1872
Roald Amundsen født 16.juli
Konservering
Roald Amundsens hjem står ennå slik han forlot det. Samlingen er unik fordi dette er tingene Roald Amundsen selv tok vare på, hver eneste gjenstand er her inne av en grunn – og nettopp derfor de er så viktige å ta vare på.
Det er både utfordrende og viktig å skape gode bevaringsforhold for alle gjenstandene som står igjen i Roald Amundsens hjem. Huset står ikke oppvarmet og temperaturen svinger naturlig, men samlingen er kompleks og varierende – og består både av tekstil, papir, bein, tenner, metall, møbler og mer – likevel har de senere års tiltak for å begrense fuktighet og solskinn gitt god effekt.
I dag ligger det sensorer i flere av rommene som måler både temperatur, fuktighet, lys og luftkvalitet, og hver gjenstandsgruppe overvåkes systematisk.
Frem til 2028 skal hele samlingen til Roald Amundsen gjennom ulike konserveringstiltak, noen gjenstander vil bli sikret for å vise frem, mens andre vil ha det best å bli oppbevart på magasin.
Møbler
Våren 2026 gjennomførte møbelkonservator Ingvild Aunan reparasjon av flere av møblene i Roald Amundsens hjem. Blant gjenstandene som ble limt og restaurert var platespilleren som Knut Sundbeck og Martin Rønne laget under Maud-ekspedisjonen i 1920, og flere av stolene i huset.
Tekstil
Tekstilgjenstandene i Roald Amundsens hjem er i stor grad preget av flere år med solskinn, skader og slitasje. Fra våren 2026 får gardiner, duker, veggheng, portierer og andre tekstilgjenstander den behandlingen de trenger hos tekstilkonservator Annika Cilke. For enkelte gjenstander vil det innebære fysisk reparasjon, for andre er det bare en rens eller en stabilisering som trengs for at de fortsatt kan vises frem.
Bein og utstoppete dyr
Det finnes flere utstoppede dyr og gjenstander med bein og tenner hjemme hos Amundsen, disse kan være vanskelig å bevare i huset, og har over tid vært nøye overvåket og behandlet.
Utfordringen å skape et bevaringsforhold der de kan trives best mulig sammen med de andre gjenstandene i huset, men etter at det er gjort tiltak for å redusere fuktigheten og øke solskjerming har bevaringsforholdene bedret seg betraktelig også for disse gjenstandene.
1926 Norge-ekspedisjonen. Norge
Norge
Luftskipet Norge bar opprinnelig navnet N-1 og var konstruert av den italienske luftskipskonstruktøren Umberto Nobile ved Stabilimento di Costruzioni Aeronautiche di Roma (SCA), den italienske statlige luftskipsfabrikken utenfor Roma, i 1924.
Luftskipet var av halvstiv type, en mellomting mellom de uten indre rammeverk under ballongduken, og de fullt stive luftskipene med et komplett metallskjelett. De halvstive luftskipene besto av en kjølformet ramme under gassballongen. Langs kjølen kunne mannskapet bevege seg fra gondolen og bakover til motorene under flyvning. Kjølen var bygget i forsterket aluminium og kledd med gummiert duk.
N-1 var opprinnelig bygget for passasjertrafikk. Luftskipet hadde én stor gondol, plassert langt fremme, som rommet både styreplass og passasjerområde. Her stod 20 lenestoler på gulvet, blomster hang på veggene og «dessuten innredet et lite, velutstyrt soveværelse til rådighet for kong Vittorio Emanuele III», skrev Nobile. 📜
Luftskipets første flyvning fant sted 1. mars 1924, men allerede 4. april 1924 fikk Roald Amundsen mulighet til å gå om bord og delta på en av prøveflyvningene.
Før ferden over Polhavet gjennomførte Nobile og hans menn flere endringer på luftskipet, blant annet ble gondolen bygget helt om. I tillegg måtte enkelte deler stives av for å gjøre det mulig å benytte fortøyningsmastene som ble bygget på Ekeberg, Vadsø og Ny-Ålesund.
- Bygget: 1924
- Luftskipstype: halvstivt
- Full lengde: 106 meter
- Største bredde: 19 meter
- Største høyde: 24 meter
- Hovedmaskin: tre Maybach IV-1-motorer, 245 hk
Relaterte ressurser
Polarpodden
Polarpodden er en podkast der Anders Bache, konservator ved Roald Amundsens hjem, og Harald Dag Jølle, historiker ved Norsk Polarinstitutt, snakker om polarhistorie – alt satt sammen av produsent Torun Torbo.
De tar for seg de minste detaljer, forsøker å sette de inn i det store bildet, og snakker om alt fra ekspedisjoner, politikk, vitenskap og eventyr fra polarområdene.
Serien er et samarbeid mellom MiA – Museene i Akershus, Framsenteret, Norsk Polarinstitutt og Forskning.no
Brødrene Amundsens eventyrlige færd over Hardangervidden – 1896
I januar 1896 la brødrene Roald og Leon Amundsen ut på en skitur på Hardangervidda. Målet med turen var «at forsøge paa Ski at naa frem over ”Vidda fra Mogen ved Mjøsvatnet i Telemarken til Øifjord i Hardanger.📜
Turen ble gjenfortalt flere ganger, men selv om det ikke er bevart noen egen dagbok fra denne turen skrev Roald en artikkelserie kalt Brødrene Amundsens eventyrlige færd over Hardangervidda i Fredrikstad Blad bare uker etter hjemkomsten, artikkelen var formet som et brev til avisens redaktør og Roalds gode venn Laurentius Urdahl, som tre år tidligere hadde tatt med Roald Amundsen og Wilhelm Holst på en lignende tur i 1893, som heller ikke gikk som planlagt.
Artikkelserien er i dag digitalisert og tilgjengelig gjennom Nasjonalbiblioteket, og kan leses nedenfor. En senere versjon av denne ferden ble tatt inn i Roald Amundsens siste bok, Mitt liv som polarforsker, skrevet i en periode hvor han hadde brutt med sin bror Leon. Det er derfor betydelige forskjeller mellom artikkelserien fra 1896 og bokutgaven fra 1927.
Avreise og bestigning av Gaustatoppen
Ferden videre mot Mogen
Opp på vidda
Brødrene må søke ly på Sandhaug
Værfast på Sandhaug
Begravd under snøen
Steinbua og redningen
Norsk Luftseiladsforening
Norsk Luftseiladsforening ble stiftet 5. mai 1909 med mål om å «virke for luftseilasens utvikling i vitenskapens, forsvarets, teknikkens og sportens tjeneste». Rolf Thommessen ble formann i 1919 og Hjalmar Riiser-Larsen viseformann. Foreningen drev en del aktivitet og testet ut fri-ballong til luftseilaskonkurranser frem til 1921 da en utøver omkom i en ballong-ulykke på et stevne i regi av Norsk Luftseiladsforening. Etter dette var det lite aktivitet frem til foreningen fikk ansvaret for Amundsen sine polflygninger i 1925 og 1926.
Det var særlig Hjalmar Riiser-Larsen, gjennom sin sentrale rolle i foreningen og det norske flymiljøet, som førte Roald Amundsen sammen med Norsk Luftseiladsforening.
I mars 1925 ble det opprettet et aksjeselskap, «Norsk Luftseiladsforenings A/S for Amundsen-Ellsworth Polflyvning», for å overta det forretningsmessige og administrative ansvaret av Amundsens ekspedisjon i 1925. Aksjeselskapet bestod av åtte aksjonærer ved opprettelsen. Rolf Thommessen, Arnold Ræstad, Trygve Klingenberg, Hans Teodor Hesselberg, Georg Bull, Johan Tidemann Sverre og Alf Bryn var alle med å forme aksjeselskapet i 1925 og videreførte selskapets arbeid til neste ekspedisjon, altså «Norge»-ekspedisjonen i 1926. Aksjekapitalen var på 2000 kroner med aksjer på 200 kroner hver, hvert medlem eide en aksje bortsett fra formann Thommessen som eide fire.
Da samarbeidet ble opprettet i 1925, hadde Norsk Luftseiladsforening hovedsakelig ansvar for det administrative og økonomiske ved Amundsens ekspedisjon. Jobben var relativt ukomplisert, da flybåtene «N24» og «N25» allerede var kjøpt, med pengene Ellsworth donerte til ekspedisjonen. Mannskapet var utpekt og planleggingen i gang. For foreningen ble det hovedsakelig å organisere planlegging, sende bestillinger, skrive avtaler med samarbeidspartnere og holde styr på det økonomiske. Da ekspedisjonen returnerte til Norge, inkluderte jobben til Norsk Luftseiladsforening å sørge for at både ekspedisjonsbok og film ble laget og solgt.
Organiseringen av «Norge»-ekspedisjonen innebar i stor grad samme oppgaver for foreningen. De hadde igjen det administrative og økonomiske ansvaret for ekspedisjonen. Dette innebar å skrive kontrakter og utarbeide avtaler med samarbeidsparter, bestille alt nødvendig utstyr, kommunisere med alle involverte, lage budsjetter og søke om å låne penger, samt holde orden på papirer og planlegging. Likevel var jobben nå mer komplisert, hovedsakelig fordi enda en aktør var med i bildet, nemlig Italia og da spesielt Umberto Nobile. Arbeidsutvalget, altså styret i aksjeselskapet, med Thommessen som formann, var inkludert i flere deler av planleggingen enn bare papirarbeidet. Dette var også det som gjorde at samarbeidet ble utfordrende, og at konflikten under ekspedisjonen utviklet seg. Etter den vellykkede flyvningen over Polhavet i mai 1926, havnet Roald Amundsen og Norsk Luftseiladsforening i en volgiftsrettssaken. Dette fordi ingen av dem ville påta seg ansvaret for å betale gjelden etter ekspedisjonen, siden begge mente den andre parten hadde skyld i at de stod i gjeld. På grunn av Amundsen sin forsvinning i 1928, ble volgiftsrettssaken aldri noe av. Gjelden ble derfor bare delvis betalt og Norsk Luftseiladsforening ble i 1930 slått sammen med Norsk Aero Klubb og foreningen opphørte dermed å eksistere.
Les mer:
Bache A., (2024) Amundsens pass: polarheltens siste reiser, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Bolstad, I., (2025) «Norge»-ekspedisjonens endelikt: En studie av voldgiftsrettssaken mellom Roald Amundsen og Norsk Luftseiladsforening [Masteroppgave], NTNU
Dahle H. S., (1974) Tidens Tegn og Rolf Thommessen 1927-1930: En studie i ideologisk og politisk høyreradikalisme [Doktoravhandling], Universitet i Oslo
Drivenes E-A., Jølle H. D., Zachariassen K., (2004) Norsk Polarhistorie bind 1-3, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Norsk Aero Klubb (1984) Norsk Aero Klubb 75 år [Brosjyre] Klubben
Thommessen H. P., (2009) Fra triumf til tragedie: Avisbedriften Tiden Tegn 1910-1941 [Doktoravhandling] Universitet i Oslo
Roald Amundsens hjem 2025-2028
Sommeren 2028 – hundre år etter at Amundsen forlot huset for siste gang – skal eiendommen være sikret for fremtiden og et nytt besøkssenter være på plass.
Hvorfor et nytt prosjekt?
Uranienborg er et kulturminne av helt spesiell karakter. Huset har i stor grad stått urørt siden 1928 og rommer Roald Amundsens egne eiendeler, brev og personlige gjenstander. Samlingen har uvurderlig historisk verdi, men bygningene og interiørene er utsatt for flere faktorer og bærer preg av tidens tann. De siste årene er det gjort et omfattende arbeid med konservering og kartlegging, og nødvendige tiltak mot lys, fukt og andre faktorer er satt inn, og nå skal arbeidet intensiveres.
Hva skal gjøres?
I årene 2025- 2028 skal en rekke viktige tiltak gjøres:
- Restaurering av hovedhus, uthus og badehus – for å stoppe forfall og sikre bygningene for framtiden.
- Konservering av samlingene – tekstiler, møbler, tapeter og andre gjenstander.
- «Bettys»– dagens vaktbolig blir bygget om til et moderne, universelt tilgjengelig formidlingssenter.
- Åpning av uthus og badehus – tidligere utilgjengelige bygninger blir del av besøksopplevelsen.
- Nye utstillinger – skjulte historier og funn skal fortelles og vises frem.
Følg arbeidet og de ulike prosjektene
Gjenstandskonservering
Rehabilitering
«Bettys»
Finansiering
For å realisere prosjektet ble det søkt midler gjennom den statlige ordningen Nasjonale kulturbygg. Staten, som eier av eiendommen, viste ansvar og innfridde søknaden med en bevilgning på 39,8 millioner kroner. Dette gir grunnlaget for å sikre Uranienborgs framtid.
Ambisjonen fram mot 2028
Målet er å gjøre Uranienborg til en levende institusjon som kombinerer bevaring med moderne formidling. Publikum skal oppleve huset slik Amundsen selv forlot det, samtidig som nye perspektiver og forskningsfunn løftes fram.
Når dørene åpnes i jubileumsåret 2028, vil Uranienborg fremstå som et helhetlig museum – et sted som tar vare på fortiden og peker mot fremtiden.
Polarflyvningen 1925
Amundsens ekspedisjon i 1925 var stappfull med økonomisk kaos, storpolitikk, store planer og øyeblikk. Denne digitale ekspedisjonen presenterer om alle forberedelsene og tiden frem til avreise.
Polarflyvningen
Brev, 8.4.1925, fra Gunda Frydenlund
Objektnummer: RA 318B75
Emne: Brev
Avsender/ forfatter: Gunda Frydenlund
Mottaker: Roald Amundsen
Dato: 8.4.1925
Språk: Norsk
🔍Stort bilde, RA 318B75 I
🔍Stort bilde, RA 318B75 II
🔍Stort bilde, RA 318B75 III
Transkribert versjon
Ranheim pr Trondhjem
8/4 – 25
Kjære Roald Amundsen!
Om De viste hvor jeg blev rørt
over Deres venlige deltagelse. Den
gjorde mig glad i sorgen.
Jeg har omtrent ikke skrevet
en linje siden Signe gik fra os.
Det har vært som at røre ved
et blódende saar. Men nu
ville jeg saa gjerne takke Dem.
De var hende en trofast ven, og
Side 2
jeg vet hvor hun satte pris paa
Dem.
Hun blev liggende syk i oktober
<…> <…> og blev liggende vel
3 mnd. Hun var blid, elskelig og taal-
modig som altid. Hun led ikke
meget og baade hun og vi andre
trode saa vist hun skulle bli bra.
Jeg tror hun gik bort uten at
ane det selv. Jeg vet hun ikke var
<red> for dóden, men hun blev spart
for <…> smerte, den vi
faar fóle så bittert
Jeg kan ikke la vere at skrive
Side 3
om hende til Dem. De skrev selv
saa hjertelig om hende.
Og saa faar jeg lov til slut
at ønske Dem alt mulig godt
for Deres nye ferd.
Deres hengivne
Gunda Frydenlund
Relaterte ressurser
Søknad, 9.7.1925, fra First Reserve Aero Squadron Association
Objektnummer: RA 318B71
Emne: Søknad
Avsender/ forfatter: First Reserve Aero Squadron Association
Mottaker: Roald Amundsen
Dato: 9.7.1925
Språk: Engelsk
🔍Stort bilde, RA 318B71 I
🔍Stort bilde, RA 318B71 II
🔍Stort bilde, RA 318B71 III
Transkribert versjon
STATEMENT OF PROPOSER
Full information from the Proposer is Requested
(Kindly State Length of Time you have known Applicant)
TO THE COMMETEE ON ADMISSIONS:
GENTLEMEN:
I hereby propose for Associate Honorary
membership.
Captain Roald Amundsen
Elected by the unanimous
vote of the entire executive
commetee.
Signed Garnsey Brownell President
Relaterte ressurser
Brev, 24.7.1925, fra Ingemundur Eyjolfsson
Objektnummer: RA 318B68
Emne: Brev
Avsender/ forfatter: Ingemundur Eyjolfsson
Mottaker: Roald Amundsen
Dato: 24.7.1925
Språk: Engelsk
🔍Stort bilde, RA 318B68 I
🔍Stort bilde, RA 318B68 II
J. Eyolfsson
FOTOGRAF OSLO, DEN 24/7-25
TELEFON 38704 TORVET 9
PRIVAT 10306
SPECIALITET
I N T E R I Ø R OG
FRILUFTSFOTOGRAFERING
Hr. Roald Amundsen,
Undertegnede tillater sig å spørre om De
skulde vilde gjøre oss den store tjeneste å
fortelle litt fra Deres tur på vår tilstelning på
St. Haugen fredag 7de August kl. 8 kveld.
Vi islendinger her i byen er en liten
og fattig flokk, og særlig de unge som
studerer eller har sitt arbeide i Oslo har
ofte vanskeligheter.
Vi har intet tilholdssted slik som i
Kb. havn, og det er derfor vi har tatt op
arbeidet for å få reist en Islandsheim
i Oslo, hvor våre unge landsmenn
kann bo hjemlig og billig og ikke kjenne
sig helt rotløse i vårt gamle frendeland.
Det behøver ikke være noen lang
tale – bare noen ord.
Men deres personlighet vilde hjelpe
Side 2
til å samle folk.
Vi tillater oss i ærbødighet å minne om
vårt folks nære skyldskap med det norske,
vår sagaskrivning og vår helt fra oldtiden
vedlikeholdte kjærlighet til mandig
idrett og mod.
I Ærbødighet
J. Eyolfsson
Relaterte ressurser
