Fridtjof Nansen

Polarhelt, vitenskapsmann og forbilde

Født: 1861, Kristiania (Oslo), Norge
Død: 1930, Polhøgda, Lysaker, Norge

«Han var den profet, som jeg med ærefrygt alltid saa opp til», sa Roald Amundsen om Fridtjof Nansen. Nansen var en av Amundsens første inspirasjonskilder og Norges første store polarhelt. 30. mai 1889, da Nansen returnerte etter den vellykkede ekspedisjonen over Grønlands innlandsis, ble han og de andre ekspedisjonsmedlemmene tatt imot av tusenvis av feirende mennesker i Kristianias (Oslo) gater. Den da 17 år gamle Roald Amundsen var en av dem som var til stede. Han beskrev dagen slik: «Jeg gik den dag mellem flag og hurrarop med bankende blod og alle mine aarlange guttedrømme vakt til stormende liv. Og for første gang hvisket det klart og bævende i min lønlige tanke: Om du kunde gjøre Nordvestpassagen!» 📜

Noen år senere, i 1893, ledet Nansen den første Fram-ekspedisjonen. Nansen var på denne tiden overbevist om at Nordpolen for det meste måtte være dekket av hav, og at det lot seg gjøre å fryse fast i isen med et skip og la seg drive over. Ekspedisjonen lyktes med å drive over Polhavet, og på den måten bevise teorien om en dominerende havstrøm gjennom dette havet. Men Nansen nådde aldri polpunktet, selv om han og Hjalmar Johansen forlot Fram på 84° nord i 1895 i et forsøk på å trenge lenger nord med ski, sleder, hunder og kajakker. Med dette vågestykket kom Nansen og Johansen nærmere polpunktet enn noen andre tidligere, da de nådde 86° 14′ nord. Returreisen over isen, med overvintring i et hi på Frans Josef Land og senere møtet med den engelske Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen, er regnet som en av de mest spektakulære polarekspedisjoner i historien.

Da Nansen og resten av ekspedisjonen returnerte til Norge i 1896, ble det om mulig enda større jubel og begeistring.

På dette tidspunktet var Roald Amundsen på vei nedover Europa om bord på lasteskipet Huldra, sammen med sin bror Gustav. Ifølge Odd Arnesen benyttet brødrene Amundsen anledningen til å dra til Brussel, Belgia, der de sjekket inn på et hotell. Sjøfolkene ble uglesett av de andre gjestene der, men da brødrene Amundsen signerte hotellets gjestebok med «Fridtjof Nansen» og «Otto Sverdrup», skal hotellets tjenere ha kommet dem til unnsetning. 📜

Første gang Roald Amundsen og Nansen møttes ansikt til ansikt, var om bord på Belgica, da Nansen kom på besøk der den 19. juni 1897. Da lå skipet ved Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord.

Nansen (nummer to fra venstre) på besøk om bord på Belgica. Amundsen nummer fem fra venstre. Foto: Nasjonalbiblioteket

Etter Belgica-ekspedisjonen søkte Amundsen kontakt med Nansen i forbindelse med sin planlagte ekspedisjon mot Nordvestpassasjen. Vinteren 1900 tok Nansen ham imot i sitt hjem Godthaab på Lysaker i Oslo. Amundsen ønsket å legge frem planer om sin planlagte ekspedisjon og beskrev senere møtet slik: «Jeg tror, det er Mark Twain, som fortæller om en person, som var saa liten, at han maatte gaa to gange gjennem døren, før man kunde se ham. Men denne mands ubetydelighed var intet mot den, jeg følte den morgen, jeg stod i Nansens villa paa Lysaker og banket paa døren til hans arbeidsværelse. – Kom ind! lød der indenfor. Og saa stod jeg ansigt til ansigt med den mand, der i en række av aar havde staat for mig som noget nær sagt overmenneskelig; den mand, som havde utført bedrifter, som fik hver fiber i mig til at sitre.» 📜

Under planleggingen av Gjøa-ekspedisjonen var Nansen sterkt involvert på flere plan. Før avgang fikk Amundsen et portrett av Nansen, som ble hengt på veggen i salongen om bord. På fotografiet hadde Nansen skrevet: ʺTil Kaptein Roald Amundsen med ønsket om held og fremgang på færden fra hans ven Fridtjof Nansen. 16. juni 1903.ʺ

Da ekspedisjonen hadde kommet velberget gjennom Nordvestpassasjen i 1905, forteller Amundsen at han ble stående og se på portrettet av Nansen. «Det var, som hadde billedet i dette nu fanget liv, som blinket han til mig med øinene og nikket: Det var jo det, jeg visste! Jeg nikket igjen – smilende og lykkelig – og gikk paa dæk.” 📜 Portrettet fikk senere plass på veggen på arbeidsrommet hjemme på Uranienborg.
Nansens betydning for Amundsen i forberedelsene til Gjøa-ekspedisjonen kommer blant annet fram av at boken om ekspedisjonen ble tilegnet Nansen.

Portrettet av Nansen som i dag henger på arbeidsrommet i Uranienborg. Foto: Follo museum, MiA

Første oppslag etter tittelbladet i boken Nordvestpassagen: Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903–1907. Kristiania 1907.

I 1907, i forkant av Amundsens Fram-ekspedisjon, oppsøkte Amundsen igjen Nansen. Denne gangen skjedde det i Nansens nye hjem Polhøgda på Lysaker i Oslo. Amundsen ønsket å få benytte Fram til ekspedisjonen sin mot Nordpolen. Men tidspunktet var problematisk. Nansen hadde selv ønsker om å gjøre en ekspedisjon til Antarktis. Møtet er senere beskrevet av flere, men mest ikonisk beskrevet er det av Nansens datter, Liv Nansen Høyer, i hennes bok om sine foreldre. 📜 Da Amundsen endret sin opprinnelige plan om å drive over Polhavet til et fremstøt mot Sydpolen, drøyde han med å informere Nansen til ekspedisjonen var underveis. Den 22. august 1910 skrev Amundsen et tre-siders brev til Nansen der han beskriver den nye planen og unnskylder sitt hemmelighold. 📜

Offisielt støttet Nansen de nye planene til Amundsen. Og i 1912, da ekspedisjonen hadde lykkes, var Nansen én av de tre første – i tillegg til kongen og broren Leon Amundsen – som mottok dette budskapet i et kodet telegram fra Hobart på Tasmania. 📜

Nansen (venstre) med sin datter Liv og Amundsen sammen i Washington, USA, i 1918. Foto: Nasjonalbiblioteket

Det er ofte fremstilt som at Nansen, etter Amundsens Fram-ekspedisjon, la stort press på og nesten tvang Amundsen til å realisere den planlagte driften over Polhavet. Senere tids forskning har nedtonet Nansens påvirkning og påståtte press på Amundsens vitenskapelige arbeid.

Da Amundsen returnerte etter Norge-ekspedisjonen i 1926, var Nansen en av talerne ved festen som ble holdt på Amundsens fødselsdag ved Akershus festning. Manuskriptet til talen er bevart i Nasjonalbiblioteket. 📜

Nansen stiger inn i bilen hos Amundsen, på vei til feiring ved Akershus festning 16. juli 1926. Foto: Nasjonalbiblioteket

Nansen og Amundsen sammen i baksetet, på vei til feiring ved Akershus festning 16. juli 1926. Foto: Nasjonalbiblioteket

Privat reagerte Nansen på Amundsens uttalelser i forbindelse med Amundsens selvbiografi «Mitt liv som polarforsker«, men offentlig hadde Nansen en positiv og balansert holdning til Amundsen.

Under et minnemøte arrangert av Norsk Geografisk Selskap 25. oktober 1928, holdt Fridtjof Nansen en tale til minne om Roald Amundsen. Talen ble senere spilt inn. Den ble sendt på radioen og solgt på 78-plater.

Nansen i forbindelse med innspillingen av minnetalen om Roald Amundsen. Foto: Nasjonalbiblioteket

Nansen taler under en minnemarkering til ære for mannskapet på Latham 47.02, om bord på M/Y Stella Polaris utenfor Tromsø sommeren 1929. Foto: Nasjonalbiblioteket

Fridtjof Nansen levde et svært innholdsrikt liv, både som forsker, polarfarer, diplomat og humanist. Livet hans er beskrevet i flere verk og biografier. Han døde i 1930 og ble gravlagt i hagen ved Polhøgda. Arbeidsværelset på Polhøgda står slik Nansen hadde det, og eiendommen forvaltes av Fridtjof Nansens Institutt.

Kilder:

Brev og manuskripter fra Nansen til Amundsen ved Nasjonalbiblioteket
Jølle, Harald Dag; Nansen: Oppdageren (Oslo: Gyldendal, 2011), Nansen: Utfordreren (Oslo: Gyldendal, 2020)
Store norske leksikon: Fridtjof Nansen
Polarhistorie.no: Fridtjof Nansen
Frammuseet: Fridtjof Nansen

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Aleingan (Kagoptinner)

Netsilik-inuitt

Aleingan (Kagoptinner)

Netsilik-inuitt

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.