Puslespillet Amundsen- Inkognito

Det finnes mange historier om Roald Amundsen. Hver historie er en brikke i fortellingen om han. I denne podkastserien pusles livet hans sammen.

Han kalte seg Engelbregt Gravning. Med løsskjegg og briller reiste han rundt i verden. Målet hans var alltid det samme: Å ikke bli gjenkjent.

Bok, Record Index

Objektnummer: RA 0640

Lengde: 13,5 cm

Høyde: 20,5 cm

Materiale: papir, skinninnbinding

I uthuset ved Uranienborg ble det i 2015 oppdaget en liten skinninnbundet bok med sangtitler og nummer. På forsiden står:

     «Record Index

Eilers. Talking Machine Company
C.H. Hopper & E. P. Kelly Eilers Building 3rd. Ave University St.

Best Edison – Victor and Columbia Service         

Seattle   Washington.»

Relaterte ressurser

Stue
Den store stuen er full av ulike historier fra Amundsens liv
Trappehall
I trappehallen finnes gjenstander fra flere ekspedisjoner og inngang til ulike rom
Arbeidsrom
I dette rommet planla Amundsen flere ekspedisjoner, svarte på brev og telefoner i tillegg til å trene styrke
Se flere ressurser

Puslespillet Amundsen- Den private dagboken

Det finnes mange historier om Roald Amundsen. Hver historie er en brikke i fortellingen om han. I denne podkastserien pusles livet hans sammen.

Roald Amundsen skrev flere dagbøker. Én av dem er skrevet til en kvinne.

Puslespillet Amundsen – Bestepappa

Det finnes mange historier om Roald Amundsen. Hver historie er en brikke i fortellingen om han. I denne podkastserien pusles livet hans sammen.

På skrivebordet til Roald Amundsen står fotografier av to unge jenter. Amundsen kalte dem Kakonita og Camilla. De kalte han bestepappa.

Puslespillet Amundsen- Jakten på stemmen

Det finnes mange historier om Roald Amundsen. Hver historie er en brikke i fortellingen om han. I denne podkastserien pusles livet hans sammen. Denne episoden er historien om en viktig del av Roald Amundsen. Den har vært lett etter i nesten hundre år.
Bli med i jakten på stemmen til Amundsen.

Puslespillet Amundsen – Prolog

Det finnes mange historier om Roald Amundsen. Hver historie er en brikke i fortellingen om han. I denne podkastserien pusles livet hans sammen. I denne episoden hører vi på platesamlingen, ser i bokhyllen og utforsker tingene som ennå står igjen på Uranienborg.

Da Nordpolen ble Sydpolen

I 1908 presenterte Roald Amundsen en plan om å utforske Arktis og drive over Polhavet.
Tre år senere stod han på motsatt side av kloden.

«Jeg tror aldri noget menneske har stått på et sted nettop så diametral motsatt sine ønskers mål», skrev han senere.

Bli med inn i dramaet som oppstod i forkant og les hvorfor Amundsen snudde opp ned på alle planer.

Se utstillingen

1903–1906 Gjøa-ekspedisjonen

Gjøa

Gjøa er en hardangerjakt fra 1872 konstruert på verftet til Knut Johannesson Skaala i Rosendal, Norge, etter bestilling av skipper Asbjørn Sexe fra Haugesund. Skuten ble oppkalt etter Sexes kone Gjøa. Frem til 1882 ble Gjøa først og fremst brukt til frakt av sild og fiske langs kysten av Nord-Norge.

I 1882 forliste Sexe med Gjøa utenfor Kabelvåg, Lofoten i Nordland. Gjøa ble deretter solgt til Ole Johan Kaarbø, som videre solgte Gjøa til ishavsskipper Hans Christian Johannesen for 700 kroner. Med Gjøa dro Johannesen på fangst i Ishavet, både Karahavet, Svalbard og østkysten av Grønland, i totalt 18 år, før han solgte Gjøa til Roald Amundsen i 1901.

Plantegningen av Gjøa ble funnet hjemme hos Amundsen, men er i dag oppbevart på Nasjonalbiblioteket. Foto: Nasjonalbiblioteket

I april 1901 dro Amundsen med Gjøa på et planlagt prøvetokt mot Svalbard. Om bord var 13 mann og i tillegg til fangstutstyr fantes en del utstyr for å innhente vitenskapelige prøver for Fridtjof Nansen. Etter å ha returnert til Tromsø i september fikk Gjøa, våren 1902, installert en tosylindret 13hk semidiesel maskin fra Isidor Nielsen mekaniske verksted i Trondheim.

Ekspedisjonen mot Nordvestpassasjen forlot Kristiania, Norge 16. juni 1903. De ankom Nome, Alaska 30. august 1906. 10. september nådde de San Francisco, USA, til stor begeistring.

Amundsen og mannskapet forlot Gjøa i San Fransisco. I utgangspunktet hadde Amundsen planer om å seile den til Norge, og benytte den på fremtidige ekspedisjoner, men det ble aldri realisert. Fra den norsk-amerikanske befolkningen i San Fransisco oppstod det etter hvert et ønske om å bevare Gjøa. 5. juli 1909 ble Gjøa dratt på land og plassert i Golden Gate Park. Her ble den besøkt av skuelystne, men stod også ubeskyttet mot vær, vind og hærverk. Amundsen besøkte selv Gjøa da han var i San Fransisco i 1927.

Amundsen tilbake på Gjøas dekk under sitt besøk i San Fransisco i 1927. Foto: Follo museum, MiA

Flere ganger kom det initiativ fra nordmenn om at skuten måtte flyttes til Norge, og det ble i flere omganger samlet inn midler for midlertidig vedlikehold, men forfallet fortsatte. Etter verdenskrigens slutt i 1945 var tilstanden til Gjøa svært dårlig og det ble opprettet en egen organisasjon, som begynte på en større rehabilitering som stod ferdig i 1949. På tross av lovnader om videre bevaring fortsatte det videre forfallet.

Etter et nytt norsk initiativ, ledet av skipsredere, entusiaster og en opprettet Gjøa-komité, ble det bestemt at Gjøa skulle flyttes til Norge. Den ankom Norge i 1972, hundre år etter at den ble bygget. Der ble den formelt overtatt av Norsk Sjøfartsmuseum (Norsk Maritimt Museum) og fikk sin plass ved sjøkanten utenfor museene på Bygdøynes, Oslo. I 2009 ble den overtatt av Frammuseet og 4 år senere flyttet den inn i et eget vernebygg.

Relaterte ressurser

1903-1906 Gjøa-ekspedisjonen
Langlesing, ekspedisjoner
Fotografi, Fridtjof Nansen
Objekt
Bilde, brann ombord Gjøa
Objekt
Se flere ressurser

I skyggen av nasjonalhelten

Reportasjen er laget i 2020, som en eksamensoppgave i journalistikk ved UiB (Universitetet i Bergen) av Synnøve Fonneland, tippoldebarn av Leon Amundsen. Reportasjen ble også sendt i programmet EKKO, på NRK P2 23.12.2021. 📜

Reportasjen inneholder intervjuer med blant annet Johan Leon Amundsen (barnebarn av Leon Amundsen), Tor Bomann-Larsen (forfatteren som avdekket kildematerialet rundt historien om brødrene), Anne Melgård (Forskningsbibliotekar, Nasjonalbiblioteket) og Anders Bache (fagkonsulent, Roald Amundsens Hjem, Follo museum).

Leon Amundsen og hans kone Aline.
Foto: Privat.

Musikken er laget av Scott Buckley (www.scottbuckley.com.au) og Roman Senyk (www.romansenykmusic.com)

Glassflaske, Dr. Kullmann’s Furunaalsbad

Objektnummer: RA 0456
Lengde: 5,7 cm
Bredde: 4 cm

Høyde: 18,5 cm
Materiale: Glass

Den halvfulle glassflasken med Dr. Kullmann’s Furunaalsbad står ennå på toalettsisternen, på badeværelset på Uranienborg. Utforsk badeværelset her.

RA 0456, foran.
RA 0456, bakside.

Roald Amundsen var en av flere kjente personer som ble benyttet i markedsføringen av Dr. Kullmann’s Furunaalsbad. I en annonsen fra Buskeruds Blad 14. februar 1930 ble det referert til en uttalelse fra Amundsen, der han underskrev på at han brukte det daglig og anbefalte alle andre å gjøre det samme. 📜

Buskeruds Blad 14. februar 1930, Nasjonalbiblioteket.