1928 Latham-ekspedisjonen

Funn og teorier

Etter at Latham 47.02 tok av fra Tromsø 18. juni 1928, ble det meldt om en rekke observasjoner, funn og teorier. Interessen var enorm og ble heller ikke mindre da det i juli 1928 ble etablert en sum på 10 000 kroner (ca. 350 000 kroner i 2020) i belønning til de som kunne bidra med sentral informasjon. Pengene ble senere fordelt mellom mannskapet på de to skutene som oppdaget de første vrakrestene som kunne knyttes til Latham.

Selv nesten 100 år etter legges det ennå frem nye teorier om hva som kan ha skjedd. Men hva som egentlig skjedde med Roald Amundsen og de andre om bord, er ennå et mysterium.

Nedenfor har vi samlet de observasjonene, funnene og teoriene som har skapt størst oppmerksomhet gjennom årene.

Radiosignal

Det første radiosignalet etter at Latham tar av fra Tromsø klokken 16:00 den 18. juni 1928, mottas ved Ingøy radiostasjon ved Masøy, klokken 17:40. Meldingen er underskrevet Guilbad, med spørsmål om oppdatert informasjon om isforhold.

Et kvarter senere hører telegrafisten på Ingøy at Latham forsøker å anrope radioen i Longyearbyen, men der er det ingen som hører dem, og Latham får ikke noe svar.

En time senere, klokken 18:45, overhører telegrafisten ved Geofysisk Institutt i Tromsø en melding fra Latham som forsøkte å komme i kontakt med radiostasjonen ved Kings Bay (Ny-Ålesund). Dette er den siste sikre meldingen fra Amundsen og besetningen. Da Bjørnøya Radio forsøker å kalle opp Latham klokken 19:15, er det ingen kontakt.

Observasjoner

Etter avreise fra Tromsø er det flere som har hevdet å ha observert Latham. Disse observasjonene har vært viktige for å skape en forståelse av hvor Latham kan ha flydd, og hva som kan ha skjedd. Men de er også usikre og vanskelig å bekrefte i ettertid.

19. juni, dagen etter Latham tok av fra Tromsø, skal en fisker fra Harstad ha observert en grå to-dekket flyvemaskin i 200 meters høyde nordvest for Bjørnøya, men før fiskerens opplysninger ble undersøkt, var han dratt ut på havet igjen.📜 En uke senere meldte avisene at en russisk fangstskute hadde observert Latham og mannskapet på et isflak syd for Svalbard, men noe mer presis informasjon kom aldri frem. I juli 1928 kom det igjen en melding fra Bjørnøya, to nordmenn mente de hadde «set spor efter to hjul omtrent seks fot brede i en længde paa 80 fot. Sporene ledet til kanten av et stup hvor faldet i sjøen var stort. Nær kanten av avgrunden fandt fiskerne en skindlue, et stykke av en pelsfrakk og nogen vedstykker», meldte avisene.📜 Observasjonene ble senere tilbakevist.

I august 1928 meddelte mannskapet på fangstskuten Jopetter at de hadde observert ild fra Edgeøya på Svalbard. I og med at det ikke var rapportert om andre fangstfolk i dette området, skapte observasjonene rykter om at ilden kunne komme fra mannskapet på Latham. Isforholdene rundt Edgeøya gjorde at Jopetter aldri kom seg til land, så observasjonen ble aldri undersøkt nærmere.📜

I 2002 avslørte Jenny Johansen (95 år) at hun og søsteren Kaspara en kveld i juni 1928 hadde sett et fly liggende ute på havet utenfor Værholmen, Hillesøy. Da andre i familien senere kom til stedet, var flyet borte.📜 Samme år, i 2002, kom det også frem at et fly var observert rundt midnattstider ved Vasstrand, ikke langt fra Værholmen. Flyet som ble observert, kom flygende i lav høyde utover fjorden.📜

En annen type observasjon ble gjort av såkalte klarsynte. Karl Tandstad og datteren Olga fra Sykkylven var kjent for sine synske evner og hadde flere ganger hevdet å ha «sett» Amundsen. Sommeren 1928 kom det derfor store mengder henvendelser til Tandstad om Amundsen. De mente at Latham hadde landet i isen, men at mannskapet der måtte reparere maskinen. En av de siste dagene i juni følte Olga seg dårlig og fikk det for seg at Amundsen var død.📜 Karl Tandstad uttalte i juli 1928 at han hadde mistet «forbindelsen» med Latham på grunn av tåke, men da han «så» dem igjen, var vingene blitt kortere, og isforholdene gjorde det vanskelig for dem å lette igjen.📜

I Praha i Tsjekkia påstod den kvinnelige astrologen Maria von Borgia-Knoll at Latham hadde forulykket på Nordaustlandet, Svalbard, og at Amundsen var i live, men trengte hjelp for å overleve.📜 Fra samme by kom melding fra en klarsynt mann at han hadde «sett» Amundsen ligge i midten av en gruppe mennesker, Amundsen skal ha vært svært utmattet og holdt seg til hjertet.

I 1930 ble det publisert rykter om at Amundsen var oppdaget av inuitter på Grønland, der han skal ha levd frem til våren 1929, men senere omkommet og blitt begravet langs kysten. Det ble også sagt at Amundsens venner fra Nome, Alaska hadde dratt for å undersøke saken. Om noen i det hele tatt dro for å lete, vites ikke, men det ble aldri rapportert om noen funn.📜

Vrakrester

I tiden etter at Latham tok av fra Tromsø 18. juni 1928, ble det gjort flere funn av gjenstander som ble hevdet å komme fra flybåten. De fleste funnene viste seg ikke å ha noe med Latham å gjøre, andre forsvant før de ble ordentlig undersøkt, mens 3 gjenstander har blitt identifisert som vrakrester etter Latham.

Flottør

Funnet 31.august 1928 i havet nord for Tromsø.

Les mer om flottøren

Bensintank

Funnet 13. oktober 1928 i havet utenfor Trøndelag.

Les mer om bensintanken

Bensintank

Funnet 11. januar 1929 utenfor Lofoten.

Les mer om bensintanken

I tillegg til de 3 gjenstandene som ble identifisert, har det også blitt gjort andre gjenstandsfunn som skapte mye diskusjon og overskrifter i avisene:

• En sylinderformet gjenstand:
  Funnet av noen skolebarn høsten 1928, ved Skittenelv nord for Tromsø. Den ble senere levert til stedets lokale lærer, men hva som så skjedde med den, er ikke kjent. Gjenstanden ble beskrevet å være hvit og omtrent en halv meter lang. Det ble sagt at det stod skrevet Latham på gjenstanden, men at det var stavet feil.📜

• Flaskepost:
  26. desember 1928 ble det funnet en flaskepost med følgende tekst datert 18. juni 1928:
  «Vor maskin har stanset og vi har faldt ned paa sjøen ca. 12 mil sydost av Bjørnøya. Taake og østlig vind. – Vi driver med vinden og maskinen holder paa at synke. Kanske vi kan holde os flytende en 2-3 timer. Vi forsøker at faa maskinen repareret, men det viser sig at være umulig. Vi synker langsomt.
  Lathams ekspedition
  Roald Amundsen.» 📜
  Funnet ble gjort av en fiskeren Baard Paulsen, utenfor Ingøy, Måsøy i Troms og Finnmark. Paulsen overleverte meldingen til stedets lensmann, kjøpmannen O.S. Digre. Flaskeposten ble fra starten av sett på med stor skepsis, og ved nærmere undersøkelser av rettskjemiker Charles M. Bruff viste flaskeposten seg å være forfalsket. Fiskeren Paulsen som meldte om funnet, ble senere dømt for falskneri og fikk en bot på 50 kroner, mens kjøpmann Digre ble sterkt kritisert i avisen fordi det ble hevdet at han hadde solgt rettighetene til enkelte aviser, blant annet skrev Gustav «Goggen» Amundsen et brev til Justisdepartementet med ønske om at dette falskneriet skulle få rettslige konsekvenser. Senere publiserte kjøpmann Digre sin side av saken, som fremstilte en mindre grådig versjon.📜

• To flottører:
  Ble funnet 31. desember 1928 ved Tunes nær Nordkapp, Troms og Finnmark. Funnet ble gjort av fiskeren Johan Olsen Tunes og ble beskrevet å være: » to sammenbundne flottører. Den ene av flottørene bar indskriften «Latham, Paris»».📜 De var omtrent 30 centimeter lange og veide 2 kilo. Funnet skapte store overskrifter, men ble etter nærmere undersøkelser avkreftet å ha noen slags relasjon til Latham. Det viste seg å ikke være flottører, og inskripsjonen ble senere tydet å være «Pat. No 286 573».📜

• Flaskepost:
  14. september 1928 ble det funnet en flaskepost med teksten:
  «Latham befinder sig i nordøstlig retning av Grønland 78 grader 52 øst i lame ballongpartiet. To mann sinnsvak. Dårlg stell med mat. Er i live alle sammen. Flyverne er set, men ingen kom til hjelp av os. Adr. Roald Amundsen.»
  Teksten var skrevet på et tynt hvitt papir, gjennomtrukket i olje. Flasken var engelsk og med skrukork. Den ble innlevert til den lokale lennsmann, men raskt konkludert som en falsk meddelelse.📜

• Flottør/tank:
  I 1933–1934 ble det funnet en flottør/tank ved Skolmen i Vestvågøy. Den ble senere levert inn til lensmannen i Svolvær. Verken innleveringen eller gjenstanden har latt seg spore i ettertid.

• Finerplate:
  Oppdaget i 1964 av fangstmann Per Johnson på Edgeøya, Svalbard. Platen var av dobbel kryssfiner med spanter imellom, skrudd sammen med messingskruer. Størrelsen var omtrent 120 cm x 120 cm, og fargen var grå. Den hadde også rester etter en elektrisk innretning. Johnson brukte platen til å lappe sammen fangsthytten sin. Da platen flere år senere ble undersøkt ved Norsk Luftfartsmuseum, ble det konkludert med at det var vanskelig å knytte platen til Latham, og dens opprinnelse forble ukjent. I dag står den utstilt ved Nordpolsmuseet i Longyearbyen, Svalbard.

• Vrakdeler fra fly og en hodeskalle:
  I 1991 ble en hodeskalle relatert til et flyvrak lokalisert i havet ved øya Auvær utenfor Tromsø. Den ble overlevert til politiet i Tromsø. Hodeskallen ble aldri identifisert og gikk tapt under flytting av politihuset i 1995–1996.📜

• En tank:
  På øya Håja utenfor Tromsø ble det oppdaget det som ble beskrevet som en slipptank, som hadde drevet i land. Den var sylinderformet og omtrent 140 cm lang. Tanken ble antagelig kastet og er i dag tapt. 📜

• Gjenstand fisket opp ved Kap Duner, Bjørnøya:
  I 1933 rapporterte fiskeskuten MS Kvitholmen at de hadde fått en stor metallgjenstand i trålen, den ble anslått å være 2 meter lang og veie 200 kilo. Men før de fikk den om bord, røk linen, og platen forsvant til havs og ble aldri funnet igjen.📜 📜

I tillegg til disse funnene finnes det også tre deler av Latham i samlingen til Hvalfangstmuseet, Sandefjord. Disse bitene skal ha blitt gitt til Amundsens venn Helmer Hanssen før avgang fra Tromsø.📜

Teorier

I tillegg til funn og observasjoner er det i årene etter 1928 lagt frem flere teorier om hva som kan ha skjedd med Latham, her er noen av de som har skapt mest oppmerksomhet:

• Havari i havet langs norskekysten: Kan forklares ut fra observasjoner, men basert på de identifiserte gjenstandsfunnene er det lite trolig at dette har hendt.

• Havari i havet sør for Bjørnøya: De identifiserte gjenstandene støtter teorien om at Latham har landet i havet, enten frivillig eller blitt tvunget ned. Reparasjoner av flottøren og forsøket på å bruke bensintanken som alternativt flyteredskap kan ha mislyktes og flybåten havarert. Hvis Latham har havarert i havet sør for Bjørnøya, er det plausibelt at flottøren og bensintankene som ble funnet langs norskekysten, har drevet dit med havstrømmene.

• Newfoundland: I august 1928 kom nyheten om at et lasteskip skal ha observert et havarert fly liggende i havet utenfor Newfoundland, Canada. Observasjonen ble aldri bekreftet eller nærmere undersøkt.

• Novaja Semlja: I 1931, da fotografiene fra luftskipsekspedisjonen med Graf Zeppelin i 1929 ble undersøkt, ble det hevdet at et fotografi tatt fra luften over Novaja Semlja viste at et fly lå i isen utenfor. Enkelte mente at det kunne være Latham, men på grunn av andre funn og beregninger av havstrømmer, ble det etter hvert konkludert med at dette var svært usannsynlig.📜

• Teltleir på Platenhalvøya: I boken «Roald Amundsens siste reise», utgitt i 2017, presenterte Monica Kristensen en teori om at Amundsen og mannskapet kan ha møtt medlemmer av Italia-ekspedisjonen og nådd Platenhalvøya, Nordaustlandet på Svalbard. Der skal det i 1936 ha blitt oppdaget en leirplass med gjenstander som kan ha tilhørt både italienere og nordmenn.

• Inkognito i Alaska: På 1940-tallet verserte det flere rykter om at Amundsen hadde vært observert i Alaska sammen med en gruppe inuitter. Fotograf Anders Beer Wilse, som flere ganger tok bilder av Amundsen, uttalte til avisene i 1942 at han så på det som svært usannsynlig, men at han likevel hadde en «aldri så liten mistanke om at eventyret kan være virkelighet».📜

• Kidnappet av italienere: I 1943 gikk det rykter om at Amundsen var kidnappet av italienere og holdt fanget i et bur på den italienske øya Pantellaria i Middelhavet.

En enda mer alternativ teori hevder at Amundsen ble plukket opp av Lincoln Ellsworth og dro til Mexico, der han levde inkognito i flere tiår.