Brev, 15.7.1925, fra Sigvard Abrahamsen
Objektnummer: RA 318B10
Emne: Brev
Avsender/ forfatter: Sigvard Abrahamsen
Mottaker: Roald Amundsen
Dato: 15.7.1925
Språk: Norsk


🔍Stort bilde, RA 318B10 I
🔍Stort bilde, RA 318B10 II
Transkribert versjon
Hr. Kaptein Roald Amundsen.
Jeg maa faa lov i ærbødighet at ønske Dem tillykke med den nys fuldførte djerve bedrift og samtidig faa si Dem et hjertelig velkommen hjem – noget, som det norske folk allerede en bloc har sagt og utvist. Men naar jeg, som for øvrig er et yderst beskedent menneske, som ellers ikke vilde ha bebyrdet Dem i Deres sikkert store optathet med nogen personlig eller privat hilsen utenom dem som jeg hadde den store glæde sammen med de mange andre tusener at bringe Dem og Deres fæller nu forrige søndag, skriver disse linjer, er det ikke saameget for at presse mig frem i de personlig-opmerksomhet-utvisendes rækker som fordi jeg paa anden maate følte mig kaldet til at skrive.
Jeg vedlægger første side av «B.Z. am Mittag» (et blad, som tilhører Ullstein-forlaget, det bladforlag, som hadde beretningerne fra Luftseiladsforeningen). De vil her se Deres angivelige «tyskfiendlighet» behandlet paa den maate, som dette anliggende vistnok for størstedelen opfattes av det tyske folk uteom de rene nationalisters kreds. Forsaavidt kunne jo denne sak være i orden. Jeg kjender jo det tyske folk temmelig godt, idet jeg siden 1916 har bod i Berlin i egenskap av journalist, først tre aar som «Verdens Gang»s korrespondent og siden som korrespondent for flere europæiske blade. Jeg hadde derfor tænkt, ianledning av den store interesse, som den tyske presse og det tyske folk viste Deres netop fuldførte færd, og ianledning den opgave at delta i dr. Eckeners nordpolflyvning, som ifølge tyske blades mening er bragt sig virkeliggjørelse nærmere paagrund av Deres formentlige deltagelse, paa en eller anden maate i den tyske presse burde tilkjendegive, at De like saa litt nærer noget nag mot det tyske folk som den altoverveiende del av det tyske folk bærer nag til Dem.
I det øieblik dette skrives (efter øieblikkets indskytelse, uten nøiere overveielse), er jeg selv ikke klar over, hvordan en slik uttalelse burde fremkomme. Men jeg er ikke i tvil om, at dersom dette skedde i interviews form, med mig eller en anden, som er kjendt og har forbindelse med den tyske presse, saa man kunde faa den paatænkte korte uttalelse publicert i videst mulige kredse, hvilket bedst kan ske ved at jeg overgir uttalelsen til det officielle tyske telegrambyraa (Wolff), hvor jeg er godt kjent, kunde en videre diskussion straks stoppes. Og dette vilde efter min mening faa betydning nu paa et saa tidlig tidspunkt, forinden forberedelserne og
Side 2
indsamlingen til dr. Eckeners nordpolsekspedition for alvor sætter ind.
Jeg ber Dem om ikke at ta min ærbødige henvendelse ilde op. Den er som nævnt fremkommet av et øiebliks indskytelse. Og De har i tilfælde sikkert nok av kompetente raadgivere, som kan bedømme saken.
Jeg reiser om kort tid tilbake til Tyskland efter et længre ophold i Norge. Og skulde jeg ogsaa paa anden maate kunne staa til Deres tjeneste, under Deres forestaaende reise ditned eller under selve opholdet, vil det selvfølgelig være mig en stor glæde. Som reference kan jeg opgi dr. Thommessen, «Tidens Tegn», redaktør Bjørn Thommessen sammesteds og redaktørerne Frøis Frøisland og Thorstein Diesen i «Aftenposten».
Ærbødigst
Sign
SIGVARD ABRAHAMSEN