Norsk Luftseiladsforening
Norsk Luftseiladsforening ble stiftet 5. mai 1909 med mål om å «virke for luftseilasens utvikling i vitenskapens, forsvarets, teknikkens og sportens tjeneste». Rolf Thommessen ble formann i 1919 og Hjalmar Riiser-Larsen viseformann. Foreningen drev en del aktivitet og testet ut fri-ballong til luftseilaskonkurranser frem til 1921 da en utøver omkom i en ballong-ulykke på et stevne i regi av Norsk Luftseiladsforening. Etter dette var det lite aktivitet frem til foreningen fikk ansvaret for Amundsen sine polflygninger i 1925 og 1926.
Det var særlig Hjalmar Riiser-Larsen, gjennom sin sentrale rolle i foreningen og det norske flymiljøet, som førte Roald Amundsen sammen med Norsk Luftseiladsforening.
I mars 1925 ble det opprettet et aksjeselskap, «Norsk Luftseiladsforenings A/S for Amundsen-Ellsworth Polflyvning», for å overta det forretningsmessige og administrative ansvaret av Amundsens ekspedisjon i 1925. Aksjeselskapet bestod av åtte aksjonærer ved opprettelsen. Rolf Thommessen, Arnold Ræstad, Trygve Klingenberg, Hans Teodor Hesselberg, Georg Bull, Johan Tidemann Sverre og Alf Bryn var alle med å forme aksjeselskapet i 1925 og videreførte selskapets arbeid til neste ekspedisjon, altså «Norge»-ekspedisjonen i 1926. Aksjekapitalen var på 2000 kroner med aksjer på 200 kroner hver, hvert medlem eide en aksje bortsett fra formann Thommessen som eide fire.
Da samarbeidet ble opprettet i 1925, hadde Norsk Luftseiladsforening hovedsakelig ansvar for det administrative og økonomiske ved Amundsens ekspedisjon. Jobben var relativt ukomplisert, da flybåtene «N24» og «N25» allerede var kjøpt, med pengene Ellsworth donerte til ekspedisjonen. Mannskapet var utpekt og planleggingen i gang. For foreningen ble det hovedsakelig å organisere planlegging, sende bestillinger, skrive avtaler med samarbeidspartnere og holde styr på det økonomiske. Da ekspedisjonen returnerte til Norge, inkluderte jobben til Norsk Luftseiladsforening å sørge for at både ekspedisjonsbok og film ble laget og solgt.
Organiseringen av «Norge»-ekspedisjonen innebar i stor grad samme oppgaver for foreningen. De hadde igjen det administrative og økonomiske ansvaret for ekspedisjonen. Dette innebar å skrive kontrakter og utarbeide avtaler med samarbeidsparter, bestille alt nødvendig utstyr, kommunisere med alle involverte, lage budsjetter og søke om å låne penger, samt holde orden på papirer og planlegging. Likevel var jobben nå mer komplisert, hovedsakelig fordi enda en aktør var med i bildet, nemlig Italia og da spesielt Umberto Nobile. Arbeidsutvalget, altså styret i aksjeselskapet, med Thommessen som formann, var inkludert i flere deler av planleggingen enn bare papirarbeidet. Dette var også det som gjorde at samarbeidet ble utfordrende, og at konflikten under ekspedisjonen utviklet seg. Etter den vellykkede flyvningen over Polhavet i mai 1926, havnet Roald Amundsen og Norsk Luftseiladsforening i en volgiftsrettssaken. Dette fordi ingen av dem ville påta seg ansvaret for å betale gjelden etter ekspedisjonen, siden begge mente den andre parten hadde skyld i at de stod i gjeld. På grunn av Amundsen sin forsvinning i 1928, ble volgiftsrettssaken aldri noe av. Gjelden ble derfor bare delvis betalt og Norsk Luftseiladsforening ble i 1930 slått sammen med Norsk Aero Klubb og foreningen opphørte dermed å eksistere.
Les mer:
Bache A., (2024) Amundsens pass: polarheltens siste reiser, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Bolstad, I., (2025) «Norge»-ekspedisjonens endelikt: En studie av voldgiftsrettssaken mellom Roald Amundsen og Norsk Luftseiladsforening [Masteroppgave], NTNU
Dahle H. S., (1974) Tidens Tegn og Rolf Thommessen 1927-1930: En studie i ideologisk og politisk høyreradikalisme [Doktoravhandling], Universitet i Oslo
Drivenes E-A., Jølle H. D., Zachariassen K., (2004) Norsk Polarhistorie bind 1-3, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Norsk Aero Klubb (1984) Norsk Aero Klubb 75 år [Brosjyre] Klubben
Thommessen H. P., (2009) Fra triumf til tragedie: Avisbedriften Tiden Tegn 1910-1941 [Doktoravhandling] Universitet i Oslo
