1928 Latham-ekspedisjonen

Funn og teorier

Etter at Latham 47.02 tok av fra Tromsø 18. juni 1928, ble det meldt om en rekke observasjoner, funn og teorier. Interessen var enorm og ble heller ikke mindre da det i juli 1928 ble etablert en sum på 10 000 kroner (ca. 350 000 kroner i 2020) i belønning til de som kunne bidra med sentral informasjon. Pengene ble senere fordelt mellom mannskapet på de to skutene som oppdaget de første vrakrestene som kunne knyttes til Latham.

Selv nesten 100 år etter legges det ennå frem nye teorier om hva som kan ha skjedd. Men hva som egentlig skjedde med Roald Amundsen og de andre om bord, er ennå et mysterium.

Nedenfor har vi samlet de observasjonene, funnene og teoriene som har skapt størst oppmerksomhet gjennom årene.

Radiosignal

Det første radiosignalet etter at Latham tar av fra Tromsø klokken 16:00 den 18. juni 1928, mottas ved Ingøy radiostasjon ved Masøy, klokken 17:40. Meldingen er underskrevet Guilbad, med spørsmål om oppdatert informasjon om isforhold.

Et kvarter senere hører telegrafisten på Ingøy at Latham forsøker å anrope radioen i Longyearbyen, men der er det ingen som hører dem, og Latham får ikke noe svar.

En time senere, klokken 18:45, overhører telegrafisten ved Geofysisk Institutt i Tromsø en melding fra Latham som forsøkte å komme i kontakt med radiostasjonen ved Kings Bay (Ny-Ålesund). Dette er den siste sikre meldingen fra Amundsen og besetningen. Da Bjørnøya Radio forsøker å kalle opp Latham klokken 19:15, er det ingen kontakt.

Observasjoner

Etter avreise fra Tromsø er det flere som har hevdet å ha observert Latham. Disse observasjonene har vært viktige for å skape en forståelse av hvor Latham kan ha flydd, og hva som kan ha skjedd. Men de er også usikre og vanskelig å bekrefte i ettertid.

19. juni, dagen etter Latham tok av fra Tromsø, skal en fisker fra Harstad ha observert en grå to-dekket flyvemaskin i 200 meters høyde nordvest for Bjørnøya, men før fiskerens opplysninger ble undersøkt, var han dratt ut på havet igjen.📜 En uke senere meldte avisene at en russisk fangstskute hadde observert Latham og mannskapet på et isflak syd for Svalbard, men noe mer presis informasjon kom aldri frem. I juli 1928 kom det igjen en melding fra Bjørnøya, to nordmenn mente de hadde “set spor efter to hjul omtrent seks fot brede i en længde paa 80 fot. Sporene ledet til kanten av et stup hvor faldet i sjøen var stort. Nær kanten av avgrunden fandt fiskerne en skindlue, et stykke av en pelsfrakk og nogen vedstykker”, meldte avisene.📜 Observasjonene ble senere tilbakevist.

I august 1928 meddelte mannskapet på fangstskuten Jopetter at de hadde observert ild fra Edgeøya på Svalbard. I og med at det ikke var rapportert om andre fangstfolk i dette området, skapte observasjonene rykter om at ilden kunne komme fra mannskapet på Latham. Isforholdene rundt Edgeøya gjorde at Jopetter aldri kom seg til land, så observasjonen ble aldri undersøkt nærmere. 📜

I 2002 avslørte Jenny Johansen (95 år) at hun og søsteren Kaspara en kveld i juni 1928 hadde sett et fly liggende ute på havet utenfor Værholmen, Hillesøy. Da andre i familien senere kom til stedet, var flyet borte.📜 Samme år, i 2002, kom det også frem at et fly var observert rundt midnattstider ved Vasstrand, ikke langt fra Værholmen. Flyet som ble observert, kom flygende i lav høyde utover fjorden.📜

En annen type observasjon ble gjort av såkalte klarsynte. Karl Tandstad og datteren Olga fra Sykkylven var kjent for sine synske evner og hadde flere ganger hevdet å ha “sett” Amundsen. Sommeren 1928 kom det derfor store mengder henvendelser til Tandstad om Amundsen. De mente at Latham hadde landet i isen, men at mannskapet der måtte reparere maskinen. En av de siste dagene i juni følte Olga seg dårlig og fikk det for seg at Amundsen var død. 📜 Karl Tandstad uttalte i juli 1928 at han hadde mistet “forbindelsen” med Latham på grunn av tåke, men da han “så” dem igjen, var vingene blitt kortere, og isforholdene gjorde det vanskelig for dem å lette igjen. 📜

I Praha i Tsjekkia påstod den kvinnelige astrologen Maria von Borgia-Knoll at Latham hadde forulykket på Nordaustlandet, Svalbard, og at Amundsen var i live, men trengte hjelp for å overleve.📜 Fra samme by kom melding fra en klarsynt mann at han hadde “sett” Amundsen ligge i midten av en gruppe mennesker, Amundsen skal ha vært svært utmattet og holdt seg til hjertet.

I 1930 ble det publisert rykter om at Amundsen var oppdaget av inuitter på Grønland, der han skal ha levd frem til våren 1929, men senere omkommet og blitt begravet langs kysten. Det ble også sagt at Amundsens venner fra Nome, Alaska hadde dratt for å undersøke saken. Om noen i det hele tatt dro for å lete, vites ikke, men det ble aldri rapportert om noen funn. 📜

Vrakrester

I tiden etter at Latham tok av fra Tromsø 18. juni 1928, ble det gjort flere funn av gjenstander som ble hevdet å komme fra flybåten. De fleste funnene viste seg ikke å ha noe med Latham å gjøre, andre forsvant før de ble ordentlig undersøkt, mens 3 gjenstander har blitt identifisert som vrakrester etter Latham.

Flottør

Funnet 31.august 1928 i havet nord for Tromsø.

Bensintank

Funnet 13. oktober i havet utenfor Trøndelag.

Bensintank

Funnet 11. januar 1929 utenfor Lofoten.

I tillegg til de 3 gjenstandene som ble identifisert, har det også blitt gjort andre gjenstandsfunn som skapte mye diskusjon og overskrifter i avisene:

I tillegg til disse funnene finnes det også tre deler av Latham i samlingen til Hvalfangstmuseet, Sandefjord. Disse bitene skal ha blitt gitt til Amundsens venn Helmer Hanssen før avgang fra Tromsø.📜

Teorier

I tillegg til funn og observasjoner er det i årene etter 1928 lagt frem flere teorier om hva som kan ha skjedd med Latham, her er noen av de som har skapt mest oppmerksomhet:

En enda mer alternativ teori hevder at Amundsen ble plukket opp av Lincoln Ellsworth og dro til Mexico, der han levde inkognito i flere tiår. Det er også hevdet at Amundsen ble kidnappet og holdt fanget på en italiensk øy, i og med at han tidligere hadde kritisert Nobile og gjort seg upopulær i landet.

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1928
1928 Latham-ekspedisjonen. Funn og teorier
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert