Brev, 27.5.1920, fra Thora Hansen

Objektnummer: RA 318B57

Emne: Brev

Avsender/ forfatter: Thora Hansen

Mottaker: Roald Amundsen

Dato: 27.5.1920

Språk: Norsk

🔍Stort bilde, RA 318B57

Transkribert versjon

Kristiania 27de mai 1920, Sorgenfrig. 37.

Her. Kaptein Amundsen.

Tør jeg være så fri at oversende

Dem hoslagte lille pakke?

Pakken indeholder et par sorte ûld-

strømper, som jeg har arbeidet til Dem.

                Som gammel præstekone har

jeg vennet mig til at spinde ûld.

Jeg kjøper ûld i Hûrdalen, spinder ûlden

og strikker så strømper til mine 12 barne-

barn. Et par til hver gebursdag. I år har

jeg altsaa spûndet og strikket til 13 og hvis

her. Amundsen vil gjøre mig den store

glæde at bruke mine strømper, skal der

ligge fem par ferdige til ham den dag

da vi med jûbel og glæde skal møte ham

på Kristiania havn.

                Deres med agtelse og beundring hen-

givne Thora Hansen.

(Enke efter proost H.E. Hansen, Moss.)

Relaterte ressurser

Brev, 29.6.1923, fra Thora Hansen

Objektnummer: RA 318B56

Emne: Brev

Avsender/ forfatter: Thora Hansen

Mottaker: Roald Amundsen

Dato: 29.6.1923

Språk: Norsk

🔍Stort bilde, RA 318B56

Transkribert versjon

Oslo 29 juni 23

Her. Kaptein Amundsen.

              Indligt sender jig Dem et

Brev, som jeg skrev til Dem for

fem år siden. Et brev og et par

strómper. Brevet og strómperne kom

jeg tror to dage for sent til Nome. De kom

tilbake hit og Deres Bror var så elskverdig

at levere mig dem og brevet tilbake.

              Nu har jeg desværre ingen strómper

at sende, men er hænderne tomme så

er hjertet fuldt; fuldt av tak til Gud

som fórte Dem tilbake til os og tak

til Dem for alt De har utstaaet, for <hvert>

minut av Deres utstaaede lidelser.

              Deres inderlig hengivne

                            Thora Hansen.

Fra 1te Juli er min Adr. Provstinde Thora Hansen Sofienberg

Hundorp, Gudbrandsdalen. Ellers bor jeg – Sorgenfrig. 37 Oslo.

Hvis Her. Amundsen vilde sende mig et kort – var jeg lykkelig!

Relaterte ressurser

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1923
Brev, 29.6.1923, fra Thora Hansen
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Vitenskap

Harald Ulrik Sverdrup var leder for det vitenskapelige arbeidet på Maud-ekspedisjonen, men flere av mannskapet deltok i innsamlingen av datamaterialet. En rekke forskjellige naturvitenskaplige målinger ble tatt. Etter ekspedisjonen ble dataene bearbeidet, og arbeidet resulterte i flere interessante funn. Et av de viktigste var resultatet fra tidevannsundersøkelsene. Disse viste at det trolig ikke fantes større landmasser i Polhavet. I tillegg la forskningen fra Maud-ekspedisjonen på flere måter grunnlaget for den moderne forståelsen av havsystemene på den nordlige halvkule. Ekspedisjonen blir i dag regnet som svært viktig i moderne oseanografisk forskning.

I arkivet ved Carnegie Institution of Washington, avdeling for jordmagnetisme, finnes i dag mye av det vitenskapelige materialet fra Maud-ekspedisjonen.

Astronomiske observasjoner

Astronomiske observasjoner var helt nødvendig for å vite hvor ekspedisjonen befant seg, og for å beregne driften i ulike perioder og områder. De astronomiske observasjonene ble gjennomført ved bruk av teodolitt. Alternativ framgangsmåte var ved bruk av sekstant med kunstig horisont. Det ble foretatt observasjoner flere ganger i uken, når været tillot det. På isen ved skuta ble det bygget en vegg av snøblokker, hvor observasjonene kunne tas i le for været. Bygget fikk navnet «Uranienborg». 

Sverdrup og Carl Hansen (høyre) i observasjonsbygget «Uranienborg». Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Teodolitt

Denne teodolitten var en av favorittene til Harald Ulrik Sverdrup. Den var en av seks teodolitter som var om bord ved avreise i 1918.

Magnetiske undersøkelser

For å gjøre målinger av jordens magnetfelt ble det brukt et magnetometer. Undersøkelsene måtte utføres med god avstand til skipet så de ikke ble forstyrret av jerngjenstander om bord. De første observasjonene ble gjort med bare en isblokk som beskyttelse for vinden, men vinteren 1922–1923 bygget mannskapet et lite ishus, som fikk navnet «Krystalpaladset». Huset hadde elektrisk lys og en ovn som ikke var magnetisk. Om sommeren ble observasjonene gjort i et telt. Utstyret var utlånt av Carnegie Institution i Washington, og var spesialtilpasset polare forhold. De magnetiske undersøkelsene var viktige for å kunne bestemme kompassets misvisning, den magnetiske inklinasjonen og intensiteten av magnetismen.

Bygging av det magnetiske observatoriet i Maudhavn, 1918. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Sverdrup ved magnetometeret, høsten 1922. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Sverdrup gjør magnetiske observasjoner på isen utenfor Maud. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Malmgren gjør magnetiske observasjoner i teltet. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Atmosfæriske undersøkelser

Det ble tatt flere målinger av elektriske spenninger i atmosfæren. Om bord var et elektrometer utlånt fra Smithsonian Institution i Washington. Odd Dahl modifiserte dette slik at det ble mer automatisk.

Detaljtegning av elektrometeret, som Odd Dahl modifiserte om bord. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Olonkin ved stasjonen for atmosfærisk elektrisitet, våren 1924. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Instrumentet som målte solaktivitet og elektrisitet i atmosfæren. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Sverdrup observerer målingene av atmosfærisk elektrisitet. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Meteorologiske observasjoner

Gjennom tre år ble det utført meteorologiske observasjoner regelmessig seks ganger om dagen. Deriblant registrering av lufttrykket, temperatur i luften, fuktighet, vind, sol og snødybde. Vindmålinger ble utført ved å slippe ballonger til værs. Ved å følge ballongene med kikkert leste de, hvert minutt, retningen og høydevinkel etter hvert som ballongen fløy av gårde. Ved hjelp av disse observasjonene kunne de finne den banen ballongen fløy i luften og med det beskrive vindretning og styrke i ulike høyder. Om vinteren og mørketiden festet de små papirlykter under ballongene så de kunne følge dem i kikkerten fra isen. Mer enn 500 ballonger ble sendt opp.

Temperaturen i atmosfæren ble målt ved å sende opp instrumenter med drager, utlånt av U.S. Weather Bureau. De var bygget som to kasser uten bunn og lokk og var festet med en stålwire. Dragene kunne fly i flere tusen meters høyde ved gunstige forhold. De hadde to motorvinsjer for å trekke dragene inn – en med glødehodemotor og en med motorsykkelmotor – men begge sviktet i kulden.

Det meteorologiske bur om bord på Maud. Instrumentene i buret målte barometertrykk og luftens temperatur og fuktighet. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Sverdrup med ballong i hånden, stående på landgangen ned til isen. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
En havarert drage med registreringsapparat på isen, våren 1923. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Sverdrup måler intensiteten til solstrålene. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Hav og is

Sverdrup og Malmgren gjorde flere undersøkelser av sjøisen. Havdybden ble målt daglig, og vannprøver ble sanket for å måle vannets tetthet, saltinnhold, mengde oksygen og hydroksyltall. Det ble også gjennomført målinger av temperaturen i havet og isen på ulike dybder.

Tidevannet ble undersøkt og registrert med ulike metoder. Strømmåleren de hadde med, fungerte ikke i kalde temperaturer, så de laget etter hvert en egen om bord.

Det ble samlet inn plankton og prøver av dyrelivet på bunnen, men i mangel av biolog om bord ble disse konservert til de kom hjem.

Les mer:

Harald Ulrik Sverdrup:

«The Norwegian North Polar Expedition with the “Maud” 1918-1925. Scientific Results», utgitt av Geofysisk Institutt, Bergen, i samarbeid med andre institusjoner. Bergen, A.S. John Griegs Boktrykkeri, 1933 📜

Naturen. Nr. 6, juni 1926, 50. aargang. H.U. Sverdrup: «Maud-ekspedisjonens videnskabelige arbeide 1922-1925» 📜

«Tre aar i isen med «Maud»», Gyldendal, Oslo 1926 📜

Finn Malmgren:

«Havsisen, resultat från Maudexpeditionen», i Naturen. Nr. 3, mars 1926, 50. aargang 📜

«Studies of humidity and hoar-frost over the Arctic Ocean», i Geofysiske publikasjoner, nr.: vol. 4, no. 6, 1926.

«On the properties of sea-ice», i Norwegian North Polar Expedition (1918-1925) Scientific results. Vol. 1a, Special reports Bergen: Geofysisk Institutt, 1933

Maud

Maud ble bygget til Maud-ekspedisjonen og senere solgt til Hudson’s Bay Company. Den lå nesten 90 år som et vrak i Cambridge Bay, før den ble fraktet tilbake til Norge i 2018.

Maud sjøsettes. 7. juni 1917 ved Christian Jensens båtbyggeri i Vollen, Asker. Foto: Follo museum, MiA

Skipsbygger Christian Jensen stod ansvarlig for byggingen, og arbeidet ble gjort ved Jensens båtbyggeri i Vollen, Asker. Da Amundsen så de første konturene og skissene, skal han ifølge Jensen ha sagt: «Dette fartøyet vil bli det beste polarskipet i verden.» Maud ble konstruert etter de samme prinsippene som polarskipet Fram, men var både kortere, bredere og atskillig lettere.

Christian Jensen anslo først at byggekostnadene ville være rundt 300 000 kroner. Kjølen ble strukket i juli 1916, og året etter, den 7. juni 1917, ble Maud sjøsatt. I løpet av prosessen steg derimot material- og lønnskostnadene til mer enn det dobbelte, blant annet fordi det måtte bestilles inn egnet tømmer fra Nederland. Byggekostnadene ble derfor rundt 650 000 kroner da Maud endelig stod ferdig. I tillegg kom kostnader til utstyr, mannskap og proviant.

Etter tillatelse fra dronning Maud, døpte Amundsen skipet med en isklump: «Det er ikke min akt å håne den edle drue. Men allerede nå skal du få føle litt av ditt rette element. For isen er du bygget, og i isen skal du tilbringe din beste tid, og der skal du løse din oppgave. Med vår dronnings tillatelse døper jeg deg Maud📜

Plantegninger Polarskipet Maud

Amundsen fikk tillatelse til å benytte en del materiale og utstyr fra Fram, blant annet roret, ankerspill, propellen og mastene ble gjenbrukt på Maud. Roret og propellen kunne løftes opp for å beskyttes fra isen, slik det også hadde vært konstruert for på Fram.

Amundsen mente at et mannskap på åtte mann var et minimum for å manøvrere skipet. Om bord fantes en salong omkranset av 10 enmannslugarer, bysse og laboratorium.

Mannskapet hadde hver sin enkeltlugar som i utgangspunktet var identisk innredet med et skrivebord, vaskeservant og en enkeltkøye. I sin bok om ekspedisjonen beskrev Amundsen interiøret: “… Paa væggene forøvrig hang fotografier. Paa gulvet var lagt linoleum og derover kokosløpere. Rundt salongen laa de 10 lugarer, en for hver mand. Disse var fra ekspeditionens side utstyrt med skrivebord, køi med køieklær, linoleum med gulvteppe over, gardiner og portierer […] Venner hadde utstyrt min lugar, og saa fint og nydelig var det gjort, at jeg rødmende slog øinene ned, første gang jeg kom derind. Man maatte jo tro, jeg skulde paa bryllupsreise.” 📜

Da ekspedisjonen måtte avsluttes i 1925 og skipet selges, ble det overtatt av Hudson’s Bay Company for 40 000 dollar. De endret navnet til Baymaud og brukte skipet som forsyningsskip til flere av sine nordlige utposter. 📜 Sommeren 1927 ble Baymaud ført inn i Cambridge Bay, Canada, der den ble liggende og brukt som flytende verksted, lager og radiostasjon. Ifølge radiotelgrafisten W.G. Crisp «oppsto det i 1930 en lekkasje ved Baymauds propellaksel som ikke lot seg reparere uten mulighet for dokksetning. Hun sank i fortøyningene og ble fullstendig vrak». 📜 Utover 1930-tallet fortsatte forfallet av Baymaud.

Det er muligens en tragisk ironi i at Mauds liv som et stolt skip skulle ende akkurat her, for Cambridge Bay ligger i vestenden av Dronning Mauds hav (Dronning Maud bukta), et havstrekk mellom det Canadiske fastland og Victoriaøya, navngitt av Roald Amundsen til ære for Dronning Maud etter Gjøa-ekspedisjonen.

Baymaud fotografert til kai i Vancouver, sannsynligvis i 1926. Foto: City of Vancouver Archives

I 1990 kjøpte Asker kommune vraket av Baymaud fra Hudson’s Bay Company for 1 dollar, med en plan om å frakte det tilbake til Norge, uten hell. Det var også planer om å hente vraket til Tromsø, uten at det heller ble realisert. Det var også flere som engasjerte seg for at vraket skulle bli liggende i Cambridge Bay, men i 2011 begynte prosjektet «Maud Returns Home» sitt arbeid med å frakte skipet tilbake til Norge. Vraket ble hevet i i 2016, og i 2018 ble det fraktet til Norge. I august samme år ble vraket slept inn Bunnefjorden utenfor Amundsens hjem, Uranienborg, før det ble fraktet til sitt midlertidige oppholdssted ved Tofte i Oslofjorden.

Maud liggende utenfor Amundsens hjem for første og siste gang, 19. august 2018. Foto: Follo museum, MiA
Maud liggende utenfor Amundsens hjem for første og siste gang, 19. august 2018. Foto: Eirik L. Bjerklund

Oslofjordmuseet, MiA ligger i Vollen i Asker og har flere ressurser og samlinger relatert til Maud.

Les Christian Jensens beskrivelse av byggingen av Maud

Følg prosjektet: «Maud Returns Home»

Relaterte ressurser

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1918 – 1925
1918–1925 Maud-ekspedisjonen, Maud
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Plantegning
Polarskipet Maud, november 1916

RA.8-1991c_03. Foto: Follo museum, MiA
1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1916
Plantegning. Polarskipet Maud, november 1916
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Plantegning
Polarskipet Maud, mai 1916

RA.8-1991b_03. Foto: Follo museum, MiA
RA.8-1991b_04. Foto: Follo museum, MiA
RA.8-1991b_04. Foto: Follo museum, MiA
RA.8-1991b_06. Foto: Follo museum, MiA
1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1916
Plantegning. Polarskipet Maud, mai 1916
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Plantegning
Polarskipet Maud, april 1916.

RA.8-1991a_03. Foto: Follo museum, MiA
RA.8-1991a_04. Foto: Follo museum, MiA
RA.8-1991a_05. Foto: Follo museum, MiA
RA.8-1991a_06. Foto: Follo museum, MiA
1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1916
Plantegning. Polarskipet Maud, april 1916
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Nita og Camilla

Her kommer snart hele historien om Nita, Camilla og deres liv på Uranienborg…

I mellomtiden kan du lese mer Nita og Camilla , eller om Maud-ekspedisjonen der jentene møtte Roald Amundsen for første gang.

Et unikt filmklipp av Nita og Camilla på Uranienborg. Kilde: «Fra Roald Amundsens Kristianiabesøk», Bio-Film Compagni / Nasjonalbiblioteket.

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1922 – 1924
Nita og Camilla
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

1918–1925 Maud-ekspedisjonen

Mannskap

Det opprinnelige mannskapet på Maud-ekspedisjonen bestod av menn med bred erfaring fra tidligere ekspedisjoner og vitenskapelig arbeid. Allerede i 1919 forlot to av mannskapet ekspedisjonen, Tessem og Knutsen skulle bringe ekspedisjonens vitenskapelige materiale og post tilbake til Norge, men omkom på ferden mot telegrafstasjonen i Dickson, Sibir. I forkant av ekspedisjonens andre fase (1922–1925), ble store deler av mannskapet skiftet ut, blant annet kom erfarne flygere og vitenskapelige assistenter om bord. Selv om mannskapet opprinnelig bestod av menn fra Norge og Sverige, ble også flere lokale personer, som Olonkin og Kakot, sentrale medlemmer av ekspedisjonen.

Roald Amundsen. Ekspedisjonsleder. 1918–1921.
1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1918 – 1925
1918–1925 Maud-ekspedisjonen. Mannskap
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert

Dikt til Maud-besetningen

Objektnummer: RA 0663

Lengde: 17.0 cm

Bredde: 15.5 cm
Materiale: glass, tre, strie, bark

Innrammet dikt på brent bjørketrebark, på engelsk, til besetningen på Maud;
«To the Gallant Crew of the Good Ship Maude».

Diktet ble gitt av gjester etter en akevitt-fest; «With compliments and best wishes from your guests on the occasion of your Aquavit Party».

RA.0663_02
RA.0663_03
RA.0663_04

Trykk på logoen for å utforske fotografiet.

1872
Roald Amundsen født 16.juli
1880
Begynner på Otto Andersens Skole
1886
Jens Engebreth Amundsen dør
1887
Polarinteressen vekkes
1890
Begynner på universitetet
1893
Fjelltur med Urdahl og Holst
1893
Gustava Amundsen (f. Sahlqvist) dør
1894
Ishavsfangst med Magdalena
1895
Styrmannseksamen
1896
Hardangervidda med Leon
1897
Belgica-ekspedisjonen
1899
Sykkeltur Christiania- Paris
1900
Studerer jordmagnetisme i Hamburg
1903
Gjøa-ekspedisjonen
1907
Isbjørner som trekkdyr
1908
Amundsen kjøper Uranienborg
1909
Nordpolen nådd?
1910
Fram-ekspedisjonen
1914
Amundsen blir flyver
1916
Byggingen av Polarskipet Maud starter
1918
Maud-ekspedisjonen
1918 – 1925
Dikt til Maud-besetningen
1922
Nita og Camilla flytter inn
1923
Uranienborg selges
1924
Amundsen går konkurs
1925
Mot 88 grader nord
1926
Norge-ekspedisjonen
1927
Foredragsreise i Japan
1928
Latham-ekspedisjonen
1934
Uranienborg blir museum
1938
Bettys hus brenner
2015
En kiste stappfull av fotografier blir oppdaget
2020
Roald Amundsens hjem blir digitalisert