Født: 1897, Winnipeg, Canada Død: 1971, Seattle, USA.
Opprinnelig het hun Elizabeth Patricia Berger og kom fra Winnipeg, Canada, men endret etternavn da hun giftet seg med Samuel Magids, en russiskfødt forretningsmann, i desember 1914. Giftermålet ble godkjent etter at “Bess” hadde løyet på alderen og forsikret at hun var over 18 år. Forholdet med Samuel Magids hadde oppstått gjennom Bess sin bror Jacob Berger, en velstående gruveeier i Nome.
Bess og Samuel flyttet sammen til Deering, nordvest i Alaska, der Samuel drev handelsfirmaet Magids Brothers sammen med sin bror Boris, men tilbrakte også store deler av året i særlig Seattle og New York.
Roald Amundsen møtte Bess første gang i juni 1922, da de begge var passasjerer på SS Victoria fra Seattle til Nome. Ifølge henne selv, skal Amundsen, som på denne turen hadde lugar med eget bad, ha invitert Bess til å bruke hans lugar, og at han selv flyttet inn sammen med noen andre. Senere traff de hverandre da ekspedisjonsskipet Maud ankom Deering. Ifølge Odd Dahl, en av mannskapet på Maud, ble hun gitt en av ekspedisjonens grammofoner av Amundsen under dette besøket.
Høsten 1927 kom Bess til Norge og Uranienborg, der hun ifølge henne selv ble fridd til av Amundsen. Før hun kunne fortsette livet i Norge, returnerte hun til Alaska for å bryte opp med livet sammen med ektemannen hun hadde vært gift med i 14 år. Skilsmissepapirene ble underskrevet i april 1928, like før hun begynte ferden tilbake til Norge.
Avisbildet av Bess og Samuel Magids i tiden rundt skilsmissen. Kilde: The Winnipeg Evening Tribune, 5.5.1928
Avisbilde av Bess fra 1968. Kilde: Pioneers of Alaska Archives.
Bess ankom Norge igjen i juli 1928, to uker etter at Amundsen hadde tatt av med Latham 47.02. Hun fikk nøkkelen til Amundsens hjem og ble boende i huset en kort periode. Etter omtrent tre uker i Norge bestemte hun seg for å returnere til Deering og Alaska. Fra Amundsens hjem fikk hun med seg en del sølvtøy.
Tilbake i Alaska flyttet hun tilbake til handelsstasjonen i Deering, sammen med mannen hun tidligere hadde forlatt. Men ikke lenge etter ble Samuel Magids syk og transportert til et sykehus i Miami, der han døde i 1930, visstnok med Bess ved sin side. Hun fortsatte livet ved handelsstasjonen i Deering sammen med sin svoger Boris Magids frem til 1944.
Hun giftet seg igjen i 1931 med sportsjournalisten Arthur W. Chamberlain, sammen fikk de datteren Patricia i 1933.
I 1937 giftet hun seg for tredje gang, denne gang med John Milton Cross, men skilte seg 10 år senere.
Bess etablerte seg etter hvert i Kotzebue, Alaska, der hun drev Arctic Adventurers Club, et sted som tilbød både overnatting og servering. Senere flyttet hun til Juneau, Alaska, og solgte lokalet i Kotzebue til den lokale kirken.
I 1945 ble hun valgt inn i Alaska Territorial Legislature, og arbeidet de neste tiårene med politikk og samfunnsstyrelse. Bess satte spor i det demokratiske partiet i Alaska, og i 1988 ble det etablert en pris i hennes navn, Queen Bess Award, som partiet ennå deler ut annethvert år.
Sølvtøyet fra Uranienborg overleverte hun senere til et norsk-amerikansk ektepar i Alaska, som donerte det tilbake til Amundsens hjem i 1975.
En av gjenstandene som Bess skal ha fått med seg fra Uranienborg i 1928 og senere overlevert til det norsk-amerikanske ekteparet Olav og Rosellen Lillegraven, som i 1975 donerte det tilbake til Amundsens hjem.
Elizabeth Patricia Magids Chamberlain Cross døde 14.4.1971.
Kilder: Bomann-Larsen, Tor: Roald Amundsen: en biografi (1995) Hensley, William L. Iggiagruk: Fifty miles from tomorrow: a memoir of Alaska and the real people
Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.
Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …
Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.
Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth “Kiss” Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn
Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.
Sigrid Flood Castberg, ofte kalt “Sigg”, var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.
Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.
Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.
Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.
Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.
Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.
Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.