Camilla Carpendale
Født: 1909, Østkapp, Russland
Død: 1974, British Columbia, Canada
Camilla Carpendale ble født 19. juni 1909 og vokste opp i en familie med 8 søsken. Hennes mor, tsjukteren Pangaya Tonanik, og faren, den australske handelsmannen Charles Carpendale, bodde ved Østkapp på den russiske siden av Beringstredet.
I 1921 fulgte Camilla med Roald Amundsen og Nita til USA. Det var hennes fars ønske at hun skulle komme til Vesten og få seg en utdannelse. Vinteren 1922 kom jentene til Norge, og de flyttet inn hos Amundsen på Uranienborg. I periodene mens Amundsen var på reise, ble jentene tatt vare på av brødrene hans, Leon og Gustav, og deres familier. I tillegg reiste de flere ganger til Horten, til Wistings familie. Nita og Camilla begynte på Bålerud skole, folkeskolen på Svartskog, der de fikk mange venner og raskt lærte seg norsk.
Etter to år i Norge var Camilla og Nita igjen på flyttefot. Roald Amundsen hadde fått store økonomiske problemer, og i september 1924 måtte han erklære seg personlig konkurs. Dette førte blant annet til en bitter konflikt med Leon Amundsen, som var en av de største kreditorene. Med dette mistet Nita og Camilla noe av sitt nødvendige nettverk på Svartskog, og det ble bestemt at de måtte reise tilbake til Sovjetunionen.
I romjulen 1924 dro jentene til Danmark, sammen med Amundsens forretningspartner Håkon Hammer og hans kone. Jentene ble innrullert ved Marie Mørks skole og hjem, en kostskole i Hillerød. Her ble de boende fra januar til juni 1924. Deretter reiste de tilbake til Norge.
Den siste dagen Amundsen og jentene hadde sammen i Norge, var 20. september 1924.
4. desember 1924 begynte Nita og Camilla reisen tilbake til Amerika. I San Francisco ble de innlosjert på et barnehjem ved hjelp av den norske konsul Nils Voll, men de mistrivdes og fikk flytte hjem til familien Voll. Den første tiden i Amerika var problematisk, jentene hadde ikke noen identifikasjonspapirer, noe som gjorde turen videre nordover vanskelig. Likevel fikk de til slutt plass på en båt til Nome, Alaska, og derfra videre over Beringstredet, tilbake til Østkapp, til Camillas familie, som også tok til seg Nita.
I 1926 ble Camilla og Nita flyttet til det skandinaviske miljøet i Poulsbo utenfor Seattle. Våren 1927 var Amundsen i Amerika, og han fikk høre at jentene befant seg i Poulsbo. Med avisene på plass møter Amundsen og jentene hverandre for siste gang.
Camilla flyttet etter hvert til Canada, der resten av familien hennes også etablerte seg. I 1932 giftet hun seg med norskamerikaneren Olav Amundsen, sammen fikk de fire barn, sønnene Leonard og Gary og døtrene Dorin og Janet. Med mann og barn slo Camilla seg ned i Powell River, nord for Vancouver.
Camilla Carpendale Amundsen døde i august 1974.
Kilde:
Ytreberg, Espen: Kapp Hjertestein, 2018
Bomann-Larsen, Tor: Roald Amundsen: en biografi, 1995
En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.
Gustav fikk kallenavnet «Busken» i ung alder. Han var den nest eldste av Amundsenbrødrene.
«Goggen» var nevø til Roald Amundsen og en sentral person da Amundsens hjem åpnet som museum
Faren til Roald Amundsen tilbrakte mange år på sjøen. Han døde på en reise hjem fra England i 1886, da Roald Amundsen var 14 år.
Eldstebror, med kallenavn «Tonni», ble født i Kina og var den av brødrene som var minst involvert i Roald Amundsens ekspedisjoner.
Leon var to år eldre enn Roald, og spilte en sentral rolle for flere av Roalds ekspedisjoner frem brødrene skiltes som uvenner i 1924.
Malfred var svigerinne til Roald Amundsen, og i sitt testament gjorde han henne til sin universalarving.
Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.
Ole Amundsen var far til Jens Engebreth Amundsen (Roald Amundsens far) og hans elleve søsken.
Gustava var mor til Roald Amundsen og hans brødre.
Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …
Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.
Eldstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.
Yngstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.
Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn
Tiltenkt meteorolog på Fram-ekspedisjonen, men trakk seg før avreise.
Deltager på Fram-ekspedisjonen og sledeferden inn til Sydpolen.
Fransk mekaniker. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.
Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.
Sigrid Flood Castberg, ofte kalt «Sigg», var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.
Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.
Silas Christofferson var en amerikansk flypioner. Han brakte Amundsen i luften med et fly for første gang.
Peter «Don Pedro» Christophersen var både en venn og økonomisk støttespiller for Roald Amundsen. I tillegg var han deleier av Amundsens hjem fra 1924.
Cook var en venn og læremester for Amundsen. Men mest kjent for å hevde å være førstemann til Nordpolen.
Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47 i 1928.
Assisterende meteorolog, Belgica-ekspedisjonen 1897-99
Kaptein på Fram fra Buenos Aires til Colon 1912-1913 og førstestyrmann på reisen hjem til Norge.
Var maskinist om bord på Fram, men avmønstret før avgang fra Kristiansand august 1910.
Amerikansk industrimagnat og far til Lincoln Ellsworth. Bidro med penger til ekspedisjonen i 1925.
Lincoln Ellsworth deltok og finansiert Amundsens ekspedisjoner i 1925 og 1926. Han ledet senere flere egne polarekspedisjoner.
Utvalgt som nestkommanderende på Fram-ekspedisjonen, men omkom under testingen av de manneløftende dragene i 1909.
Deltok som mekaniker under flyferden mot 88 grader i 1925. Arbeidet ved Dornier- fabrikken.
Britisk oppdager, mest kjent for sin siste ekspedisjon mot Nordvestpassasjen i 1845. Var en av Roald Amundsens inspirasjonskilder.
Amundsen regnet Gade som sin beste venn. Han var også en viktig bidragsyter til at Amundsens hjem ble museum i 1935.
Andrestyrmann og vitenskapelig assistent på Fram-ekspedisjonen
Pioner innen radiotelefoni og polarflyging. Deltok som radiooperatør i Norge-ekspedisjonen i 1926.
Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.
Dyretemmer. Forsøkte å gjøre isbjørner til trekkdyr for Amundsens kommende ekspedisjon i 1907.
Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.
Deltok som altmuligmann på Maud-ekspedisjonen i årene 1922-1925.
Deltok på både Gjøa- , Fram- og Maud-ekspedisjonen. Var blant de utvalgte som nådde Sydpolen 14. desember 1911.
Deltok på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Sydpolen. Omkom i hagen til Amundsen på Svartskog i 1928.
Reserveflyver i 1925, navigasjonsassistent og sideroroperatør på luftskipet Norge i 1926.
Deltaker på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Kong Edwards VII Land. Ble satt ut av polpartiet etter en konflikt med Amundsen.
Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.
Lege. Deltok på skituren på Hardangervidda i 1893.
Oseanograf på Fram-ekspedisjonen. Forsvant senere under en russisk ekspedisjon i Karahavet.
Deltok på Gjøa-ekspedisjonen 1903-06 og Fram-ekspedisjonen 1910-12. Var kokk i Framheim under overvintring i Antarktis 1911-12.
Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.
Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.
En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.
Skipskaptein. Deltok på sledeturen fra King Point til Eagle i 1905.
Var Amundsens sakfører og involvert i både Amundsens ekspedisjoner og privatliv.
Polfarer, internasjonal humanist, banebrytende naturforsker, Nobels fredsprisvinner og en av Amundsens første store forbilder.
Tysk vitenskapsmann som lærte Amundsen om magnetiske forhold før Gjøa-ekspedisjonen.
Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.
Smed og andremaskinist på Fram-ekspedisjonen, avmønstret ekspedisjonen på grunn av sykdom i september 1911.
Kronprins i Norge fra 1905-1957. Norges konge frem til sin død i 1991.
Møtte Maud-ekspedisjonen i Khabarova og var med videre. Deltok også på Norge-ekspedisjonen, men ble utelatt på selve ferden over Polhavet.
Deltok som flyver på Maud-ekspedisjonen, på N 24 og luftskipet Norge. Forsvant i en flyulykke i 1927.
En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av henne hang i Amundsens hjem.
Opprinnelig stuert på Gjøa-ekspedisjonen, men ble avskjediget rett før avgang i 1903.
Erfaren handelsmann som levde langs nordkysten av Alaska. Bistod Amundsen under Maud-ekspedisjonen.
Norsk grosserer i Paris som skaffet Amundsen den franske flybåten Latham 47 i 1928.
Deltaker på Norge-ekspedisjonen og Italia-ekspedisjonen
Deltok på Fram-ekspedisjonen. Ledet sledeekspedisjonen til Kong Edwards VII Land.
Advokat for Amundsen og en sentral person i arveoppgjøret etter 1928. Foto: Oslo museum.
Biolog, Belgica- ekspedisjonen 1897-99
Amundsens foredragsarrangør etter Gjøa-ekspedisjonen.
Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925 og luftskipsekspedisjonen i 1926.
Seilmaker som deltok på 4 av Amundsens ekspedisjoner. Sydde blant annet teltet som ble etterlatt på Sydpolen i 1911.
Opprinnelig stuert på Fram-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i Funchal, Madeira i september 1910.
Hjemme hos Amundsen finnes en bunke med kjærlighetsbrev fra Kamilla Schiørn, skrevet da de begge var tenåringer.
Oseanograf om bord på Fram under toktet i Nord-Atlanteren sommeren 1910.
Robert Falcon Scott var en britisk marineoffiser og polfarer. Han omkom på vei hjem fra Sydpolen i 1912.
Søiland var en av verdens ledende spesialister på kreftbehandling på 1920-tallet. Roald Amundsen var en av hans pasienter.
Radiotelegrafist og deltaker på Norge-ekspedisjonen
Deltok på Fram-ekspedisjonen. Arbeidet med å bygge om Amundsens hjem og deltok i byggingen av Maud.
Vitenskapelig leder på Maud- ekspedisjonen og senere en ledende forsker innenfor oseanografi.
Maskinist på Maud fra 1922. Døde av sykdom i 1923.
Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.
En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.
En sentral person i ski- og turmiljøet på 1880-tallet og ble en viktig læremester for Amundsen
Fransk telegrafist. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.
Oscar Wisting var en av Amundsens mest trofaste venner og ekspedisjonsmedarbeidere.
En av Amundsens nærmeste venner og støttespillere. Var flere ganger på besøk på Svartskog.