1928 Latham-ekspedisjonen.

Vrakrester – Bensintank, funnet 13. oktober 1928

13. oktober 1928 fant mannskapet om bord på fiskeskøyta Leif en bensintank på Haltenbanken, vest for Namsos.

Kapteinen om bord, Leonard Olsen, uttalte seg til avisene om funnet:
“Det viste sig aa være en blaagraa alluminiumstank av form omtrent som et badekar.”📜 Bensintanken ble fraktet i land i Vasøya i Vallersund og deretter til Trondheim, der den ble plassert i tollbodens lokaler. Den ble så fraktet med tog til Oslo der den ble undersøkt av blant annet Hjalmar Riiser-Larsen og flyveren Finn Lützow-Holm, før den til slutt ble sendt til det franske marineministeriet i Paris.

Kaptein Leonard Olsen med sin kone Jenny Olsen med bensintanken i bakgrunnen om bord på Leif. Foto: Bjugn Bygdatunlag / Museet Kystens Arv

Bensintanken ble målt og beskrevet som:
Lengde: 120 centimeter
Bredde: 56 centimeter
Høyde: 80 centimeter

Materialet var metall, og den var malt i en gråblå farge.

Det ble konkludert med at det var den fremre, innvendige bensintanken fra Latham 47.02. Denne tanken var plassert nærmest en luke bak cockpiten, og alle bensintankene kunne tas ut fra denne åpningen. Luken bak cockpiten var skrudd fast med bolter, og alle tankene var fest med metallbånd langs kraftige stag på flyet.
Da tanken ble funnet, ble det anslått at den inneholdt omtrent 30 liter bensin, og til tross for noen bulker, var den hel.

Bensintanken observeres i tollbodens lokaler i Trondheim. Foto: Buskeruds Blad, 22.10.1928 / Nasjonalbiblioteket

På tanken ble det observert noen inskripsjoner med blyant som først ble tolket å være en meddelelse fra mannskapet, men deretter fastslått å være nedtegninger om bensinforbruk og trykk gjort av mekanikeren om bord på Latham før avreise.

Undersøkelsene avslørte også at avtappingskranen var revet av, men det ble forklart å ha skjedd om bord på Leif da tanken løsnet på dekk i grov sjø. Mer interessant var inskripsjonene på røret der man fyller bensin på tanken. På en liten messingplate var det inngravert: “Essence. Contenance 600 litres, Hydravion Latham”.

En annen sentral observasjon ble gjort i fyllemunnstykket, som også hadde løsnet om bord på Leif. I et kobberrør som var loddet til lokket på fyllemunnstykket, var det plassert en treplugg som gjorde kobberrøret tett. Denne trepluggen bestod av lyst treverk og hadde merker etter en kniv. Ved å gjennomskjære kobberrøret kunne man hente ut trepluggen uskadet. Senere undersøkelser og avhør fastslo at trepluggen ikke hadde blitt satt inn i avluftingsrøret i Caudebec-en-Caux før avreise. I tillegg til den bearbeidede trepluggen var også en pakning rundt fyllemunnstykket tydelig bearbeidet med en kniv.

Bensintanken i den franske legasjon i Oslo. Til høyre står Hjalmar Riiser-Larsen, ved siden av ham står den franske minister. Foto: Henriksen & Steen / Nasjonalbiblioteket

Sjøforklaringen i Trondheim og videre undersøkelser i Frankrike slo fast at om tanken ble plassert i sjøen, ville den snu seg slik at siden med fyllemunnstykket lå lavest. Trepluggen vil dermed forhindre sjøvann fra å trenge inn i tanken. Dette skapte flere teorier som underbygget at tanken hadde blitt demontert av mannskapet. Franske flyeksperter og representanter fra fabrikken i Caudebec-en-Caux mente det var umulig at bensintanken hadde revet seg løs fra festene ved et havari og at Latham ikke hadde styrtet og sunket, i hvert fall ikke med en gang. Trepluggen og den bearbeidede pakningen var bevis for at mannskapet må ha hatt tid til å ta ut denne tanken og hatt en grunn for å modifisere den. En nærliggende forklaring var at Latham muligens kunne ha ødelagt den ene flottøren, og for å gjenopprette flyets stabilitet hadde mannskapet måttet bruke bensintanken som en alternativ flottør. Albert de Cuverville, den franske andrepiloten og navigatøren på Latham, hadde ved en tidligere flyvning gjennomført noe lignende.

Denne tanken ble sendt til Frankrike og trolig er det den som i dag eies av Musée de l’air et de l’espace (Det franske fly- og romfartsmuseum). I så fall er den i dag utstilt sammen med flottøren ved Le musée de l’hydraviation de Biscarrosse (Flymuseet i Biscarrosse, Frankrike), mens tanken som ble funnet i 1929, er utstilt ved Polarmuseet i Tromsø.

Kilder:
Kristensen, Monica: “Amundsens siste reise”
Hovdenak, Gunnar: “Roald Amundsens siste ferd”📜

“Latham-ferden: Roald Amundsens endelikt.” Utgitt av Vågemot miniforlag, 2014.📜

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1928
1928 Latham-ekspedisjonen. Vrakrester – Bensintank, funnet i 1928
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert