Olav Olavsen Bjaaland

Polarfarer

Født: 1873, Morgedal, Norge
Død: 1961, Morgedal, Norge

Bjaalands liv og oppvekst var preget av et sterkt forhold til ski og snø. Han vokste opp i Morgedal i Telemark, et område med lange skitradisjoner. Bjaaland begynte tidlig å konkurrere på ski, og raskt utmerket han seg som en av landets beste langrennsløpere og skihoppere.

Roald Amundsen møtte Bjaaland for første gang vinteren 1909, på en jernbanerestaurant i Lübeck. Bjaaland var da på vei til Chamonix for å delta på et skistevne, sammen med en norsk tropp bestående av 6 mann. 📜 I Lübeck møtte de Amundsen som var i gang med forberedelser til Fram-ekspedisjonen. Ifølge Johan Austbøs bok Olav Bjaaland: idrottsmann og polfarar (1945) foregikk den første samtalen med Amundsen slik:

Bjaaland: « Det skulde vore moro å vera med til Nordpolen.»
Amundsen: «Jaså, meiner du det, så kan det nok bli rå med det. Då kan du berre koma innom meg i Oslo når du kjem heim att frå Chamonix. Men – tenk deg vel om; det blir ikkje berre moro». 📜

I 1937 ble Bjaaland intervjuet av NRK radio om det første møtet med Amundsen og ekspedisjonen, intervjuet var en del av et program om skiløpere fra Morgedal. Opptaket er i dag bevart og digitalisert ved Nasjonalbiblioteket 🔊 (Samtalen med Bjaaland begynner fra 16:40).

Gruppebilde av den norsk troppen på vei til Frankrike i 1909. Olav Bjaaland nummer 2 fra venstre. Foto: Follo museum, MiA

Allerede i mars 1909 kunne norske aviser meddele at Bjaaland var innlemmet som altmuligmann til Amundsens kommende ekspedisjon. Selv om Bjaaland aldri hadde vært til sjøs eller hadde noen erfaring fra lignende ekspedisjoner, ble han en viktig brikke i planen Amundsen lanserte i september 1910, da driften over Polhavet ble endret til en sledetur mot Sydpolen.

Ved ankomst Antarktis hadde Bjaaland, sammen med Jørgen Stubberud, ansvaret for å bygge opp overvintringshytten Framheim. Gjennom vinteren hadde Bjaaland et snekkerverksted under snøen, der han og Stubberud arbeidet med blant annet å redusere vekten på sledene og sledekassene. Den ene sleden Bjaaland lagde til Lindstrøm under overvintringen i Framheim, står i dag under trappen hjemme hos Amundsen.

(Trykk for å utforske sleden her)

Bjaaland i sitt snekkerverksted under snøen utenfor Framheim. Foto: Follo museum, MiA

Bjaaland ble utvalgt til å være en del av polpartiet, men under selve sledeferden, i midten av november ved 85 grader syd, fikk Bjaaland ordre fra Amundsen om å returnere tilbake til Framheim sammen med Sverre Hassel. Årsaken skal ifølge Hassel ha vært at Bjaaland kolliderte en av sledene i en utforkjøring. Bjaaland ba Amundsen om unnskyldning, noe som førte til at Amundsen endret mening.

Ved ankomst Sydpolen fikk Bjaaland oppdraget med å ta flere av bildene, blant annet det ikoniske bildet av de andre mennene foran teltet. Et av fjellene de oppdaget under sledereisen til Sydpolen, bærer i dag Bjaalands navn.

Etter ekspedisjonen opprettet Bjaaland sin egen skifabrikk etter å ha lånt penger av Amundsen. Skiene til Bjaaland ble svært ettertraktet, og sammen med sin bror drev han fabrikken til 1933, da den ble solgt. Han hadde flere verv i lag og foreninger gjennom livet, og var blant annet med på å stifte Norges Skiforbund i 1908.

I 1952 i forkant av de olympiske vinterleker i Oslo fikk Bjaaland æren av å tenne OL-ilden i grua i huset til Sondre Norheim i Morgedal. 50 år etter Fram-ekspedisjonen, i 1961, gjorde NRK radio et intervju med de gjenlevende medlemmene av ekspedisjonen, opptaket er i dag bevart og digitalisert ved Nasjonalbiblioteket 🔊.

Utstyret Bjaaland brukte på Fram-ekspedisjonen finnes i dag i samlingene ved Norsk Skieventyr i Morgedal og Skimuseet i Holmenkollen.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Aleingan (Kagoptinner)

Netsilik-inuitt

Aleingan (Kagoptinner)

Netsilik-inuitt

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.