Harry Randall (Einar Petersen)

Impresario

Født: 1858, Kristiania (Oslo), Norge
Død: 1955, Oslo, Norge

Einar Petersen var sønn av overrettssaksfører Johan Frode Petersen (1819- 1913) og skuespillerinne Helene Thalia Dahm (1828-1862). I følge hans egen selvbiografi Rundt på jorden i 80 år (1946) deltok han i Kristianias (Oslo) første barnetog på 17. mai i 1869, fikk musikkopplæring av Johan Svendsen (norsk komponist og dirigent, 1840-1911) og Edvard Grieg (norsk komponist og pianist, 1843- 1907), og var skolekamerat med de senere berømte skøytebrødrene Axel og Edvin Paulsen.

Etter en periode til sjøs dro han til Amerika i 1878, der han begynte en omreisende karriere. Han ble først tilknyttet et operaselskap, og endret senere navnet sitt til noe som var enklere å bruke i Amerika.
«Det var ved begynnelsen av mitt engagement ved operaselskapet et jeg besluttet å forandre navnet mitt til noe som klang bedre for amerikanerne enn Petersen, som blev til Pitersen og somme tider til Piit for korthets skyld. Slikt klengenavn vilde jeg ikke gå med hele livet. Harry Randall er forøvrig mere av et egennavn enn Petersen, som med sine varianter er fellesnavn for mange tusener både i Norge, Danmark og Sverige. Og jeg har aldri angret på at jeg har hatt et navn for mig selv». 📜

Randall fortsatte sin omreisende scenekarriere, men var også engasjert i flere andre bransjer og solgte blant annet sigarer, sardiner, akevitt og punsj. I 1889 opplevde han også flomkatastrofen i Johnstown, Pennsylvania på nært hold, noe han også senere beskrev i radio.📜 Han etablerte seg etter hvert som impressario og reiste i perioder rundt i Amerika med blant annet norske sangere. I 1894 møtte han Eivind Astrup, som da var kommet til Amerika fra Grønland. Randall kjente allerede Jørgen Astrup, Eivinds bror, og i flere dager bodde brødrene hos Randall i Brooklyn, New York. Gjennom Astrup ble Randall introdusert for Frederick Cook, som hadde deltatt på samme ekspedisjon til Grønland. Disse vennskapene gjorde at Randall «kjøpte og leste en hel del om arktiske og antarktiske reiser»📜. Han ble etter hvert en kjent mann blant nordmenn i Amerika og holdt flere foredrag om hjemlandet. I 1900 giftet han seg med Fanny Olsen. Fem år senere, vinteren 1905-1906, leste han om Roald Amundsens Gjøa-ekspedisjon i det amerikanske ukebladet «Colliers Weekly». Senere skrev han: «Jeg syntes at en slik dåd måtte tiltale amerikanerne og at det måtte være en opgave for mig som norsk impresario å sikre mig en turné med Roald Amundsen».📜

Randall arrangerte deretter en turné for koret ved det norsk-amerikanske St. Olaf College, Minnesota i Norge, noe som ga han en mulighet for å gjøre nødvendige avtaler for et kommende samarbeid med Amundsen. Han møtte Roald Amundsens brødre og brødrene Fridtjof og Alexander Nansen, og fikk en skriftlig anbefaling fra dem om at Roald burde velge han som sin amerikanske forbindelse. I et brev til Amundsen skriver Fridtjof Nansen: «En norsk amerikaner Mr Randall (jeg husker ikke bestemt hvordan han skriver sit navn) henvendte sig til mig og min bror, om anbefaling da han han vilde gjerne ordne foredrags turne i Amerika for Dem. Han gjorde et godt forretningsmæssigt indtryk, og syntes at forstå sig en del på de sager, så De burde kanske modta hans tilbud; men vær forsigtig med begingelsene, bind Dem ikke straks til dem, men lad heller min bror om det er muligt se på dem først.» 📜

Da Gjøa ankom Nome i august 1906 fikk Randall telegrafisk kontakt med Amundsen og avtalte å møte han i Seattle. I sin dagbok nevner Roald Amundsen hans første kontakt med Randall: «Havde brev fra en Herr Harry Randall, der fortalte, at have indgåt overenskomst med Adv. Nansen om en foredragsturné, for mig i Staterne. Selvfølgelig tager jeg ingen bestemmelse før jeg hører direkte hjemfra.»📜

Sammen med Roalds bror, Gustav som også var ankommet Seattle, stod Randall i spissen for å arrangere banketter og fester da Roald Amundsen ankom. Dette gjentok seg i flere byer, både New York og St. Paul og Minneapolis. Randall uttalte også at han mente Gjøa burde bli i Amerika og, når Panamakanalen var ferdigstilt, være det første skipet igjennom, og på den måten være det første skipet som hadde rundseilt Nord-Amerika.📜 Før de forlot New York fikk Randall også ordnet en publiseringsavtale med Harper’s Monthly Magazine, som betalte 2000 doller i forskudd for en artikkel på 10 000 ord om Amundsens ekspedisjon. Artikkelen kom på trykk i April 1907.📜

På vei tilbake til Norge hadde Amundsen og Randall en egen felles lugar om bord på Oscar II der Amundsen fortalte om ferden, mens Randall noterte. Ved ankomst Kristiansand, Norge var dermed artikkelen ferdig, og Randall var, i følge han selv, den første som fikk høre Amundsen fortelle om ekspedisjonen. Et år senere ga Randall selv ut boken «The conquest of the Northwest Passage : a treatise«.📜 Festlighetene fortsatte i Norge og foredragsturnéen ble en suksess. I forkant av den påfølgende turnéen i Amerika jobbet Randall hardt med publiseringen, men selv om planen var grandios fikk turnèen en vanskelig begynnelse. Randall hadde leid Carnegie Hall, byens største sted, men dagen før oppstod en økonomisk kollaps, som både media og publikum var mer opptatt av. I tillegg forlot flere publikum salen fordi de ikke forstod hva Roald Amundsen sa på engelsk, i følge Randall.📜 Senere gikk det bedre, men Amundsen avsluttet reisen ganske brått og dro hjem etter et mindre vellykket foredrag i Montana.

Avisene skrev mye om Amundsens foredrag i Amerika.
Klikk på bildet for å lese hele artikkelen. Kilde: Nordiske Tidende 4.7.1907.

Til Norge dro også Randall i 1908, der han ble gjenforent med sin kone og deres to barn. Randall forsøkte seg som impresario i Kristiania (Oslo), men fikk etter hvert tilbud om å overta direktørstillingen ved Kristiania Tivoli. I følge han selv var det vanskelig med både økonomi og samarbeid og han sa opp sin stilling i 1915. Han fortsatte et variert arbeidsliv og i 1926 ledet han en emigrantekspedisjon til Galapagosøyene, med håp om å etablere både bosetning og båtforbindelse til Norge, men selv om ekspedisjonene nådde Galapagos ble Randall også møtt med kritikk og økonomiske problemer. 📜

I 1942 holdt Randall et foredrag om Roald Amundsen, som han da omtalte som «sin beste venn»

Harry Randall døde i 1955, 97 år gammel.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Aleingan (Kagoptinner)

Netsilik-inuitt

Aleingan (Kagoptinner)

Netsilik-inuitt

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.