Født: 1916, Tsjukotka, Russland Død: 1974, British Columbia, Canada
Den offisielle fødselsdagen til Nita er 1.1.1916, men det er usikkert om det er den egentlige dagen hun ble født. Hun vokste opp i Tsjukotka, på den russiske siden av Beringstredet. Foreldrene hennes var tsjuktere. Moren døde tidlig, mens det var faren hennes, Kakot, som brakte henne inn i livet til Roald Amundsen.
2. januar 1921 kom Kakot om bord på polarskipet Maud. Skipet lå da innefrosset ved Kapp Serdsje Kamen, på den sibirske siden av Beringstredet. Nita var syk, og Kakot søkte hjelp til sin datter. Om bord ble den lille jenta gitt behandling og ble raskt bedre, av mannskapet ble hun gitt navnet Kakonita, ofte forkortet til Nita.
Kakonita sovende om bord i Maud. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Noen måneder senere kom også den 6 år eldre Camilla Carpendale om bord. Senere ble begge jentene med Amundsen da han forlot Maud i mai 1921.
Camilla (venstre) og Nita på isen før de forlot Maud. Foto: Follo museum, MiA
Nita, Camilla og Amundsen dro til Seattle, der jentene for første gang fikk oppleve kino, dyreparker, fyrverkeri og fornøyelsesparker. Etter noen måneder fortsatte de ferden videre til New York, før jentene gikk om bord i DS Stavangerfjord, sammen med Elise Wisting, for å reise til Norge.
I Norge flyttet jentene til Amundsens hjem på Svartskog. I periodene der Roald Amundsen ikke var til stede, ble jentene tatt vare på av brødrene hans Leon og Gustav og deres familier. I tillegg var de også flere ganger i Horten hos familien Wisting. Nita og Camilla begynte på Bålerud skole, den lokale skolen på Svartskog, der de fikk flere venner og imponerte med gode språkkunnskaper.
Venner på Svartskog. Stående fra venstre: Camilla, Randi Nilsen. Foran: Nita, Inger Østelid, Kari Larsen. Foto: Tomm Ivar Svensen
I 1924, to år etter at de flyttet til Norge, var de igjen på flyttefot. Roald Amundsen hadde dette året store økonomiske problemer og måtte i september erklære seg personlig konkurs. Dette førte til konflikt med Leon Amundsen, som var en av de største kreditorene, noe som gjorde at Nita og Camilla mistet mye av sitt nødvendige nettverk på Svartskog. Derfor ble det bestemt at de måtte reise hjem.
I romjulen 1924 dro jentene til Danmark, sammen med Amundsens forretningspartner Håkon Hammer og hans kone. Jentene ble innrullert ved Marie Mørks skole og hjem, en kostskole i Hillerød. Her ble de boende fra januar til juni 1924. Deretter reiste de tilbake til Norge.
Den siste dagen Amundsen og jentene hadde sammen i Norge, var 20. september 1924.
4. desember 1924 begynte Nita og Camilla reisen tilbake til Amerika. I San Francisco ble de innlosjert på et barnehjem ved hjelp av den norske konsul Nils Voll, men de mistrivdes og fikk flytte hjem til familien Voll. Den første tiden i Amerika var problematisk, jentene hadde ikke noen identifikasjonspapirer, noe som gjorde turen videre nordover vanskelig. Likevel fikk de til slutt plass på en båt til Nome, Alaska, og derfra videre over Beringstredet, tilbake til Østkapp, til Camillas familie, som også tok til seg Nita.
I 1926 ble Camilla og Nita flyttet til det skandinaviske miljøet i Poulsbo utenfor Seattle. Våren 1927 var Amundsen i Amerika, og han fikk høre at jentene befant seg i Poulsbo. Med avisene på plass møter Amundsen og jentene hverandre for siste gang.
Enkelte kilder hevder at det ble gjort en avtale mellom Amundsen og Charles Carpendale om at Nita skulle komme tilbake til Norge og Uranienborg i 1928, men det ble aldri realisert.
I 1943 blir Nita intervjuet av en avis i Canada. Hun forteller om oppveksten, reisen til Norge og om Amundsen. Til slutt blir hun spurt om hun tror Amundsen ennå er i live. “I used to think he was and hoped I might see him again. But I do not believe he is alive.” (Kilde: Edmonton Journal, 23.10.1943)
Nita utdannet seg som lærer og bosatte seg etter hvert i Kamloops, en by øst for Vancouver, Canada. På 1940-tallet holdt hun flere foredrag om sitt liv. Turen til Norge omtalte hun som “det store eventyr”. Blant annet skal hun ha fortalt om en skipsklokke som Amundsen pleide å vekke dem med på Svartskog, om besøket hos kongefamilien på Slottet, om hvor leit det hadde vært å ta avskjed med vennene på Svartskog, og om det siste møtet med Amundsen i 1927.
I 1953 giftet hun seg med Leonard Vaillancourt, sammen fikk de to sønner og en datter.
Nita Kakot Amundsen Vaillancourt døde i 1974 og er i dag gravlagt i British Columbia.
Fotografiet av Nita som ennå står på kontorpulten i Amundsens hjem. Foto: Follo museum, MiA
Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.
Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …
Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.
Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth “Kiss” Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn
Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.
Sigrid Flood Castberg, ofte kalt “Sigg”, var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.
Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.
Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.
Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.
Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.
Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.
Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.