Fridtjof Nansen

Polarhelt, vitenskapsmann og forbilde

Født: 1861, Kristiania (Oslo), Norge
Død: 1930, Polhøgda, Lysaker, Norge

«Han var den profet, som jeg med ærefrygt alltid saa opp til», sa Roald Amundsen om Fridtjof Nansen. Nansen var en av Amundsens første inspirasjonskilder og Norges første store polarhelt. 30. mai 1889, da Nansen returnerte etter den vellykkede ekspedisjonen over Grønlands innlandsis, ble han og de andre ekspedisjonsmedlemmene tatt imot av tusenvis av feirende mennesker i Kristianias (Oslo) gater. Den da 17 år gamle Roald Amundsen var en av dem som var til stede. Han beskrev dagen slik: «Jeg gik den dag mellem flag og hurrarop med bankende blod og alle mine aarlange guttedrømme vakt til stormende liv. Og for første gang hvisket det klart og bævende i min lønlige tanke: Om du kunde gjøre Nordvestpassagen!» 📜

Noen år senere, i 1893, ledet Nansen den første Fram-ekspedisjonen. Nansen var på denne tiden overbevist om at Nordpolen for det meste måtte være dekket av hav, og at det lot seg gjøre å fryse fast i isen med et skip og la seg drive over. Ekspedisjonen lyktes med å drive over Polhavet, og på den måten bevise teorien om en dominerende havstrøm gjennom dette havet. Men Nansen nådde aldri polpunktet, selv om han og Hjalmar Johansen forlot Fram på 84° nord i 1895 i et forsøk på å trenge lenger nord med ski, sleder, hunder og kajakker. Med dette vågestykket kom Nansen og Johansen nærmere polpunktet enn noen andre tidligere, da de nådde 86° 14′ nord. Returreisen over isen, med overvintring i et hi på Frans Josef Land og senere møtet med den engelske Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen, er regnet som en av de mest spektakulære polarekspedisjoner i historien.

Da Nansen og resten av ekspedisjonen returnerte til Norge i 1896, ble det om mulig enda større jubel og begeistring.

På dette tidspunktet var Roald Amundsen på vei nedover Europa om bord på lasteskipet Huldra, sammen med sin bror Gustav. Ifølge Odd Arnesen benyttet brødrene Amundsen anledningen til å dra til Brussel, Belgia, der de sjekket inn på et hotell. Sjøfolkene ble uglesett av de andre gjestene der, men da brødrene Amundsen signerte hotellets gjestebok med «Fridtjof Nansen» og «Otto Sverdrup», skal hotellets tjenere ha kommet dem til unnsetning. 📜

Første gang Roald Amundsen og Nansen møttes ansikt til ansikt, var om bord på Belgica, da Nansen kom på besøk der den 19. juni 1897. Da lå skipet ved Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord.

Nansen (nummer to fra venstre) på besøk om bord på Belgica. Amundsen nummer fem fra venstre. Foto: Nasjonalbiblioteket

Etter Belgica-ekspedisjonen søkte Amundsen kontakt med Nansen i forbindelse med sin planlagte ekspedisjon mot Nordvestpassasjen. Vinteren 1900 tok Nansen ham imot i sitt hjem Godthaab på Lysaker i Oslo. Amundsen ønsket å legge frem planer om sin planlagte ekspedisjon og beskrev senere møtet slik: «Jeg tror, det er Mark Twain, som fortæller om en person, som var saa liten, at han maatte gaa to gange gjennem døren, før man kunde se ham. Men denne mands ubetydelighed var intet mot den, jeg følte den morgen, jeg stod i Nansens villa paa Lysaker og banket paa døren til hans arbeidsværelse. – Kom ind! lød der indenfor. Og saa stod jeg ansigt til ansigt med den mand, der i en række av aar havde staat for mig som noget nær sagt overmenneskelig; den mand, som havde utført bedrifter, som fik hver fiber i mig til at sitre.» 📜

Under planleggingen av Gjøa-ekspedisjonen var Nansen sterkt involvert på flere plan. Før avgang fikk Amundsen et portrett av Nansen, som ble hengt på veggen i salongen om bord. På fotografiet hadde Nansen skrevet: ʺTil Kaptein Roald Amundsen med ønsket om held og fremgang på færden fra hans ven Fridtjof Nansen. 16. juni 1903.ʺ

Da ekspedisjonen hadde kommet velberget gjennom Nordvestpassasjen i 1905, forteller Amundsen at han ble stående og se på portrettet av Nansen. «Det var, som hadde billedet i dette nu fanget liv, som blinket han til mig med øinene og nikket: Det var jo det, jeg visste! Jeg nikket igjen – smilende og lykkelig – og gikk paa dæk.” 📜 Portrettet fikk senere plass på veggen på arbeidsrommet hjemme på Uranienborg.
Nansens betydning for Amundsen i forberedelsene til Gjøa-ekspedisjonen kommer blant annet fram av at boken om ekspedisjonen ble tilegnet Nansen.

Portrettet av Nansen som i dag henger på arbeidsrommet i Uranienborg. Foto: Follo museum, MiA
Første oppslag etter tittelbladet i boken Nordvestpassagen: Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903–1907. Kristiania 1907.

I 1907, i forkant av Amundsens Fram-ekspedisjon, oppsøkte Amundsen igjen Nansen. Denne gangen skjedde det i Nansens nye hjem Polhøgda på Lysaker i Oslo. Amundsen ønsket å få benytte Fram til ekspedisjonen sin mot Nordpolen. Men tidspunktet var problematisk. Nansen hadde selv ønsker om å gjøre en ekspedisjon til Antarktis. Møtet er senere beskrevet av flere, men mest ikonisk beskrevet er det av Nansens datter, Liv Nansen Høyer, i hennes bok om sine foreldre. 📜 Da Amundsen endret sin opprinnelige plan om å drive over Polhavet til et fremstøt mot Sydpolen, drøyde han med å informere Nansen til ekspedisjonen var underveis. Den 22. august 1910 skrev Amundsen et tre-siders brev til Nansen der han beskriver den nye planen og unnskylder sitt hemmelighold. 📜

Kilde: Nasjonalbiblioteket

Offisielt støttet Nansen de nye planene til Amundsen. Og i 1912, da ekspedisjonen hadde lykkes, var Nansen én av de tre første – i tillegg til kongen og broren Leon Amundsen – som mottok dette budskapet i et kodet telegram fra Hobart på Tasmania. 📜

Nansen (venstre) med sin datter Liv og Amundsen sammen i Washington, USA, i 1918. Foto: Nasjonalbiblioteket

Det er ofte fremstilt som at Nansen, etter Amundsens Fram-ekspedisjon, la stort press på og nesten tvang Amundsen til å realisere den planlagte driften over Polhavet. Senere tids forskning har nedtonet Nansens påvirkning og påståtte press på Amundsens vitenskapelige arbeid.

Da Amundsen returnerte etter Norge-ekspedisjonen i 1926, var Nansen en av talerne ved festen som ble holdt på Amundsens fødselsdag ved Akershus festning. Manuskriptet til talen er bevart i Nasjonalbiblioteket. 📜

Nansen stiger inn i bilen hos Amundsen, på vei til feiring ved Akershus festning 16. juli 1926. Foto: Nasjonalbiblioteket
Nansen og Amundsen sammen i baksetet, på vei til feiring ved Akershus festning 16. juli 1926. Foto: Nasjonalbiblioteket

Privat reagerte Nansen på Amundsens uttalelser i forbindelse med Amundsens selvbiografi «Mitt liv som polarforsker«, men offentlig hadde Nansen en positiv og balansert holdning til Amundsen.

Under et minnemøte arrangert av Norsk Geografisk Selskap 25. oktober 1928, holdt Fridtjof Nansen en tale til minne om Roald Amundsen. Talen ble senere spilt inn. Den ble sendt på radioen og solgt på 78-plater.

Nansen i forbindelse med innspillingen av minnetalen om Roald Amundsen. Foto: Nasjonalbiblioteket
Nansen taler under en minnemarkering til ære for mannskapet på Latham 47.02, om bord på M/Y Stella Polaris utenfor Tromsø sommeren 1929. Foto: Nasjonalbiblioteket

Fridtjof Nansen levde et svært innholdsrikt liv, både som forsker, polarfarer, diplomat og humanist. Livet hans er beskrevet i flere verk og biografier. Han døde i 1930 og ble gravlagt i hagen ved Polhøgda. Arbeidsværelset på Polhøgda står slik Nansen hadde det, og eiendommen forvaltes av Fridtjof Nansens Institutt.

Kilder:

Brev og manuskripter fra Nansen til Amundsen ved Nasjonalbiblioteket
Jølle, Harald Dag; Nansen: Oppdageren (Oslo: Gyldendal, 2011), Nansen: Utfordreren (Oslo: Gyldendal, 2020)
Store norske leksikon: Fridtjof Nansen
Polarhistorie.no: Fridtjof Nansen
Frammuseet: Fridtjof Nansen

Aleingan (Kagoptinner)
Netsilik-inuitt
Aleingan (Kagoptinner)
Netsilik-inuitt

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

Gustav «Busken» Amundsen
Bror
Gustav «Busken» Amundsen
Bror

Gustav fikk kallenavnet «Busken» i ung alder. Han var den nest eldste av Amundsenbrødrene.

Gustav «Goggen» Amundsen
Nevø, bidragsyter til opprettelsen av museum ved Amundsens hjem
Gustav «Goggen» Amundsen
Nevø, bidragsyter til opprettelsen av museum ved Amundsens hjem

«Goggen» var nevø til Roald Amundsen og en sentral person da Amundsens hjem åpnet som museum

Jens Engebreth Amundsen
Far
Jens Engebreth Amundsen
Far

Faren til Roald Amundsen tilbrakte mange år på sjøen. Han døde på en reise hjem fra England i 1886, da Roald Amundsen var 14 år.

Jens Ole Antonius ”Tonni” Amundsen
Bror
Jens Ole Antonius ”Tonni” Amundsen
Bror

Eldstebror, med kallenavn «Tonni», ble født i Kina og var den av brødrene som var minst involvert i Roald Amundsens ekspedisjoner.

Leon Henry Benham Amundsen
Bror
Leon Henry Benham Amundsen
Bror

Leon var to år eldre enn Roald, og spilte en sentral rolle for flere av Roalds ekspedisjoner frem brødrene skiltes som uvenner i 1924.

Malfred Fritzner Amundsen
Svigerinne
Malfred Fritzner Amundsen
Svigerinne

Malfred var svigerinne til Roald Amundsen, og i sitt testament gjorde han henne til sin universalarving.

Nita Kakot Amundsen
Fosterdatter
Nita Kakot Amundsen
Fosterdatter

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Ole Amundsen
Farfar
Ole Amundsen
Farfar

Ole Amundsen var far til Jens Engebreth Amundsen (Roald Amundsens far) og hans elleve søsken.

Hanna Henrikke Gustava Amundsen (f. Sahlqvist)
Mor
Hanna Henrikke Gustava Amundsen (f. Sahlqvist)
Mor

Gustava var mor til Roald Amundsen og hans brødre.

Betty Anderson
Barnepike
Betty Anderson
Barnepike

Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …

Henryk Arctowski
Polarfarer
Henryk Arctowski
Polarfarer

Geolog, oseanograf og meteorolog, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Eivind Astrup
Polarfarer og forbilde
Eivind Astrup
Polarfarer og forbilde

Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.

Andreas Beck
Polarfarer
Andreas Beck
Polarfarer

Islos på Fram-ekspedisjonen, døde om bord på Fram i 1914.

Alfred Edwin Peto Bennett
Eldstesønn til Kristine Elisabeth Bennett
Alfred Edwin Peto Bennett
Eldstesønn til Kristine Elisabeth Bennett

Eldstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Charles Peto Bennett
Yngstesønn til Kristine Elisabeth Bennett
Charles Peto Bennett
Yngstesønn til Kristine Elisabeth Bennett

Yngstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett
Kjæreste
Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett
Kjæreste

Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn

Paul Berge
Fotograf
Paul Berge
Fotograf

Fotograf ved Amundsens ekspedisjoner i 1925 og 1926.

Bernt Johannes Birkeland
Meteorolog
Bernt Johannes Birkeland
Meteorolog

Tiltenkt meteorolog på Fram-ekspedisjonen, men trakk seg før avreise.

Olav Olavsen Bjaaland
Polarfarer
Olav Olavsen Bjaaland
Polarfarer

Deltager på Fram-ekspedisjonen og sledeferden inn til Sydpolen.

Gilbert Georges Paul Brazy
Mekaniker
Gilbert Georges Paul Brazy
Mekaniker

Fransk mekaniker. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Camilla Carpendale
Fosterdatter
Camilla Carpendale
Fosterdatter

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Sigrid Flood «Sigg» Castberg
Kjæreste
Sigrid Flood «Sigg» Castberg
Kjæreste

Sigrid Flood Castberg, ofte kalt «Sigg», var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.

Albert Cavelier de Cuverville
Flyver
Albert Cavelier de Cuverville
Flyver

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Silas Christofferson
Flypioner
Silas Christofferson
Flypioner

Silas Christofferson var en amerikansk flypioner. Han brakte Amundsen i luften med et fly for første gang.

Peter «Don Pedro» Christophersen
Økonomisk bidragsyter og venn
Peter «Don Pedro» Christophersen
Økonomisk bidragsyter og venn

Peter «Don Pedro» Christophersen var både en venn og økonomisk støttespiller for Roald Amundsen. I tillegg var han deleier av Amundsens hjem fra 1924.

Frederick Albert Cook
Polarfarer og nær venn
Frederick Albert Cook
Polarfarer og nær venn

Cook var en venn og læremester for Amundsen. Men mest kjent for å hevde å være førstemann til Nordpolen.

Odd Dahl
Polarfarer og vitenskapsmann
Odd Dahl
Polarfarer og vitenskapsmann

Deltok på Maud-ekspedisjonen fra 1922-1925.

Émile Danco
Polarfarer
Émile Danco
Polarfarer

Geofysiker, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Leif Ragnar Dietrichson
Polarfarer og flyver
Leif Ragnar Dietrichson
Polarfarer og flyver

Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47 i 1928.

Antoni Bolesław Dobrowolski
Polarfarer og vitenskapsmann
Antoni Bolesław Dobrowolski
Polarfarer og vitenskapsmann

Assisterende meteorolog, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Christian Doxrud
Marinekaptein og flyver
Christian Doxrud
Marinekaptein og flyver

Kaptein på Fram fra Buenos Aires til Colon 1912-1913 og førstestyrmann på reisen hjem til Norge.

Gustave-Gaston Dufour
Polarfarer
Gustave-Gaston Dufour
Polarfarer

Sjømann, Belgia-ekspedisjonen 1897-99

Oscar Eliassen
Maskinist
Oscar Eliassen
Maskinist

Var maskinist om bord på Fram, men avmønstret før avgang fra Kristiansand august 1910.

James William Ellsworth
Industrimagnat
James William Ellsworth
Industrimagnat

Amerikansk industrimagnat og far til Lincoln Ellsworth. Bidro med penger til ekspedisjonen i 1925.

Lincoln Ellsworth
Nær venn og polfarer
Lincoln Ellsworth
Nær venn og polfarer

Lincoln Ellsworth deltok og finansiert Amundsens ekspedisjoner i 1925 og 1926. Han ledet senere flere egne polarekspedisjoner.

Ole Engelstad
Marinekaptein og utvalgt som nestkommanderende på Fram-ekspedisjonen
Ole Engelstad
Marinekaptein og utvalgt som nestkommanderende på Fram-ekspedisjonen

Utvalgt som nestkommanderende på Fram-ekspedisjonen, men omkom under testingen av de manneløftende dragene i 1909.

Karl Feucht
Mekaniker og polarfarer
Karl Feucht
Mekaniker og polarfarer

Deltok som mekaniker under flyferden mot 88 grader i 1925. Arbeidet ved Dornier- fabrikken.

Sir John Franklin
Kontreadmiral og oppdager
Sir John Franklin
Kontreadmiral og oppdager

Britisk oppdager, mest kjent for sin siste ekspedisjon mot Nordvestpassasjen i 1845. Var en av Roald Amundsens inspirasjonskilder.

Herman Gade
Nærmeste venn
Herman Gade
Nærmeste venn

Amundsen regnet Gade som sin beste venn. Han var også en viktig bidragsyter til at Amundsens hjem ble museum i 1935.

Adrien de Gerlache
Polarfarer
Adrien de Gerlache
Polarfarer

Ekspedisjonsleder, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Hjalmar Fredrik Gjertsen
Polarfarer
Hjalmar Fredrik Gjertsen
Polarfarer

Andrestyrmann og vitenskapelig assistent på Fram-ekspedisjonen

Birger Lund Gottwaldt
Polarfarer og radiooperatør
Birger Lund Gottwaldt
Polarfarer og radiooperatør

Pioner innen radiotelefoni og polarflyging. Deltok som radiooperatør i Norge-ekspedisjonen i 1926.

René Cyprien Guilbaud
Flyver
René Cyprien Guilbaud
Flyver

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Haakon VII
Konge
Haakon VII
Konge

Norges konge fra 1905-1957.

Carl Hagenbeck
Dyretemmer
Carl Hagenbeck
Dyretemmer

Dyretemmer. Forsøkte å gjøre isbjørner til trekkdyr for Amundsens kommende ekspedisjon i 1907.

Håkon Hedemann Hammer
Samarbeidspartner
Håkon Hedemann Hammer
Samarbeidspartner

Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.

Carl Martin Hansen
Polarfarer
Carl Martin Hansen
Polarfarer

Deltok som altmuligmann på Maud-ekspedisjonen i årene 1922-1925.

Godfred Hansen
Polarfarer
Godfred Hansen
Polarfarer

Dansk marineoffiser, nestkommanderende på Gjøa, 1903-06

Ludvig Anton Hansen
Polarfarer
Ludvig Anton Hansen
Polarfarer

Altmuligmann og blikkenslager på Fram-ekspedisjonen.

Helmer Julius Hanssen
Polarfarer
Helmer Julius Hanssen
Polarfarer

Deltok på både Gjøa- , Fram- og Maud-ekspedisjonen. Var blant de utvalgte som nådde Sydpolen 14. desember 1911.

Sverre Helge Hassel
Polarfarer
Sverre Helge Hassel
Polarfarer

Deltok på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Sydpolen. Omkom i hagen til Amundsen på Svartskog i 1928.

Emil Andreas Horgen
Flyver og polarfarer
Emil Andreas Horgen
Flyver og polarfarer

Reserveflyver i 1925, navigasjonsassistent og sideroroperatør på luftskipet Norge i 1926.

Hjalmar Johansen
Polarfarer
Hjalmar Johansen
Polarfarer

Deltaker på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Kong Edwards VII Land. Ble satt ut av polpartiet etter en konflikt med Amundsen.

Kakot
Tsjuktsjer og mannskap på Maud
Kakot
Tsjuktsjer og mannskap på Maud

Kakot var tsjuktsjer og far til Nita Kakot Amundsen

Ludvig Hjalmar Johansen Kallevig
Polarfarer
Ludvig Hjalmar Johansen Kallevig
Polarfarer

Sjømann, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Engebret Knudsen
Polarfarer
Engebret Knudsen
Polarfarer

Sjømann, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Paul Knutsen
Polarfarer
Paul Knutsen
Polarfarer

Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.

Johan Koren
Polarfarer og zoolog
Johan Koren
Polarfarer og zoolog

Sjømann, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Wilhelm Koren Holst
Venn, turkamerat, lege
Wilhelm Koren Holst
Venn, turkamerat, lege

Lege. Deltok på skituren på Hardangervidda i 1893.

Halvardus Kristensen
Polarfarer
Halvardus Kristensen
Polarfarer

Deltager på Fram-ekspedisjonen og en del av sjøpartiet.

Alexander Kuchin (Kutchin)
Polarfarer og vitenskapsmann
Alexander Kuchin (Kutchin)
Polarfarer og vitenskapsmann

Oseanograf på Fram-ekspedisjonen. Forsvant senere under en russisk ekspedisjon i Karahavet.

Georges Lecointe
Polarfarer
Georges Lecointe
Polarfarer

Kaptein, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Adolf Henrik Lindstrøm
Polarkokk
Adolf Henrik Lindstrøm
Polarkokk

Deltok på Gjøa-ekspedisjonen 1903-06 og Fram-ekspedisjonen 1910-12. Var kokk i Framheim under overvintring i Antarktis 1911-12.

Anton Lund
Polarfarer
Anton Lund
Polarfarer

Førstestyrmann på Gjøa 1903-06

Reidar Lund
Filmfotograf
Reidar Lund
Filmfotograf

Filmfotograf under deler av Maud-ekspedisjonen.

Elizabeth «Bess» Magids
Kjæreste
Elizabeth «Bess» Magids
Kjæreste

Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.

Finn Malmgren
Polarfarer, vitenskapsmann og meteorolog
Finn Malmgren
Polarfarer, vitenskapsmann og meteorolog

Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.

Maniratcha (Manni)
Netsilik-inuitt
Maniratcha (Manni)
Netsilik-inuitt

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

Dronning Maud
Dronning
Dronning Maud
Dronning

Norges dronning fra 1905-1938.

Jules Melaerts
Polarfarer
Jules Melaerts
Polarfarer

Tredjestyrmann, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Louis Michotte
Polarfarer
Louis Michotte
Polarfarer

Kokk, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Jean (Jan) van Mirlo
Polarfarer
Jean (Jan) van Mirlo
Polarfarer

Sjømann, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Alexander Nansen
Advokat
Alexander Nansen
Advokat

Var Amundsens sakfører og involvert i både Amundsens ekspedisjoner og privatliv.

Fridtjof Nansen
Polarhelt, vitenskapsmann og forbilde
Fridtjof Nansen
Polarhelt, vitenskapsmann og forbilde

Polfarer, internasjonal humanist, banebrytende naturforsker, Nobels fredsprisvinner og en av Amundsens første store forbilder.

Georg von Neumayer
Vitenskapsmann
Georg von Neumayer
Vitenskapsmann

Tysk vitenskapsmann som lærte Amundsen om magnetiske forhold før Gjøa-ekspedisjonen.

Thorvald Nilsen
Polarfarer og kaptein
Thorvald Nilsen
Polarfarer og kaptein

Kaptein og nestkommanderende på Fram-ekspedisjonen

Umberto Nobile
Luftskipsingeniør og polfarer
Umberto Nobile
Luftskipsingeniør og polfarer

Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.

Jacob Nødtvedt
Polarfarer
Jacob Nødtvedt
Polarfarer

Smed og andremaskinist på Fram-ekspedisjonen, avmønstret ekspedisjonen på grunn av sykdom i september 1911.

Olav V
Norsk kronprins og konge
Olav V
Norsk kronprins og konge

Kronprins i Norge fra 1905-1957. Norges konge frem til sin død i 1991.

Gennadij Nikititsj Olonkin
Polarfarer
Gennadij Nikititsj Olonkin
Polarfarer

Møtte Maud-ekspedisjonen i Khabarova og var med videre. Deltok også på Norge-ekspedisjonen, men ble utelatt på selve ferden over Polhavet.

Karenius Olsen
Polarfarer og kokk
Karenius Olsen
Polarfarer og kokk

Kokk på Fram-ekspedisjonen og yngstemann om bord.

Oskar Omdal
Polarfarer og flyver
Oskar Omdal
Polarfarer og flyver

Deltok som flyver på Maud-ekspedisjonen, på N 24 og luftskipet Norge. Forsvant i en flyulykke i 1927.

Onaller
Netsilik-inuitt
Onaller
Netsilik-inuitt

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av henne hang i Amundsens hjem.

Andreas Pedersen
Opprinnelig mannskap på Gjøa-ekspedisjonen
Andreas Pedersen
Opprinnelig mannskap på Gjøa-ekspedisjonen

Opprinnelig stuert på Gjøa-ekspedisjonen, men ble avskjediget rett før avgang i 1903.

Christian Theodore Pedersen
Kaptein, fangst- og handelsmann
Christian Theodore Pedersen
Kaptein, fangst- og handelsmann

Erfaren handelsmann som levde langs nordkysten av Alaska. Bistod Amundsen under Maud-ekspedisjonen.

Fredrik Peterson
Grosserer og innflytelsesrik nordmann i Paris
Fredrik Peterson
Grosserer og innflytelsesrik nordmann i Paris

Norsk grosserer i Paris som skaffet Amundsen den franske flybåten Latham 47 i 1928.

Vincenzo Pomella
Polarfarer og mekaniker
Vincenzo Pomella
Polarfarer og mekaniker

Deltaker på Norge-ekspedisjonen og Italia-ekspedisjonen

Kristian Prestrud
Polarfarer
Kristian Prestrud
Polarfarer

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Ledet sledeekspedisjonen til Kong Edwards VII Land.

Michael Puntervold
Advokat
Michael Puntervold
Advokat

Advokat for Amundsen og en sentral person i arveoppgjøret etter 1928. Foto: Oslo museum.

Emil Gheorghe Racoviță (Émile G. Racovitza)
Polarfarer
Emil Gheorghe Racoviță (Émile G. Racovitza)
Polarfarer

Biolog, Belgica- ekspedisjonen 1897-99

Fredrik Ramm
Journalist
Fredrik Ramm
Journalist

Journalist og deltaker på Norge-ekspedisjonen.

Hjalmar Riiser-Larsen
Flyver og polarfarer
Hjalmar Riiser-Larsen
Flyver og polarfarer

Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925 og luftskipsekspedisjonen i 1926.

Peder Ristvedt
Polarfarer
Peder Ristvedt
Polarfarer

Førstemaskinist ombord på Gjøa 1903-06

Leif Sundt Rode
Jurist
Leif Sundt Rode
Jurist

Jurist og bestyrer av Roald Amundsens konkursbo.

Martin Rønne
Polarfarer og seilmaker
Martin Rønne
Polarfarer og seilmaker

Seilmaker som deltok på 4 av Amundsens ekspedisjoner. Sydde blant annet teltet som ble etterlatt på Sydpolen i 1911.

Max van Rysselberghe
Polarfarer
Max van Rysselberghe
Polarfarer

Andremaskinist, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Anders Terkelsen Sandvig
Stuert
Anders Terkelsen Sandvig
Stuert

Opprinnelig stuert på Fram-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i Funchal, Madeira i september 1910.

Kamilla Schiørn
Kjæreste
Kamilla Schiørn
Kjæreste

Hjemme hos Amundsen finnes en bunke med kjærlighetsbrev fra Kamilla Schiørn, skrevet da de begge var tenåringer.

Adolf Hermann Schröer
Oseanograf
Adolf Hermann Schröer
Oseanograf

Oseanograf om bord på Fram under toktet i Nord-Atlanteren sommeren 1910.

Robert Falcon Scott
Polarfarer
Robert Falcon Scott
Polarfarer

Robert Falcon Scott var en britisk marineoffiser og polfarer. Han omkom på vei hjem fra Sydpolen i 1912.

Einar Sem-Jacobsen
Flyver
Einar Sem-Jacobsen
Flyver

Norsk flyver og pioner. Lærte Amundsen å fly.

Henri Somers
Polarfarer
Henri Somers
Polarfarer

Maskinsjef, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Albert Søiland
Kreftspesialist
Albert Søiland
Kreftspesialist

Søiland var en av verdens ledende spesialister på kreftbehandling på 1920-tallet. Roald Amundsen var en av hans pasienter.

Fridtjof Storm-Johnsen
Radiotelegrafist og polfarer
Fridtjof Storm-Johnsen
Radiotelegrafist og polfarer

Radiotelegrafist og deltaker på Norge-ekspedisjonen

Jørgen Stubberud
Polarfarer og snekker
Jørgen Stubberud
Polarfarer og snekker

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Arbeidet med å bygge om Amundsens hjem og deltok i byggingen av Maud.

Knut Sundbeck
Polarfarer
Knut Sundbeck
Polarfarer

Sundbeck var maskinist ved både Fram- og Maud- ekspedisjonen.

Harald Ulrik Sverdrup
Polarfarer og vitenskapsmann
Harald Ulrik Sverdrup
Polarfarer og vitenskapsmann

Vitenskapelig leder på Maud- ekspedisjonen og senere en ledende forsker innenfor oseanografi.

Søren Marentius Syvertsen
Polarfarer og maskinist
Søren Marentius Syvertsen
Polarfarer og maskinist

Maskinist på Maud fra 1922. Døde av sykdom i 1923.

Peter Lorents Tessem
Polarfarer
Peter Lorents Tessem
Polarfarer

Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.

Adam Tollefsen
Polarfarer
Adam Tollefsen
Polarfarer

Sjømann, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Emanuel Tønnesen
Polarfarer
Emanuel Tønnesen
Polarfarer

Deltok på Maud-ekspedisjonen, forlot ekspedisjonen i 1920.

Ugpi (Uglen)
Netsilik-inuitt
Ugpi (Uglen)
Netsilik-inuitt

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

Laurentius Urdahl
Venn, turkamerat, avisredaktør
Laurentius Urdahl
Venn, turkamerat, avisredaktør

En sentral person i ski- og turmiljøet på 1880-tallet og ble en viktig læremester for Amundsen

Emile Valette
Radiotelegrafist
Emile Valette
Radiotelegrafist

Fransk telegrafist. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Carl August Wiencke
Polarfarer
Carl August Wiencke
Polarfarer

Sjømann, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Gustav Juel Wiik
Polarfarer
Gustav Juel Wiik
Polarfarer

Andremaskinist på Gjøa 1903-06. Omkom under ekspedisjonen.

Oscar Wisting
Venn og polfarer
Oscar Wisting
Venn og polfarer

Oscar Wisting var en av Amundsens mest trofaste venner og ekspedisjonsmedarbeidere.

Fritz Gottlieb Zapffe
Venn og materialforvalter
Fritz Gottlieb Zapffe
Venn og materialforvalter

En av Amundsens nærmeste venner og støttespillere. Var flere ganger på besøk på Svartskog.