1872
Roald Amundsen født 16.juli
Vitenskap
Harald Ulrik Sverdrup var leder for det vitenskapelige arbeidet på Maud-ekspedisjonen, men flere av mannskapet deltok i innsamlingen av datamaterialet. En rekke forskjellige naturvitenskaplige målinger ble tatt. Etter ekspedisjonen ble dataene bearbeidet, og arbeidet resulterte i flere interessante funn. Et av de viktigste var resultatet fra tidevannsundersøkelsene. Disse viste at det trolig ikke fantes større landmasser i Polhavet. I tillegg la forskningen fra Maud-ekspedisjonen på flere måter grunnlaget for den moderne forståelsen av havsystemene på den nordlige halvkule. Ekspedisjonen blir i dag regnet som svært viktig i moderne oseanografisk forskning.
I arkivet ved Carnegie Institution of Washington, avdeling for jordmagnetisme, finnes i dag mye av det vitenskapelige materialet fra Maud-ekspedisjonen.
Astronomiske observasjoner
Astronomiske observasjoner var helt nødvendig for å vite hvor ekspedisjonen befant seg, og for å beregne driften i ulike perioder og områder. De astronomiske observasjonene ble gjennomført ved bruk av teodolitt. Alternativ framgangsmåte var ved bruk av sekstant med kunstig horisont. Det ble foretatt observasjoner flere ganger i uken, når været tillot det. På isen ved skuta ble det bygget en vegg av snøblokker, hvor observasjonene kunne tas i le for været. Bygget fikk navnet “Uranienborg”.
- Sekstant:
Vinkelmåleinstrument mest brukt på sjøen. Bestående av en kikkert, et speilsystem og en gradskive inndelt i grader og minutter. Ved bruk måles vinkelen mellom horisonten og et kjent himmellegeme, vanligvis solen. Sammen med astronomiske tabeller og en klokke kan posisjonen utregnes. En kunstig horisont ble brukt når horisonten ikke var tilgjengelig, og kunne bestå av vann i en beholder eller lignende.
- Teodolitt:
Et vinkelmåleinstrument bestående av siktekikkert og gradbue, som brukes for å avlese horisontale og vertikale vinkler med stor nøyaktighet.
Teodolitt
Denne teodolitten var en av favorittene til Harald Ulrik Sverdrup. Den var en av seks teodolitter som var om bord ved avreise i 1918.
Magnetiske undersøkelser
For å gjøre målinger av jordens magnetfelt ble det brukt et magnetometer. Undersøkelsene måtte utføres med god avstand til skipet så de ikke ble forstyrret av jerngjenstander om bord. De første observasjonene ble gjort med bare en isblokk som beskyttelse for vinden, men vinteren 1922–1923 bygget mannskapet et lite ishus, som fikk navnet “Krystalpaladset”. Huset hadde elektrisk lys og en ovn som ikke var magnetisk. Om sommeren ble observasjonene gjort i et telt. Utstyret var utlånt av Carnegie Institution i Washington, og var spesialtilpasset polare forhold. De magnetiske undersøkelsene var viktige for å kunne bestemme kompassets misvisning, den magnetiske inklinasjonen og intensiteten av magnetismen.
- Magnetometer: Måleinstrument som måler styrken og retningen i magnetosfæren.
Atmosfæriske undersøkelser
Det ble tatt flere målinger av elektriske spenninger i atmosfæren. Om bord var et elektrometer utlånt fra Smithsonian Institution i Washington. Odd Dahl modifiserte dette slik at det ble mer automatisk.
Meteorologiske observasjoner
Gjennom tre år ble det utført meteorologiske observasjoner regelmessig seks ganger om dagen. Deriblant registrering av lufttrykket, temperatur i luften, fuktighet, vind, sol og snødybde. Vindmålinger ble utført ved å slippe ballonger til værs. Ved å følge ballongene med kikkert leste de, hvert minutt, retningen og høydevinkel etter hvert som ballongen fløy av gårde. Ved hjelp av disse observasjonene kunne de finne den banen ballongen fløy i luften og med det beskrive vindretning og styrke i ulike høyder. Om vinteren og mørketiden festet de små papirlykter under ballongene så de kunne følge dem i kikkerten fra isen. Mer enn 500 ballonger ble sendt opp.
Temperaturen i atmosfæren ble målt ved å sende opp instrumenter med drager, utlånt av U.S. Weather Bureau. De var bygget som to kasser uten bunn og lokk og var festet med en stålwire. Dragene kunne fly i flere tusen meters høyde ved gunstige forhold. De hadde to motorvinsjer for å trekke dragene inn – en med glødehodemotor og en med motorsykkelmotor – men begge sviktet i kulden.
Hav og is
Sverdrup og Malmgren gjorde flere undersøkelser av sjøisen. Havdybden ble målt daglig, og vannprøver ble sanket for å måle vannets tetthet, saltinnhold, mengde oksygen og hydroksyltall. Det ble også gjennomført målinger av temperaturen i havet og isen på ulike dybder.
Tidevannet ble undersøkt og registrert med ulike metoder. Strømmåleren de hadde med, fungerte ikke i kalde temperaturer, så de laget etter hvert en egen om bord.
Det ble samlet inn plankton og prøver av dyrelivet på bunnen, men i mangel av biolog om bord ble disse konservert til de kom hjem.
Selvregistrerende tidevannsmåler laget av Sundbeck. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket
Tidevannsmåleren om bord på Maud, 1923. Foto: Norsk Polarinstitutt/ Nasjonalbiblioteket.
Den registrerende vannstrømmåleren, som ble bygget om bord og brukt for å måle havstrømmens retning og styrke. Foto: Norsk Polarinstitutt/ Nasjonalbiblioteket.
Sverdrup leser av temperaturen i isen. Foto: Norsk Polarinstitutt/ Nasjonalbiblioteket.
Sverdrup med vannprøver i laboratoriet om bord på Maud. Foto: Norsk Polarinstitutt/ Nasjonalbiblioteket.
Samling av virvelløse dyr som ble registrert. Foto: Norsk Polarinstitutt/ Nasjonalbiblioteket.
Les mer:
Harald Ulrik Sverdrup:
“The Norwegian North Polar Expedition with the “Maud” 1918-1925. Scientific Results”, utgitt av Geofysisk Institutt, Bergen, i samarbeid med andre institusjoner. Bergen, A.S. John Griegs Boktrykkeri, 1933 📜
Naturen. Nr. 6, juni 1926, 50. aargang. H.U. Sverdrup: “Maud-ekspedisjonens videnskabelige arbeide 1922-1925” 📜
“Tre aar i isen med «Maud»”, Gyldendal, Oslo 1926 📜
Finn Malmgren:
“Havsisen, resultat från Maudexpeditionen”, i Naturen. Nr. 3, mars 1926, 50. aargang 📜
“Studies of humidity and hoar-frost over the Arctic Ocean”, i Geofysiske publikasjoner, nr.: vol. 4, no. 6, 1926.
“On the properties of sea-ice”, i Norwegian North Polar Expedition (1918-1925) Scientific results. Vol. 1a, Special reports Bergen: Geofysisk Institutt, 1933
Maud
Maud ble bygget til Maud-ekspedisjonen og senere solgt til Hudson’s Bay Company. Den lå nesten 90 år som et vrak i Cambridge Bay, før den ble fraktet tilbake til Norge i 2018.
- Bygget: 1916–1917
- Skipstype: tremastet skonnert
- Lengde: 120 fot (36,5 m)
- Bredde: 40 fot (12,3 m)
- Dypgående: 16,9 fot (5,15 m)
- Seilareal: 600 m²
- Hovedmaskin: Bolinder semidiesel, 240 hk
- Tonnasje: 292 brt
Skipsbygger Christian Jensen stod ansvarlig for byggingen, og arbeidet ble gjort ved Jensens båtbyggeri i Vollen, Asker. Da Amundsen så de første konturene og skissene, skal han ifølge Jensen ha sagt: “Dette fartøyet vil bli det beste polarskipet i verden.” Maud ble konstruert etter de samme prinsippene som polarskipet Fram, men var både kortere, bredere og atskillig lettere.
Christian Jensen anslo først at byggekostnadene ville være rundt 300 000 kroner. Kjølen ble strukket i juli 1916, og året etter, den 7. juni 1917, ble Maud sjøsatt. I løpet av prosessen steg derimot material- og lønnskostnadene til mer enn det dobbelte, blant annet fordi det måtte bestilles inn egnet tømmer fra Nederland. Byggekostnadene ble derfor rundt 650 000 kroner da Maud endelig stod ferdig. I tillegg kom kostnader til utstyr, mannskap og proviant.
Etter tillatelse fra dronning Maud, døpte Amundsen skipet med en isklump: “Det er ikke min akt å håne den edle drue. Men allerede nå skal du få føle litt av ditt rette element. For isen er du bygget, og i isen skal du tilbringe din beste tid, og der skal du løse din oppgave. Med vår dronnings tillatelse døper jeg deg Maud.” 📜
Plantegninger Polarskipet Maud
Amundsen fikk tillatelse til å benytte en del materiale og utstyr fra Fram, blant annet roret, ankerspill, propellen og mastene ble gjenbrukt på Maud. Roret og propellen kunne løftes opp for å beskyttes fra isen, slik det også hadde vært konstruert for på Fram.
Amundsen mente at et mannskap på åtte mann var et minimum for å manøvrere skipet. Om bord fantes en salong omkranset av 10 enmannslugarer, bysse og laboratorium.
Mannskapet hadde hver sin enkeltlugar som i utgangspunktet var identisk innredet med et skrivebord, vaskeservant og en enkeltkøye. I sin bok om ekspedisjonen beskrev Amundsen interiøret: “… Paa væggene forøvrig hang fotografier. Paa gulvet var lagt linoleum og derover kokosløpere. Rundt salongen laa de 10 lugarer, en for hver mand. Disse var fra ekspeditionens side utstyrt med skrivebord, køi med køieklær, linoleum med gulvteppe over, gardiner og portierer […] Venner hadde utstyrt min lugar, og saa fint og nydelig var det gjort, at jeg rødmende slog øinene ned, første gang jeg kom derind. Man maatte jo tro, jeg skulde paa bryllupsreise.” 📜
Da ekspedisjonen måtte avsluttes i 1925 og skipet selges, ble det overtatt av Hudson’s Bay Company for 40 000 dollar. De endret navnet til Baymaud og brukte skipet som forsyningsskip til flere av sine nordlige utposter. 📜 Sommeren 1927 ble Baymaud ført inn i Cambridge Bay, Canada, der den ble liggende og brukt som flytende verksted, lager og radiostasjon. Ifølge radiotelgrafisten W.G. Crisp “oppsto det i 1930 en lekkasje ved Baymauds propellaksel som ikke lot seg reparere uten mulighet for dokksetning. Hun sank i fortøyningene og ble fullstendig vrak”. 📜 Utover 1930-tallet fortsatte forfallet av Baymaud.
Det er muligens en tragisk ironi i at Mauds liv som et stolt skip skulle ende akkurat her, for Cambridge Bay ligger i vestenden av Dronning Mauds hav (Dronning Maud bukta), et havstrekk mellom det Canadiske fastland og Victoriaøya, navngitt av Roald Amundsen til ære for Dronning Maud etter Gjøa-ekspedisjonen.
I 1990 kjøpte Asker kommune vraket av Baymaud fra Hudson’s Bay Company for 1 dollar, med en plan om å frakte det tilbake til Norge, uten hell. Det var også planer om å hente vraket til Tromsø, uten at det heller ble realisert. Det var også flere som engasjerte seg for at vraket skulle bli liggende i Cambridge Bay, men i 2011 begynte prosjektet “Maud Returns Home” sitt arbeid med å frakte skipet tilbake til Norge. Vraket ble hevet i i 2016, og i 2018 ble det fraktet til Norge. I august samme år ble vraket slept inn Bunnefjorden utenfor Amundsens hjem, Uranienborg, før det ble fraktet til sitt midlertidige oppholdssted ved Tofte i Oslofjorden.
Oslofjordmuseet, MiA ligger i Vollen i Asker og har flere ressurser og samlinger relatert til Maud.
Les Christian Jensens beskrivelse av byggingen av Maud
Følg prosjektet: “Maud Returns Home”
Relaterte ressurser
Plantegning
Polarskipet Maud, november 1916
Plantegning
Polarskipet Maud, mai 1916
RA.8-1991b_04. Foto: Follo museum, MiA
RA.8-1991b_04. Foto: Follo museum, MiA
RA.8-1991b_06. Foto: Follo museum, MiA
Plantegning
Polarskipet Maud, april 1916.
RA.8-1991a_04. Foto: Follo museum, MiA
RA.8-1991a_05. Foto: Follo museum, MiA
RA.8-1991a_06. Foto: Follo museum, MiA
Nita og Camilla
Her kommer snart hele historien om Nita, Camilla og deres liv på Uranienborg…
I mellomtiden kan du lese mer Nita og Camilla , eller om Maud-ekspedisjonen der jentene møtte Roald Amundsen for første gang.
1918–1925 Maud-ekspedisjonen
Mannskap
Det opprinnelige mannskapet på Maud-ekspedisjonen bestod av menn med bred erfaring fra tidligere ekspedisjoner og vitenskapelig arbeid. Allerede i 1919 forlot to av mannskapet ekspedisjonen, Tessem og Knutsen skulle bringe ekspedisjonens vitenskapelige materiale og post tilbake til Norge, men omkom på ferden mot telegrafstasjonen i Dickson, Sibir. I forkant av ekspedisjonens andre fase (1922–1925), ble store deler av mannskapet skiftet ut, blant annet kom erfarne flygere og vitenskapelige assistenter om bord. Selv om mannskapet opprinnelig bestod av menn fra Norge og Sverige, ble også flere lokale personer, som Olonkin og Kakot, sentrale medlemmer av ekspedisjonen.
Roald Amundsen. Ekspedisjonsleder. 1918–1921.
Dikt til Maud-besetningen
Objektnummer: RA 0663
Lengde: 17.0 cm
Bredde: 15.5 cm
Materiale: glass, tre, strie, bark
Innrammet dikt på brent bjørketrebark, på engelsk, til besetningen på Maud;
“To the Gallant Crew of the Good Ship Maude”.
Diktet ble gitt av gjester etter en akevitt-fest; “With compliments and best wishes from your guests on the occasion of your Aquavit Party”.
RA.0663_02
RA.0663_03
RA.0663_04
Klokke
Denne klokken er laget av Odd Dahl under Maud-ekspedisjonen i årene 1922-25.
Dahl lagde klokken av materiale han fikk tak i på land i Øst-Sibir. Enten har han byttet det til seg hos de lokale tsjuktere eller funnet materiale selv. Klokkens bein er av hvalrosstenner, urverket er skåret ut i hvaltann og de runde skivene i topp og bunn, samt pendelen er av mammuttann.
Opplev klokken i utvidet virkelighet (AR)
Skann QR-koden med en mobiltelefon eller nettbrett
Relaterte ressurser
Teodolitt
En teodolitt er et instrument som brukes for å finne vinkler i forbindelse med triangulering, navigasjon og stedsbestemmelse. Den består av en bevegelig siktekikkert og to skalaer for avlesning av gradtallet, en for horisontalretning og en for vertikalretning. Differensen mellom to retninger gir vinkelen mellom retningene. Under måling innstilles teodolitten slik at siktekikkerten beveges i stedets horisontal- og vertikal-plan.
Dette er en reiseteodolitt, som ble anvendt på Maud-ekspedisjonen 1918-1925. Den var en av de seks teodolitten de hadde om bord ved avreise i 1918, og var en av favorittene til Harald Ulrik Sverdrup. Reiseteodolitten er produsert av Max Hildebrand früher August Lingke & Co i Freiberg, Sachsen, Tyskland.
Opplev teodolitten i utvidet virkelighet (AR)
Skann QR-koden med en mobiltelefon eller nettbrett.
Relaterte ressurser
