutt over Beringstredet, tilbake til Østkap, til Camilla sin familie, som også tar til seg Nita.
Etter et år flytter Carpendale-familien over Beringstredet. I 1926 ble Camilla og Nita flyttet til Poulsbo, til det skandinaviske miljøet, utenfor Seattle, og det er der i Poulsbo, nær Seattle, det siste møte mellom Amundsen og jentene skjer.
Våren 1927 er Amundsen i Amerika, da han får høre at jentene befinner seg i Poulsbo.
De møtes og fotograferes sammen for siste gang.
Relaterte ressurser
Visste du dette…
20 fakta fra Roald Amundsens liv
Puslespillet Amundsen – Ettermæle
Alle historier har en slutt. Men noen ganger finner vi den bare ikke. Og slutten på historien om Roald Amundsen er en slik en.
Puslespillet Amundsen – Tiden
Vi er alle født inn i en tid. Med ulike begrensninger og muligheter, noe som også gjaldt for polarhelt Roald Amundsen.Denne serien handler ikke om polpunkter, minusgrader eller breddegrader, selv om det var viktig i Roald Amundsens liv og hans ekspedisjoner. For før vi kommer så langt må vi forstå forutsetningene. Og i denne episoden skal vi ta for oss tiden. Tiden Roald Amundsen levde i. En tid preget av flere hestekrefter, både de som spiste høy og de som gikk på bensin. En overgang fra store polarskip og trekkdyr i isen, til svevende luftskip og propeller.
