Født: 1865, Kristiania, Norge Død: 1940, Fredrikstad, Norge
Laurentius Peter Stevelin Urdahl var en foregangsperson innenfor utviklingen av idrett og skiløping i Norge. Han spilte en viktig rolle for interessen for skiturisme i fjellet og var kritisk mot sportens innflytelse på friluftslivet.
Urdahl var en sentral person for Roald Amundsens første møte med skiturer i høyfjellet. Han var også en eldre fetter til Johan Koren.
Urdahl stiftet og engasjerte seg i flere idrettsklubber rundt om i landet, blant annet var han med å stifte Norges første fotballklubb, Christiania Footballclub i 1885. I 1889 var han aktiv i stiftelsen av Asker Skiklubb, der Roald Amundsen også var medlem en kort periode. Urdahl var en aktiv skiløper og deltok i Husebyrennet (forløper til Holmenkollrennet) og den første femmila i 1888.
Han forsøkte flere ganger å bli den første til å bestige Gaustatoppen vinterstid. I forkant av dette besteg han toppen flere ganger om sommeren, og julen 1890 i følge med en kamerat nådde han toppen. Tidligere samme år begynte Urdahl å arrangere flere møter i Kristiania (Oslo), der han fortalte om sine skiturer til skogs og fjells. Disse møtene samlet flere hundre tilhørere, og enkelte ganger deltok også Fridtjof Nansen. Det var i disse årene Amundsen og Urdahl ble kjent. I følge Urdahl skjedde det via Gustav «Busken» Amundsen og hans kone Malfred, som hadde hørt at Roald Amundsen gjerne ville møte Urdahl og være med han på ski. I artikkelen «Roald Amundsens første høifjeldstur paa ski» (Norsk Idrætsblads julenummer, 1912) beskriver Urdahl perioden de ble kjent: «Fra nu av var Roald og jeg nesten daglig sammen. Dels paa min hybel, men hyppigere nede i hans koselige ungkarsleilighet. Hvor godt erindrer jeg ikke disse aftener i den dæmpede belysning, naar vi sat der makelig og røkte parfymerte cigaretter og talte om den forestaaende tur og om alle vore fremtidsplaner … Hvor vi bygget luftslotte, mens vi sat der og røkte og pratet slike høst- og vinterkvelder! Herlige slotte deroppe i drømmenes rike.»
Amundsen ble med Urdahl på flere turer i Nordmarka utenfor Oslo, og i 1893 dro de ut på det, som for Amundsen, var hans første fjelltur. Bakgrunnen var at Urdahl skulle begynne som avisredaktør i «Aalesunds Handels- og Sjøfartstidende» i januar 1894, og han ønsket å tilbakelegge en del av strekningen til Ålesund på ski sammen Roald Amundsen og deres felles kamerat Wilhelm Holst. Planen var å gå fra Krøderen, til Mogen i Telemark og videre over Hardangervidda mot Eidfjord i Hardanger. Etter 7 dager på fjellet lå de bak tidsplanen, så Urdahl fortsatte alene mot Ålesund, mens Holst og Amundsen fortsatte østover mot Møsvannet til Kongsberg videre til Kristiania (Oslo). Senere beskrev Urdahl at Holst og Amundsen snudde på grunn av dårlig vær, men Holst publiserte da et motsvar og mente det var på grunn av tidsnød.
Urdahl stiftet flere idrettsforeninger i Norge. Ikke lenge etter at han ankom Ålesund stiftet Urdahl «Aalesund Idrætsforening». Senere samme år syklet han mellom Kristiania og Ålesund. Da han flyttet til Fredrikstad i 1896 gjentok han suksessen og stiftet der Fredrikstad Skiklub. Han var engasjert i flere styrer og foreninger, blant annet var han styremedlem i Centralforeningen (for Idræt), nåværende Norges Idrettsforbund.
Han skrev flere bøker og artikler om ski og idrett, blant annet «Norsk Idræt» (1891), «Haandbog i skiløbning» (1893) og «Vinterliv paa Fjeldet» (1896).
I 1899 giftet Urdahl seg med Hanna Elisabeth Lorentzen, sammen fikk de barna Eivind (f. 1900), Fritz Lorentzen (f.1902), Sofie (f. 1904), Fridtjof Laurentius (f.1906) og Dagfin Stevelin (f.1911).
I følge artikkelen «Roald Amundsens første høifjeldstur paa ski» (Norsk Idrætsblads julenummer, 1912) skriver Urdahl at han møtte Amundsen igjen rett etter Gjøa-ekspedisjonen og at Amundsen allerede da hadde planer om Sydpolen : «Under et besøk hos mig i Fredrikstad, da vi om aftenen sat og pratet sammen, la han frem hele planen for mig med utgangspunkt i Ballonbugten. Netop den rute han senere benyttet. Hvorfor han dengang hadde opgit den, – det hadde han nemlig – var fordi han var sikker paa, at Scott, som dengang var paa vei ned til Sydpolarlandet paa sin første ekspedition, skulde klare Sydpolen. Det var grunden til, at han kastet al sin energi og alt sit arbeide paa sin nordpolsekspedition, som han ogsaa utviklet for mig i dens hovedtræk». Vi vet ennå ikke sikkert om denne planen fra Amundsen virkelig stemmer eller hviken dato og årstall Urdahl mener denne praten fant sted. Det vi vet er at Robert Falcon Scotts første ekspedisjon varte fra 1901-1904 og at han ikke var på vei til Antarktis før 1910. Derimot ledet Ernest Shackleton sin første ekspedisjon til Antarktis, med Sydpolen som mål, i årene 1907-1909.
I 1927 og 1929 holdt Urdahl foredrag på radio om Roald Amundsen, med tittelen «Roald Amundsen før han blev berømt» og «Da Roald Amundsen nær hadde satt livet til på Hardangervidda for 31 år siden».
På starten av 1930-årene fortsatte Urdahl sitt arbeid som redaktør i Fredriksstad Blad, i tillegg til å holde foredrag om sine turer og opplevelser. I august 1935 døde hans kone og to måneder senere, på sin 70-årsdag sluttet han i jobben som avisredaktør. Fem år senere, i 1940, døde Laurentius Urdahl.
Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.
Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …
Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.
Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn
Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.
Sigrid Flood Castberg, ofte kalt «Sigg», var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.
Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.
Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.
Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.
Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.
Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.
Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.