Amundsens hunder

Uranienborg har vært hjem for flere hunder. Noen har deltatt på ekspedisjoner, mens andre har passet på huset når Amundsen var på reise.

Hundehalsbånd funnet på Uranienborg. Hvilken hund det har tilhørt er ukjent. Foto: Follo museum, MiA.

Rex

Sanktbernhardshund. Rex var sannsynligvis den første hunden Amundsen hadde på Uranienborg. Det finnes fotografier av ham fra 1910 og 1913, men vi vet ikke hvor lenge han levde.

Amundsen og Rex utenfor Uranienborg. Foto: Follo museum, MiA

Obersten, Lucie og Storm

Grønlandshunder. Dette var de tre hundene som kom tilbake til Norge etter Sydpolsferden. Obersten var den eneste av de tre som i tillegg hadde vært med på sledeferden helt inn til polpunktet.

Hundene kom til Kristiania fra Buenos Aires 10. februar 1913. Her ble de ble møtt av dyrlege Anker-Nielsen. Anker-Nielsen og to unge assistenter eskorterte hundene gjennom byen, fulgt av en folkemengde som ønsket et blikk på de kjente sydpolshundene. I en tid var de tre hundene oppstallet hos dyrlegen, men de flyttet etter hvert ut til Svartskog. Senere samme år dro Lucie og Storm til Svalbard, der de deltok på en flere måneders lang sledeekspedisjon ledet av Arve Staxrud. Obersten derimot ble en stor attraksjon på hundeutstillinger og mottok flere premier og diplomer.

Diplomet Obersten mottok etter å ha fått “1.ste Præmie i aapen Klasse samt Ærespremie” i hundeutstillingen i 1913. Foto: Follo museum, MiA.
Obersten fotografert av Anders Beer Wilse etter hjemkomsten fra Antarktis. Foto: Follo museum, MiA.

På Svartskog fikk Obersten møte sanktbernhardshunden Rex, som hadde passet på huset mens Obersten og Amundsen var i Antarktis.

Obersten (til venstre) møter Rex sommeren 1913. Foto: Follo museum, MiA.

Etter oppholdet på Svalbard returnerte Lucie til Svartskog og Uranienborg, mens Storm ble tatt hånd om av sydpolsfarer Sverre Hassel. Hassel tok Storm med rundt i Norge på foredragsturné om Sydpolsferden. Storm var en av attraksjonene under foredraget og han ble vist frem med seletøy og utstyr.

Annonse for Sverre Hassels sydpolsforedrag der Storm ble vist frem i trekkutstyr.
Kilde: Avisen Nordkapp. 30.1.1914 / Nasjonalbiblioteket.

I og med at Roald Amundsen var mye på reise var hundeholdet på Uranienborg for det meste overlatt til Leon Amundsen, hans familie og Jørgen Stubberud. I oktober var Leon Amundsen på luftetur med Obersten og Lucie, da de begge stakk av. Lucie ble meldt savnet i avisen og det ble annonsert dusør for den som kunne få henne tilbake. I avisen ble hun beskrevet som “Staalgraa, spidst hode, kloke spillende Øine, av Størrelse noget større end en Elghund, lyder sit Navn”. Begge to kom senere til rette.

Sommeren 1914 flyttet Obersten og Lucie fra Svartskog. Ifølge avisene ble det for dyrt for Amundsen å ha dem på Svartskog da de til stadighet forsynte seg med de lokale sauene og dyrene i nærheten. Obersten flyttet til Wisting i Horten og Lucie ble sendt til en ukjent familie utenfor byen. Lucie og Obersten fikk flree valper. En døde av det som ble beskrevet som valpesyke, en annen ble overkjørt av Holmekolltrikken og en tredje ble adoptert av overrettssakfører Manskow. Lucie ble på sine eldre dager tatt inn hos Frelsesarmeen, hvor hun fikk være vakthund livet ut. Når hun døde er ukjent.

Obersten nøt livet i Horten og ble etter hvert et kjent syn i byen, særlig ved slakteren i nabolaget. Wisting beskriver Oberstens siste tid i boken 16 år med Roald Amundsen (1930): “Det er et gammelt ord som sier at når en viss mann blir gammel, så går han i kloster, så også med ‘Obersten’. Han gikk nemlig til frelsesarmeen! Utenfor deres lokale satt han hver kveld i all slags vær og lyttet andektig til talene, sangen og musikken. Til slutt var hans dager talte. Det var som om jeg hadde mistet en av mine nærmeste, slik var savnet efter ham.” 📜

Obersten døde sannsynligvis rundt 1919–1920. Da Skimuseet ved Frognerseteren (i dag Holmenkollen) skulle etableres ble Oberstens skinn gjenfunnet og hunden stoppet ut. I dag står Obersten utstilt sammen Amundsens utstyr fra Sydpolsekspedisjonen på Skimuseet. 

Obersten i utstilling på Skimuseet i Holmenkollen, sammen med annet utstyr fra Sydpolsekspedisjonen. Foto: Skimuseet i Holmenkollen.

Romeo og Julie

Sanktbernhardshundene Romeo og Julie levde på Uranienborg på 1920-tallet. Journalister som besøkte polarhelten forteller at hundene virket skremmende når de kom byksende, men at Amundsen hadde god kontroll på dem. Julie fikk flere valper, men vi vet lite om hvor de havnet.

Romeo og Julie filmet våren 1922 hjemme på Uranienborg. Amundsen møter dem på trappen og Nita og Camilla leker med dem i hagen. Film: Nasjonalbiblioteket.

Nicodemus

Blandingshund. Nicodemus var aldri på Uranienborg, men har likevel fått en sentral plass i huset. Nicodemus fulgte med Amundsen på sledereisen fra Eagle City til King Point i 1906. Selv om han sank gjennom snøen lettere enn de andre, fulgte han etter Amundsen hele veien. Han var en blanding mellom de lokale sledehundene og en sanktbernhardshund.

I avisene ble det rapportert at Nicodemus skulle være med Gjøa-ekspedisjonen helt til New York, men han forsvant på reisen fra San Fransisco til New York, og mannskapet skal ha hedret han med en skål. Hjemme på Uranienborg hang Amundsen opp et fotografi med en håndlaget ramme av Nicodemus. Det henger i dag i den blå stuen.

Foto: Follo museum, MiA

Kilder:

Tahan, Mary R. : Roald Amundsen’s Sled Dogs (Springer, 2019) , The Return of the South Pole Sled Dogs (Springer, 2021).