Født: 1884, Kempten, Tyskland
Død: 1969, Zug, Sveits
Claude Honoré Désiré Dornier var født i Bayern, Tyskland, i 1884. Han vokste opp i en stor familie med flere søsken, og faren drev en lokal vinhandel.
I 1910 fikk Dornier jobb hos Luftschiffbau Zeppelin i Friedrichshafen, ledet av greve Ferdinand von Zeppelin. Han utmerket seg raskt og fikk en ledende rolle i utviklingen av nye flytyper, særlig innen flybåter med stor rekkevidde. Etter første verdenskrig i 1918 ble tysk luftfartsindustri sterkt begrenset, men Dornier fortsatte sitt arbeid og etablerte i 1922 sitt eget selskap, Dornier-Metallhäusern GmbH. For å omgå restriksjonene på flyproduksjon i Tyskland opprettet han et produksjonsanlegg i Marina di Pisa, Italia, hvor den to-motors flybåten Dornier Wal ble utviklet. Dette ble en stor suksess, både militært og sivilt.
Amundsen møtte Claude Dornier for første gang i København i januar 1924, sammen med Haakon Hammer. Møtet fant sted på Hotel Phoenix, og den 7. januar skrev Amundsen til sin bror Leon:
«Avslutter i dag kontrakt me et tysk firma Dornier åm bygning a 2 store vanflytebåter å me di skal de være muli å jøre turen tværs åver.»

Etter flere utsettelser fikk Amundsen til slutt betalt for de to flybåtene, N 24 og N 25, som ble brukt på ekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925.
I 1926 grunnla Dornier en ny fabrikk ved Bodensjøen i Sveits, hvor han bygget Do X – verdens største flybåt på den tiden. Flyet hadde tolv motorer, en startvekt på over 52 tonn og plass til opptil 169 passasjerer. Do X var designet som et flyvende luksusskip, med elegante sittegrupper, sovesalonger, en bar og persiske tepper på gulvene. Ambisjonen var å etablere en regulær transatlantisk flyrute, men prosjektet var forut for sin tid. De tekniske utfordringene og de høye kostnadene gjorde at Do X aldri ble en økonomisk suksess.
Under andre verdenskrig produserte Dornier bombefly for Luftwaffe. Selv om han ikke var en tydelig tilhenger av naziregimet, meldte han seg inn i partiet i 1940. Etter krigen satt han flere måneder i fangenskap, men vendte senere tilbake til flyindustrien. Han fortsatte å utvikle fly og flybåter som fikk stor betydning for luftfarten.
Claude Dornier døde i 1969. Hans arv lever videre, blant annet gjennom Dornier Museet i Friedrichshafen, hvor en rekonstruksjon av N 25 gir et innblikk i hans bidrag til luftfartshistorien.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

Gustav fikk kallenavnet «Busken» i ung alder. Han var den nest eldste av Amundsenbrødrene.

«Goggen» var nevø til Roald Amundsen og en sentral person da Amundsens hjem åpnet som museum

Faren til Roald Amundsen tilbrakte mange år på sjøen. Han døde på en reise hjem fra England i 1886, da Roald Amundsen var 14 år.

Eldstebror, med kallenavn «Tonni», ble født i Kina og var den av brødrene som var minst involvert i Roald Amundsens ekspedisjoner.

Leon var to år eldre enn Roald, og spilte en sentral rolle for flere av Roalds ekspedisjoner frem brødrene skiltes som uvenner i 1924.

Malfred var svigerinne til Roald Amundsen, og i sitt testament gjorde han henne til sin universalarving.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Ole Amundsen var far til Jens Engebreth Amundsen (Roald Amundsens far) og hans elleve søsken.

Gustava var mor til Roald Amundsen og hans brødre.

Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …


Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.


Eldstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Yngstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn


Tiltenkt meteorolog på Fram-ekspedisjonen, men trakk seg før avreise.

Deltager på Fram-ekspedisjonen og sledeferden inn til Sydpolen.

Fransk mekaniker. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Sigrid Flood Castberg, ofte kalt «Sigg», var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Silas Christofferson var en amerikansk flypioner. Han brakte Amundsen i luften med et fly for første gang.

Peter «Don Pedro» Christophersen var både en venn og økonomisk støttespiller for Roald Amundsen. I tillegg var han deleier av Amundsens hjem fra 1924.

Cook var en venn og læremester for Amundsen. Men mest kjent for å hevde å være førstemann til Nordpolen.



Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47 i 1928.

Assisterende meteorolog, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Flyprodusent, som stod bak flybåtene som ble brukt på ekspedisjonen i 1925.

Kaptein på Fram fra Buenos Aires til Colon 1912-1913 og førstestyrmann på reisen hjem til Norge.


Var maskinist om bord på Fram, men avmønstret før avgang fra Kristiansand august 1910.

Amerikansk industrimagnat og far til Lincoln Ellsworth. Bidro med penger til ekspedisjonen i 1925.

Lincoln Ellsworth deltok og finansiert Amundsens ekspedisjoner i 1925 og 1926. Han ledet senere flere egne polarekspedisjoner.

Utvalgt som nestkommanderende på Fram-ekspedisjonen, men omkom under testingen av de manneløftende dragene i 1909.

Deltok som mekaniker under flyferden mot 88 grader i 1925. Arbeidet ved Dornier- fabrikken.

Britisk oppdager, mest kjent for sin siste ekspedisjon mot Nordvestpassasjen i 1845. Var en av Roald Amundsens inspirasjonskilder.

Amundsen regnet Gade som sin beste venn. Han var også en viktig bidragsyter til at Amundsens hjem ble museum i 1935.


Andrestyrmann og vitenskapelig assistent på Fram-ekspedisjonen

Pioner innen radiotelefoni og polarflyging. Deltok som radiooperatør i Norge-ekspedisjonen i 1926.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.


Dyretemmer. Forsøkte å gjøre isbjørner til trekkdyr for Amundsens kommende ekspedisjon i 1907.

Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.

Deltok som altmuligmann på Maud-ekspedisjonen i årene 1922-1925.



Deltok på både Gjøa- , Fram- og Maud-ekspedisjonen. Var blant de utvalgte som nådde Sydpolen 14. desember 1911.

Deltok på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Sydpolen. Omkom i hagen til Amundsen på Svartskog i 1928.

Reserveflyver i 1925, navigasjonsassistent og sideroroperatør på luftskipet Norge i 1926.

Deltaker på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Kong Edwards VII Land. Ble satt ut av polpartiet etter en konflikt med Amundsen.





Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.


Lege. Deltok på skituren på Hardangervidda i 1893.


Oseanograf på Fram-ekspedisjonen. Forsvant senere under en russisk ekspedisjon i Karahavet.


Deltok på Gjøa-ekspedisjonen 1903-06 og Fram-ekspedisjonen 1910-12. Var kokk i Framheim under overvintring i Antarktis 1911-12.



Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.

Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.






Skipskaptein. Deltok på sledeturen fra King Point til Eagle i 1905.

Var Amundsens sakfører og involvert i både Amundsens ekspedisjoner og privatliv.

Polfarer, internasjonal humanist, banebrytende naturforsker, Nobels fredsprisvinner og en av Amundsens første store forbilder.

Tysk vitenskapsmann som lærte Amundsen om magnetiske forhold før Gjøa-ekspedisjonen.


Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.

Smed og andremaskinist på Fram-ekspedisjonen, avmønstret ekspedisjonen på grunn av sykdom i september 1911.

Kronprins i Norge fra 1905-1957. Norges konge frem til sin død i 1991.

Møtte Maud-ekspedisjonen i Khabarova og var med videre. Deltok også på Norge-ekspedisjonen, men ble utelatt på selve ferden over Polhavet.


Deltok som flyver på Maud-ekspedisjonen, på N 24 og luftskipet Norge. Forsvant i en flyulykke i 1927.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av henne hang i Amundsens hjem.

Opprinnelig stuert på Gjøa-ekspedisjonen, men ble avskjediget rett før avgang i 1903.

Erfaren handelsmann som levde langs nordkysten av Alaska. Bistod Amundsen under Maud-ekspedisjonen.

Norsk grosserer i Paris som skaffet Amundsen den franske flybåten Latham 47 i 1928.

Deltaker på Norge-ekspedisjonen og Italia-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Ledet sledeekspedisjonen til Kong Edwards VII Land.

Advokat for Amundsen og en sentral person i arveoppgjøret etter 1928. Foto: Oslo museum.

Biolog, Belgica- ekspedisjonen 1897-99


Amundsens foredragsarrangør etter Gjøa-ekspedisjonen.

Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925 og luftskipsekspedisjonen i 1926.



Seilmaker som deltok på 4 av Amundsens ekspedisjoner. Sydde blant annet teltet som ble etterlatt på Sydpolen i 1911.


Opprinnelig stuert på Fram-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i Funchal, Madeira i september 1910.

Hjemme hos Amundsen finnes en bunke med kjærlighetsbrev fra Kamilla Schiørn, skrevet da de begge var tenåringer.

Oseanograf om bord på Fram under toktet i Nord-Atlanteren sommeren 1910.

Robert Falcon Scott var en britisk marineoffiser og polfarer. Han omkom på vei hjem fra Sydpolen i 1912.



Søiland var en av verdens ledende spesialister på kreftbehandling på 1920-tallet. Roald Amundsen var en av hans pasienter.

Radiotelegrafist og deltaker på Norge-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Arbeidet med å bygge om Amundsens hjem og deltok i byggingen av Maud.


Vitenskapelig leder på Maud- ekspedisjonen og senere en ledende forsker innenfor oseanografi.

Maskinist på Maud fra 1922. Døde av sykdom i 1923.

Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.



En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

En sentral person i ski- og turmiljøet på 1880-tallet og ble en viktig læremester for Amundsen

Fransk telegrafist. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.



Oscar Wisting var en av Amundsens mest trofaste venner og ekspedisjonsmedarbeidere.

En av Amundsens nærmeste venner og støttespillere. Var flere ganger på besøk på Svartskog.
Født: 1858, Devon, England
Død: 1926, Seattle, USA
Mogg møtte Roald Amundsen i september 1905 ved King Point, Yukon, Canada, der skonnerten Bonanza, som Mogg ledet, lå forlist. Samme måned ankom Amundsen og mannskapet på Gjøa til King Point, hvor de ble hindret av tett is og møtte besetningen fra Bonanza. Amundsen innså raskt at en overvintring var uunngåelig, og Gjøa ble ankret opp nær Bonanza.
I oktober 1905 la Roald Amundsen, Mogg og inuittene Kappa og Jimmi, ut på en 42 dagers lang sledetur mot Eagle. Mogg fulgte Amundsen helt til Eagle, men flere steder i dagboken noterer Amundsen seg at han irriterer seg over at Mogg ligger for mye på sleden. I boken om Gjøa-ekspedisjonen beskrives Mogg som :
«en mand med et mægtig svært legeme, litet hode og smaa, tynde ben. Han gjorde altid indtryk, naar han bevæget sig, av at trille avgaarde med trippende fart.»📜
Mogg sin dagbok fra ferden finnes ved Scott Polar Research Institute.


En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

Gustav fikk kallenavnet «Busken» i ung alder. Han var den nest eldste av Amundsenbrødrene.

«Goggen» var nevø til Roald Amundsen og en sentral person da Amundsens hjem åpnet som museum

Faren til Roald Amundsen tilbrakte mange år på sjøen. Han døde på en reise hjem fra England i 1886, da Roald Amundsen var 14 år.

Eldstebror, med kallenavn «Tonni», ble født i Kina og var den av brødrene som var minst involvert i Roald Amundsens ekspedisjoner.

Leon var to år eldre enn Roald, og spilte en sentral rolle for flere av Roalds ekspedisjoner frem brødrene skiltes som uvenner i 1924.

Malfred var svigerinne til Roald Amundsen, og i sitt testament gjorde han henne til sin universalarving.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Ole Amundsen var far til Jens Engebreth Amundsen (Roald Amundsens far) og hans elleve søsken.

Gustava var mor til Roald Amundsen og hans brødre.

Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …


Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.


Eldstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Yngstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn


Tiltenkt meteorolog på Fram-ekspedisjonen, men trakk seg før avreise.

Deltager på Fram-ekspedisjonen og sledeferden inn til Sydpolen.

Fransk mekaniker. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Sigrid Flood Castberg, ofte kalt «Sigg», var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Silas Christofferson var en amerikansk flypioner. Han brakte Amundsen i luften med et fly for første gang.

Peter «Don Pedro» Christophersen var både en venn og økonomisk støttespiller for Roald Amundsen. I tillegg var han deleier av Amundsens hjem fra 1924.

Cook var en venn og læremester for Amundsen. Men mest kjent for å hevde å være førstemann til Nordpolen.



Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47 i 1928.

Assisterende meteorolog, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Flyprodusent, som stod bak flybåtene som ble brukt på ekspedisjonen i 1925.

Kaptein på Fram fra Buenos Aires til Colon 1912-1913 og førstestyrmann på reisen hjem til Norge.


Var maskinist om bord på Fram, men avmønstret før avgang fra Kristiansand august 1910.

Amerikansk industrimagnat og far til Lincoln Ellsworth. Bidro med penger til ekspedisjonen i 1925.

Lincoln Ellsworth deltok og finansiert Amundsens ekspedisjoner i 1925 og 1926. Han ledet senere flere egne polarekspedisjoner.

Utvalgt som nestkommanderende på Fram-ekspedisjonen, men omkom under testingen av de manneløftende dragene i 1909.

Deltok som mekaniker under flyferden mot 88 grader i 1925. Arbeidet ved Dornier- fabrikken.

Britisk oppdager, mest kjent for sin siste ekspedisjon mot Nordvestpassasjen i 1845. Var en av Roald Amundsens inspirasjonskilder.

Amundsen regnet Gade som sin beste venn. Han var også en viktig bidragsyter til at Amundsens hjem ble museum i 1935.


Andrestyrmann og vitenskapelig assistent på Fram-ekspedisjonen

Pioner innen radiotelefoni og polarflyging. Deltok som radiooperatør i Norge-ekspedisjonen i 1926.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.


Dyretemmer. Forsøkte å gjøre isbjørner til trekkdyr for Amundsens kommende ekspedisjon i 1907.

Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.

Deltok som altmuligmann på Maud-ekspedisjonen i årene 1922-1925.



Deltok på både Gjøa- , Fram- og Maud-ekspedisjonen. Var blant de utvalgte som nådde Sydpolen 14. desember 1911.

Deltok på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Sydpolen. Omkom i hagen til Amundsen på Svartskog i 1928.

Reserveflyver i 1925, navigasjonsassistent og sideroroperatør på luftskipet Norge i 1926.

Deltaker på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Kong Edwards VII Land. Ble satt ut av polpartiet etter en konflikt med Amundsen.





Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.


Lege. Deltok på skituren på Hardangervidda i 1893.


Oseanograf på Fram-ekspedisjonen. Forsvant senere under en russisk ekspedisjon i Karahavet.


Deltok på Gjøa-ekspedisjonen 1903-06 og Fram-ekspedisjonen 1910-12. Var kokk i Framheim under overvintring i Antarktis 1911-12.



Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.

Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.






Skipskaptein. Deltok på sledeturen fra King Point til Eagle i 1905.

Var Amundsens sakfører og involvert i både Amundsens ekspedisjoner og privatliv.

Polfarer, internasjonal humanist, banebrytende naturforsker, Nobels fredsprisvinner og en av Amundsens første store forbilder.

Tysk vitenskapsmann som lærte Amundsen om magnetiske forhold før Gjøa-ekspedisjonen.


Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.

Smed og andremaskinist på Fram-ekspedisjonen, avmønstret ekspedisjonen på grunn av sykdom i september 1911.

Kronprins i Norge fra 1905-1957. Norges konge frem til sin død i 1991.

Møtte Maud-ekspedisjonen i Khabarova og var med videre. Deltok også på Norge-ekspedisjonen, men ble utelatt på selve ferden over Polhavet.


Deltok som flyver på Maud-ekspedisjonen, på N 24 og luftskipet Norge. Forsvant i en flyulykke i 1927.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av henne hang i Amundsens hjem.

Opprinnelig stuert på Gjøa-ekspedisjonen, men ble avskjediget rett før avgang i 1903.

Erfaren handelsmann som levde langs nordkysten av Alaska. Bistod Amundsen under Maud-ekspedisjonen.

Norsk grosserer i Paris som skaffet Amundsen den franske flybåten Latham 47 i 1928.

Deltaker på Norge-ekspedisjonen og Italia-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Ledet sledeekspedisjonen til Kong Edwards VII Land.

Advokat for Amundsen og en sentral person i arveoppgjøret etter 1928. Foto: Oslo museum.

Biolog, Belgica- ekspedisjonen 1897-99


Amundsens foredragsarrangør etter Gjøa-ekspedisjonen.

Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925 og luftskipsekspedisjonen i 1926.



Seilmaker som deltok på 4 av Amundsens ekspedisjoner. Sydde blant annet teltet som ble etterlatt på Sydpolen i 1911.


Opprinnelig stuert på Fram-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i Funchal, Madeira i september 1910.

Hjemme hos Amundsen finnes en bunke med kjærlighetsbrev fra Kamilla Schiørn, skrevet da de begge var tenåringer.

Oseanograf om bord på Fram under toktet i Nord-Atlanteren sommeren 1910.

Robert Falcon Scott var en britisk marineoffiser og polfarer. Han omkom på vei hjem fra Sydpolen i 1912.



Søiland var en av verdens ledende spesialister på kreftbehandling på 1920-tallet. Roald Amundsen var en av hans pasienter.

Radiotelegrafist og deltaker på Norge-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Arbeidet med å bygge om Amundsens hjem og deltok i byggingen av Maud.


Vitenskapelig leder på Maud- ekspedisjonen og senere en ledende forsker innenfor oseanografi.

Maskinist på Maud fra 1922. Døde av sykdom i 1923.

Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.



En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

En sentral person i ski- og turmiljøet på 1880-tallet og ble en viktig læremester for Amundsen

Fransk telegrafist. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.



Oscar Wisting var en av Amundsens mest trofaste venner og ekspedisjonsmedarbeidere.

En av Amundsens nærmeste venner og støttespillere. Var flere ganger på besøk på Svartskog.
Født: ukjent
Død: ukjent
Kappa var konen til Jimmi , som Roald Amundsen møtte ved Kings Point, Alaska under den tredje overvintringen på Gjøa-ekspedisjonen, 1905-1906.
I boken om ekspedisjonen beskrev Amundsen sitt første inntrykk av Kappa: «Jeg havde tænkt mig Jimmi’s kone som en rigtig ung og henrivende skabning. Men Kappa saa mere ut som hans mor end som hans kone. Kappa var kommet med en hvalfanger fra Kotzebuesund til Herschel og havde her møtt Jimmi.»📜 Amundsen skrev senere at de fikk et godt vennskap og han betraktet «Kapp som en ældre tante»📜.
Lite er kjent om Kappa sitt liv, men sammen med Jimmi og hvalfangstkapteinen William Mogg, var Kappa med på deler av sledeturen fra Kings Point – Eagle City i 1905. På veien lagde Kappa blant annet et par bukser til Amundsen, og han skriver i dagboken at hun baker brød. På veien ble Kappa syk, i følge Amundsens dagbok led hun av magesmerter og diare,📜og de ble dermed igjen ved Fort Yukon.


En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

Gustav fikk kallenavnet «Busken» i ung alder. Han var den nest eldste av Amundsenbrødrene.

«Goggen» var nevø til Roald Amundsen og en sentral person da Amundsens hjem åpnet som museum

Faren til Roald Amundsen tilbrakte mange år på sjøen. Han døde på en reise hjem fra England i 1886, da Roald Amundsen var 14 år.

Eldstebror, med kallenavn «Tonni», ble født i Kina og var den av brødrene som var minst involvert i Roald Amundsens ekspedisjoner.

Leon var to år eldre enn Roald, og spilte en sentral rolle for flere av Roalds ekspedisjoner frem brødrene skiltes som uvenner i 1924.

Malfred var svigerinne til Roald Amundsen, og i sitt testament gjorde han henne til sin universalarving.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Ole Amundsen var far til Jens Engebreth Amundsen (Roald Amundsens far) og hans elleve søsken.

Gustava var mor til Roald Amundsen og hans brødre.

Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …


Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.


Eldstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Yngstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn


Tiltenkt meteorolog på Fram-ekspedisjonen, men trakk seg før avreise.

Deltager på Fram-ekspedisjonen og sledeferden inn til Sydpolen.

Fransk mekaniker. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Sigrid Flood Castberg, ofte kalt «Sigg», var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Silas Christofferson var en amerikansk flypioner. Han brakte Amundsen i luften med et fly for første gang.

Peter «Don Pedro» Christophersen var både en venn og økonomisk støttespiller for Roald Amundsen. I tillegg var han deleier av Amundsens hjem fra 1924.

Cook var en venn og læremester for Amundsen. Men mest kjent for å hevde å være førstemann til Nordpolen.



Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47 i 1928.

Assisterende meteorolog, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Flyprodusent, som stod bak flybåtene som ble brukt på ekspedisjonen i 1925.

Kaptein på Fram fra Buenos Aires til Colon 1912-1913 og førstestyrmann på reisen hjem til Norge.


Var maskinist om bord på Fram, men avmønstret før avgang fra Kristiansand august 1910.

Amerikansk industrimagnat og far til Lincoln Ellsworth. Bidro med penger til ekspedisjonen i 1925.

Lincoln Ellsworth deltok og finansiert Amundsens ekspedisjoner i 1925 og 1926. Han ledet senere flere egne polarekspedisjoner.

Utvalgt som nestkommanderende på Fram-ekspedisjonen, men omkom under testingen av de manneløftende dragene i 1909.

Deltok som mekaniker under flyferden mot 88 grader i 1925. Arbeidet ved Dornier- fabrikken.

Britisk oppdager, mest kjent for sin siste ekspedisjon mot Nordvestpassasjen i 1845. Var en av Roald Amundsens inspirasjonskilder.

Amundsen regnet Gade som sin beste venn. Han var også en viktig bidragsyter til at Amundsens hjem ble museum i 1935.


Andrestyrmann og vitenskapelig assistent på Fram-ekspedisjonen

Pioner innen radiotelefoni og polarflyging. Deltok som radiooperatør i Norge-ekspedisjonen i 1926.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.


Dyretemmer. Forsøkte å gjøre isbjørner til trekkdyr for Amundsens kommende ekspedisjon i 1907.

Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.

Deltok som altmuligmann på Maud-ekspedisjonen i årene 1922-1925.



Deltok på både Gjøa- , Fram- og Maud-ekspedisjonen. Var blant de utvalgte som nådde Sydpolen 14. desember 1911.

Deltok på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Sydpolen. Omkom i hagen til Amundsen på Svartskog i 1928.

Reserveflyver i 1925, navigasjonsassistent og sideroroperatør på luftskipet Norge i 1926.

Deltaker på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Kong Edwards VII Land. Ble satt ut av polpartiet etter en konflikt med Amundsen.





Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.


Lege. Deltok på skituren på Hardangervidda i 1893.


Oseanograf på Fram-ekspedisjonen. Forsvant senere under en russisk ekspedisjon i Karahavet.


Deltok på Gjøa-ekspedisjonen 1903-06 og Fram-ekspedisjonen 1910-12. Var kokk i Framheim under overvintring i Antarktis 1911-12.



Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.

Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.






Skipskaptein. Deltok på sledeturen fra King Point til Eagle i 1905.

Var Amundsens sakfører og involvert i både Amundsens ekspedisjoner og privatliv.

Polfarer, internasjonal humanist, banebrytende naturforsker, Nobels fredsprisvinner og en av Amundsens første store forbilder.

Tysk vitenskapsmann som lærte Amundsen om magnetiske forhold før Gjøa-ekspedisjonen.


Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.

Smed og andremaskinist på Fram-ekspedisjonen, avmønstret ekspedisjonen på grunn av sykdom i september 1911.

Kronprins i Norge fra 1905-1957. Norges konge frem til sin død i 1991.

Møtte Maud-ekspedisjonen i Khabarova og var med videre. Deltok også på Norge-ekspedisjonen, men ble utelatt på selve ferden over Polhavet.


Deltok som flyver på Maud-ekspedisjonen, på N 24 og luftskipet Norge. Forsvant i en flyulykke i 1927.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av henne hang i Amundsens hjem.

Opprinnelig stuert på Gjøa-ekspedisjonen, men ble avskjediget rett før avgang i 1903.

Erfaren handelsmann som levde langs nordkysten av Alaska. Bistod Amundsen under Maud-ekspedisjonen.

Norsk grosserer i Paris som skaffet Amundsen den franske flybåten Latham 47 i 1928.

Deltaker på Norge-ekspedisjonen og Italia-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Ledet sledeekspedisjonen til Kong Edwards VII Land.

Advokat for Amundsen og en sentral person i arveoppgjøret etter 1928. Foto: Oslo museum.

Biolog, Belgica- ekspedisjonen 1897-99


Amundsens foredragsarrangør etter Gjøa-ekspedisjonen.

Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925 og luftskipsekspedisjonen i 1926.



Seilmaker som deltok på 4 av Amundsens ekspedisjoner. Sydde blant annet teltet som ble etterlatt på Sydpolen i 1911.


Opprinnelig stuert på Fram-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i Funchal, Madeira i september 1910.

Hjemme hos Amundsen finnes en bunke med kjærlighetsbrev fra Kamilla Schiørn, skrevet da de begge var tenåringer.

Oseanograf om bord på Fram under toktet i Nord-Atlanteren sommeren 1910.

Robert Falcon Scott var en britisk marineoffiser og polfarer. Han omkom på vei hjem fra Sydpolen i 1912.



Søiland var en av verdens ledende spesialister på kreftbehandling på 1920-tallet. Roald Amundsen var en av hans pasienter.

Radiotelegrafist og deltaker på Norge-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Arbeidet med å bygge om Amundsens hjem og deltok i byggingen av Maud.


Vitenskapelig leder på Maud- ekspedisjonen og senere en ledende forsker innenfor oseanografi.

Maskinist på Maud fra 1922. Døde av sykdom i 1923.

Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.



En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

En sentral person i ski- og turmiljøet på 1880-tallet og ble en viktig læremester for Amundsen

Fransk telegrafist. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.



Oscar Wisting var en av Amundsens mest trofaste venner og ekspedisjonsmedarbeidere.

En av Amundsens nærmeste venner og støttespillere. Var flere ganger på besøk på Svartskog.
Født: ukjent
Død: ukjent
Roald Amundsen møtte Jimmi ved Kings Point, Alaska under den tredje overvintringen på Gjøa-ekspedisjonen, 1905-1906. Jimmi talte ganske godt engelsk og var «av den type, man stadig fatter tillid til», i følge Amundsen.📜
Lite er kjent om Jimmi sitt liv, men han ble en sentral person for Amundsen gjennom ekspedisjonens siste år. Sammen med sin kone, Kappa og hvalfangstkapteinen William Mogg, var Jimmi med på deler av sledeturen fra Kings Point – Eagle City i 1905. På veien ble Kappa syk, så hun og Jimmi ga seg i Fort Yukon.

I dagboken beskrev Amundsen Jimmi: «Han er i alle dele en udmærket mand. Venlig & høflig & til enhver tid hjælpsom. Hans kone Kappa ikke mindre. Hun har vært «kablunakone» adskillige år før hun blev gift med sin nuværende mand, Så hun er temmelig civiliseret. Hun greier engelsk ganske godt. Forholdet mellem mand & kone er udmærket»📜. I boken om ekspedisjonen.
Jimmi og Kappa var ivrige kortspillere, noe som kom godt med under sledeferden mot Eagle i 1905, i tillegg skrev Amundsen at det var «en ting lærte Jimmi og Kappa mig, som jeg aldrig før havde praktiseret paa slædeturer – nemlig at vaske mig hver eneste morgen.»📜
I mars 1906, da Gustav Juel Wiik ble syk og senere døde, skrev Amundsen i sin bok at han engasjerte Jimmi for å hente legehjelp ved Herschel. Været var dårlig, så Jimmi ville ikke dra, selv om Amundsen, i følge egne ord «anvendte alle mine overtalelsesevner for at faa Jimmi til at reise straks. Men veiret var nu slik, at selv en eskimo ikke vaaget sig ut.»📜 Dette er beskrevet i boken, men i sin egen dagbok nevnte Amundsen bare at Jimmi og flere kom forbi i forbindelse med jakt, og ingenting om at han trygler Jimmi om å hente lege.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

Gustav fikk kallenavnet «Busken» i ung alder. Han var den nest eldste av Amundsenbrødrene.

«Goggen» var nevø til Roald Amundsen og en sentral person da Amundsens hjem åpnet som museum

Faren til Roald Amundsen tilbrakte mange år på sjøen. Han døde på en reise hjem fra England i 1886, da Roald Amundsen var 14 år.

Eldstebror, med kallenavn «Tonni», ble født i Kina og var den av brødrene som var minst involvert i Roald Amundsens ekspedisjoner.

Leon var to år eldre enn Roald, og spilte en sentral rolle for flere av Roalds ekspedisjoner frem brødrene skiltes som uvenner i 1924.

Malfred var svigerinne til Roald Amundsen, og i sitt testament gjorde han henne til sin universalarving.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Ole Amundsen var far til Jens Engebreth Amundsen (Roald Amundsens far) og hans elleve søsken.

Gustava var mor til Roald Amundsen og hans brødre.

Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …


Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.


Eldstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Yngstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn


Tiltenkt meteorolog på Fram-ekspedisjonen, men trakk seg før avreise.

Deltager på Fram-ekspedisjonen og sledeferden inn til Sydpolen.

Fransk mekaniker. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Sigrid Flood Castberg, ofte kalt «Sigg», var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Silas Christofferson var en amerikansk flypioner. Han brakte Amundsen i luften med et fly for første gang.

Peter «Don Pedro» Christophersen var både en venn og økonomisk støttespiller for Roald Amundsen. I tillegg var han deleier av Amundsens hjem fra 1924.

Cook var en venn og læremester for Amundsen. Men mest kjent for å hevde å være førstemann til Nordpolen.



Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47 i 1928.

Assisterende meteorolog, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Flyprodusent, som stod bak flybåtene som ble brukt på ekspedisjonen i 1925.

Kaptein på Fram fra Buenos Aires til Colon 1912-1913 og førstestyrmann på reisen hjem til Norge.


Var maskinist om bord på Fram, men avmønstret før avgang fra Kristiansand august 1910.

Amerikansk industrimagnat og far til Lincoln Ellsworth. Bidro med penger til ekspedisjonen i 1925.

Lincoln Ellsworth deltok og finansiert Amundsens ekspedisjoner i 1925 og 1926. Han ledet senere flere egne polarekspedisjoner.

Utvalgt som nestkommanderende på Fram-ekspedisjonen, men omkom under testingen av de manneløftende dragene i 1909.

Deltok som mekaniker under flyferden mot 88 grader i 1925. Arbeidet ved Dornier- fabrikken.

Britisk oppdager, mest kjent for sin siste ekspedisjon mot Nordvestpassasjen i 1845. Var en av Roald Amundsens inspirasjonskilder.

Amundsen regnet Gade som sin beste venn. Han var også en viktig bidragsyter til at Amundsens hjem ble museum i 1935.


Andrestyrmann og vitenskapelig assistent på Fram-ekspedisjonen

Pioner innen radiotelefoni og polarflyging. Deltok som radiooperatør i Norge-ekspedisjonen i 1926.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.


Dyretemmer. Forsøkte å gjøre isbjørner til trekkdyr for Amundsens kommende ekspedisjon i 1907.

Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.

Deltok som altmuligmann på Maud-ekspedisjonen i årene 1922-1925.



Deltok på både Gjøa- , Fram- og Maud-ekspedisjonen. Var blant de utvalgte som nådde Sydpolen 14. desember 1911.

Deltok på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Sydpolen. Omkom i hagen til Amundsen på Svartskog i 1928.

Reserveflyver i 1925, navigasjonsassistent og sideroroperatør på luftskipet Norge i 1926.

Deltaker på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Kong Edwards VII Land. Ble satt ut av polpartiet etter en konflikt med Amundsen.





Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.


Lege. Deltok på skituren på Hardangervidda i 1893.


Oseanograf på Fram-ekspedisjonen. Forsvant senere under en russisk ekspedisjon i Karahavet.


Deltok på Gjøa-ekspedisjonen 1903-06 og Fram-ekspedisjonen 1910-12. Var kokk i Framheim under overvintring i Antarktis 1911-12.



Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.

Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.






Skipskaptein. Deltok på sledeturen fra King Point til Eagle i 1905.

Var Amundsens sakfører og involvert i både Amundsens ekspedisjoner og privatliv.

Polfarer, internasjonal humanist, banebrytende naturforsker, Nobels fredsprisvinner og en av Amundsens første store forbilder.

Tysk vitenskapsmann som lærte Amundsen om magnetiske forhold før Gjøa-ekspedisjonen.


Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.

Smed og andremaskinist på Fram-ekspedisjonen, avmønstret ekspedisjonen på grunn av sykdom i september 1911.

Kronprins i Norge fra 1905-1957. Norges konge frem til sin død i 1991.

Møtte Maud-ekspedisjonen i Khabarova og var med videre. Deltok også på Norge-ekspedisjonen, men ble utelatt på selve ferden over Polhavet.


Deltok som flyver på Maud-ekspedisjonen, på N 24 og luftskipet Norge. Forsvant i en flyulykke i 1927.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av henne hang i Amundsens hjem.

Opprinnelig stuert på Gjøa-ekspedisjonen, men ble avskjediget rett før avgang i 1903.

Erfaren handelsmann som levde langs nordkysten av Alaska. Bistod Amundsen under Maud-ekspedisjonen.

Norsk grosserer i Paris som skaffet Amundsen den franske flybåten Latham 47 i 1928.

Deltaker på Norge-ekspedisjonen og Italia-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Ledet sledeekspedisjonen til Kong Edwards VII Land.

Advokat for Amundsen og en sentral person i arveoppgjøret etter 1928. Foto: Oslo museum.

Biolog, Belgica- ekspedisjonen 1897-99


Amundsens foredragsarrangør etter Gjøa-ekspedisjonen.

Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925 og luftskipsekspedisjonen i 1926.



Seilmaker som deltok på 4 av Amundsens ekspedisjoner. Sydde blant annet teltet som ble etterlatt på Sydpolen i 1911.


Opprinnelig stuert på Fram-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i Funchal, Madeira i september 1910.

Hjemme hos Amundsen finnes en bunke med kjærlighetsbrev fra Kamilla Schiørn, skrevet da de begge var tenåringer.

Oseanograf om bord på Fram under toktet i Nord-Atlanteren sommeren 1910.

Robert Falcon Scott var en britisk marineoffiser og polfarer. Han omkom på vei hjem fra Sydpolen i 1912.



Søiland var en av verdens ledende spesialister på kreftbehandling på 1920-tallet. Roald Amundsen var en av hans pasienter.

Radiotelegrafist og deltaker på Norge-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Arbeidet med å bygge om Amundsens hjem og deltok i byggingen av Maud.


Vitenskapelig leder på Maud- ekspedisjonen og senere en ledende forsker innenfor oseanografi.

Maskinist på Maud fra 1922. Døde av sykdom i 1923.

Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.



En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

En sentral person i ski- og turmiljøet på 1880-tallet og ble en viktig læremester for Amundsen

Fransk telegrafist. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.



Oscar Wisting var en av Amundsens mest trofaste venner og ekspedisjonsmedarbeidere.

En av Amundsens nærmeste venner og støttespillere. Var flere ganger på besøk på Svartskog.
Født: 1868, Tromsø
Død: ukjent
Andreas Pedersen var opprinnelig hyret som stuert om bord på Gjøa for ferden gjennom Nordvestpassasjen, men 8. juni 1903, rett før avgang fra Kristiania (Oslo), ble han avskjediget.
I et brev til Fritz Gottlieb Zapffe skrevet om bord etter avgang skriver Amundsen at «Pedersen var ubrugelig i mange retninger, og måtte derfor i land.» 📜 Hva Pedersen mente er usikkert. Avisene skriver både at han hadde trukket seg fra ekspedisjonen etter en vennskapelig overenskomst, men også at han mente at Amundsen skyldte han penger til hjemreise. 14. juni 1903 kunne avisene fortelle at Pedersen truet med å ta arrest i Gjøa for å få pengene han mente han hadde rett på.📜 To dager senere forlot Gjøa Kristiania (Oslo) og ekspedisjonen var i gang. Adolf Henrik Lindstrøm tok over Pedersens rolle som stuert på ekspedisjonen.
Pedersens avmønstring skapte problemer med mannskapsbildene som ble tatt før avreise, i og med at han ikke var en del av ekspedisjonen ble det forsøkt å fjerne Pedersen fra bildene, men forsøket viste seg å ikke bli helt optimalt.
Vi vet lite om Pedersens senere liv og om han noen gang var i kontakt med Amundsen senere.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

Gustav fikk kallenavnet «Busken» i ung alder. Han var den nest eldste av Amundsenbrødrene.

«Goggen» var nevø til Roald Amundsen og en sentral person da Amundsens hjem åpnet som museum

Faren til Roald Amundsen tilbrakte mange år på sjøen. Han døde på en reise hjem fra England i 1886, da Roald Amundsen var 14 år.

Eldstebror, med kallenavn «Tonni», ble født i Kina og var den av brødrene som var minst involvert i Roald Amundsens ekspedisjoner.

Leon var to år eldre enn Roald, og spilte en sentral rolle for flere av Roalds ekspedisjoner frem brødrene skiltes som uvenner i 1924.

Malfred var svigerinne til Roald Amundsen, og i sitt testament gjorde han henne til sin universalarving.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Ole Amundsen var far til Jens Engebreth Amundsen (Roald Amundsens far) og hans elleve søsken.

Gustava var mor til Roald Amundsen og hans brødre.

Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …


Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.


Eldstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Yngstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn


Tiltenkt meteorolog på Fram-ekspedisjonen, men trakk seg før avreise.

Deltager på Fram-ekspedisjonen og sledeferden inn til Sydpolen.

Fransk mekaniker. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Sigrid Flood Castberg, ofte kalt «Sigg», var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Silas Christofferson var en amerikansk flypioner. Han brakte Amundsen i luften med et fly for første gang.

Peter «Don Pedro» Christophersen var både en venn og økonomisk støttespiller for Roald Amundsen. I tillegg var han deleier av Amundsens hjem fra 1924.

Cook var en venn og læremester for Amundsen. Men mest kjent for å hevde å være førstemann til Nordpolen.



Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47 i 1928.

Assisterende meteorolog, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Flyprodusent, som stod bak flybåtene som ble brukt på ekspedisjonen i 1925.

Kaptein på Fram fra Buenos Aires til Colon 1912-1913 og førstestyrmann på reisen hjem til Norge.


Var maskinist om bord på Fram, men avmønstret før avgang fra Kristiansand august 1910.

Amerikansk industrimagnat og far til Lincoln Ellsworth. Bidro med penger til ekspedisjonen i 1925.

Lincoln Ellsworth deltok og finansiert Amundsens ekspedisjoner i 1925 og 1926. Han ledet senere flere egne polarekspedisjoner.

Utvalgt som nestkommanderende på Fram-ekspedisjonen, men omkom under testingen av de manneløftende dragene i 1909.

Deltok som mekaniker under flyferden mot 88 grader i 1925. Arbeidet ved Dornier- fabrikken.

Britisk oppdager, mest kjent for sin siste ekspedisjon mot Nordvestpassasjen i 1845. Var en av Roald Amundsens inspirasjonskilder.

Amundsen regnet Gade som sin beste venn. Han var også en viktig bidragsyter til at Amundsens hjem ble museum i 1935.


Andrestyrmann og vitenskapelig assistent på Fram-ekspedisjonen

Pioner innen radiotelefoni og polarflyging. Deltok som radiooperatør i Norge-ekspedisjonen i 1926.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.


Dyretemmer. Forsøkte å gjøre isbjørner til trekkdyr for Amundsens kommende ekspedisjon i 1907.

Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.

Deltok som altmuligmann på Maud-ekspedisjonen i årene 1922-1925.



Deltok på både Gjøa- , Fram- og Maud-ekspedisjonen. Var blant de utvalgte som nådde Sydpolen 14. desember 1911.

Deltok på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Sydpolen. Omkom i hagen til Amundsen på Svartskog i 1928.

Reserveflyver i 1925, navigasjonsassistent og sideroroperatør på luftskipet Norge i 1926.

Deltaker på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Kong Edwards VII Land. Ble satt ut av polpartiet etter en konflikt med Amundsen.





Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.


Lege. Deltok på skituren på Hardangervidda i 1893.


Oseanograf på Fram-ekspedisjonen. Forsvant senere under en russisk ekspedisjon i Karahavet.


Deltok på Gjøa-ekspedisjonen 1903-06 og Fram-ekspedisjonen 1910-12. Var kokk i Framheim under overvintring i Antarktis 1911-12.



Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.

Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.






Skipskaptein. Deltok på sledeturen fra King Point til Eagle i 1905.

Var Amundsens sakfører og involvert i både Amundsens ekspedisjoner og privatliv.

Polfarer, internasjonal humanist, banebrytende naturforsker, Nobels fredsprisvinner og en av Amundsens første store forbilder.

Tysk vitenskapsmann som lærte Amundsen om magnetiske forhold før Gjøa-ekspedisjonen.


Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.

Smed og andremaskinist på Fram-ekspedisjonen, avmønstret ekspedisjonen på grunn av sykdom i september 1911.

Kronprins i Norge fra 1905-1957. Norges konge frem til sin død i 1991.

Møtte Maud-ekspedisjonen i Khabarova og var med videre. Deltok også på Norge-ekspedisjonen, men ble utelatt på selve ferden over Polhavet.


Deltok som flyver på Maud-ekspedisjonen, på N 24 og luftskipet Norge. Forsvant i en flyulykke i 1927.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av henne hang i Amundsens hjem.

Opprinnelig stuert på Gjøa-ekspedisjonen, men ble avskjediget rett før avgang i 1903.

Erfaren handelsmann som levde langs nordkysten av Alaska. Bistod Amundsen under Maud-ekspedisjonen.

Norsk grosserer i Paris som skaffet Amundsen den franske flybåten Latham 47 i 1928.

Deltaker på Norge-ekspedisjonen og Italia-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Ledet sledeekspedisjonen til Kong Edwards VII Land.

Advokat for Amundsen og en sentral person i arveoppgjøret etter 1928. Foto: Oslo museum.

Biolog, Belgica- ekspedisjonen 1897-99


Amundsens foredragsarrangør etter Gjøa-ekspedisjonen.

Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925 og luftskipsekspedisjonen i 1926.



Seilmaker som deltok på 4 av Amundsens ekspedisjoner. Sydde blant annet teltet som ble etterlatt på Sydpolen i 1911.


Opprinnelig stuert på Fram-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i Funchal, Madeira i september 1910.

Hjemme hos Amundsen finnes en bunke med kjærlighetsbrev fra Kamilla Schiørn, skrevet da de begge var tenåringer.

Oseanograf om bord på Fram under toktet i Nord-Atlanteren sommeren 1910.

Robert Falcon Scott var en britisk marineoffiser og polfarer. Han omkom på vei hjem fra Sydpolen i 1912.



Søiland var en av verdens ledende spesialister på kreftbehandling på 1920-tallet. Roald Amundsen var en av hans pasienter.

Radiotelegrafist og deltaker på Norge-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Arbeidet med å bygge om Amundsens hjem og deltok i byggingen av Maud.


Vitenskapelig leder på Maud- ekspedisjonen og senere en ledende forsker innenfor oseanografi.

Maskinist på Maud fra 1922. Døde av sykdom i 1923.

Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.



En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

En sentral person i ski- og turmiljøet på 1880-tallet og ble en viktig læremester for Amundsen

Fransk telegrafist. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.



Oscar Wisting var en av Amundsens mest trofaste venner og ekspedisjonsmedarbeidere.

En av Amundsens nærmeste venner og støttespillere. Var flere ganger på besøk på Svartskog.
Født: 1858, Kristiania (Oslo), Norge
Død: 1955, Oslo, Norge
Einar Petersen var sønn av overrettssaksfører Johan Frode Petersen (1819- 1913) og skuespillerinne Helene Thalia Dahm (1828-1862). I følge hans egen selvbiografi Rundt på jorden i 80 år (1946) deltok han i Kristianias (Oslo) første barnetog på 17. mai i 1869, fikk musikkopplæring av Johan Svendsen (norsk komponist og dirigent, 1840-1911) og Edvard Grieg (norsk komponist og pianist, 1843- 1907), og var skolekamerat med de senere berømte skøytebrødrene Axel og Edvin Paulsen.
Etter en periode til sjøs dro han til Amerika i 1878, der han begynte en omreisende karriere. Han ble først tilknyttet et operaselskap, og endret senere navnet sitt til noe som var enklere å bruke i Amerika.
«Det var ved begynnelsen av mitt engagement ved operaselskapet et jeg besluttet å forandre navnet mitt til noe som klang bedre for amerikanerne enn Petersen, som blev til Pitersen og somme tider til Piit for korthets skyld. Slikt klengenavn vilde jeg ikke gå med hele livet. Harry Randall er forøvrig mere av et egennavn enn Petersen, som med sine varianter er fellesnavn for mange tusener både i Norge, Danmark og Sverige. Og jeg har aldri angret på at jeg har hatt et navn for mig selv». 📜
Randall fortsatte sin omreisende scenekarriere, men var også engasjert i flere andre bransjer og solgte blant annet sigarer, sardiner, akevitt og punsj. I 1889 opplevde han også flomkatastrofen i Johnstown, Pennsylvania på nært hold, noe han også senere beskrev i radio.📜 Han etablerte seg etter hvert som impressario og reiste i perioder rundt i Amerika med blant annet norske sangere. I 1894 møtte han Eivind Astrup, som da var kommet til Amerika fra Grønland. Randall kjente allerede Jørgen Astrup, Eivinds bror, og i flere dager bodde brødrene hos Randall i Brooklyn, New York. Gjennom Astrup ble Randall introdusert for Frederick Cook, som hadde deltatt på samme ekspedisjon til Grønland. Disse vennskapene gjorde at Randall «kjøpte og leste en hel del om arktiske og antarktiske reiser»📜. Han ble etter hvert en kjent mann blant nordmenn i Amerika og holdt flere foredrag om hjemlandet. I 1900 giftet han seg med Fanny Olsen. Fem år senere, vinteren 1905-1906, leste han om Roald Amundsens Gjøa-ekspedisjon i det amerikanske ukebladet «Colliers Weekly». Senere skrev han: «Jeg syntes at en slik dåd måtte tiltale amerikanerne og at det måtte være en opgave for mig som norsk impresario å sikre mig en turné med Roald Amundsen».📜
Randall arrangerte deretter en turné for koret ved det norsk-amerikanske St. Olaf College, Minnesota i Norge, noe som ga han en mulighet for å gjøre nødvendige avtaler for et kommende samarbeid med Amundsen. Han møtte Roald Amundsens brødre og brødrene Fridtjof og Alexander Nansen, og fikk en skriftlig anbefaling fra dem om at Roald burde velge han som sin amerikanske forbindelse. I et brev til Amundsen skriver Fridtjof Nansen: «En norsk amerikaner Mr Randall (jeg husker ikke bestemt hvordan han skriver sit navn) henvendte sig til mig og min bror, om anbefaling da han han vilde gjerne ordne foredrags turne i Amerika for Dem. Han gjorde et godt forretningsmæssigt indtryk, og syntes at forstå sig en del på de sager, så De burde kanske modta hans tilbud; men vær forsigtig med begingelsene, bind Dem ikke straks til dem, men lad heller min bror om det er muligt se på dem først.» 📜
Da Gjøa ankom Nome i august 1906 fikk Randall telegrafisk kontakt med Amundsen og avtalte å møte han i Seattle. I sin dagbok nevner Roald Amundsen hans første kontakt med Randall: «Havde brev fra en Herr Harry Randall, der fortalte, at have indgåt overenskomst med Adv. Nansen om en foredragsturné, for mig i Staterne. Selvfølgelig tager jeg ingen bestemmelse før jeg hører direkte hjemfra.»📜
Sammen med Roalds bror, Gustav som også var ankommet Seattle, stod Randall i spissen for å arrangere banketter og fester da Roald Amundsen ankom. Dette gjentok seg i flere byer, både New York og St. Paul og Minneapolis. Randall uttalte også at han mente Gjøa burde bli i Amerika og, når Panamakanalen var ferdigstilt, være det første skipet igjennom, og på den måten være det første skipet som hadde rundseilt Nord-Amerika.📜 Før de forlot New York fikk Randall også ordnet en publiseringsavtale med Harper’s Monthly Magazine, som betalte 2000 doller i forskudd for en artikkel på 10 000 ord om Amundsens ekspedisjon. Artikkelen kom på trykk i April 1907.📜
På vei tilbake til Norge hadde Amundsen og Randall en egen felles lugar om bord på Oscar II der Amundsen fortalte om ferden, mens Randall noterte. Ved ankomst Kristiansand, Norge var dermed artikkelen ferdig, og Randall var, i følge han selv, den første som fikk høre Amundsen fortelle om ekspedisjonen. Et år senere ga Randall selv ut boken «The conquest of the Northwest Passage : a treatise«.📜 Festlighetene fortsatte i Norge og foredragsturnéen ble en suksess. I forkant av den påfølgende turnéen i Amerika jobbet Randall hardt med publiseringen, men selv om planen var grandios fikk turnèen en vanskelig begynnelse. Randall hadde leid Carnegie Hall, byens største sted, men dagen før oppstod en økonomisk kollaps, som både media og publikum var mer opptatt av. I tillegg forlot flere publikum salen fordi de ikke forstod hva Roald Amundsen sa på engelsk, i følge Randall.📜 Senere gikk det bedre, men Amundsen avsluttet reisen ganske brått og dro hjem etter et mindre vellykket foredrag i Montana.

Klikk på bildet for å lese hele artikkelen. Kilde: Nordiske Tidende 4.7.1907.
Til Norge dro også Randall i 1908, der han ble gjenforent med sin kone og deres to barn. Randall forsøkte seg som impresario i Kristiania (Oslo), men fikk etter hvert tilbud om å overta direktørstillingen ved Kristiania Tivoli. I følge han selv var det vanskelig med både økonomi og samarbeid og han sa opp sin stilling i 1915. Han fortsatte et variert arbeidsliv og i 1926 ledet han en emigrantekspedisjon til Galapagosøyene, med håp om å etablere både bosetning og båtforbindelse til Norge, men selv om ekspedisjonene nådde Galapagos ble Randall også møtt med kritikk og økonomiske problemer. 📜
I 1942 holdt Randall et foredrag om Roald Amundsen, som han da omtalte som «sin beste venn»
Harry Randall døde i 1955, 97 år gammel.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

Gustav fikk kallenavnet «Busken» i ung alder. Han var den nest eldste av Amundsenbrødrene.

«Goggen» var nevø til Roald Amundsen og en sentral person da Amundsens hjem åpnet som museum

Faren til Roald Amundsen tilbrakte mange år på sjøen. Han døde på en reise hjem fra England i 1886, da Roald Amundsen var 14 år.

Eldstebror, med kallenavn «Tonni», ble født i Kina og var den av brødrene som var minst involvert i Roald Amundsens ekspedisjoner.

Leon var to år eldre enn Roald, og spilte en sentral rolle for flere av Roalds ekspedisjoner frem brødrene skiltes som uvenner i 1924.

Malfred var svigerinne til Roald Amundsen, og i sitt testament gjorde han henne til sin universalarving.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Ole Amundsen var far til Jens Engebreth Amundsen (Roald Amundsens far) og hans elleve søsken.

Gustava var mor til Roald Amundsen og hans brødre.

Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …


Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.


Eldstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Yngstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn


Tiltenkt meteorolog på Fram-ekspedisjonen, men trakk seg før avreise.

Deltager på Fram-ekspedisjonen og sledeferden inn til Sydpolen.

Fransk mekaniker. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Sigrid Flood Castberg, ofte kalt «Sigg», var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Silas Christofferson var en amerikansk flypioner. Han brakte Amundsen i luften med et fly for første gang.

Peter «Don Pedro» Christophersen var både en venn og økonomisk støttespiller for Roald Amundsen. I tillegg var han deleier av Amundsens hjem fra 1924.

Cook var en venn og læremester for Amundsen. Men mest kjent for å hevde å være førstemann til Nordpolen.



Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47 i 1928.

Assisterende meteorolog, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Flyprodusent, som stod bak flybåtene som ble brukt på ekspedisjonen i 1925.

Kaptein på Fram fra Buenos Aires til Colon 1912-1913 og førstestyrmann på reisen hjem til Norge.


Var maskinist om bord på Fram, men avmønstret før avgang fra Kristiansand august 1910.

Amerikansk industrimagnat og far til Lincoln Ellsworth. Bidro med penger til ekspedisjonen i 1925.

Lincoln Ellsworth deltok og finansiert Amundsens ekspedisjoner i 1925 og 1926. Han ledet senere flere egne polarekspedisjoner.

Utvalgt som nestkommanderende på Fram-ekspedisjonen, men omkom under testingen av de manneløftende dragene i 1909.

Deltok som mekaniker under flyferden mot 88 grader i 1925. Arbeidet ved Dornier- fabrikken.

Britisk oppdager, mest kjent for sin siste ekspedisjon mot Nordvestpassasjen i 1845. Var en av Roald Amundsens inspirasjonskilder.

Amundsen regnet Gade som sin beste venn. Han var også en viktig bidragsyter til at Amundsens hjem ble museum i 1935.


Andrestyrmann og vitenskapelig assistent på Fram-ekspedisjonen

Pioner innen radiotelefoni og polarflyging. Deltok som radiooperatør i Norge-ekspedisjonen i 1926.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.


Dyretemmer. Forsøkte å gjøre isbjørner til trekkdyr for Amundsens kommende ekspedisjon i 1907.

Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.

Deltok som altmuligmann på Maud-ekspedisjonen i årene 1922-1925.



Deltok på både Gjøa- , Fram- og Maud-ekspedisjonen. Var blant de utvalgte som nådde Sydpolen 14. desember 1911.

Deltok på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Sydpolen. Omkom i hagen til Amundsen på Svartskog i 1928.

Reserveflyver i 1925, navigasjonsassistent og sideroroperatør på luftskipet Norge i 1926.

Deltaker på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Kong Edwards VII Land. Ble satt ut av polpartiet etter en konflikt med Amundsen.





Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.


Lege. Deltok på skituren på Hardangervidda i 1893.


Oseanograf på Fram-ekspedisjonen. Forsvant senere under en russisk ekspedisjon i Karahavet.


Deltok på Gjøa-ekspedisjonen 1903-06 og Fram-ekspedisjonen 1910-12. Var kokk i Framheim under overvintring i Antarktis 1911-12.



Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.

Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.






Skipskaptein. Deltok på sledeturen fra King Point til Eagle i 1905.

Var Amundsens sakfører og involvert i både Amundsens ekspedisjoner og privatliv.

Polfarer, internasjonal humanist, banebrytende naturforsker, Nobels fredsprisvinner og en av Amundsens første store forbilder.

Tysk vitenskapsmann som lærte Amundsen om magnetiske forhold før Gjøa-ekspedisjonen.


Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.

Smed og andremaskinist på Fram-ekspedisjonen, avmønstret ekspedisjonen på grunn av sykdom i september 1911.

Kronprins i Norge fra 1905-1957. Norges konge frem til sin død i 1991.

Møtte Maud-ekspedisjonen i Khabarova og var med videre. Deltok også på Norge-ekspedisjonen, men ble utelatt på selve ferden over Polhavet.


Deltok som flyver på Maud-ekspedisjonen, på N 24 og luftskipet Norge. Forsvant i en flyulykke i 1927.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av henne hang i Amundsens hjem.

Opprinnelig stuert på Gjøa-ekspedisjonen, men ble avskjediget rett før avgang i 1903.

Erfaren handelsmann som levde langs nordkysten av Alaska. Bistod Amundsen under Maud-ekspedisjonen.

Norsk grosserer i Paris som skaffet Amundsen den franske flybåten Latham 47 i 1928.

Deltaker på Norge-ekspedisjonen og Italia-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Ledet sledeekspedisjonen til Kong Edwards VII Land.

Advokat for Amundsen og en sentral person i arveoppgjøret etter 1928. Foto: Oslo museum.

Biolog, Belgica- ekspedisjonen 1897-99


Amundsens foredragsarrangør etter Gjøa-ekspedisjonen.

Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925 og luftskipsekspedisjonen i 1926.



Seilmaker som deltok på 4 av Amundsens ekspedisjoner. Sydde blant annet teltet som ble etterlatt på Sydpolen i 1911.


Opprinnelig stuert på Fram-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i Funchal, Madeira i september 1910.

Hjemme hos Amundsen finnes en bunke med kjærlighetsbrev fra Kamilla Schiørn, skrevet da de begge var tenåringer.

Oseanograf om bord på Fram under toktet i Nord-Atlanteren sommeren 1910.

Robert Falcon Scott var en britisk marineoffiser og polfarer. Han omkom på vei hjem fra Sydpolen i 1912.



Søiland var en av verdens ledende spesialister på kreftbehandling på 1920-tallet. Roald Amundsen var en av hans pasienter.

Radiotelegrafist og deltaker på Norge-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Arbeidet med å bygge om Amundsens hjem og deltok i byggingen av Maud.


Vitenskapelig leder på Maud- ekspedisjonen og senere en ledende forsker innenfor oseanografi.

Maskinist på Maud fra 1922. Døde av sykdom i 1923.

Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.



En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

En sentral person i ski- og turmiljøet på 1880-tallet og ble en viktig læremester for Amundsen

Fransk telegrafist. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.



Oscar Wisting var en av Amundsens mest trofaste venner og ekspedisjonsmedarbeidere.

En av Amundsens nærmeste venner og støttespillere. Var flere ganger på besøk på Svartskog.
Født: 1869, Sortland, Norge
Død: 1951, Oslo, Norge
Wilhelm Koren Holst utdannet seg innen medisin og bestod medisinsk embetseksamen i 1894. Senere arbeidet han flere steder i Norge, og var blant annet lege ved Fossheim sæter i Valdres, kandidat og lege i Kristiania (Oslo), kommunelege i Valdres, distriktslege i Finnmark, kommunelege i Ulvik og Eidfjord, distriktslege i Alstahaug, og 4 vintre som fiskerilege i Lofoten. I tillegg hadde han et flere måneders langt opphold i Edinburgh, Skottland.
Holst var i slekt med både Laurentius Urdahl og Johan Koren, og i 1893 dro Holst, Laurentius Urdahl og Roald Amundsen ut på det, som for Amundsen, var hans første fjelltur. Bakgrunnen var at Urdahl skulle begynne som avisredaktør i “Aalesunds Handels- og Sjøfartstidende” i januar 1894, og han ønsket å tilbakelegge en del av strekningen til Ålesund på ski sammen Amundsen og Holst. Planen var å gå fra Krøderen, til Mogen i Telemark og videre over Hardangervidda mot Eidfjord i Hardanger. Etter 7 dager på fjellet ble planen derimot endret og Urdahl fortsatte alene mot Ålesund, mens Holst og Amundsen dro østover for å komme seg tilbake til Kristiania (Oslo).

Senere beskrev Urdahl, i artikkelen «Roald Amundsens første høifjeldstur paa ski» (Idrætsbladets Julenummer 1912) i tillegg til Fredriksstads Blad, at Holst og Amundsen snudde på grunn av dårlig vær, men på nyåret i 1913 publiserte Holst et motsvar i avisene. Holst var uenig Urdahls beskrivelser av turen siste etappe ,og skrev at den opprinnelige planen var å gå fra Krøderen, Sigdal, Numedal, Tinn, Mogen, store Normandsslæpet til Eidfjord, deretter til Mauranger og over Folgefonna til Odda. Fra Odda skulle de gå gjennom Røldalsfjellene, over Haukelifjellet til Telemark. Men ved Mogen endret de ruten over Møsvannet til Kongsberg videre til Kristiania. I følge Holst opplevde de ved Mogen netter med 30 minusgrader der de holdt på å få flere frostskader, i følge Holst var de endrede planene et resultat av tidsnød, da Holst måtte tilbake til en eksamen i Kristiania, og ikke uværet som han mente Urdahl argumenterte for. Da planene måtte endres beskriver Holst at Amundsen var » saa taus og stille – liksom sørgmodig over tilbaketoget – men med noget i sit væsen, der spaadde: Paa’n igjen!». 📜
Vi vet lite om Holst og Amundsen holdt kontakt videre i livet, men etter flere år med arbeidssted rundt i Norge slo Holst seg ned i Oslo den siste delen av sitt liv, der han også døde 81 år gammel i 1951.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

Gustav fikk kallenavnet «Busken» i ung alder. Han var den nest eldste av Amundsenbrødrene.

«Goggen» var nevø til Roald Amundsen og en sentral person da Amundsens hjem åpnet som museum

Faren til Roald Amundsen tilbrakte mange år på sjøen. Han døde på en reise hjem fra England i 1886, da Roald Amundsen var 14 år.

Eldstebror, med kallenavn «Tonni», ble født i Kina og var den av brødrene som var minst involvert i Roald Amundsens ekspedisjoner.

Leon var to år eldre enn Roald, og spilte en sentral rolle for flere av Roalds ekspedisjoner frem brødrene skiltes som uvenner i 1924.

Malfred var svigerinne til Roald Amundsen, og i sitt testament gjorde han henne til sin universalarving.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Ole Amundsen var far til Jens Engebreth Amundsen (Roald Amundsens far) og hans elleve søsken.

Gustava var mor til Roald Amundsen og hans brødre.

Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …


Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.


Eldstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Yngstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn


Tiltenkt meteorolog på Fram-ekspedisjonen, men trakk seg før avreise.

Deltager på Fram-ekspedisjonen og sledeferden inn til Sydpolen.

Fransk mekaniker. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Sigrid Flood Castberg, ofte kalt «Sigg», var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Silas Christofferson var en amerikansk flypioner. Han brakte Amundsen i luften med et fly for første gang.

Peter «Don Pedro» Christophersen var både en venn og økonomisk støttespiller for Roald Amundsen. I tillegg var han deleier av Amundsens hjem fra 1924.

Cook var en venn og læremester for Amundsen. Men mest kjent for å hevde å være førstemann til Nordpolen.



Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47 i 1928.

Assisterende meteorolog, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Flyprodusent, som stod bak flybåtene som ble brukt på ekspedisjonen i 1925.

Kaptein på Fram fra Buenos Aires til Colon 1912-1913 og førstestyrmann på reisen hjem til Norge.


Var maskinist om bord på Fram, men avmønstret før avgang fra Kristiansand august 1910.

Amerikansk industrimagnat og far til Lincoln Ellsworth. Bidro med penger til ekspedisjonen i 1925.

Lincoln Ellsworth deltok og finansiert Amundsens ekspedisjoner i 1925 og 1926. Han ledet senere flere egne polarekspedisjoner.

Utvalgt som nestkommanderende på Fram-ekspedisjonen, men omkom under testingen av de manneløftende dragene i 1909.

Deltok som mekaniker under flyferden mot 88 grader i 1925. Arbeidet ved Dornier- fabrikken.

Britisk oppdager, mest kjent for sin siste ekspedisjon mot Nordvestpassasjen i 1845. Var en av Roald Amundsens inspirasjonskilder.

Amundsen regnet Gade som sin beste venn. Han var også en viktig bidragsyter til at Amundsens hjem ble museum i 1935.


Andrestyrmann og vitenskapelig assistent på Fram-ekspedisjonen

Pioner innen radiotelefoni og polarflyging. Deltok som radiooperatør i Norge-ekspedisjonen i 1926.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.


Dyretemmer. Forsøkte å gjøre isbjørner til trekkdyr for Amundsens kommende ekspedisjon i 1907.

Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.

Deltok som altmuligmann på Maud-ekspedisjonen i årene 1922-1925.



Deltok på både Gjøa- , Fram- og Maud-ekspedisjonen. Var blant de utvalgte som nådde Sydpolen 14. desember 1911.

Deltok på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Sydpolen. Omkom i hagen til Amundsen på Svartskog i 1928.

Reserveflyver i 1925, navigasjonsassistent og sideroroperatør på luftskipet Norge i 1926.

Deltaker på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Kong Edwards VII Land. Ble satt ut av polpartiet etter en konflikt med Amundsen.





Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.


Lege. Deltok på skituren på Hardangervidda i 1893.


Oseanograf på Fram-ekspedisjonen. Forsvant senere under en russisk ekspedisjon i Karahavet.


Deltok på Gjøa-ekspedisjonen 1903-06 og Fram-ekspedisjonen 1910-12. Var kokk i Framheim under overvintring i Antarktis 1911-12.



Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.

Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.






Skipskaptein. Deltok på sledeturen fra King Point til Eagle i 1905.

Var Amundsens sakfører og involvert i både Amundsens ekspedisjoner og privatliv.

Polfarer, internasjonal humanist, banebrytende naturforsker, Nobels fredsprisvinner og en av Amundsens første store forbilder.

Tysk vitenskapsmann som lærte Amundsen om magnetiske forhold før Gjøa-ekspedisjonen.


Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.

Smed og andremaskinist på Fram-ekspedisjonen, avmønstret ekspedisjonen på grunn av sykdom i september 1911.

Kronprins i Norge fra 1905-1957. Norges konge frem til sin død i 1991.

Møtte Maud-ekspedisjonen i Khabarova og var med videre. Deltok også på Norge-ekspedisjonen, men ble utelatt på selve ferden over Polhavet.


Deltok som flyver på Maud-ekspedisjonen, på N 24 og luftskipet Norge. Forsvant i en flyulykke i 1927.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av henne hang i Amundsens hjem.

Opprinnelig stuert på Gjøa-ekspedisjonen, men ble avskjediget rett før avgang i 1903.

Erfaren handelsmann som levde langs nordkysten av Alaska. Bistod Amundsen under Maud-ekspedisjonen.

Norsk grosserer i Paris som skaffet Amundsen den franske flybåten Latham 47 i 1928.

Deltaker på Norge-ekspedisjonen og Italia-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Ledet sledeekspedisjonen til Kong Edwards VII Land.

Advokat for Amundsen og en sentral person i arveoppgjøret etter 1928. Foto: Oslo museum.

Biolog, Belgica- ekspedisjonen 1897-99


Amundsens foredragsarrangør etter Gjøa-ekspedisjonen.

Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925 og luftskipsekspedisjonen i 1926.



Seilmaker som deltok på 4 av Amundsens ekspedisjoner. Sydde blant annet teltet som ble etterlatt på Sydpolen i 1911.


Opprinnelig stuert på Fram-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i Funchal, Madeira i september 1910.

Hjemme hos Amundsen finnes en bunke med kjærlighetsbrev fra Kamilla Schiørn, skrevet da de begge var tenåringer.

Oseanograf om bord på Fram under toktet i Nord-Atlanteren sommeren 1910.

Robert Falcon Scott var en britisk marineoffiser og polfarer. Han omkom på vei hjem fra Sydpolen i 1912.



Søiland var en av verdens ledende spesialister på kreftbehandling på 1920-tallet. Roald Amundsen var en av hans pasienter.

Radiotelegrafist og deltaker på Norge-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Arbeidet med å bygge om Amundsens hjem og deltok i byggingen av Maud.


Vitenskapelig leder på Maud- ekspedisjonen og senere en ledende forsker innenfor oseanografi.

Maskinist på Maud fra 1922. Døde av sykdom i 1923.

Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.



En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

En sentral person i ski- og turmiljøet på 1880-tallet og ble en viktig læremester for Amundsen

Fransk telegrafist. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.



Oscar Wisting var en av Amundsens mest trofaste venner og ekspedisjonsmedarbeidere.

En av Amundsens nærmeste venner og støttespillere. Var flere ganger på besøk på Svartskog.
Født: 1865, Kristiania, Norge
Død: 1940, Fredrikstad, Norge
Laurentius Peter Stevelin Urdahl var en foregangsperson innenfor utviklingen av idrett og skiløping i Norge. Han spilte en viktig rolle for interessen for skiturisme i fjellet og var kritisk mot sportens innflytelse på friluftslivet.
Urdahl var en sentral person for Roald Amundsens første møte med skiturer i høyfjellet. Han var også en eldre fetter til Johan Koren.
Urdahl stiftet og engasjerte seg i flere idrettsklubber rundt om i landet, blant annet var han med å stifte Norges første fotballklubb, Christiania Footballclub i 1885. I 1889 var han aktiv i stiftelsen av Asker Skiklubb, der Roald Amundsen også var medlem en kort periode. Urdahl var en aktiv skiløper og deltok i Husebyrennet (forløper til Holmenkollrennet) og den første femmila i 1888.
Han forsøkte flere ganger å bli den første til å bestige Gaustatoppen vinterstid. I forkant av dette besteg han toppen flere ganger om sommeren, og julen 1890 i følge med en kamerat nådde han toppen. Tidligere samme år begynte Urdahl å arrangere flere møter i Kristiania (Oslo), der han fortalte om sine skiturer til skogs og fjells. Disse møtene samlet flere hundre tilhørere, og enkelte ganger deltok også Fridtjof Nansen. Det var i disse årene Amundsen og Urdahl ble kjent. I følge Urdahl skjedde det via Gustav «Busken» Amundsen og hans kone Malfred, som hadde hørt at Roald Amundsen gjerne ville møte Urdahl og være med han på ski. I artikkelen «Roald Amundsens første høifjeldstur paa ski» (Norsk Idrætsblads julenummer, 1912) beskriver Urdahl perioden de ble kjent:
«Fra nu av var Roald og jeg nesten daglig sammen. Dels paa min hybel, men hyppigere nede i hans koselige ungkarsleilighet. Hvor godt erindrer jeg ikke disse aftener i den dæmpede belysning, naar vi sat der makelig og røkte parfymerte cigaretter og talte om den forestaaende tur og om alle vore fremtidsplaner … Hvor vi bygget luftslotte, mens vi sat der og røkte og pratet slike høst- og vinterkvelder! Herlige slotte deroppe i drømmenes rike.»
Amundsen ble med Urdahl på flere turer i Nordmarka utenfor Oslo, og i 1893 dro de ut på det, som for Amundsen, var hans første fjelltur. Bakgrunnen var at Urdahl skulle begynne som avisredaktør i «Aalesunds Handels- og Sjøfartstidende» i januar 1894, og han ønsket å tilbakelegge en del av strekningen til Ålesund på ski sammen Roald Amundsen og deres felles kamerat Wilhelm Holst. Planen var å gå fra Krøderen, til Mogen i Telemark og videre over Hardangervidda mot Eidfjord i Hardanger. Etter 7 dager på fjellet lå de bak tidsplanen, så Urdahl fortsatte alene mot Ålesund, mens Holst og Amundsen fortsatte østover mot Møsvannet til Kongsberg videre til Kristiania (Oslo). Senere beskrev Urdahl at Holst og Amundsen snudde på grunn av dårlig vær, men Holst publiserte da et motsvar og mente det var på grunn av tidsnød.

Urdahl stiftet flere idrettsforeninger i Norge. Ikke lenge etter at han ankom Ålesund stiftet Urdahl «Aalesund Idrætsforening». Senere samme år syklet han mellom Kristiania og Ålesund. Da han flyttet til Fredrikstad i 1896 gjentok han suksessen og stiftet der Fredrikstad Skiklub. Han var engasjert i flere styrer og foreninger, blant annet var han styremedlem i Centralforeningen (for Idræt), nåværende Norges Idrettsforbund.
Han skrev flere bøker og artikler om ski og idrett, blant annet «Norsk Idræt» (1891), «Haandbog i skiløbning» (1893) og «Vinterliv paa Fjeldet» (1896).
I 1899 giftet Urdahl seg med Hanna Elisabeth Lorentzen, sammen fikk de barna Eivind (f. 1900), Fritz Lorentzen (f.1902), Sofie (f. 1904), Fridtjof Laurentius (f.1906) og Dagfin Stevelin (f.1911).
I følge artikkelen «Roald Amundsens første høifjeldstur paa ski» (Norsk Idrætsblads julenummer, 1912) skriver Urdahl at han møtte Amundsen igjen rett etter Gjøa-ekspedisjonen og at Amundsen allerede da hadde planer om Sydpolen : «Under et besøk hos mig i Fredrikstad, da vi om aftenen sat og pratet sammen, la han frem hele planen for mig med utgangspunkt i Ballonbugten. Netop den rute han senere benyttet. Hvorfor han dengang hadde opgit den, – det hadde han nemlig – var fordi han var sikker paa, at Scott, som dengang var paa vei ned til Sydpolarlandet paa sin første ekspedition, skulde klare Sydpolen. Det var grunden til, at han kastet al sin energi og alt sit arbeide paa sin nordpolsekspedition, som han ogsaa utviklet for mig i dens hovedtræk». Vi vet ennå ikke sikkert om denne planen fra Amundsen virkelig stemmer eller hviken dato og årstall Urdahl mener denne praten fant sted. Det vi vet er at Robert Falcon Scotts første ekspedisjon varte fra 1901-1904 og at han ikke var på vei til Antarktis før 1910. Derimot ledet Ernest Shackleton sin første ekspedisjon til Antarktis, med Sydpolen som mål, i årene 1907-1909.
I 1927 og 1929 holdt Urdahl foredrag på radio om Roald Amundsen, med tittelen «Roald Amundsen før han blev berømt» og «Da Roald Amundsen nær hadde satt livet til på Hardangervidda for 31 år siden».
På starten av 1930-årene fortsatte Urdahl sitt arbeid som redaktør i Fredriksstad Blad, i tillegg til å holde foredrag om sine turer og opplevelser. I august 1935 døde hans kone og to måneder senere, på sin 70-årsdag sluttet han i jobben som avisredaktør. Fem år senere, i 1940, døde Laurentius Urdahl.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

Gustav fikk kallenavnet «Busken» i ung alder. Han var den nest eldste av Amundsenbrødrene.

«Goggen» var nevø til Roald Amundsen og en sentral person da Amundsens hjem åpnet som museum

Faren til Roald Amundsen tilbrakte mange år på sjøen. Han døde på en reise hjem fra England i 1886, da Roald Amundsen var 14 år.

Eldstebror, med kallenavn «Tonni», ble født i Kina og var den av brødrene som var minst involvert i Roald Amundsens ekspedisjoner.

Leon var to år eldre enn Roald, og spilte en sentral rolle for flere av Roalds ekspedisjoner frem brødrene skiltes som uvenner i 1924.

Malfred var svigerinne til Roald Amundsen, og i sitt testament gjorde han henne til sin universalarving.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Ole Amundsen var far til Jens Engebreth Amundsen (Roald Amundsens far) og hans elleve søsken.

Gustava var mor til Roald Amundsen og hans brødre.

Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …


Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.


Eldstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Yngstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn


Tiltenkt meteorolog på Fram-ekspedisjonen, men trakk seg før avreise.

Deltager på Fram-ekspedisjonen og sledeferden inn til Sydpolen.

Fransk mekaniker. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Sigrid Flood Castberg, ofte kalt «Sigg», var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Silas Christofferson var en amerikansk flypioner. Han brakte Amundsen i luften med et fly for første gang.

Peter «Don Pedro» Christophersen var både en venn og økonomisk støttespiller for Roald Amundsen. I tillegg var han deleier av Amundsens hjem fra 1924.

Cook var en venn og læremester for Amundsen. Men mest kjent for å hevde å være førstemann til Nordpolen.



Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47 i 1928.

Assisterende meteorolog, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Flyprodusent, som stod bak flybåtene som ble brukt på ekspedisjonen i 1925.

Kaptein på Fram fra Buenos Aires til Colon 1912-1913 og førstestyrmann på reisen hjem til Norge.


Var maskinist om bord på Fram, men avmønstret før avgang fra Kristiansand august 1910.

Amerikansk industrimagnat og far til Lincoln Ellsworth. Bidro med penger til ekspedisjonen i 1925.

Lincoln Ellsworth deltok og finansiert Amundsens ekspedisjoner i 1925 og 1926. Han ledet senere flere egne polarekspedisjoner.

Utvalgt som nestkommanderende på Fram-ekspedisjonen, men omkom under testingen av de manneløftende dragene i 1909.

Deltok som mekaniker under flyferden mot 88 grader i 1925. Arbeidet ved Dornier- fabrikken.

Britisk oppdager, mest kjent for sin siste ekspedisjon mot Nordvestpassasjen i 1845. Var en av Roald Amundsens inspirasjonskilder.

Amundsen regnet Gade som sin beste venn. Han var også en viktig bidragsyter til at Amundsens hjem ble museum i 1935.


Andrestyrmann og vitenskapelig assistent på Fram-ekspedisjonen

Pioner innen radiotelefoni og polarflyging. Deltok som radiooperatør i Norge-ekspedisjonen i 1926.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.


Dyretemmer. Forsøkte å gjøre isbjørner til trekkdyr for Amundsens kommende ekspedisjon i 1907.

Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.

Deltok som altmuligmann på Maud-ekspedisjonen i årene 1922-1925.



Deltok på både Gjøa- , Fram- og Maud-ekspedisjonen. Var blant de utvalgte som nådde Sydpolen 14. desember 1911.

Deltok på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Sydpolen. Omkom i hagen til Amundsen på Svartskog i 1928.

Reserveflyver i 1925, navigasjonsassistent og sideroroperatør på luftskipet Norge i 1926.

Deltaker på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Kong Edwards VII Land. Ble satt ut av polpartiet etter en konflikt med Amundsen.





Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.


Lege. Deltok på skituren på Hardangervidda i 1893.


Oseanograf på Fram-ekspedisjonen. Forsvant senere under en russisk ekspedisjon i Karahavet.


Deltok på Gjøa-ekspedisjonen 1903-06 og Fram-ekspedisjonen 1910-12. Var kokk i Framheim under overvintring i Antarktis 1911-12.



Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.

Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.






Skipskaptein. Deltok på sledeturen fra King Point til Eagle i 1905.

Var Amundsens sakfører og involvert i både Amundsens ekspedisjoner og privatliv.

Polfarer, internasjonal humanist, banebrytende naturforsker, Nobels fredsprisvinner og en av Amundsens første store forbilder.

Tysk vitenskapsmann som lærte Amundsen om magnetiske forhold før Gjøa-ekspedisjonen.


Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.

Smed og andremaskinist på Fram-ekspedisjonen, avmønstret ekspedisjonen på grunn av sykdom i september 1911.

Kronprins i Norge fra 1905-1957. Norges konge frem til sin død i 1991.

Møtte Maud-ekspedisjonen i Khabarova og var med videre. Deltok også på Norge-ekspedisjonen, men ble utelatt på selve ferden over Polhavet.


Deltok som flyver på Maud-ekspedisjonen, på N 24 og luftskipet Norge. Forsvant i en flyulykke i 1927.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av henne hang i Amundsens hjem.

Opprinnelig stuert på Gjøa-ekspedisjonen, men ble avskjediget rett før avgang i 1903.

Erfaren handelsmann som levde langs nordkysten av Alaska. Bistod Amundsen under Maud-ekspedisjonen.

Norsk grosserer i Paris som skaffet Amundsen den franske flybåten Latham 47 i 1928.

Deltaker på Norge-ekspedisjonen og Italia-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Ledet sledeekspedisjonen til Kong Edwards VII Land.

Advokat for Amundsen og en sentral person i arveoppgjøret etter 1928. Foto: Oslo museum.

Biolog, Belgica- ekspedisjonen 1897-99


Amundsens foredragsarrangør etter Gjøa-ekspedisjonen.

Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925 og luftskipsekspedisjonen i 1926.



Seilmaker som deltok på 4 av Amundsens ekspedisjoner. Sydde blant annet teltet som ble etterlatt på Sydpolen i 1911.


Opprinnelig stuert på Fram-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i Funchal, Madeira i september 1910.

Hjemme hos Amundsen finnes en bunke med kjærlighetsbrev fra Kamilla Schiørn, skrevet da de begge var tenåringer.

Oseanograf om bord på Fram under toktet i Nord-Atlanteren sommeren 1910.

Robert Falcon Scott var en britisk marineoffiser og polfarer. Han omkom på vei hjem fra Sydpolen i 1912.



Søiland var en av verdens ledende spesialister på kreftbehandling på 1920-tallet. Roald Amundsen var en av hans pasienter.

Radiotelegrafist og deltaker på Norge-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Arbeidet med å bygge om Amundsens hjem og deltok i byggingen av Maud.


Vitenskapelig leder på Maud- ekspedisjonen og senere en ledende forsker innenfor oseanografi.

Maskinist på Maud fra 1922. Døde av sykdom i 1923.

Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.



En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

En sentral person i ski- og turmiljøet på 1880-tallet og ble en viktig læremester for Amundsen

Fransk telegrafist. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.



Oscar Wisting var en av Amundsens mest trofaste venner og ekspedisjonsmedarbeidere.

En av Amundsens nærmeste venner og støttespillere. Var flere ganger på besøk på Svartskog.
Født: 1906, Perth, Australia
Død: 1978, Jersey, England
Charles Peto Bennett (oftest bare kalt Peto) var yngstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Våren 1925 var han og broren Alfred utplassert ved trelastfirmaet Westye Egeberg & Co i Oslo, der Arvid Astrup, fetter av Kiss Bennett var kontorsjef. Under deres opphold i Oslo bodde de også hos Roald Amundsen på Svartskog noen dager. I sin private dagbok skrev Amundsen om besøket: «Podene skal ligge hæroppe hos mei – på værelse ve siden a kontore å vi skal ha mye moro». 📜
Peto opprettholdt både kontakt med Amundsen og sin nære relasjon til Norge. I 1935 giftet han seg med norske Olga Olsen, men ekteskapet tok slutt, og noen år senere giftet Peto seg igjen.
8. mai 1945 var Peto en del av den allierte militærmisjonen som ble sendt til Norge med overgivelsesordre til tyske styrker som ennå var i landet. Han ble hedret med Haakon VIIs Frihetskors for denne innsatsen.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

Gustav fikk kallenavnet «Busken» i ung alder. Han var den nest eldste av Amundsenbrødrene.

«Goggen» var nevø til Roald Amundsen og en sentral person da Amundsens hjem åpnet som museum

Faren til Roald Amundsen tilbrakte mange år på sjøen. Han døde på en reise hjem fra England i 1886, da Roald Amundsen var 14 år.

Eldstebror, med kallenavn «Tonni», ble født i Kina og var den av brødrene som var minst involvert i Roald Amundsens ekspedisjoner.

Leon var to år eldre enn Roald, og spilte en sentral rolle for flere av Roalds ekspedisjoner frem brødrene skiltes som uvenner i 1924.

Malfred var svigerinne til Roald Amundsen, og i sitt testament gjorde han henne til sin universalarving.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Ole Amundsen var far til Jens Engebreth Amundsen (Roald Amundsens far) og hans elleve søsken.

Gustava var mor til Roald Amundsen og hans brødre.

Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …


Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.


Eldstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Yngstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn


Tiltenkt meteorolog på Fram-ekspedisjonen, men trakk seg før avreise.

Deltager på Fram-ekspedisjonen og sledeferden inn til Sydpolen.

Fransk mekaniker. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Sigrid Flood Castberg, ofte kalt «Sigg», var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Silas Christofferson var en amerikansk flypioner. Han brakte Amundsen i luften med et fly for første gang.

Peter «Don Pedro» Christophersen var både en venn og økonomisk støttespiller for Roald Amundsen. I tillegg var han deleier av Amundsens hjem fra 1924.

Cook var en venn og læremester for Amundsen. Men mest kjent for å hevde å være førstemann til Nordpolen.



Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47 i 1928.

Assisterende meteorolog, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Flyprodusent, som stod bak flybåtene som ble brukt på ekspedisjonen i 1925.

Kaptein på Fram fra Buenos Aires til Colon 1912-1913 og førstestyrmann på reisen hjem til Norge.


Var maskinist om bord på Fram, men avmønstret før avgang fra Kristiansand august 1910.

Amerikansk industrimagnat og far til Lincoln Ellsworth. Bidro med penger til ekspedisjonen i 1925.

Lincoln Ellsworth deltok og finansiert Amundsens ekspedisjoner i 1925 og 1926. Han ledet senere flere egne polarekspedisjoner.

Utvalgt som nestkommanderende på Fram-ekspedisjonen, men omkom under testingen av de manneløftende dragene i 1909.

Deltok som mekaniker under flyferden mot 88 grader i 1925. Arbeidet ved Dornier- fabrikken.

Britisk oppdager, mest kjent for sin siste ekspedisjon mot Nordvestpassasjen i 1845. Var en av Roald Amundsens inspirasjonskilder.

Amundsen regnet Gade som sin beste venn. Han var også en viktig bidragsyter til at Amundsens hjem ble museum i 1935.


Andrestyrmann og vitenskapelig assistent på Fram-ekspedisjonen

Pioner innen radiotelefoni og polarflyging. Deltok som radiooperatør i Norge-ekspedisjonen i 1926.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.


Dyretemmer. Forsøkte å gjøre isbjørner til trekkdyr for Amundsens kommende ekspedisjon i 1907.

Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.

Deltok som altmuligmann på Maud-ekspedisjonen i årene 1922-1925.



Deltok på både Gjøa- , Fram- og Maud-ekspedisjonen. Var blant de utvalgte som nådde Sydpolen 14. desember 1911.

Deltok på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Sydpolen. Omkom i hagen til Amundsen på Svartskog i 1928.

Reserveflyver i 1925, navigasjonsassistent og sideroroperatør på luftskipet Norge i 1926.

Deltaker på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Kong Edwards VII Land. Ble satt ut av polpartiet etter en konflikt med Amundsen.





Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.


Lege. Deltok på skituren på Hardangervidda i 1893.


Oseanograf på Fram-ekspedisjonen. Forsvant senere under en russisk ekspedisjon i Karahavet.


Deltok på Gjøa-ekspedisjonen 1903-06 og Fram-ekspedisjonen 1910-12. Var kokk i Framheim under overvintring i Antarktis 1911-12.



Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.

Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.






Skipskaptein. Deltok på sledeturen fra King Point til Eagle i 1905.

Var Amundsens sakfører og involvert i både Amundsens ekspedisjoner og privatliv.

Polfarer, internasjonal humanist, banebrytende naturforsker, Nobels fredsprisvinner og en av Amundsens første store forbilder.

Tysk vitenskapsmann som lærte Amundsen om magnetiske forhold før Gjøa-ekspedisjonen.


Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.

Smed og andremaskinist på Fram-ekspedisjonen, avmønstret ekspedisjonen på grunn av sykdom i september 1911.

Kronprins i Norge fra 1905-1957. Norges konge frem til sin død i 1991.

Møtte Maud-ekspedisjonen i Khabarova og var med videre. Deltok også på Norge-ekspedisjonen, men ble utelatt på selve ferden over Polhavet.


Deltok som flyver på Maud-ekspedisjonen, på N 24 og luftskipet Norge. Forsvant i en flyulykke i 1927.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av henne hang i Amundsens hjem.

Opprinnelig stuert på Gjøa-ekspedisjonen, men ble avskjediget rett før avgang i 1903.

Erfaren handelsmann som levde langs nordkysten av Alaska. Bistod Amundsen under Maud-ekspedisjonen.

Norsk grosserer i Paris som skaffet Amundsen den franske flybåten Latham 47 i 1928.

Deltaker på Norge-ekspedisjonen og Italia-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Ledet sledeekspedisjonen til Kong Edwards VII Land.

Advokat for Amundsen og en sentral person i arveoppgjøret etter 1928. Foto: Oslo museum.

Biolog, Belgica- ekspedisjonen 1897-99


Amundsens foredragsarrangør etter Gjøa-ekspedisjonen.

Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925 og luftskipsekspedisjonen i 1926.



Seilmaker som deltok på 4 av Amundsens ekspedisjoner. Sydde blant annet teltet som ble etterlatt på Sydpolen i 1911.


Opprinnelig stuert på Fram-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i Funchal, Madeira i september 1910.

Hjemme hos Amundsen finnes en bunke med kjærlighetsbrev fra Kamilla Schiørn, skrevet da de begge var tenåringer.

Oseanograf om bord på Fram under toktet i Nord-Atlanteren sommeren 1910.

Robert Falcon Scott var en britisk marineoffiser og polfarer. Han omkom på vei hjem fra Sydpolen i 1912.



Søiland var en av verdens ledende spesialister på kreftbehandling på 1920-tallet. Roald Amundsen var en av hans pasienter.

Radiotelegrafist og deltaker på Norge-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Arbeidet med å bygge om Amundsens hjem og deltok i byggingen av Maud.


Vitenskapelig leder på Maud- ekspedisjonen og senere en ledende forsker innenfor oseanografi.

Maskinist på Maud fra 1922. Døde av sykdom i 1923.

Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.



En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

En sentral person i ski- og turmiljøet på 1880-tallet og ble en viktig læremester for Amundsen

Fransk telegrafist. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.



Oscar Wisting var en av Amundsens mest trofaste venner og ekspedisjonsmedarbeidere.

En av Amundsens nærmeste venner og støttespillere. Var flere ganger på besøk på Svartskog.
Født: 1905, Cobham, England
Død: 1996, London, England
Alfred Edwin Peto Bennett var eldstesønn til Kristine Elisabeth “Kiss” Bennett og Charles Peto Bennett.
Våren 1925 var han og broren Charles (oftest kalt Peto) utplassert ved trelastfirmaet Westye Egeberg & Co i Oslo, der Arvid Astrup, fetter av Kiss Bennett var kontorsjef. Under deres opphold i Oslo bodde de også hos Roald Amundsen på Svartskog noen dager. I sin dagbok beskriver Amundsen dette besøket, og om Alfred skriver han: «Han ær strålenne søt & vakker, at han har tatt mit jærte me stårm». 📜
Amundsen holdt kontakt med brødrene Bennett også i årene etterpå, de både møttes og skrev brev.
I 1935 giftet Alfred seg med norske Helle Huitfeldt, slektning og medeier av Schibsted-konsernet. De fikk to barn (Cathrine f.1938 og Guri f.1941 ), og selv om familien bodde i England, var de ofte tilbake i Norge om sommeren. Etter flere år med forretningsreiser levde Alfred etter hvert et tilbaketrukket liv i Chelsea, London sammen med sin kone og døtre.
I 1995 overleverte han sin mors, «Kiss», brudekrone til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, der den ennå er.
Da han døde i 1996 ble han omtalt som ”en type gentleman som ikke lenger finnes” 📜

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

Gustav fikk kallenavnet «Busken» i ung alder. Han var den nest eldste av Amundsenbrødrene.

«Goggen» var nevø til Roald Amundsen og en sentral person da Amundsens hjem åpnet som museum

Faren til Roald Amundsen tilbrakte mange år på sjøen. Han døde på en reise hjem fra England i 1886, da Roald Amundsen var 14 år.

Eldstebror, med kallenavn «Tonni», ble født i Kina og var den av brødrene som var minst involvert i Roald Amundsens ekspedisjoner.

Leon var to år eldre enn Roald, og spilte en sentral rolle for flere av Roalds ekspedisjoner frem brødrene skiltes som uvenner i 1924.

Malfred var svigerinne til Roald Amundsen, og i sitt testament gjorde han henne til sin universalarving.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Ole Amundsen var far til Jens Engebreth Amundsen (Roald Amundsens far) og hans elleve søsken.

Gustava var mor til Roald Amundsen og hans brødre.

Betty var en av de viktigste kvinnene i Amundsens liv. Hun var barnepiken da han vokste opp og da Amundsen flyttet til Svartskog, ble hun med og flyttet inn i vaktboligen, som fikk navnet Bettys hus. …


Eivind Astrup ble en av verdens mest erfarne polarfare i sin tid og et stort forbilde for Roald Amundsen. Bare 24 år gammel valgte han å avslutte livet.


Eldstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Yngstesønn til Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett og Charles Peto Bennett. Besøkte Amundsen på Uranienborg noen dager våren 1925.

Roald Amundsen hadde store følelser for Kristine Elisabeth «Kiss» Bennett. Hun var flere ganger på besøk på Uranienborg, men selv om Amundsen overførte eierskapet til henne flyttet hun aldri inn


Tiltenkt meteorolog på Fram-ekspedisjonen, men trakk seg før avreise.

Deltager på Fram-ekspedisjonen og sledeferden inn til Sydpolen.

Fransk mekaniker. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Jentene Nita og Camilla Carpendale dro til Norge og Svartskog sammen med Amundsen i 1922 der de ble boende frem til 1924. Jentene kalte Amundsen for Bestepappa.

Sigrid Flood Castberg, ofte kalt «Sigg», var en av kvinnene Amundsen hadde et forhold til. Men da Amundsen fridde ville hun vente og da hun var klar ville han videre.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.

Silas Christofferson var en amerikansk flypioner. Han brakte Amundsen i luften med et fly for første gang.

Peter «Don Pedro» Christophersen var både en venn og økonomisk støttespiller for Roald Amundsen. I tillegg var han deleier av Amundsens hjem fra 1924.

Cook var en venn og læremester for Amundsen. Men mest kjent for å hevde å være førstemann til Nordpolen.



Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47 i 1928.

Assisterende meteorolog, Belgica-ekspedisjonen 1897-99

Flyprodusent, som stod bak flybåtene som ble brukt på ekspedisjonen i 1925.

Kaptein på Fram fra Buenos Aires til Colon 1912-1913 og førstestyrmann på reisen hjem til Norge.


Var maskinist om bord på Fram, men avmønstret før avgang fra Kristiansand august 1910.

Amerikansk industrimagnat og far til Lincoln Ellsworth. Bidro med penger til ekspedisjonen i 1925.

Lincoln Ellsworth deltok og finansiert Amundsens ekspedisjoner i 1925 og 1926. Han ledet senere flere egne polarekspedisjoner.

Utvalgt som nestkommanderende på Fram-ekspedisjonen, men omkom under testingen av de manneløftende dragene i 1909.

Deltok som mekaniker under flyferden mot 88 grader i 1925. Arbeidet ved Dornier- fabrikken.

Britisk oppdager, mest kjent for sin siste ekspedisjon mot Nordvestpassasjen i 1845. Var en av Roald Amundsens inspirasjonskilder.

Amundsen regnet Gade som sin beste venn. Han var også en viktig bidragsyter til at Amundsens hjem ble museum i 1935.


Andrestyrmann og vitenskapelig assistent på Fram-ekspedisjonen

Pioner innen radiotelefoni og polarflyging. Deltok som radiooperatør i Norge-ekspedisjonen i 1926.

Fransk militær flyver. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.


Dyretemmer. Forsøkte å gjøre isbjørner til trekkdyr for Amundsens kommende ekspedisjon i 1907.

Håkon Hammer ble kjent med Roald Amundsen i Seattle i 1921. Han ble raskt en samarbeidspartner, men senere omtalt av Amundsen som en av årsakene til at hans personlige konkurs.

Deltok som altmuligmann på Maud-ekspedisjonen i årene 1922-1925.



Deltok på både Gjøa- , Fram- og Maud-ekspedisjonen. Var blant de utvalgte som nådde Sydpolen 14. desember 1911.

Deltok på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Sydpolen. Omkom i hagen til Amundsen på Svartskog i 1928.

Reserveflyver i 1925, navigasjonsassistent og sideroroperatør på luftskipet Norge i 1926.

Deltaker på Fram-ekspedisjonen og sledeferden til Kong Edwards VII Land. Ble satt ut av polpartiet etter en konflikt med Amundsen.





Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Petter Tessem. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.


Lege. Deltok på skituren på Hardangervidda i 1893.


Oseanograf på Fram-ekspedisjonen. Forsvant senere under en russisk ekspedisjon i Karahavet.


Deltok på Gjøa-ekspedisjonen 1903-06 og Fram-ekspedisjonen 1910-12. Var kokk i Framheim under overvintring i Antarktis 1911-12.



Elizabeth Magids ble kalt «the mysterious lady» av mannskapet på Maud. Amundsen kalte henne «Bess». I 1928 kom hun til Norge for å bo med Amundsen, men da var han allerede borte.

Deltok som vitenskapelig assistent på Maud-ekspedisjonen, i i tillegg til meteorolog på Norge-ekspedisjonen. Omkom på Umberto Nobiles luftskipsekspedisjon i 1928.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.






Skipskaptein. Deltok på sledeturen fra King Point til Eagle i 1905.

Var Amundsens sakfører og involvert i både Amundsens ekspedisjoner og privatliv.

Polfarer, internasjonal humanist, banebrytende naturforsker, Nobels fredsprisvinner og en av Amundsens første store forbilder.

Tysk vitenskapsmann som lærte Amundsen om magnetiske forhold før Gjøa-ekspedisjonen.


Nobile var luftskipsingeniøren som Amundsens kritiserte etter ekspedisjonen i 1926. Under letingen etter hans havarerte ekspedisjon i 1928 forsvant Roald Amundsen.

Smed og andremaskinist på Fram-ekspedisjonen, avmønstret ekspedisjonen på grunn av sykdom i september 1911.

Kronprins i Norge fra 1905-1957. Norges konge frem til sin død i 1991.

Møtte Maud-ekspedisjonen i Khabarova og var med videre. Deltok også på Norge-ekspedisjonen, men ble utelatt på selve ferden over Polhavet.


Deltok som flyver på Maud-ekspedisjonen, på N 24 og luftskipet Norge. Forsvant i en flyulykke i 1927.

En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av henne hang i Amundsens hjem.

Opprinnelig stuert på Gjøa-ekspedisjonen, men ble avskjediget rett før avgang i 1903.

Erfaren handelsmann som levde langs nordkysten av Alaska. Bistod Amundsen under Maud-ekspedisjonen.

Norsk grosserer i Paris som skaffet Amundsen den franske flybåten Latham 47 i 1928.

Deltaker på Norge-ekspedisjonen og Italia-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Ledet sledeekspedisjonen til Kong Edwards VII Land.

Advokat for Amundsen og en sentral person i arveoppgjøret etter 1928. Foto: Oslo museum.

Biolog, Belgica- ekspedisjonen 1897-99


Amundsens foredragsarrangør etter Gjøa-ekspedisjonen.

Deltok på flyekspedisjonen mot 88 grader nord i 1925 og luftskipsekspedisjonen i 1926.



Seilmaker som deltok på 4 av Amundsens ekspedisjoner. Sydde blant annet teltet som ble etterlatt på Sydpolen i 1911.


Opprinnelig stuert på Fram-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i Funchal, Madeira i september 1910.

Hjemme hos Amundsen finnes en bunke med kjærlighetsbrev fra Kamilla Schiørn, skrevet da de begge var tenåringer.

Oseanograf om bord på Fram under toktet i Nord-Atlanteren sommeren 1910.

Robert Falcon Scott var en britisk marineoffiser og polfarer. Han omkom på vei hjem fra Sydpolen i 1912.



Søiland var en av verdens ledende spesialister på kreftbehandling på 1920-tallet. Roald Amundsen var en av hans pasienter.

Radiotelegrafist og deltaker på Norge-ekspedisjonen

Deltok på Fram-ekspedisjonen. Arbeidet med å bygge om Amundsens hjem og deltok i byggingen av Maud.


Vitenskapelig leder på Maud- ekspedisjonen og senere en ledende forsker innenfor oseanografi.

Maskinist på Maud fra 1922. Døde av sykdom i 1923.

Deltok på Maud-ekspedisjonen, men forlot ekspedisjonen i 1919, sammen med Paul Knutsen. Begge to omkom. Hva som egentlig skjedde med dem er ennå uvisst.



En av netsilik-inuittene Amundsen møtte under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Et kolorert bilde av han henger i Amundsens hjem.

En sentral person i ski- og turmiljøet på 1880-tallet og ble en viktig læremester for Amundsen

Fransk telegrafist. Forsvant sammen med Amundsen under flyvningen med Latham 47.02 i 1928.



Oscar Wisting var en av Amundsens mest trofaste venner og ekspedisjonsmedarbeidere.

En av Amundsens nærmeste venner og støttespillere. Var flere ganger på besøk på Svartskog.
