Norsk Luftseiladsforening
Norsk Luftseiladsforening ble stiftet 5. mai 1909 med mål om å «virke for luftseilasens utvikling i vitenskapens, forsvarets, teknikkens og sportens tjeneste». Rolf Thommessen ble formann i 1919 og Hjalmar Riiser-Larsen viseformann. Foreningen drev en del aktivitet og testet ut fri-ballong til luftseilaskonkurranser frem til 1921 da en utøver omkom i en ballong-ulykke på et stevne i regi av Norsk Luftseiladsforening. Etter dette var det lite aktivitet frem til foreningen fikk ansvaret for Amundsen sine polflygninger i 1925 og 1926.
Det var særlig Hjalmar Riiser-Larsen, gjennom sin sentrale rolle i foreningen og det norske flymiljøet, som førte Roald Amundsen sammen med Norsk Luftseiladsforening.
I mars 1925 ble det opprettet et aksjeselskap, «Norsk Luftseiladsforenings A/S for Amundsen-Ellsworth Polflyvning», for å overta det forretningsmessige og administrative ansvaret av Amundsens ekspedisjon i 1925. Aksjeselskapet bestod av åtte aksjonærer ved opprettelsen. Rolf Thommessen, Arnold Ræstad, Trygve Klingenberg, Hans Teodor Hesselberg, Georg Bull, Johan Tidemann Sverre og Alf Bryn var alle med å forme aksjeselskapet i 1925 og videreførte selskapets arbeid til neste ekspedisjon, altså «Norge»-ekspedisjonen i 1926. Aksjekapitalen var på 2000 kroner med aksjer på 200 kroner hver, hvert medlem eide en aksje bortsett fra formann Thommessen som eide fire.
Da samarbeidet ble opprettet i 1925, hadde Norsk Luftseiladsforening hovedsakelig ansvar for det administrative og økonomiske ved Amundsens ekspedisjon. Jobben var relativt ukomplisert, da flybåtene «N24» og «N25» allerede var kjøpt, med pengene Ellsworth donerte til ekspedisjonen. Mannskapet var utpekt og planleggingen i gang. For foreningen ble det hovedsakelig å organisere planlegging, sende bestillinger, skrive avtaler med samarbeidspartnere og holde styr på det økonomiske. Da ekspedisjonen returnerte til Norge, inkluderte jobben til Norsk Luftseiladsforening å sørge for at både ekspedisjonsbok og film ble laget og solgt.
Organiseringen av «Norge»-ekspedisjonen innebar i stor grad samme oppgaver for foreningen. De hadde igjen det administrative og økonomiske ansvaret for ekspedisjonen. Dette innebar å skrive kontrakter og utarbeide avtaler med samarbeidsparter, bestille alt nødvendig utstyr, kommunisere med alle involverte, lage budsjetter og søke om å låne penger, samt holde orden på papirer og planlegging. Likevel var jobben nå mer komplisert, hovedsakelig fordi enda en aktør var med i bildet, nemlig Italia og da spesielt Umberto Nobile. Arbeidsutvalget, altså styret i aksjeselskapet, med Thommessen som formann, var inkludert i flere deler av planleggingen enn bare papirarbeidet. Dette var også det som gjorde at samarbeidet ble utfordrende, og at konflikten under ekspedisjonen utviklet seg. Etter den vellykkede flyvningen over Polhavet i mai 1926, havnet Roald Amundsen og Norsk Luftseiladsforening i en volgiftsrettssaken. Dette fordi ingen av dem ville påta seg ansvaret for å betale gjelden etter ekspedisjonen, siden begge mente den andre parten hadde skyld i at de stod i gjeld. På grunn av Amundsen sin forsvinning i 1928, ble volgiftsrettssaken aldri noe av. Gjelden ble derfor bare delvis betalt og Norsk Luftseiladsforening ble i 1930 slått sammen med Norsk Aero Klubb og foreningen opphørte dermed å eksistere.
Les mer:
Bache A., (2024) Amundsens pass: polarheltens siste reiser, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Bolstad, I., (2025) «Norge»-ekspedisjonens endelikt: En studie av voldgiftsrettssaken mellom Roald Amundsen og Norsk Luftseiladsforening [Masteroppgave], NTNU
Dahle H. S., (1974) Tidens Tegn og Rolf Thommessen 1927-1930: En studie i ideologisk og politisk høyreradikalisme [Doktoravhandling], Universitet i Oslo
Drivenes E-A., Jølle H. D., Zachariassen K., (2004) Norsk Polarhistorie bind 1-3, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Norsk Aero Klubb (1984) Norsk Aero Klubb 75 år [Brosjyre] Klubben
Thommessen H. P., (2009) Fra triumf til tragedie: Avisbedriften Tiden Tegn 1910-1941 [Doktoravhandling] Universitet i Oslo
The Polar Legion
Den 17. desember 1926 ble «The Polar Legion» stiftet på Metropolitan Club i New York. Foreningen ble beskrevet som en av «verdens mest eksklusive», og for å kvalifisere som medlem måtte man ha ledet en ekspedisjon til enten den geografiske Nordpolen eller Sydpolen.
Legionen fikk kun fem medlemmer:
- Roald Amundsen
- Lincoln Ellsworth
- Richard Byrd
- Robert Peary
- Robert Falcon Scott
Av disse var det bare Amundsen, Ellsworth og Byrd som fortsatt var i live da foreningen ble grunnlagt.
Hvert medlem mottok et diplom og en nål, utformet som en oksydert isbjørn som strakte seg etter en diamant. I den engelske utgaven av «Mitt liv som polarforsker» skrev Amundsen om medlemskapet:
«Not least among the pleasant distinctions that have fallen to me do I count my membership in what is probably the most exclusive club in the world. This is the Polar Legion, originated on December 17, 1926, by Mr. Lincoln Ellsworth, Commander Richard E. Byrd, and myself.»📜

Relaterte ressurser
Fotografi, signert Benito Mussolini
Objektnummer: RA 0662
Lengde: 22 cm
Bredde: 16 cm
Materiale: glass, tre, papir
Fotografi av Benito Mussolini med personlig hilsen til Roald Amundsen.
I april 1924, i forbindelse med forberedelsene til den planlagt flyekspedisjonen over Polhavet, var Amundsen i Italia og i Milano møttes de to og Amundsen ble overrakt dette signerte fotografiet.
Amundsen og Mussolini traff hverandre også i forbindelse med Norge-ekspedisjonen, men forholdet endret seg dog betraktelig i negativ forstand, da Amundsen kritiserte Umberto Nobile og de italienske ekspedisjonsmedlemmene etter ekspedisjonen i 1926.

Brev, 6.7.1925, fra Arnljot Austlid
Objektnummer: RA 318B1
Emne: Brev
Avsender/ forfatter: Arnljot Austlid
Mottaker: Roald Amundsen
Dato: 6.7.1925
Språk: Norsk
Transkribert versjon
Tak. Henv R.L
Erl. Skjalgs gt. 26
6. juli 1925
Herr Roald Amundsen,
Oslo.
Jeg har konstruert et automatisk peilingsapparat som jeg antar vil interessere Dem. Apparatet arbeider helt selvstændig og viser til enhver tid hvor det befinder sig paa vor klode.
Med et saadant apparat ombord i en zeppeliner vil man uten kompas, og selv om zeppelineren driver aldrig saameget med veir og vind, eller gaar i kurver, alltid vite nøiagtig paa hvor mange længde- og bræddegrader man befinder sig.
Opfinnelsen høres noget utrolig ut, men er dog ikke mer innviklet enn jeg ved muntlig konferanse og demonstrasjon kan gjøre prinsipet forstaaelig.
Da opfindelsen er av stor internasjonal interesse vil det være vanskelig aa føre den frem uten at den blir stjaalet. Den maa saavidt jeg kan forstaa patenteres i alle land samtidig. Hvis Dr. Eckener er at stole paa skulde det interessere mig aa faa han eller hans selskap til at finansiere den. Jeg tror at apparatet vil ha stor betydning for luftseilads, især over polaregnen.
Jeg henvender mig til Dem fordi jeg antar at De vil ha interesse av aa faa opfinnelsen fremført saa at De kan benytte apparatet paa Deres næste polfærd.
Ærbødigst
Arnljot Austlid
Papirkurven?
Relaterte ressurser
1926 Norge-ekspedisjonen
Her kommer snart historien om Norge-ekspedisjonen…
I mellomtiden kan du utforske samlingen relatert til denne ekspedisjonen
Norge-ekspedisjonen
Postkort, 1924
I et forsøk på å skape inntekter til den planlagte flyekspedisjonen i 1924 inngikk Roald Amundsen, etter initiativ fra Haakon Hammer, et samarbeid om å selge en serie med spesiallagde postkort som skulle bringes med på ferden og senere sendes til deres respektive mottakere.
De første kortene ble sluppet i USA i desember 1923 og kunne kjøpes ved Economist Stamp Company i New York, ved varehusene til John Wanamaker og Gimbel Brothers i New York og i Gimbel Brothers varehus i Milwaukee og Philadelphia.
I løpet av de første månedene av 1924 ble det solgt mer enn 10 000 kort, senere steg tallet til 15 000. Men av flere grunner ble ekspedisjonen aldri realisert dette året. Postkortene ble derfor lagret et år, til Amundsen klarte å få på plass en ekspedisjon i 1925. Etter planen skulle kortene vært om bord på de to Dornier Wal-flybåtene, N 24 og N 25, som Amundsen og mannskapet skulle fly nordover fra Ny-Ålesund (Spitsbergen), men for å spare vekt ble den 50 kilo tunge sekken med postkort aldri tatt med, men istedenfor satt igjen i Ny-Ålesund. Her ble de poststemplet «Kings Bay 18 June 25» og sendt til de respektive mottakere.
Enkelte polkort ble også medbrakt på Norge-ekspedisjonen i 1926 på ferden over Polhavet.
Truger
Disse trugene tilhørte amerikaneren Lincoln Ellsworth og var en del av hans utrustning på ekspedisjonen med luftskipet Norge i 1926. De er produsert av Abercrombie & Fitch Co. i New York, som var en viktig leverandør av ekspedisjonsutstyr på den tiden.
Roald Amundsens truger fra Norge-ekspedisjonen står i dag ved The National Nordic Museum i Seattle, USA.
Opplev trugene i utvidet virkelighet (AR)
Skann QR-koden med en mobiltelefon eller nettbrett.
Relaterte ressurser
Hvalrosstann
Illustrasjonene på denne hvalrosstannen forteller ifølge mytene en fortelling om fangsttradisjoner i Arktis. Tannen ble sannsynligvis gitt til Amundsen fra lokalbefolkningen i Teller, Alaska da luftskipet Norge landet der etter ferden over Polhavet i 1926. Tannen er i dag i privat eie.
Opplev hvalrosstannen i utvidet virkelighet (AR)
Skann QR-koden med en mobiltelefon eller nettbrett.
Relaterte ressurser
Selskinnsvotter
Vi vet ikke hvilken ekspedisjon disse vottene var brukt eller hvem som har hatt dem på. Men, de ligner på vottene som Roald Amundsen og resten av mannskapet brukte under Norge-ekspedisjonen over Polhavet i 1926.
Opplev vottene i utvidet virkelighet (AR)
Skann QR-koden med en mobiltelefon eller nettbrett.
Relaterte ressurser
Fotografi, Lincoln Ellsworth tester truger
Objektnummer: RA 0334
Bredde fotografi: 29.8 cm
Høyde fotografi: 39.5 cm
Bredde ramme: 34.0 cm
Høyde ramme: 43.5 cm
Dybde ramme: 2.0 cm
Materiale: glass, tre, papir
Lincoln Ellsworth tester trugene før avgang med luftskipet «Norge» i Ny-Ålesund i 1926. Bildet henger fortsatt i arbeidsrommet på Uranienborg.
Trykk her for å lese mer om Lincoln Ellsworth




























