Adam Tollefsen

Polarfarer

Født: 1866, Heskestad (Lund), Norge
Død: 1943, Oslo, Norge

Sjømann under Belgica-ekspedisjonen 1897–1899.

Tollefsen vokste opp i Heskestad, sørvest i Rogaland fylke, men flyttet senere til Marinens hovedverft Karljohansvern i Horten. Vi vet lite om hvordan han ble innlemmet i Belgica-ekspedisjonen, men han ble beskrevet som en person med både modenhet og erfaring.

På ekspedisjonen deltok Tollefsen på flere sledeturer. Da Frederick Cook, Georges Lecointe og Amundsen i juli 1898 dro ut på det som ble omtalt som “Den første slædeexpedition paa den antarktiske drivis”, var Tollefsen sentral da de tre fikk vanskeligheter med å returnere til skipet. På vei tilbake ble de stoppet av oppbrutt is. Tollefsen, Jan Van Mirlo og Ludvig Hjalmar Johansen Kallevig dro ut for å hjelpe, Amundsen beskriver det i dagboken: “Det er en fornøielse at se disse tre mænd arbeide sig frem. Specielt holder vi med beundring vore øine fæstede paa den første. Han er efter alt at dømme uden tvil leder af dette foretagende. Med en sikkerhed og djervhed gaar han paa […]. Intet synes at hindre ham. Hvem kan det vel være? er vore udraab den hele tid. Hans to ledsagere følger efter. Paa et flak ca. 50 meter unda standser han, løfter haanden paa en stram, militær maade til sin annoraks hætte. Vi har hurtig gjenkjendt denne stramme hilsen, det er Tollefsen.” 📜

Tollefsen var en ivrige skiløper under ekspedisjonen, og da Lecointe og Amundsen arrangerte “et premieløb med hop” 22. august 1898, vant Tollefsen flere premier. Han ble ansett som intelligent og bistod også under det vitenskapelige arbeidet, i tillegg til jakt og preparering av skinn fra pingvin og sel.

5. november 1898 skriver Amundsen i dagboken: “Tollefsen har begyndt at vise tegn til sindsforvirring den sidste tid, dog ikke noget alvorligere.” 📜 Noen dager senere gjentar Amundsen sin bekymring for Tollefsen i dagboken, 28. november 1898: “Tollefsen har atter idag vist underlige tegn, der tyder paa sindsforvirelse.” 📜

Ifølge Frederick Cook, ekspedisjonens lege, var polarmørket og isolasjonen årsaken til Tollefsens mentale problemer. Ifølge beskrivelser fra andre av mannskapet reagerte Tollefsen på lyder fra isen, led av hodepine og en overbevisning om at mannskapet ville ham vondt. Han ble satt til preparering av selskinn, noe han ifølge Amundsen trivdes med. I desember dro Amundsen, Cook og Tollefsen på tur mot et av de nærmeste store isfjell, turen ble mer krevende enn planlagt, og etter 12 timers marsj kom de endelig om bord igjen. Ifølge Cooks beskrivelser besvimte Tollefsen to ganger etter at de ankom Belgica, mens Amundsen beskrev at han ga Tollefsen et glass likør, noe Tollefsen reagerte på. “Doktoren passer nu paa han, til han er sovnet ind. Det var efter doktorens mening udmattelse blandet med galskab. Hans hjerne er aldrig i orden nu. Han tænker meget og kommer ofte med de underligste udtalelser. Det er skade, da det nemlig er en meget bra gut og godt likt af alle.” 📜

Enkelte kilder hevder at Tollefsen, ved ekspedisjonens retur i Punta Arenas mars 1899, flyktet inn i villmarken utenfor byen og nektet å komme om bord igjen da han mente Belgica var hjemsøkt. Han ville ikke engang hente sine eiendeler, som inkluderte dagboken han skrev fra ekspedisjonen. Dagboken ble senere satt fyr på og ødelagt av enkelte av manskapet. Tollefsen returnerte senere, blant annet sammen med Amundsen, til Norge i passasjerskip.

Vi vet lite om Tollefsens liv etter hjemkomsten til Norge, men i 1902 giftet han seg med Alette Sofie Kristiansen, og samme år fikk de sønnen Adam, som bare ble to dager gammel. De fikk senere flere barn. Tollefsen slet i flere år med sykdom og var i perioder innlagt på et sykehus i Lier.

Kilder:

Sancton, Julian: Madhouse at the end of the earth (2021)

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Aleingan (Kagoptinner)

Netsilik-inuitt

Aleingan (Kagoptinner)

Netsilik-inuitt

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.