Født: 1871, Larvik, Norge Død: 1936, Frammuseet i Oslo, Norge
Oscar Wisting var en av Amundsens mest trofaste venner og ekspedisjonsmedarbeidere. De møttes første gang sommeren 1909, da Amundsen eksperimenterte med drageflyvning utenfor Horten. Wisting fikk selv en tur i luften, noe som skal ha imponert Amundsen såpass at han tilbød ham plass på ekspedisjonen. Wisting svarte at han først måtte rådføre seg med sin høygravide kone Elise og deres fem barn, men også Elise var positiv, så Wisting ble innlemmet som «altmuligmann» om bord på Fram.
Ved ankomst Antarktis i 1911 ble Wisting en del av landpartiet som overvintret i Framheim. Han fikk sin egen systue i en av snøhulene rundt Framheim, der han med sin symaskin sydde om både teltene, vindtøyet og ullundertøyet til mannskapet.
Wisting med sin symaskin under snøen i Antarktis 1911. Foto: Follo museum, MiA
14. desember 1911 nådde Wisting, Bjaaland, Hansen, Hassel og Amundsen Sydpolen som de første. Men da Wisting senere kom om bord på Fram i januar 1912 og fikk lese brev hjemmefra, forsvant gleden. For i tiden Wisting hadde vært i Antarktis, hadde tre av barna hjemme omkommet, hans ti år gamle datter Ruth, samt de nyfødte tvillingene Oscar og Egil, var alle døde av sykdom.
Wisting ankom Norge sommeren 1912, men fortsatte å jobbe under Amundsen. Han begynte, etter oppfordring og betaling fra Amundsen, i lære innenfor medisin og tannlegefaget. I tillegg avla han svennebrev som blikkenslager. I 1914 var han med på å seile Fram til Norge fra Sør-Amerika, og to år senere begynte Wisting med styrmannsopplæring, igjen oppfordret og betalt av Amundsen, som ønsket å ha med Wisting som styrmann på sin planlagte ekspedisjon med Maud.
Wisting om bord på Maud. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Da Maud-ekspedisjonen forlot Norge i 1918, var Wisting om bord, noe han forble hele ekspedisjonen frem til skipet ble solgt i 1925. I løpet av disse årene møtte han sin kone Elise noen måneder i Seattle, mens barna hjemme vokste opp uten sin far til stede. Etter nesten åtte år kom Oscar Wisting tilbake til Norge i februar 1926, men det tok bare dager før han igjen var innlemmet i en ny ekspedisjon. Denne gang som høyderormann under luftskipet Norges ferd over Polhavet. Wisting deltok på luftskipets ferd fra Roma til Spitsbergen og derfra over Polhavet til Alaska. Dette førte til at han, sammen med Roald Amundsen, ble den første til å nå både Syd- og Nordpolen.
Etter hjemkomsten i 1926 levde Oscar Wisting et roligere liv hjemme med familien. Flere ganger var han på besøk hos Roald Amundsen på Uranienborg, og det er også sagt at Amundsen ønsket at Wisting skulle bygge hus på eiendommen hans på Svartskog.
16. juni 1928 var Wisting med Amundsen og Leif Dietrichson på nattoget fra Oslo til Bergen for å treffe det franske mannskapet på flybåten Latham 47.02. På grunn av plassmangel fikk Wisting ordre om å dra med båt til Kings Bay og Svalbard for å møte Latham-flyet der. Men så langt kom aldri flyet.
Den siste dagen sammen, Wisting (til høyre) og Amundsen (nr. to fra venstre) på Hotel Terminus i Bergen 17. juni 1928. Foto: Preus museum
Wisting deltok i letingen etter Amundsen og de andre, men uten resultat.
I et brev til Gustav «Goggen» Amundsen delte Wisting sine tanker om tapet av sin gode venn og sjef:
«Min Kone og jeg vi elsket ham – det var vel neppe en dag hjemme – som vi ikke snakket om Kaptein Amundsen – det var altid et eller andet godt han hadde gjort for os. Vi får håpe enda en stund – men hvis han er borte så sørgelig det er – så har jeg tenkt det samme som dig kjære ven – det var en vakker måte og slutte livet på. «
Etter Amundsens forsvinning involverte Wisting seg i arbeidet med å bevare polarskipet Fram. I 1935 ble Frammuseet innviet, og i desember 1936 var Wisting ofte på museet for å forberede Fram til 25-årsjubileet for sydpolsekspedisjonen. Natt til 4. desember døde Wisting i sin gamle lugar om bord i Fram, sannsynligvis av hjerteinfarkt. Han ble begravet på statens regning.
I 1930 utkom Oscar Wistings bok om livet med Roald Amundsen.
Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.
Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …
Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.
Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn
Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.
Sigrid Flood Castberg, ofte kalt «Sigg», var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.
Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.
Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.
Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.
Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.
Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.
Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.