Født: 1883, Svartskog, Norge Død: 1980, Oslo, Norge
Jørgen Stubberud ble kjent med Roald Amundsen etter at Amundsen kjøpte Uranienborg og flyttet til Svartskog i 1908.
Gjennom arkitekt Fridtjof Grann-Meyer, som også holdt til på Svartskog, fikk Jørgen Stubberud og hans bror Harald jobben med å modernisere Uranienborg. Gulv ble byttet, nye vinduer og dører installert i tillegg til bad og vannklosett. På samme tid planla Roald Amundsen den kommende Fram-ekspedisjonen og ønsket å ha med Stubberud om bord. For å bli med måtte Stubberud ha tillatelse fra sin kone Sofie. I et intervju i NRK radio i 1973 forklarte han hvordan han ble innlemmet i ekspedisjonen 🔊 :
«Jeg var veldig interessert i å være med. Så kom jeg til å spørre Roald Amundsen om det lot seg gjøre å bli med på denne ekspedisjonen.» «Ja», svarte han. «Ja, får De tillatelse av Deres kone», sa han, «Jaha, for turen vil, den vil ta innpå 7 år». «Jeg underskrev kontrakten på 7 år. Og jeg fikk tillatelse, jeg fikk ja av kona».
Jørgen Stubberud med sin kone Sofie og sine to barn Mimi (til venstre, f. 1908) og Helene (f. 1909). Senere fikk de også barna Signe og Kåre. Fotografiet er tatt like før Stubberud gikk om bord på Fram i 1910. Foto: MiA
Portettfoto av Jørgen Stubberud tatt like før starten på Fram-ekspedisjonen. Foto: MiA
Før avgang fikk Stubberud, sammen med broren Harald, oppdraget med å skaffe materialer og bygge opp hytten som senere fikk navnet Framheim, i hagen utenfor Uranienborg.
Da ekspedisjonen ankom Antarktis i 1911, var Stubberud og Olav Bjaaland ansvarlig for å reise Framheim på barrieren. Senere jobbet de begge to i snekkerverkstedet som ble etablert under snøen. Gjennom vinteren ble det arrangert pilkastkonkurranse i Framheim, og da våren kom og poengene lagt sammen, gikk Stubberud av med seieren og ble tildelt et gullur av Amundsen. Uret er i dag ennå i familiens eie.
Stubberud var en viktig deltager på depotferdene, og var opprinnelig en del av polpartiet, men etter det mislykkede forsøket i september 1911 ble han, sammen med Hjalmar Johansen, en del av sledeekspedisjonen til Kong Edward VII Land, ledet av Kristian Prestrud.
Stubberud (til venstre) og Hjalmar Johansen med en flaske Lysholmer no. 1 Aquavit, på toppen av Scotts Nunatak under sledereisen til Kong Edward VII Land. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Stubberud ble flere ganger intervjuet om Fram-ekspedisjonen. I arkivet til NRK ligger opptak av et av intervjuene.
Etter hjemkomsten fra Antarktis fortsatte Stubberud arbeidet med å modernisere Amundsens hjem, Uranienborg. Inngangspartiet ble flyttet og den blå stuen utvidet. I tillegg bygde Stubberud om soverommet og satte opp en vegg til omkledningsværelset. I et anbefalingsskriv skrevet 23. februar 1915 skrev Amundsen om Stubberud:
» Jørgen Stubberud har hat tjenste hos mei i ca. 2 aar. I denne tid har han utfört al det arbeide, som er forkommet paa min eiendom. Han kan noe av alt, er særdeles praktisk og meget behagelig å ha med at gjöre. Han er ædruelig, höflig og pålidelig i alt. Det er saaledes med god samvitighet jei gir ham min varmeste anbefaling.»
I 1917 bidro Stubberud med byggingen av polarskipet Maud. Opprinnelig skulle han også vært med på ekspedisjonen, men på grunn av dårlig helse ble han hjemme. Han arbeidet senere på flere sagbruk før han ble ansatt i Tollvesenet. Der ble det sagt at han ofte bar med seg gulluret fra Framheim i lommen. Han arbeidet i Tollvesenet i 23 år, frem til han gikk av med pensjon i 1953. Stubberud ga seg likevel ikke med å arbeide og fortsatte i åtte år som vaktmann hos Fred. Olsen.
Da Uranienborg formelt ble åpnet som museum i 1935, var Stubberud til stede, også flere ganger senere besøkte han Amundsens hjem.
I 1961 minnet han Amundsen slik: «Jeg kan ikke huske at han noen gang var utålmodig eller masete. Bedre sjef har ingen hatt, ja, jeg sier så stort et ord: Jeg kan ikke utnevne hans make på denne jord». 📜
En av Stubberuds interesser var å bygge skipsmodeller, han har bygget flere modeller av Fram. En av dem står i dag på Skimuseet i Holmenkollen.
Stubberud avbildet med en av flere modeller han lagde av Fram. Foto: MiA
I 1980 døde Stubberud som den siste gjenlevende av mannskapet på Fram-ekspedisjonen.
Intervjuene med Jørgen Stubberud i NRK radio finnes tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket.🔊
Kilde:
Stubberud, Jørgen (2011): Mitt liv og mitt yrke, i Kløver, Geir (red.): Mannskapets dagbøker. Sydpolsekspedisjonen 1910-14. Oslo: Frammuseet.
Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.
Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …
Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.
Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn
Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.
Sigrid Flood Castberg, ofte kalt «Sigg», var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.
Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.
Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.
Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.
Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.
Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.
Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.