1925 Mot 88 grader nord

N 24 og N 25

Roald Amundsen forteller at fabrikken oppga 2600 kg maks lastevekt, men ekspedisjonen endte opp med å laste flyene med minst 3000 kg.

Skroget var laget av duraluminium, og bunnen var flat og forsterket. Flottørene var store og festet med kraftige stag. Flybåten var i tillegg monovinget, noe som gjorde den godt egnet til å lande på sjø og is.

I dag er verken N 24 eller N 25 bevart. N24 ble etterlatt i isen, mens N 25 senere ble brukt til ulike flyvninger. I 1930 ble den brukt for å fly fra Tyskland via Island, Grønland og Labrador til New York, USA. I 1932 ble flyet overført til Deutsches Museum, men under et bombeangrep mot München i 1944 ble det ødelagt. Dornier-museet i Friedrichshafen har i dag en replika av N 25 i full størrelse i sin utstilling. Heldigvis sparte Amundsen på denne modellen, som han fikk av Dornier-fabrikken før avreise i 1925. Modellen fikk sin faste plass i taket i stuen hjemme på Uranienborg.

Kilder:
Amundsen, Roald: Gjennem luften til 88 grader nord📜

Dornier Museum

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1925
1925 Mot 88 grader nord. N 24 og N 25
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Postkort, 1924

I et forsøk på å skape inntekter til den planlagte flyekspedisjonen i 1924 inngikk Roald Amundsen, etter initiativ fra Haakon Hammer, et samarbeid om å selge en serie med spesiallagde postkort som skulle bringes med på ferden og senere sendes til deres respektive mottakere.

De første kortene ble sluppet i USA i desember 1923 og kunne kjøpes ved Economist Stamp Company i New York, ved varehusene til John Wanamaker og Gimbel Brothers i New York og i Gimbel Brothers varehus i Milwaukee og Philadelphia.

I løpet av de første månedene av 1924 ble det solgt mer enn 10 000 kort, senere steg tallet til 15 000. Men av flere grunner ble ekspedisjonen aldri realisert dette året. Postkortene ble derfor lagret et år, til Amundsen klarte å få på plass en ekspedisjon i 1925. Etter planen skulle kortene vært om bord på de to Dornier Wal-flybåtene, N 24 og N 25, som Amundsen og mannskapet skulle fly nordover fra Ny-Ålesund (Spitsbergen), men for å spare vekt ble den 50 kilo tunge sekken med postkort aldri tatt med, men istedenfor satt igjen i Ny-Ålesund. Her ble de poststemplet “Kings Bay 18 June 25” og sendt til de respektive mottakere.

Enkelte polkort ble også medbrakt på Norge-ekspedisjonen i 1926 på ferden over Polhavet.

Ennå finnes flere ubrukte kort hjemme hos Amundsen. Foto: Follo museum, MiA
Bakside. Foto: Follo museum, MiA

1925, Mot 88 grader nord

Mannskap

Ekspedisjonen mot 88 grader involverte innsats fra en rekke mennesker. Mannskapet om bord på Hobby📜 og Farm📜 var viktige for at ekspedisjonen kom seg helskinnet fra Tromsø til Svalbard. Innbyggerne i Kings Bay (Ny-Ålesund) bistod ekspedisjonen i dagene før avgang. Fra Dornier-fabrikken var det med flere personer som arbeidet med flybåtene, og meteorologene Vilhelm Bjerknes og Ernst Calwagen var sentrale for å avgjøre riktig tidspunkt for avgang. I tillegg bidro journalistene James W. Wharton og Fredrik Ramm, samt fotografen Paul Berge, med å formidle nyheter om ekspedisjonen til omverdenen.

Selve mannskapet på flybåtene N 24 og N 25 bestod av:

N 24

N 25

Roald Amundsen, navigatør
1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1925
1925 Mot 88 grader nord. Mannskap
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

1925 Mot 88 grader nord

Proviant

Pemmikan
Gitt av De danske Vin & Konservesfabriker. Når de blandet den i varmt vann, var 80 gram nok til å mette en mann en dag.

Sjokolade
En gave fra Freia Chokoladefabrik. Under ekspedisjonen ble den blandet med varmt vann og drukket. 1/3 plate per 400 gram vann. Under oppholdet i isen ble sjokoladen tilsatt Molico tørrmelk, som var gitt av De Norske Melkefabrikker. “Chokoladen blev da en gudedrikk”, skrev Hjalmar Riiser-Larsen. 📜

Etter hjemkomsten produserte Freia en egen sjokolade basert på ekspedisjonens nordligste punkt. Kilde: “Under dusken”, utgitt av Studentersamfundet i Trondhjem, nr. 10, 1926 / Nasjonalbiblioteket.

Havrekjeks
Fra Sætre Kjæksfabrik, Oslo, spesiallaget for ferden. I tillegg hadde de med seg Esther Klausens havrekjeks.

Tørrmelk
Tablettform fra Horlicks Malted Milk, USA.

Pemmikan. Foto fra filmen “Roald Amundsen – Lincoln Ellsworth’s flyveekspedisjon 1925”, Nasjonalbiblioteket.
Denne boksen med Horlick’s Malted Milk i tablettform ble oppdaget hjemme hos Amundsen i 2019. Foto: Follo museum, MiA

Dagsrasjonen per mann under ekspedisjonen var beregnet å være:
Pemmikan 400 gram per dag
Sjokolade 2 plater à 125 gram
Kjeks 125 gram per dag (12 stk.)
Molico tørrmelk 100 gram per dag
Malt-melk 125 gram per dag

I løpet av oppholdet i isen måtte rasjonene reduseres. Både frokost og kveldsmat bestod av en kopp sjokolade og tre havrekjeks. Middagen var suppe kokt på 80 gram pemmikan.

Kilde:
Amundsen, Roald: “Gjennem luften til 88° nord”, 1925 📜
Roald Amundsens utstyrsliste for polflyvingen. Et notat fra dagboken fra ekspedisjonen. 📜

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1925
1925 Mot 88 grader nord. Proviant
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

1925 Mot 88 grader nord

Klær

Arbeidsantrekk

Sigarrøyking i ullklær etter tilbakekomsten til Ny-Ålesund. Omdal, Feucht og Ellsworth bærer islandsgenseren ytterst. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Flyantrekket

Fra venstre: Riiser-Larsen i skinnjakke, lange gummistøvler og flyverlue. Ellsworth i selskinnsanorakk. Dietrichson i jakke med kamelhårsfôr, kamikker og flyverlue. Foran til høyre står reserveflyver Emil Horgen. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Benklær:

Her fantes flere alternativer. Amundsen, Omdal og Feucht  foretrakk filtstøvler med et par tynne strømper, utenpå dette trakk de seilduksstøvler fylt med sennegress. Ellsworth og Dietrichson tok korte kamikker, mens Riiser-Larsen tok lange gummistøvler. I tillegg brakte de med seg skistøvler til en eventuell ferd over isen.

En oversikt over ekspedisjonens forskjellige støvler og sko. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Kilde:

Amundsen, Roald: “Gjennem luften til 88° nord”, 1925 📜

Roald Amundsens utstyrsliste for polflyvingen. Et notat fra dagboken fra ekspedisjonen.📜

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1925
1925 Mot 88 grader nord. Klær
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

1925 Mot 88 grader nord

Personlig utstyr

Ryggsekk per mann:

En av de vanntette posene for fyrstikker. Foto: Follo museum, MiA / Privat eie.
Ekspedisjonens maskoter, en apekatt og en katt. Dietrichson gjemte apekatten under jakken da de skulle ta av fra isen, i frykt for at han ikke fikk den med hjem. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Kilde:

Amundsen, Roald: “Gjennem luften til 88° nord”, 1925 📜

Roald Amundsens utstyrsliste for polflyvingen. Et notat fra dagboken fra ekspedisjonen. 📜

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1925
1925 Mot 88 grader nord. Personlig utstyr
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

1925 Mot 88 grader nord

Ekspedisjonsutstyr per flybåt

Amundsen med den sammenleggbare seilduksbåten før avgang fra Ny-Ålesund. Båten var bygget av langsgående askespiler, holdt på plass av duraluminrør. Båten veide 11,3 kg og kunne bære tre mann. Den hadde årer som veide til sammen 1,5 kg. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Teltet oppslått ved N 24 etter landingen i isen. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Under oppholdet på isen gjorde de forsøk med røykbombene. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket.
Riiser-Larsen med Goertz’ solkompass. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

I tillegg fordelte de:

Foto: Follo museum, MiA

 

Kilde:

Amundsen, Roald : “Gjennem luften til 88° nord”, 1925 📜

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1925
1925 Mot 88 grader nord. Ekspedisjonsutstyr per flybåt
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Dornier Wal flybåt

I et forsøk på å fly til Nordpolen i 1925 benyttet Amundsen to Dornier Wal flybåter. Ekspedisjonen endte i isen nær 88 grader nord, og etter en lang kamp klarte mannskapet å få det ene flyet opp i lufta og komme seg hjem igjen. I dag finnes ingen av flyene bevart, men heldigvis sparte Amundsen på denne modellen, som han fikk av Dornier-fabrikken før avreise.

Opplev flymodellen i utvidet virkelighet (AR)

Skann QR-koden med en mobiltelefon eller nettbrett.

Relaterte ressurser

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1925
Dornier Wal flybåt
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Esther Klausens havrekjeks

Esther Klausen var gift med Trygve Klausen, en av eierne og grunnleggerne av Kings Bay Kull Company AS. Ekteparet bodde i Kings Bay (Ny-Ålesund) på Svalbard, og de traff Roald Amundsen i 1925 da han ankom Kings Bay under forberedelsene til ekspedisjonen med N 24 og N 25.

Før avgang bakte Esther Klausen havrekjeks som Amundsen og mannskapet fikk med på ekspedisjonen. Kjeksene var ifølge Amundsen “en deilig vare” og kom godt med da ekspedisjonen endte i isen nær 88 grader nord.

Oppskrift:

500 gr havregryn
500 gr smør
100 gr sukker
6 toppede store teskjeer bakepulver
5 dl kald melk
500 gr hvetemel

Smelt smør og sukker, bland i melken, hell over grynene og la det stå natten over. Bland i bakepulver med mel. Kjevl ut og form kjeksen, men pass på at de ikke blir for tynne. Stekes på svak varme.

Mot 88 grader nord

“Første gang jeg saa en flyvemaskine hæve sig i luften ført av menneskehaand var i Tyskland i 1913, under en foredragsreise, da blev jeg invitert til at se paa en flyvning; den begeistring jeg følte har sikkert alle av min generation kjendt. Jeg stod der og saa maskinen i luften med friskt minde om de lange slædeture over Antarctis, paa en time tilbakela den distancer som ved reiser i polaregne vilde tat dage og koster store anstrengelser.”📜

Allerede samme år får Amundsen sin første tur i luften. Sammen med flyveren Silas Christofferson flyr han en runde over San Francisco-bukten. Amundsen er begeistret etter landing og bestiller to flybåter fra Christofferson med det samme. Men allerede her begynner problemene.

Amundsen får aldri flybåtene til Norge og blir nødt til å selge dem i Amerika før han i det hele tatt får prøvd dem ut.

Amundsen (til venstre) klar for sin første flytur. Pilot og flypioner Silas Christofferson sitter med hendene på rattet. Amundsen var utstyrt med den tids redningsvest i tilfelle de skulle ende i vannet. Foto: Privat samling
Amundsen og Christofferson inn for landing i San Francisco. Foto: Privat samling

I 1923 er Amundsen i ferd med å stable på beina en ny flyekspedisjon. Men den økonomiske situasjonen er kritisk. Pengene han håper han har, finnes ikke, derimot finnes det masse av kritikk. Flere begynner å stille spørsmål rundt meningen med alle Amundsens ekspedisjoner, en av dem er dikteren Arnulf Øverland, som i et avisinnlegg foreslår at Amundsen heller burde fryses inne:

”Lad os da allikevel endnu en gang – syvende og sidste gang – bevilge ham penger. Lad os bevilge penger til et rummelig og komfortabelt isskap med en solid og forsvarlig laas. Sæt ham ind der. Og lad saa den gale mand faa det saa koldt, som han trænger det! 📜

Arnulf Øverland var lei av at statlige midler gikk til Amundsens forsøk på å fly mot Nordpolen. Foto: Wikimedia Commons
Øverlands innlegg i avisen Tiden 31. desember 1923 var kritisk til Amundsens kostbare ekspedisjoner. Kilde: Tiden, 31.12.1923 / Nasjonalbiblioteket

Men Amundsen gir seg ikke. I begynnelsen av januar 1924 er han i København sammen med Haakon Hammer. De tar inn på Hotel Phoenix, der de treffer representanter for det tyske Dornier Wal-selskapet.  7. januar 1924 skriver Amundsen hjem til sin bror Leon:

“Avslutter i dag kontrakt me et tysk firma Dornier åm bygning a 2 store vanflytebåter å me di skal de være muli å jøre turen tværs åver.

Fotografi av Claude Dornier (venstre) og Otto Milatz (Dorniers agent i Berlin). Fotografiet ble funnet i Amundsens hjem. Foto: Follo museum, MiA

Roald Amundsen er optimistisk etter møte med Dornier. Etter hvert blir det også snakk om et tredje fly, men ennå finnes kritikere. “Har Roald Amundsen sin fulle forstand?” spør Dagbladet.  Andre aviser kaller det “Roald Amundsens dumdristige ferd over Nordpolen”.  

Arbeidet med å bygge flyene tar til ved Dorniers fabrikker i Pisa i Italia, etter at fredsforhandlingene forbød tyskerne å bygge slike fly i Tyskland. Amundsen besøker selv landet i april 1924. Med seg får han også lykkønskninger fra Italias statsminister, Benito Mussolini.

En signert hilsen fra Mussolini fra april 1924. Foto: Follo museum, MiA

Men ennå gjenstår mye penger. Og etter hvert viser det seg, ifølge Amundsen, at Haakon Hammer er dyktigere til å snakke om penger enn til å skaffe dem. Allerede på dette tidspunktet av planleggingen er egentlig ekspedisjonskassen tom.

I juni 1924 melder avisene at flyene står klare for å begynne ferden, men samme måned kommer også en nedslående meddelelse fra Amundsen:

“Da tilstrækkelig økonomisk støtte har været umulig at opdrive, maa ekspeditionen utsættes indtil videre.”

Tidens Tegn. 27.6.1924.

Og ikke bare er ekspedisjonskassen tom. Hele Roald Amundsens pengebeholdning er brukt opp. I september 1924 slår Amundsen seg personlig konkurs. Avisene fylles igjen opp av kritikk. Arbeiderbladet skriver:

“Roald Amundsen var en stor skikkelse, han holdt på å bli en komisk skikkelse, han er nu avgjort en tragisk skikkelse.”

Til Morgenbladet innrømmer Amundsen også det egentlige motivet for flyekspedisjonen:

“Sidste aars forsøk paa atter at flyve var et, jeg kan likesaa godt si det ret ut, fortvilet forsøk paa at skaffe midler tilveie. Penge, penge, penge maatte jeg ha, og der var ingen anden vei end at forsøke et akrobatstykke.”  

Opptur

Men Amundsen nekter å gi opp.

I et forsøk på å skaffe de nødvendige midler tar han kontakt med Norsk Luftseiladsforening og formann Rolf Thommessen om et mulig finansielt samarbeid. Det fører til at administrasjonsselskapet “Norsk Luftseiladsforening A/S for Amundsen-Ellsworths Polflyvning 1925″ blir etablert.

Men Amundsen har også en plan om å tjene penger på foredrag og artikler i Amerika. I slutten av september 1924 begynner han ferden over Atlanterhavet, men selv om turneen ikke blir noen stor økonomisk suksess, er det her det virkelig skal snu. En kveld i oktober sitter Amundsen fortvilet på sitt hotellrom på Waldorf Astoria i New York.

“[Det] forekom det mig at alle sund nu var lukket for mig, og at min karriere som polarforsker var endt på en lite ærefull måte. Mot, viljestyrke og ubetvingelig tro – disse egenskaper hadde hjulpet mig gjennem mange farer og frem til mangen en bedrift. Nu syntes selv disse egenskaper å være forgjeves. Jeg var nærmere ved å gi op i sort fortvilelse enn nogensinne før i mitt 53-årige liv.”

Så setter han seg ned og regner på hvor gammel han kommer til å være før han får betalt sine kreditorer og er klar for en ny ekspedisjon. 110 år kommer han frem til.

Alt ser håpløst ut.

I samme øyeblikk sitter den amerikanske rikmannssønnen Lincoln Ellsworth og blar igjennom avisen Herald Tribune. Han stopper opp ved en liten notis om at Amundsen er i landet. De har møttes før, i 1918. Da hadde Ellsworth oppsøkt Amundsen med et ønske om å være med på driften over Polhavet, men da hadde det ikke vært behov for ham. Nå var muligheten her igjen. Ellsworth beskrev senere at han kjente det kriblet i alle nerver i kroppen. Han går til telefonen, ringer opp Waldorf Astoria hotell, der han blir satt videre til Amundsen.

Amundsen tar av røret.

– “Are you Captain Amundsen?”

– “Yes, I am”, svarte Amundsen.

–  “Well, I am Lincoln Ellsworth.”

“Da jeg hørte stemmen hans som jeg husket så godt, var jeg likeså ophisset som en ung jeger som for første gang har en elg på kornet”, skrev Ellsworth senere. 📜

Lincoln Ellsworth var 44 år og sønn av den styrtrike gruvemillionæren James W. Ellsworth. Sammen hadde de pengene som skulle føre Amundsens ekspedisjon opp i luften igjen.

Måneden etter er leveransen med Dornier igjen bekreftet. Ekspedisjonen er atter en realitet.

I tillegg til flymaskinene får også Amundsen en modell fra fabrikken i Italia. Modellen henger ennå i taket hjemme hos Amundsen.

Ferden til Svalbard

De to Dornier Wal flybåtene beholder sine fabrikknavn, N 24 og N 25. Etter testflyvning blir de demontert og skipet til Narvik, deretter lastet over på selfangstskuten Hobby, som har tatt på seg ansvaret med å frakte maskinene videre til Spitsbergen og Kings Bay (Ny-Ålesund). Ifølge Amundsen var Hobby ved avgang fra Tromsø “for lengst sluttet å ha likhet med en båt. Det så ut som en masse kjempekasser der kom vandrende hen over havet“. 📜

Amundsen og resten av mannskapet dro nordover på orlogsskipet Farm, som Stortinget hadde stilt til rådighet.

Ekspedisjonen er blitt kalt den første profesjonelle nordpolsekspedisjon med spesialkompetanse på alle felt, både flyvere, mekanikere, meteorologer, polfarere og til og med journalister var med for at ekspedisjonen skulle lykkes både i luften og som en salgsvare.

Mannskap

Etter en stormfull overfart, med høy sjø og dårlig sikt, ankommer skutene Kings Bay i midten av april.

Ferden er dramatisk. Riiser-Larsen skrev senere:

“Jeg var så redd som jeg aldri i mitt liv har vært og jeg håper inderlig at jeg aldri mer skal komme i samme situasjon. Det var ikke livet jeg var redd for. Det var foreløpig ingen fare for det. Det var dekkslasten vår. Flyvemaskinene.”📜

I Kings Bay begynner forberedelsene. Meteorologene begynner arbeidet med å kalkulere det beste tidspunktet for avgang. Flyene monteres, utstyr testes ut. Fra folket som lever i det lille gruvesamfunnet i Kings Bay, får ekspedisjonen stor oppmerksomhet. I det lokale verkstedet blir flyene satt sammen, med god hjelp av de lokale gruvearbeiderne. I telegrafstasjonen, som var etablert i 1918, fikk ekspedisjonen inn værmeldinger, telegrammer og mulighet til å stille ekspedisjonens klokker etter tidssignalet fra Eiffeltårnet i Paris.

Kvinnene i Kings Bay ble viktige for ekspedisjonen, særlig Esther Klausen. Hun var en mester til å bake havrekjeks, og sendte med ekspedisjonen en boks.

Klikk for å høre mer om oppholdet i Kings Bay ved radioarkivet hos Nasjonalbiblioteket 📻

Utstyr og bekledning

Proviant

Klær

Personlig utstyr

Ekspedisjonsutstyr

Ferden begynner

Klokken er blitt kvart over fem på ettermiddagen den 21. mai når motordrønnene høres ut over Kongsfjorden. Flyene glir ned på fjordisen. “Velkommen igjen i morra”, skrikes det bak dem. Foran dem ligger Polhavet. Til Nordpolen er det 1200 kilometer.

Kilde: Roald Amundsen – Lincoln Ellsworth’s flyveekspedisjon 1925, Nasjonalbiblioteket

Men allerede ved avgang skjer noe som ikke skal skje.

Skroget til N 24 blir skadet. Dietrichson kjenner det. At en del av flyets bunn åpner seg.

“Over motorlarmen hørte jeg plutselig en lyd som like klart som ord sa mig at en naglerad i bunnen var sprunget.” Likevel fortsetter han. Senere skal han ha sagt at “det var bedre å risikere livet enn å stoppe ferden”.

Dramatikken ved start er ennå de som sitter i N 25, helt uvitende om.

Når de flyr uhindret over pakkisen, som så mange andre har slitt, kjempet og i verste fall omkommet under, sender Amundsen sine tanker:

“Hvad ulykker har du ikke fremkalt i årenes løp du endeløse hvite, hvad har du også møtt dem som har satt foten på din nakke og tvunget dig i kne. Kan du huske Nansen og Johansen? Kan du huske hertugen av Abruzzerne? Kan du huske Peary? Kan du huske hvordan de gikk henover dig, og hvor du bød dem motstand, der slog de dig i kne. Du måtte få respekt for de karer. Men, hvor har du gjort av de mange, mange, som søkte å arbeide sig ut av ditt favntak uten at det lyktes. Hvor har du gjort av de mange stolte skuter, som satte kursen rett mot ditt hjerte for aldri å vise sig igjen? Hvor har du gjort av dem? spør jeg. Intet spor, intet tegn – kun det uendelige hvite øde.” 📜

Ellsworth beskriver dem som å være “to mygg i et tomrum mellom himmel og røk“. 📜

De har før avgang blitt enige om å holde flyene sammen, de har ikke radiokontakt, men kommuniserer med armer og fingre. Etter 8 timer i luften går N 25 inn for landing i isen. Amundsen vinker til N 24 og ber dem følge etter. Halve bensinbeholdningen er oppbrukt, og det blir bestemt å lande for å ta nødvendige observasjoner. De mener å være rundt 88°N, ennå er det over 200 kilometer igjen til Nordpolen. For å finne en god landingsplass i isen begynner de å sirkle nedover, i en stor spiral flyr de nedover mot det islagte hav.

“Det var under denne manøvre at den akterste motor begynte å fuske sterkt og forandret den hele situasjon”, skrev Amundsen. 📜  

En nødlanding var uunngåelig.

Omgitt av skrugarder lander de i issørpen. Posisjonen blir målt til å være 87° 43` N.

Men N 24 er ute av syne.

Kampen i isen

Om bord i N 24 har de sett at de andre har landet, og de skjønner at de må gjøre det samme. Med store skader i skroget kommer de seg ned, får buksert maskinen opp på isen, men uten muligheter for å lette igjen.

Det tar flere dager før mannskapet fra de to maskiner får øye på hverandre. Et nådeløst landskap av is og råker skiller dem. Isen driver dem nærmere hverandre, og til slutt er det bare 700 meter imellom. Med morsesignaler kommer de i kontakt, deretter semaforering. Det er slik Amundsen får vite at N 24 er ødelagt og aldri vil kunne fly igjen.

Isen driver konstant og heldigvis i riktig retning. Flyene driver nærmere hverandre, når det bare er 700 meter mellom dem, blir det bestemt at Ellsworth, Omdal og Dietrichson skal forlate sitt fartøy og komme over til N 25.

De pakker med seg det de kan. Til slutt bærer de 40 kilo hver på ryggen. Som et lite sikkerhetstiltak i tilfelle isen brister, tar de på livvestene og lar skibindingene være løse. Så setter de ut, tvers over nyisen.

Omdal først, bak ham følger de to andre.  

Amundsen ser dem ikke, men han kan høre at det skjer noe.

“Et skrik, som gikk mig til marg og ben og sikkert frembragte det kunststykke, å få mitt hår til å stå på ende. Det efterfulgtes av en rekke andre hyl det ene mere fortvilet og gruopvekkende enn det annet. Jeg nærte ingen tvil om at et drama av den mest grufulle sort utspiltes på den annen side av skrugaren. En mann var iferd med å drukne.” 📜

Plutselig brister Dietrichson igjennom. Ropet hans får Ellsworth til å reagere, men før han får snudd seg, hører han også Omdal skrike.

Samtidig kjenner også Ellsworth hvordan isen gir etter. Nesten 4000 meter med iskaldt polhav ligger under ham. Ellsworth hiver seg til siden, strekker skiene sine mot Dietrichson og trekker ham inn på flaket han sitter på. Dietrichson blir liggende og pese.

Ennå ligger Omdal i vannet. Bare hodet hans er synlig. Skrikene hans er hese. Likevel roper han for livet. Han roper på engelsk så Ellsworth skal forstå.

“I`m gone! I`m gone!”

Fra munnen til Omdal drypper det blod, han har knekt flere tenner da han gikk gjennom isen. Nesten bevisstløs kjenner han at strømmen begynner å ta tak i beina. I et siste desperat forsøk borer han neglene inn i isen. Samtidig iler Ellsworth til og strekker en ski mot ham.

“Han slo tak i dem med det ville hastverk hos en mann som holder på å drukne“, skrev Ellsworth senere 📜. Rett før han forsvinner, får de skåret av ham ryggsekken og dratt ham opp.

N24 etter landing i isen. På den andre siden av råken lå N 25. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Når de endelig alle er på plass rundt N 25, begynner arbeidet med å komme seg hjem. Først og fremst trengs en rullebane. En plan overflate, helst flere hundre meter lang, som kan gi dem fart nok til å lette. Men isen er i evig bevegelse. Og hvis ikke utgangspunktet med å lage rullebane på drivis er håpløst nok, gjør mangelen på godt utstyr det enda vanskeligere. Om bord i N 25 finnes bare tre tollekniver, som blir surret til skistavene, en større kniv, en speiderøks, et isanker som kan brukes som hakke, og to treskuffer.

Isen de noen døgn tidligere hadde svevet over, virker nå umulig å kjempe mot, men Amundsen vet hva som må til. Rutinelivet måtte etableres. Arbeide, spise, røyke, hvile. Lediggang må forhindres.

Matrasjonene må også reduseres. Frokost og kveldsmat består etter hvert av en “kop chokolade, kokt paa en trediedels plate pr. mand, tre havrekjæks. Middagen bestod av suppe kokt på 80 gram pemikan pr. mand. Vi blev svært matte, men hadde det ellers bra. Efter hvert maaltid fik vi en pipe tobak saalænge vi hadde.” 📜  

Alt føltes maktesløst. Isen. Havet. Livet. Humøret.

Ellsworth beskrev situasjon i ettertid: “Vi hadde klærne på natt og dag, og enda vi ofte var drivende våte av svette, badet vi aldri og vasket oss sjelden. Vi kunde ikke søle tiden bort med å smelte sne og varme vann, og vi kunde ikke søle med olje til slikt heller. Håret vårt blev en eneste tjafs, og skjeggstubben strittet, så vi lignet de verste omstreifere. Solskinnet gjennem tåken brente oss svarte i huden. Vi blev tynne og hulkinnede av slit og altfor snau kost.” 📜

Små ting ble store irritasjoner. At Amundsen aldri drakk vann, ble oppfattet av de andre som en krenkelse. “Vi holdt alle på å få ‘polarnerver'”, skrev Ellsworth.

På kveldene dro ofte Ellsworth og Amundsen på tur for å undersøke råkene rundt dem. Ofte benyttet Ellsworth anledningen til å spørre Amundsen hva han syntes om situasjonen. Amundsen innrømmet at den var kritisk, men la til “Når det er mørkest, er det alltid lys forut”.

Kilde: Roald Amundsen – Lincoln Ellsworth’s flyveekspedisjon 1925, Nasjonalbiblioteket

Forsøkene på å lage rullebane blir gang på gang ødelagt av skruisen. De begynner å vurdere om de skal forlate flyene og forsøke å nå land til fots. 15. juni blir satt som frist for å komme seg i luften. Går det ikke da, får de ta beina fatt.

Så fortsetter de å buksere N25 til områder de håper å kunne lette fra, mellom skrugarder og iskoss.

Men arbeidet er tungt, og etter hvert går det saktere. Spadetakene blir færre, hvilestundene flere. På et tidspunkt står mennene bare og ser på hverandre. Og det er da Omdal kommer på ideen om å tråkke ned snøen istedenfor å rydde den bort.

11. juni begynte tråkkearbeidet. Da er da fire dager igjen til datoen de har satt som frist.

På kvelden 14. juni fyller de en av seilsduksbåtene med utstyr de ikke trenger og setter den på isen.

Så fyller de N 25 med bensin og olje for 8 timer flyvning, en seilduksbåt, 2 haglgeværer, 200 patroner, 6 soveposer, telt, kokeutstyr og proviant. De la igjen alle klærne unntatt det de hadde på seg.

Å lage rullebane i drivis med primitive redskaper virket til tider umulig. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
En av seilduksbåtene ble etterlatt på isen med overflødig utstyr. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Så kommer 15. juni. Det er 3 minusgrader og en liten vind fra sydøst. Akkurat det de har behov for. Skyene ligger lavt, noe som gjør det vanskelig å se. Langs rullebanen legger de ut sorte gjenstander på hver side, så de ikke skal styre ut.

Klokken 9.30 startes motorene, etter 45 minutter er de ferdig oppvarmet.

I førersetet sitter Riiser-Larsen. Bak ham Dietrichson og Amundsen, i bensinrommet sitter Omdal og Feucht, og Ellsworth tar plass i det store rommet de hadde brukt som messe under tiden i isen.

Så begynner N 25 å bevege seg. Gli bortover isen. Nå er det enten eller.

Maskinen rister, skaker, skjelver og piper. “Det var som N 25 forstod situasjonen”, skrev Amundsen senere.📜

100 meter, 200 meter, 300 meter. De nærmer seg banens slutt.

Riiser-Larsen synes de ikke har nok fart. Likevel har han ikke noe valg. Han må forsøke.

Så høres bare duren av motoren.

“Var det mulig? Ja, så sandelig. Den skurende lyd var ophørt og motoren alene durte”, skrev Amundsen.📜

“Nu begynte den flukt, som til alle tider vil få plassen blandt de ypperste i luftens historie. En 850 kilometer flukt med døden som nærmeste nabo”, beskrev Amundsen det senere. 📜

Ved 19-tiden om kvelden lander de igjen. I sjøen ved vestsiden av Nordkapp på Nordaustlandet på Svalbard.

Så kommer redningen. Ishavsskuten Sjøliv sleper dem tilbake til Kings Bay. De seks ishavsflyverne klatrer om bord i skuten. “Der var det vi første gang følte ekspedisjonen avsluttet. Stille og rolig rakte vi hverandre hånden. Der lå meget i det håndtrykk.”📜

Nå var ikke tiden for å fly N 25 videre sørover. Den ble lagt trygt i Brennevinsbukta.

Da de ankom Kings Bay, ble de tatt imot med jubel. Fotografier ble tatt og telegrammer strømmet inn. N25 ble hentet, og senere lastet om bord på kullskipet Albr. W. Selmer, som også fraktet Amundsen og resten av mannskapet sydover. De ankommer Horten 4. juli, og dagen etter:

“den store, den uforglemmelige – den 5. juli 1925: Sommeren i sin fulleste prakt begunstiget dagen. Hvem kan beskrive de følelser, der rørte sig i oss, da vi i N 25 fløi inn over den festklædde hovedstad med de tusen på tusen av jublende mennesker? Hvem kan beskrive det syn, der møtte oss, da vi så gikk ned på vannet og omringedes av de talløse båter? Velkomsten på bryggen? Triumftoget gjennem gatene? Mottagelsen på slottet? Og som en lysende krone på det hele – Deres Majesteters middag på slottet? Alt tilhører nu minnene – de skjønneste mest uforglemmelige.” 📜

Kilde: Roald Amundsen – Lincoln Ellsworth’s flyveekspedisjon 1925, Nasjonalbiblioteket.

Relaterte ressurser

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1925
1925 Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert