Motortype: 2 Farman 12We 500 hk tolvsylinders W-motor (373 kW)
Skroget var laget av tre og stål. Bunnen var avrundet og båtformet, noe som gjorde det egnet for å lande på store råker, men ikke på sjøis. I tillegg fantes to små flottører festet ytterst på nedre vinge.
Amundsen prøvde først å få tak i en Dornier Wal flybåt, lik de som ble brukt på ekspedisjonen mot 88 grader nord (N 24/N 25). Han lyktes ikke, men grosserer Fredrik Peterson, sjefen for det norsk-franske handelskammer i Paris, brukte sine kontakter, og den franske marine stilte flybåten Latham 47.02 til disposisjon. Latham 47.02 var den andre prototypen av denne modellen og ble opprinnelig konstruert med tanke på å krysse Atlanterhavet. Våren 1928 ble det foretatt en testflyging på nesten 2000 km mellom Caudebec (Frankrike) og Bizerte (Tunisia).
Da det ble bestemt å bruke Latham i søket etter Italia-ekspedisjonen, ble det gjort modifiseringer ved fabrikken i Caudebec for å tilpasse flyging i polare strøk. Vannrør, oljerør og forgasseren ble kledd inn for å hindre rimdannelse. Propellen ble skiftet og et varmeapparat installert for å holde jevn temperatur rundt akkumulatorbatteriene.
Etter flyets ankomst i Bergen 17. juni 1928, ble sirkulasjonspumpen overhalt og babords vingeflottør reparert med en metallbit.
Latham 47.02 før avgang fra Caudebec-en-Caux 14. juni 1928. Foto: Lokalhistorisk arkiv, Oppegård bibliotek
Filmklippet nedenfor er tatt i dagene før Latham 47.02 og den franske besetningen dro av gårde til Norge sommeren 1928. På slutten av klippet sees nærbilde flyveren René Guilbaud og telegrafisten Emile Valette.
Kilde: British Pathè.
Kilder:
Dragon, Maurice: Memoire de la derniere tragedie de la conquete du pole du nord. Utgitt 2018. Kristensen, Monica: Amundsens siste reise Hovdenak, Gunnar: Roald Amundsens siste ferd📜