Hjalmar Johansen

Polarfarer

Født: 1867, Skien, Norge
Død: 1913, Kristiania (Oslo), Norge

Fredrik Hjalmar Johansen vokste opp i Skien og utmerket seg tidlig som en sterk og muskuløs mann. Han var med på å stifte idrettsforeningen Odd i 1885, i tillegg til at han utviklet seg til å bli en landets beste turnere, blant annet deltok han i den norske troppen som dro til Verdensutstillingen i Paris i 1889. I 1891 begynte han på Krigsskolen, men fullførte aldri. To år senere, i 1893, ble han derimot innlemmet som mannskap på Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon, som hadde som mål å drive over det Nansen mente var et Polhav. Johansen imponerte med sin fysikk under ekspedisjonen, og da Nansen i 1895 forlot Fram på 84° nord i et forsøk på å nå Nordpolen med ski, sleder, hunder og kajakker tok han med Hjalmar Johansen som sin følgesvenn. Selv om de aldri nådde Nordpolen, kom Nansen og Johansen nærmere polpunktet enn noen gang tidligere, da de nådde 86° 14′ nord. Deres returreise over isen, med overvintring i et hi på Frans Josef Land og senere møte med den engelske Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen, er ennå regnet som en av de mest spektakulære polarekspedisjoner.

Johansen ble, sammen med hele mannskapet, hyllet ved sin hjemkomst i 1896.📜 I 1898 utkom Johansens bok om ekspedisjonen, «Selv-anden paa 86 ° 14 ʹ «. 📜 Samme år giftet Johansen seg med Hilda Øvrum og i årene som fulgte fikk de barna Trygve (f. 1899), Margit (f. 1900), Hjalmar (f. 1901) og Per (f. 1903).

Som en belønning for sin innsats under ekspedisjonen ble Johansen, utnevnt til premierløytnant og senere kaptein i Hæren, noe som var både uvanlig og utenfor reglene. Johansen tjenestegjorde i Tromsø, men mistrivdes, noe som også påvirket ekteskapet med Hilda. Hun og barna flyttet senere tilbake til Skien og tok ut skilsmisse i 1907. I årene som fulgte gjennomførte Johansen flere ekspedisjoner på Svalbard. Han deltok i skotten William S. Bruces ekspedisjon i 1907, overvintret med tyskeren Theodor Lerner 1907-1908 og deltok på de norske ekspedisjoner ledet av Adolf Hoel og Gunnar Isachsen i 1908 og 1909.

Den 24. november 1908 skrev Hjalmar Johansen en søknad til Roald Amundsen om å få delta på den planlagte Fram-ekspedisjonen.📜 Samme dag skrev han også til Nansen, der han informerte han om sin søknad til Amundsen.📜 Allerede uken før hadde norske aviser spekulert i om Johansen skulle være med. I et intervju med avisen «Varden» skrøt Johansen av Amundsens plan, men innrømmet også at det ennå ikke hadde vært på tale om han eventuelt skulle være med på ekspedisjonen. 📜

I mars 1909 kunne norske aviser likevel melde at Johansen ble med Roald Amundsen, men bare måneder senere meldte de at han hadde trukket seg fordi han hadde fått «andre tilbud som er saa gode, at han har fundet at burde ta imot dem og har trukket sig tilbake som «Frams» andenstyrmand»📜. Spekulasjonene fortsatte likevel utover våren og i september 1909 presentertes nyheten om at Johansen igjen hadde bestemt seg for å bli med Roald Amundsens Fram-ekspedisjon .📜

Hjalmar Johansen sammen med Roald Amundsen (i midten) og Thorvald Nilsen (venstre) om bord på Fram før avreise i 1910. Foto: Anders Beer Wilse/ Nasjonalbiblioteket.

Ved ankomst Antarktis ble Johansen en del av landpartiet som overvintret i Framheim. Johansen utmerket seg gjennom vinteren i Framheim, blant annet ved å vinne den flere månedslange konkurransen om å gjette temperaturer, som premie fikk han en langkikkert. Han var også ansvarlig for pakking av sledekassene. Johansen deltok på depotturene den første sledesesongen og ble også valgt som leder av den tredje depotturen til 80° S.

Johansen pakker sledekassene under overvintringen i Framheim 1911. Foto: Follo museum/MiA

I september 1911 endret derimot situasjonen seg betraktelig. Under returreisen på det mislykkede forsøket på å nå Sydpolen ble Johansen og Kristian Prestrud forlatt av de andre, noe de oppfattet som svært dramatisk. Under frokosten dagen etter, 17. september 1911, uttrykte Johansen sin misnøye om Amundsens beslutning, noe Amundsen reagerte på. Situasjonen gjorde at Johansen ble satt ut av polpartiet og beordret med som deltager på en sledeferd mot Kong Edwards VII Land, sammen med Jørgen Stubberud og Kristian Prestrud.

Johansen forlot ekspedisjonen da Fram ankom Hobart, Tasmania i mars 1912 og returnerte senere til Norge. Et halvt år etter hjemkomsten, 3. januar 1913, skjøt Johansen seg på Solli Plass i Kristiania.

På Nasjonalbiblioteket finnes i dag brev, dagbøker og fotografier relatert til Hjalmar Johansens liv📜

Kilder:

Kvam, Ragnar jr: «Den tredje mann – beretningen om Hjalmar Johansen»📜
Norsk biografisk leksikon: Hjalmar Johansen
Store norske leksikon: Hjalmar Johansen
Avisarkivet ved Nasjonalbiblioteket

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Aleingan (Kagoptinner)

Netsilik-inuitt

Aleingan (Kagoptinner)

Netsilik-inuitt

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.