Fotografi av Benito Mussolini med personlig hilsen til Roald Amundsen.
I april 1924, i forbindelse med forberedelsene til den planlagt flyekspedisjonen over Polhavet, var Amundsen i Italia og i Milano møttes de to og Amundsen ble overrakt dette signerte fotografiet.
Amundsen og Mussolini traff hverandre også i forbindelse med Norge-ekspedisjonen, men forholdet endret seg dog betraktelig i negativ forstand, da Amundsen kritiserte Umberto Nobile og de italienske ekspedisjonsmedlemmene etter ekspedisjonen i 1926.
RA.0662_02
RA.0662_03
RA.0662_04
Trykk på logoen for å utforske fotografiet.
Det er ikke kjent når dette fotografiet er tatt, men det viser portrettet av Mussolini stående hjemme hos Amundsen. Modellen av Dornier- flybåten henger ennå i taket i stuen. Foto: Follo museum, MiA
Jeg har konstruert et automatisk peilingsapparat som jeg antar vil interessere Dem. Apparatet arbeider helt selvstændig og viser til enhver tid hvor det befinder sig paa vor klode.
Med et saadant apparat ombord i en zeppeliner vil man uten kompas, og selv om zeppelineren driver aldrig saameget med veir og vind, eller gaar i kurver, alltid vite nøiagtig paa hvor mange længde- og bræddegrader man befinder sig.
Opfinnelsen høres noget utrolig ut, men er dog ikke mer innviklet enn jeg ved muntlig konferanse og demonstrasjon kan gjøre prinsipet forstaaelig.
Da opfindelsen er av stor internasjonal interesse vil det være vanskelig aa føre den frem uten at den blir stjaalet. Den maa saavidt jeg kan forstaa patenteres i alle land samtidig. Hvis Dr. Eckener er at stole paa skulde det interessere mig aa faa han eller hans selskap til at finansiere den. Jeg tror at apparatet vil ha stor betydning for luftseilads, især over polaregnen.
Jeg henvender mig til Dem fordi jeg antar at De vil ha interesse av aa faa opfinnelsen fremført saa at De kan benytte apparatet paa Deres næste polfærd.
I et forsøk på å skape inntekter til den planlagte flyekspedisjonen i 1924 inngikk Roald Amundsen, etter initiativ fra Haakon Hammer, et samarbeid om å selge en serie med spesiallagde postkort som skulle bringes med på ferden og senere sendes til deres respektive mottakere.
De første kortene ble sluppet i USA i desember 1923 og kunne kjøpes ved Economist Stamp Company i New York, ved varehusene til John Wanamaker og Gimbel Brothers i New York og i Gimbel Brothers varehus i Milwaukee og Philadelphia.
I løpet av de første månedene av 1924 ble det solgt mer enn 10 000 kort, senere steg tallet til 15 000. Men av flere grunner ble ekspedisjonen aldri realisert dette året. Postkortene ble derfor lagret et år, til Amundsen klarte å få på plass en ekspedisjon i 1925. Etter planen skulle kortene vært om bord på de to Dornier Wal-flybåtene, N 24 og N 25, som Amundsen og mannskapet skulle fly nordover fra Ny-Ålesund (Spitsbergen), men for å spare vekt ble den 50 kilo tunge sekken med postkort aldri tatt med, men istedenfor satt igjen i Ny-Ålesund. Her ble de poststemplet «Kings Bay 18 June 25» og sendt til de respektive mottakere.
Enkelte polkort ble også medbrakt på Norge-ekspedisjonen i 1926 på ferden over Polhavet.
Ennå finnes flere ubrukte kort hjemme hos Amundsen. Foto: Follo museum, MiA
Disse trugene tilhørte amerikaneren Lincoln Ellsworth og var en del av hans utrustning på ekspedisjonen med luftskipet Norge i 1926. De er produsert av Abercrombie & Fitch Co. i New York, som var en viktig leverandør av ekspedisjonsutstyr på den tiden.
Roald Amundsens truger fra Norge-ekspedisjonen står i dag ved The National Nordic Museum i Seattle, USA.
Ellsworth med truger på før avgang med luftskipet Norge. Foto: Norsk Polarinstitutt/ Nasjonalbiblioteket
Ellsworth på vei om bord i luftskipet Norge, med trugene i hånden. Foto: Norsk Polarinstitutt/ Nasjonalbiblioteket
Opplev trugene i utvidet virkelighet (AR)
Skann QR-koden med en mobiltelefon eller nettbrett.
Illustrasjonene på denne hvalrosstannen forteller ifølge mytene en fortelling om fangsttradisjoner i Arktis. Tannen ble sannsynligvis gitt til Amundsen fra lokalbefolkningen i Teller, Alaska da luftskipet Norge landet der etter ferden over Polhavet i 1926. Tannen er i dag i privat eie.
Opplev hvalrosstannen i utvidet virkelighet (AR)
Skann QR-koden med en mobiltelefon eller nettbrett.
Vi vet ikke hvilken ekspedisjon disse vottene var brukt eller hvem som har hatt dem på. Men, de ligner på vottene som Roald Amundsen og resten av mannskapet brukte under Norge-ekspedisjonen over Polhavet i 1926.
Amundsen skuer ut av vinduet med selskinnsvottene på, under ferden over Polhavet med luftskipet Norge. Foto: Norsk Polarinstitutt, Nasjonalbiblioteket.
Nobile og Ellsworth vinker farvel før avgang med luftskipet Norge. Ellsworth har selskinnsvotter på og Nobile har de rundt halsen. Foto: Norsk Polarinstitutt, Nasjonalbiblioteket.
Hjalmar Riiser- Larsen navigerer ombord i luftskipet Norge, med selskinnsvotter på. Foto: Norsk Polarinstitutt, Nasjonalbiblioteket.
Lincoln Ellsworth vinker farvel ved avgang med luftskipet Norge, med selskinnsvotten i været. Foto: Norsk Polarinstitutt, Nasjonalbiblioteket.
Opplev vottene i utvidet virkelighet (AR)
Skann QR-koden med en mobiltelefon eller nettbrett.