1872
Roald Amundsen født 16.juli
Skrivebordskalender, 1928
Objektnummer: RA 0187
Bredde: 14.0 cm
Høyde : 9.5 cm
Lengde: 21.0 cm
Materiale: tre, papir, metall
Merke: Bloc Shannon 1928. Unis Shannon France
Skrivebordskalenderen fra 1928 inneholder noen av Roald Amundsens siste notater. Den ble liggende igjen på skrivebordet i arbeidsværelset da han forlot huset sitt for siste gang, og der ligger den ennå. Kalenderen har kalenderark for hver dag, der 13 av arkene inneholder notater skrevet av Roald Amundsen og et notat skrevet av Gustav «Goggen» Amundsen.
B 28/3
Fjorisen jik op kl 2 emd
Første såmmerful
Linærlen ida
Har vært set i «grenden»
paskeaften – 7de
Første blåveis
—— humle
—— humle
Utgravning a kjeller påbejynt
B.
Byrd Varm deili såmmerda W. setter istan Byrds sleer
De første birkr utsprunget
Sat grønsaker
Gjøken
Svalene bygger
Hassel døde 5. 15 pm
Prentice. kl 12md.
Jugcord N4,
Italias crew needs immidate
assistence. Stop. Can get suitable
plane a best possible pilot & fly
there in very short time. Stop. I need
$ 60.000. Will your friends finance this.
RA.
Latham-ekspedisjonen
25. mai 1928
Klokken er omtrent 10.30.
110 kilometer nord for Svalbard svever Umberto Nobiles luftskip Italia ukontrollert over isen.
Om bord er 16 menn og en foxterrier.
De er på vei hjem fra Nordpolen.
Men kraftig vind og ising har gjort at de har mistet kontrollen.
De har kjempet i flere timer, men nå har luftskipet kurs rett ned i isen. Gondolen der mennene befinner seg, dundrer i isen, og 10 menn blir kastet utover det islagte Polhavet.
Når luftskipet så stiger igjen, er 6 menn ennå om bord. De blir aldri sett igjen.
Samme dag er Roald Amundsen på Skimuseet ved Frognerseteren i Oslo. Han står foran utstillingen med utstyret han brukte på sydpolsekspedisjonen sytten år tidligere. Ved siden av ham står den amerikanske flyveren Carl Ben Eielson, som er i Norge med australieren George Hubert Wilkins etter å ha fullført den første suksessfulle flyvningen fra Alaska til Svalbard. Amundsen er en av flere som sørger for at de får sin fortjente hyllest i Norge.
Senere på kvelden står Amundsen på scenen i den store salen i Colosseum kino. Foran to tusen publikummere innleder han foredraget til Eielson og Wilkins. Nasjonalsanger blir spilt, og hurrarop runger fra salen.
Kontrasten er stor mellom festlighetene i Oslo og kampen som denne kvelden utspiller seg i Polhavet.
26. mai 1928
Det er over et døgn siden noen har hørt fra luftskipet Italia. I avisene ryktes det om mulighetene for å klargjøre en unnsetningsekspedisjon. Ennå vet ikke verden hva som har skjedd.
I Oslo fortsetter festen. En kortesje med flaggsmykkede biler er på vei ut til Bygdøy, utenfor sentrum. De stopper ved Norsk Folkemuseum og Vikingskipsmuseet, før de kjører ned til restaurant Dronningen nede ved sjøkanten. Avisen Aftenposten har invitert til festlunsj til ære for Wilkins og Eielson.
Det er en strålende sommerdag, og flere av landets polarpersonligheter er invitert.
Men i løpet av lunsjen blir Aftenpostens sjefredaktør, Frøis Frøisland, forstyrret to ganger. Først kommer et telegram fra journalisten Odd Arnesen, som kan meddele at det italienske skipet Città di Milano nå gjør seg klar for å gå nordover for å søke etter luftskipet Italia, som på dette tidspunktet ikke har gitt lyd fra seg på over et døgn.
Praten begynner å gå rundt bordet. Blant erfarne menn. Meningene er mange.
Ikke lenge etterpå kommer en ny melding til Frøisland. Denne gang er det fra den norske forsvarsminister Torgeir Anderssen-Rysst. Han lurer på om Roald Amundsen og Otto Sverdrup kan møte på hans kontor for å diskutere en mulig norsk redningsekspedisjon.
«Right away», svarer Amundsen på engelsk. Og fortsetter på norsk: «Svar at jeg er klar øyeblikkelig.» Sverdrup, som sitter ovenfor, nikker sindig og samtykkende på hodet.
Men etter hvert innser alle at situasjonen er komplisert. Italia, med Benito Mussolini i spissen, ønsker ikke å sende ut en norsk redningsekspedisjon, og ifølge enkelte kilder, særlig ikke hvis Roald Amundsen er involvert. Amundsen har gjort seg selv til en kontroversiell figur i Italia etter ekspedisjonen med luftskipet Norge i 1926.
Etter møtet hos forsvarsministeren drar Amundsen ned til Victoria Hotel, der hans gode venn Herman Gade arrangerer en privat fest til ære for Wilkins og Eielson. Da Amundsen blir spurt om møtet hos ministeren, svarer han:
«Vi blev enig om å se tiden an noen dage. Hvis det skjer noe av betydning i pinsen skal jeg øieblikkelig underrettes. Av praktiske grunner blir jeg boende her på hotellet.»
Andre pinsedag drar Amundsen hjem til Svartskog.
I de første dagene av juni blir det fanget opp radiosignaler fra Nobile og hans menn, optimismen stiger. Samtidig mottar Amundsen en melding fra sin gode amerikanske venn Lincoln Ellsworth, han sier han kan stille med penger hvis Amundsen klarer å stable på beina en egen redningsekspedisjon. Dette skaper begeistring hos Amundsen, og blant folket. Til Uranienborg renner det inn med søknader fra folk som vil være med.
Det er i disse dagene Amundsen får besøk av den italienske journalisten Davide Giudici hjemme på Uranienborg. De setter seg ned i de grønne stolene i stuen.
«Tiden er sentral», uttaler Amundsen når Guidici spør ham om overlevelsesmulighetene til Nobile og hans menn. Og om forholdet til Nobile, mannen som han tidligere har kritisert offentlig, beskriver Amundsen et felles bånd, som alle polarfarere har, et bånd av solidaritet som er sterkere enn personlig bitterhet og følelser i slike situasjoner som nå. «I dag ser jeg bare én ting», sier han. «General Nobile og hans venner er i fare, og det er nødvendig å gjøre alt som er mulig for å redde dem.»
Om sin egen plan kan han fortelle at han for øyeblikket er i gang med å velge ut de beste piloter, mekanikere og radiooperatører. «Spørsmålet er ikke hvem som kommer først eller hvem som gjør mest, men at situasjonen blir verre og verre for hver dag som går.»
Flere ganger under intervjuet reiser Amundsen seg opp og går bort til radioen for å høre om det er noe nytt om italienerne. Men hver gang setter han seg skuffet ned i stolen igjen. I taket over dem, der de sitter i stuen, henger en modell av Dornier Wal-flybåten Amundsen benyttet på sin flyekspedisjon mot Nordpolen i 1925. Amundsen ser opp på det, drømmer seg bort et øyeblikk og sier:
«Å! Om De bare visste hvor storartet det er der oppe! Det er der jeg ønsker å dø, og jeg ønsker bare at døden vil komme til meg på en ridderlig måte, at den vil innhente meg under utførelsen av en stor oppgave, hurtig uten lidelse. Og dette håper jeg, for i over 30 år, fra tiden med Belgica-ekspedisjonen i 1897, har jeg lært å forsvare meg mot skjørbuk, den eneste faren jeg frykter i de områdene.« 📜
14. juni 1928
14. juni trykker norske aviser nyheten om at Roald Amundsen blir hjemme. 📜 Ellsworths midler strekker ikke til. Men det er én ting avisene ikke vet.
Rundt klokken 12 denne formiddagen ringer telefonen hjemme på Uranienborg.
Det blir vendepunktet for Amundsen.
Når han løfter av røret, hører Amundsen stemmen til den innflytelsesrike norske grossereren i Paris Fredrik Peterson. Peterson ønsker å bistå Amundsen og har allerede vært i samtaler med personer i Frankrike som kan stille med fly. Amundsen presiserer at han ikke kan bruke et vanlig fly, han trenger en flyvebåt. Peterson skal se hva han kan gjøre.
Før han legger på, skal Amundsen ha sagt: «Ja, dette var riktig gledelig. Takk skal De ha.«
Det er blitt kveld når Peterson ringer på ny. En flyvebåt står nå til disposisjon. Latham 47.02.
Med et fransk mannskap på fire skal flyet kunne lette om to dager og møte Amundsen i Bergen.
Både ved Lathams fabrikker i Caudebec-en-Caux og hjemme hos Amundsen begynner intense forberedelser.
Latham 47.02
Ved 10-tiden på kvelden 16. juni lander den franske flyvebåten i byfjorden i Bergen og slepes inn til Marineholmen. Samme kveld flokker en menneskemengde seg rundt vognene på Bergenstoget ved Østbanen i Oslo. I midten av folkemengden står Roald Amundsen og flyveren Leif Dietrichson. Tre år tidligere hadde Dietrichson vist sine egenskaper under ekspedisjonen mot 88 grader nord, Amundsen mente at «han var en altfor god mann til ikke å bli benyttet nu». 📜 Det var derfor gjort plass til dem begge om bord i Latham.
Sammen med nevøen Gustav «Goggen» Amundsen og den alltid trofaste Oscar Wisting, som skal følge med til Bergen og deretter ta seg til Svalbard med båt, gjør de seg klare for å stige om bord på nattoget som skal ta dem over fjellet.
Det lille følget entrer toget i en 2. klasse-kupé, men før toget stamper ut fra stasjonen, trer plutselig en ung dame nølende inn. Hun spør om hun kan gi Amundsen et siste håndtrykk:
“De må unnskylde min dristighet, men jeg gjør bare det tusener i dette øyeblikket føler trang til. Vær nu forsiktig! Norge har ikke råd til å miste en sønn som Dem.” 📜
På siste stasjon før toget ruller inn til Bergen, kommer en journalist inn i polfarernes kupé.
«Hvad er nu det vigtigste utstyr som De tar med paa Deres hjælpeekspedisjon med Latham?» spør han Amundsen. «Det er for det første ski og kjælker, sammenfoldbare baater, og ellers andet polarutstyr fra mine tidlige færder, proviant, kjeks og chokolade osv.» Amundsen nevner også at det nå, på denne årstid, var «meget taake i polaregnene. Det vil ogsaa vanskeliggjøre eftersøkningen». 📜
Klokken er blitt 11 på formiddagen 17. juni når de stiger ut på perrongen på Bergen jernbanestasjon. Også her har folk møtt opp. Blant annet den franske konsul og flere av de franske flyverne fra Latham 47.02.
Mannskap
«Mens fotografapparaterne kneppet og filmfotograferne sveivet, kom omsider Amundsen og hans ledsagere sig ut av stasjonen og ind paa hotel Terminus», rapporterer Bergens Arbeiderblad. 📜
Amundsen har reservert rom 503, slik at de kan få anledning til å diskutere den videre reise. I peisestuen på Hotel Terminus venter pressefolk, her gjentar Amundsen budskapet at det nå gjelder å berge liv. «Potetene som skulde ha vært stelt hjemme paa Svartskog faar vente saalænge, mens der lager sig til et nyt kapitel til ‘Mit liv som polarforsker’.» 📜
Pressemøte på Hotel Terminus. Fra venstre: Leif Dietrichson, Roald Amundsen, René Guilbaud og Oscar Wisting. Foto: Preus museum
Guilbaud kaster et blikk på fotografen under pressemøtet på Hotel Terminus. Foto: Preus museum
Amundsen med hendene fulle og Guilbaud i frakk, fotografert på vei ut av en bil under oppholdet i Bergen. Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen
Amundsen omringet av skuelystne ved Marineholmen i Bergen. Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen
Flere båter kom ut på vannet da Latham 47.02 lå ved Marineholmen i Puddefjorden, Bergen. Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen
Latham 47.02 liggende på vannet utenfor Marineholmen innerst i Puddefjorden. Foto: Atelier KK / Universitetsbiblioteket i Bergen
Påfyllingsarbeid under oppholdet i Bergen. Foto: Atelier KK / Universitetsbiblioteket i Bergen
Helt til høyre i båten sitter Amundsen. Dietrichson står med hånden på skulderen til mannen foran seg. Wisting sees helt til venstre i båten. Om bord på Latham 47.02 står Guilbaud til venstre og De Cuverville hjelper til. Foto: Louis Anton Jacobsen / Universitetsbiblioteket i Bergen
Latham 47.02 på vannet i Bergen. Foto: Atelier KK / Universitetsbiblioteket i Bergen
Latham 47.02 på vannet i Bergen. Foto: Atelier KK / Universitetsbiblioteket i Bergen
Latham 47.02 på vannet i Bergen. Foto: Louis Anton Jacobsen / Universitetsbiblioteket i Bergen
Latham 47.02 i luften over Bergen. Foto: Atelier KK / Universitetsbiblioteket i Bergen
Journalistene har også spørsmål om Latham. «Hvordan vil det gaa om maskinen kommer i berøring med is i en av raakene?» spør de Guilbaud. «Maskinen taaler ikke meget av den slags paakjending. Men det er nok ugjørlig at starte paa isen med denne maskin paa samme maate som med N 25. Vi faar imidlertid haape det bedste», svarer Guilbaud. 📜 Under oppholdet i Bergen har Latham fått påfyll av både bensin, olje og vann. I tillegg blir det oppdaget et hull på undersiden av vingeflottøren på babord side, som blir tettet med en kobberplate.
Klokken er 18:25 når Amundsen og Dietrichson ros ut til Latham. Idet den lille robåten legger fra land, runger hurrarop fra tusenvis av mennesker på land og i båter på fjorden. Oscar Wisting, som var fulgt med for å vinke farvel, står og ser på sammen med Gustav «Goggen» Amundsen. «Det siste vi så av Roald Amundsen var hans karakteristiske skikkelse sittende akterud på flyvebåten. Plutselig ser vi at han reiser sig op og vinker – avstanden var temmelig stor, flere tusen meter. Vi snudde oss mot hverandre som på kommando efter å ha besvart hilsenen sammen med titusen andre: ‘Så du det. Det var til oss.’ Følelsen var så merkelig intens, og vi reagerte begge samtidig, det var som vi instinktmessig følte at den hilsen den gjaldt bare oss og ingen annen.» 📜
Latham blir slept et stykke ut, før den starter opp og drar nordover.
18. juni 1928
Klokken er rundt 6 på morgenen når de lander i Tromsø. Det er blikkstille på vannet, og solen skinner. Flere av Tromsøs beboere har holdt seg våkne gjennom natten for å hilse dem velkommen. Amundsen tar med Dietrichson opp til sin gode venn i byen, apotekeren Fritz Gottlieb Zapffe. Her får de frokost, en godt stappet morgenpipe, et bad og en hvil. Den franske besetning sjekker inn på Grand Hotell.
Til frokost denne dag hos Zapffe blir det servert røkelaks, noe både Amundsen og Dietrichson setter stor pris på, faktisk så godt er det at de gjerne vil ha det med som niste på veien mot Svalbard. En liten boks fylles opp med flere smørbrød. Klokken 11 går Dietrichson ned til havnen for å tilse at påfyllingen av bensin går som den skal. Zapffe og Amundsen blir sittende igjen og prate. Zapffe er skeptisk, både til flyvebåten og den provisoriske reparasjonen av flottøren som var blitt gjennomført i Bergen.
En halvtime senere ringer Zapffe til direktøren ved Geofysisk institutt, Ole Andreas Krogness. Det er de som har ansvar for værmeldingen i området. Krogness har allerede informert Dietrichson om værsituasjonen, og til Amundsen forteller han om et lavtrykk som ligger rundt Svalbard. Det er ikke optimalt, og det gjør Amundsen betenkt. Det blir bestemt å vente til neste værmelding kommer klokken 14. I timene som følger, klarner det opp. Forberedelsene for avreise begynner. 📜
Før han forlater Zapffe, gjør Amundsen seg klar for en røyk. Men idet han skal tenne pipen, får han ikke fyrtøyet til å virke. Han låner Zapffes og gir sitt ødelagte til Zapffe. «Behold det du, som en erindring om denne siste ferd.» 📜
I ettertid beskrev Zapffe at det var noe uvant med Amundsen denne dagen. Det var «noget underlig fjernt og resignert over ham. Det så ut som det hele ikke vedkom ham, og dog gjaldt det kanskje nettop ham. Uten å si noget satt han bare ganske stille og så på mig. Jeg hadde det ondt inne i mig, men skjønte ikke hvorfor, men i min underbevissthet må det har vært noget som virket». 📜
I 1953 ble Zapffe intervjuet av NRK radio om dette siste møtet med Amundsen, intervjuet kan høres ved Nasjonalbiblioteket. 🔊
Gjennom dagen har flere fly forsøkt å ta av nordover, men på grunn av været har de måttet gi opp. Nå er det Lathams tur til å forsøke. Etter hvert er hele besetningen samlet nede ved Tromsøsundet der Latham 47.02 ligger klar.
«Ja, så flyr vi da», sa Amundsen.
Ekspedisjonsutstyr og proviant
Klokken er rundt fire på ettermiddagen når motorene til Latham høres utover byen. Senere ble det kommentert at den så tunglastet ut og trengte flere forsøk på å lette. Men den tar av og forsvinner nordover.
Klokken 17:40 mottar Ingøy radiostasjon på Måsøy på Finmarkskysten en melding fra Latham:
“Captain Amundsen aboard Latham 47, asks to have icereports if any.”
Et kvarter senere hører telegrafisten på Ingøy at mannskapet på Latham forsøker å anrope radioen i Longyearbyen, men der er det ingen som hører dem.
En time senere, klokken 18:45, overhører telegrafisten ved Geofysisk institutt i Tromsø en melding fra Latham. Dette er den siste sikre meldingen fra Amundsen og besetningen.
Hva som så skjer, vet vi ikke.
I avisene går det rykter om at Latham kanskje har fortsatt ut i isen mot Nobile og hans menn istedenfor å mellomlande i Kings Bay som var avtalt.
«Selvsagt kan en ulykke ha inntruffet, men dette er lite sannsynlig og forhaapentlig vil vi i løpet av dagen motta gode nyheter fra Amundsen og hans feller», skrive Haugesunds Arbeiderblad 20. juni. 📜
For mange er en ulykke utenkelig. I dagene etter Lathams avreise fra Tromsø tok flere andre fly av uten problemer. Været var bra, og Latham 47.02 ble beskrevet som et av de beste flyene som kunne vært skaffet.
«Det hersker fremdeles en uhyggelig stillhet omkring Amundsens og hans fellers skjebne. Det er nu gått så mange dager at man begynner å nære engstelse for at der er hendt en ulykke», skrev Arbeiderbladet 22. juni. 📜
Ryktene og funnene
Etter hvert som dagene går, begynner også ryktene. Noen har hørt Latham, andre har sett Amundsen på isflak, noen har fått flaskepost. To fiskere kan rapportere om at de på Bjørnøya har sett spor «efter to hjul omtrent seks fot brede i en længde paa 80 fot. Sporene ledet til kanten av et stup hvor faldet i sjøen var stort. Nær kanten av avgrunden fandt fiskerne en skindlue, et stykke av en pelsfrakk og nogen vedstykker». 📜
Det går også rykter om at Amundsen var observert hjemme på Svartskog.
Etter hvert begynner innsamlinger for å få i stand leteekspedisjoner. Det blir lovet belønning for dem som kan komme med informasjon. Flere skip, fly og hundespann bidrar til å lete. Norske aviser arrangerer loddsalg for å samle inn penger, førstepremien er en ny bil, en Chevrolet Touring donert av General Motors.
Men det hjelper lite.
Og i august kommer første tegn på at noe fatalt må ha skjedd.
31. august er fiskeskøyta Brodd på vei hjem fra sesongens kveitefiske ved Bjørnøya. Utenfor Torsvåg fyr i Karlsøy får de øye på noe de tror er et tomt oljefat. Plutselig utbryter et av mannskapet:
«Det ser ut til at høre til en flyvemaskin.»
Det blir stille om bord. Ingen sier noe.
De får tak i det og heiser det om bord. Og da skjønner de at det er en flottør. Fra et fly.
Men den er ikke hel. Foran på venstre side har den et firkantet hull, omtrent 20 cm langt og bredt, og et av stagene er forsøkt reparert med en trebit, et annet sted er det tydelige tegn på en tidligere reparasjon. En reparasjon som viste seg hadde blitt gjort i Bergen før avreise.
Flottøren stammer fra Latham 47.02.
Selv de mest optimistiske mister nå håpet.
Den 13. oktober skjer det igjen. En ny vrakrest fra Latham 47.02 blir oppdaget.
På Haltenbanken utenfor Trøndelag får mannskapet om bord på fiskeskøyta Leif øye på en gråblå bensintank i sjøen. Den er også tydelig bearbeidet. Et lite kobberrør tilhørende fyllemunnstykket inneholdt en treplugg. Med andre ord, tanken var blitt bearbeidet for å kunne flyte. Hvorfor? Kanskje for å fungere som flottør.
Så går det uker og måneder før det dukker opp mer, men 11. januar 1929 blir det funnet en bensintank til. Den er helt tom for bensin.
Funnene skaper flere teorier. Men ennå i dag er det usikkert hva som egentlig skjedde med Latham 47.02 og de som var om bord.
Funn og teorier
I tiden etter forsvinningen ble det rapportert om flere observasjoner, funn av vrakrester og ulike teorier.
Minnedagen
14. desember 1928 står hele Norge stille i to minutter. Den norske regjeringen har på forhånd gått ut med flere oppfordringer. Kirkeklokkene skal ringe i to minutter fra klokken 12, samtidig som det oppfordres til alminnelig arbeidsstans. Flagging på halv stang skal skje mellom klokken 12 og 14. Alle skoleelever skal, istedenfor vanlig undervisning, høre på læreren fortelle om Roald Amundsen.
Det markeres i flere land. Med taler og seremonier, avisinnlegg og radioklipp.
En av dem som taler, er Fridtjof Nansen.
Relaterte ressurser
1928 Latham-ekspedisjonen
Mannskap
Da Latham 47.02 tok av fra Tromsø 18. juni 1928, var det seks personer om bord. De fire franskmennene Guilbaud, de Cuverville, Brazy og Valette hadde alle lang erfaring med å fly Latham 47.02 og hadde gjennomført flere flyvninger sammen tidligere. De kjente derimot ikke nordmennene Amundsen og Dietrichson, som heller aldri hadde vært om bord på Latham tidligere.
Roald Amundsen
1928 Latham-ekspedisjonen
Latham 47.02
- Flytype: Latham 47.02 (Latham 47-II)
- Lengde: 16,30 m
- Vingespenn: 25,20 m
- Høyde: 5,20 m
- Vekt: 4900 kg
- Maks avgangsvekt: 6886 kg
- Topphastighet: 170 km/t
- Rekkevidde: 900 km
- Motortype: 2 Farman 12We 500 hk tolvsylinders W-motor (373 kW)
- Skroget var laget av tre og stål. Bunnen var avrundet og båtformet, noe som gjorde det egnet for å lande på store råker, men ikke på sjøis. I tillegg fantes to små flottører festet ytterst på nedre vinge.
- Amundsen prøvde først å få tak i en Dornier Wal flybåt, lik de som ble brukt på ekspedisjonen mot 88 grader nord (N 24/N 25). Han lyktes ikke, men grosserer Fredrik Peterson, sjefen for det norsk-franske handelskammer i Paris, brukte sine kontakter, og den franske marine stilte flybåten Latham 47.02 til disposisjon. Latham 47.02 var den andre prototypen av denne modellen og ble opprinnelig konstruert med tanke på å krysse Atlanterhavet. Våren 1928 ble det foretatt en testflyging på nesten 2000 km mellom Caudebec (Frankrike) og Bizerte (Tunisia).
- Da det ble bestemt å bruke Latham i søket etter Italia-ekspedisjonen, ble det gjort modifiseringer ved fabrikken i Caudebec for å tilpasse flyging i polare strøk. Vannrør, oljerør og forgasseren ble kledd inn for å hindre rimdannelse. Propellen ble skiftet og et varmeapparat installert for å holde jevn temperatur rundt akkumulatorbatteriene.
- Etter flyets ankomst i Bergen 17. juni 1928, ble sirkulasjonspumpen overhalt og babords vingeflottør reparert med en metallbit.
Filmklippet nedenfor er tatt i dagene før Latham 47.02 og den franske besetningen dro av gårde til Norge sommeren 1928. På slutten av klippet sees nærbilde flyveren René Guilbaud og telegrafisten Emile Valette.
Kilder:
Dragon, Maurice: Memoire de la derniere tragedie de la conquete du pole du nord. Utgitt 2018.
Kristensen, Monica: Amundsens siste reise
Hovdenak, Gunnar: Roald Amundsens siste ferd 📜
1928 Latham-ekspedisjonen
Funn og teorier
Etter at Latham 47.02 tok av fra Tromsø 18. juni 1928, ble det meldt om en rekke observasjoner, funn og teorier. Interessen var enorm og ble heller ikke mindre da det i juli 1928 ble etablert en sum på 10 000 kroner (ca. 350 000 kroner i 2020) i belønning til de som kunne bidra med sentral informasjon. Pengene ble senere fordelt mellom mannskapet på de to skutene som oppdaget de første vrakrestene som kunne knyttes til Latham.
Selv nesten 100 år etter legges det ennå frem nye teorier om hva som kan ha skjedd. Men hva som egentlig skjedde med Roald Amundsen og de andre om bord, er ennå et mysterium.
Nedenfor har vi samlet de observasjonene, funnene og teoriene som har skapt størst oppmerksomhet gjennom årene.
Radiosignal
Det første radiosignalet etter at Latham tar av fra Tromsø klokken 16:00 den 18. juni 1928, mottas ved Ingøy radiostasjon ved Masøy, klokken 17:40. Meldingen er underskrevet Guilbad, med spørsmål om oppdatert informasjon om isforhold.
Et kvarter senere hører telegrafisten på Ingøy at Latham forsøker å anrope radioen i Longyearbyen, men der er det ingen som hører dem, og Latham får ikke noe svar.
En time senere, klokken 18:45, overhører telegrafisten ved Geofysisk Institutt i Tromsø en melding fra Latham som forsøkte å komme i kontakt med radiostasjonen ved Kings Bay (Ny-Ålesund). Dette er den siste sikre meldingen fra Amundsen og besetningen. Da Bjørnøya Radio forsøker å kalle opp Latham klokken 19:15, er det ingen kontakt.
Observasjoner
Etter avreise fra Tromsø er det flere som har hevdet å ha observert Latham. Disse observasjonene har vært viktige for å skape en forståelse av hvor Latham kan ha flydd, og hva som kan ha skjedd. Men de er også usikre og vanskelig å bekrefte i ettertid.
19. juni, dagen etter Latham tok av fra Tromsø, skal en fisker fra Harstad ha observert en grå to-dekket flyvemaskin i 200 meters høyde nordvest for Bjørnøya, men før fiskerens opplysninger ble undersøkt, var han dratt ut på havet igjen.📜 En uke senere meldte avisene at en russisk fangstskute hadde observert Latham og mannskapet på et isflak syd for Svalbard, men noe mer presis informasjon kom aldri frem. I juli 1928 kom det igjen en melding fra Bjørnøya, to nordmenn mente de hadde «set spor efter to hjul omtrent seks fot brede i en længde paa 80 fot. Sporene ledet til kanten av et stup hvor faldet i sjøen var stort. Nær kanten av avgrunden fandt fiskerne en skindlue, et stykke av en pelsfrakk og nogen vedstykker», meldte avisene.📜 Observasjonene ble senere tilbakevist.
I august 1928 meddelte mannskapet på fangstskuten Jopetter at de hadde observert ild fra Edgeøya på Svalbard. I og med at det ikke var rapportert om andre fangstfolk i dette området, skapte observasjonene rykter om at ilden kunne komme fra mannskapet på Latham. Isforholdene rundt Edgeøya gjorde at Jopetter aldri kom seg til land, så observasjonen ble aldri undersøkt nærmere.📜
I 2002 avslørte Jenny Johansen (95 år) at hun og søsteren Kaspara en kveld i juni 1928 hadde sett et fly liggende ute på havet utenfor Værholmen, Hillesøy. Da andre i familien senere kom til stedet, var flyet borte.📜 Samme år, i 2002, kom det også frem at et fly var observert rundt midnattstider ved Vasstrand, ikke langt fra Værholmen. Flyet som ble observert, kom flygende i lav høyde utover fjorden.📜
En annen type observasjon ble gjort av såkalte klarsynte. Karl Tandstad og datteren Olga fra Sykkylven var kjent for sine synske evner og hadde flere ganger hevdet å ha «sett» Amundsen. Sommeren 1928 kom det derfor store mengder henvendelser til Tandstad om Amundsen. De mente at Latham hadde landet i isen, men at mannskapet der måtte reparere maskinen. En av de siste dagene i juni følte Olga seg dårlig og fikk det for seg at Amundsen var død.📜 Karl Tandstad uttalte i juli 1928 at han hadde mistet «forbindelsen» med Latham på grunn av tåke, men da han «så» dem igjen, var vingene blitt kortere, og isforholdene gjorde det vanskelig for dem å lette igjen.📜
I Praha i Tsjekkia påstod den kvinnelige astrologen Maria von Borgia-Knoll at Latham hadde forulykket på Nordaustlandet, Svalbard, og at Amundsen var i live, men trengte hjelp for å overleve.📜 Fra samme by kom melding fra en klarsynt mann at han hadde «sett» Amundsen ligge i midten av en gruppe mennesker, Amundsen skal ha vært svært utmattet og holdt seg til hjertet.
I 1930 ble det publisert rykter om at Amundsen var oppdaget av inuitter på Grønland, der han skal ha levd frem til våren 1929, men senere omkommet og blitt begravet langs kysten. Det ble også sagt at Amundsens venner fra Nome, Alaska hadde dratt for å undersøke saken. Om noen i det hele tatt dro for å lete, vites ikke, men det ble aldri rapportert om noen funn.📜
Vrakrester
I tiden etter at Latham tok av fra Tromsø 18. juni 1928, ble det gjort flere funn av gjenstander som ble hevdet å komme fra flybåten. De fleste funnene viste seg ikke å ha noe med Latham å gjøre, andre forsvant før de ble ordentlig undersøkt, mens 3 gjenstander har blitt identifisert som vrakrester etter Latham.
Flottør
Funnet 31.august 1928 i havet nord for Tromsø.
Bensintank
Funnet 13. oktober 1928 i havet utenfor Trøndelag.
Bensintank
Funnet 11. januar 1929 utenfor Lofoten.
I tillegg til de 3 gjenstandene som ble identifisert, har det også blitt gjort andre gjenstandsfunn som skapte mye diskusjon og overskrifter i avisene:
- En sylinderformet gjenstand:
Funnet av noen skolebarn høsten 1928, ved Skittenelv nord for Tromsø. Den ble senere levert til stedets lokale lærer, men hva som så skjedde med den, er ikke kjent. Gjenstanden ble beskrevet å være hvit og omtrent en halv meter lang. Det ble sagt at det stod skrevet Latham på gjenstanden, men at det var stavet feil.📜
- Flaskepost:
26. desember 1928 ble det funnet en flaskepost med følgende tekst datert 18. juni 1928:
«Vor maskin har stanset og vi har faldt ned paa sjøen ca. 12 mil sydost av Bjørnøya. Taake og østlig vind. – Vi driver med vinden og maskinen holder paa at synke. Kanske vi kan holde os flytende en 2-3 timer. Vi forsøker at faa maskinen repareret, men det viser sig at være umulig. Vi synker langsomt.
Lathams ekspedition
Roald Amundsen.» 📜
Funnet ble gjort av en fiskeren Baard Paulsen, utenfor Ingøy, Måsøy i Troms og Finnmark. Paulsen overleverte meldingen til stedets lensmann, kjøpmannen O.S. Digre. Flaskeposten ble fra starten av sett på med stor skepsis, og ved nærmere undersøkelser av rettskjemiker Charles M. Bruff viste flaskeposten seg å være forfalsket. Fiskeren Paulsen som meldte om funnet, ble senere dømt for falskneri og fikk en bot på 50 kroner, mens kjøpmann Digre ble sterkt kritisert i avisen fordi det ble hevdet at han hadde solgt rettighetene til enkelte aviser, blant annet skrev Gustav «Goggen» Amundsen et brev til Justisdepartementet med ønske om at dette falskneriet skulle få rettslige konsekvenser. Senere publiserte kjøpmann Digre sin side av saken, som fremstilte en mindre grådig versjon.📜
- To flottører:
Ble funnet 31. desember 1928 ved Tunes nær Nordkapp, Troms og Finnmark. Funnet ble gjort av fiskeren Johan Olsen Tunes og ble beskrevet å være: » to sammenbundne flottører. Den ene av flottørene bar indskriften «Latham, Paris»».📜 De var omtrent 30 centimeter lange og veide 2 kilo. Funnet skapte store overskrifter, men ble etter nærmere undersøkelser avkreftet å ha noen slags relasjon til Latham. Det viste seg å ikke være flottører, og inskripsjonen ble senere tydet å være «Pat. No 286 573».📜
- Flaskepost:
14. september 1928 ble det funnet en flaskepost med teksten:
«Latham befinder sig i nordøstlig retning av Grønland 78 grader 52 øst i lame ballongpartiet. To mann sinnsvak. Dårlg stell med mat. Er i live alle sammen. Flyverne er set, men ingen kom til hjelp av os. Adr. Roald Amundsen.»
Teksten var skrevet på et tynt hvitt papir, gjennomtrukket i olje. Flasken var engelsk og med skrukork. Den ble innlevert til den lokale lennsmann, men raskt konkludert som en falsk meddelelse.📜
- Flottør/tank:
I 1933–1934 ble det funnet en flottør/tank ved Skolmen i Vestvågøy. Den ble senere levert inn til lensmannen i Svolvær. Verken innleveringen eller gjenstanden har latt seg spore i ettertid.
- Finerplate:
Oppdaget i 1964 av fangstmann Per Johnson på Edgeøya, Svalbard. Platen var av dobbel kryssfiner med spanter imellom, skrudd sammen med messingskruer. Størrelsen var omtrent 120 cm x 120 cm, og fargen var grå. Den hadde også rester etter en elektrisk innretning. Johnson brukte platen til å lappe sammen fangsthytten sin. Da platen flere år senere ble undersøkt ved Norsk Luftfartsmuseum, ble det konkludert med at det var vanskelig å knytte platen til Latham, og dens opprinnelse forble ukjent. I dag står den utstilt ved Nordpolsmuseet i Longyearbyen, Svalbard.
- Vrakdeler fra fly og en hodeskalle:
I 1991 ble en hodeskalle relatert til et flyvrak lokalisert i havet ved øya Auvær utenfor Tromsø. Den ble overlevert til politiet i Tromsø. Hodeskallen ble aldri identifisert og gikk tapt under flytting av politihuset i 1995–1996.📜
- En tank:
På øya Håja utenfor Tromsø ble det oppdaget det som ble beskrevet som en slipptank, som hadde drevet i land. Den var sylinderformet og omtrent 140 cm lang. Tanken ble antagelig kastet og er i dag tapt. 📜
- Gjenstand fisket opp ved Kap Duner, Bjørnøya:
I 1933 rapporterte fiskeskuten MS Kvitholmen at de hadde fått en stor metallgjenstand i trålen, den ble anslått å være 2 meter lang og veie 200 kilo. Men før de fikk den om bord, røk linen, og platen forsvant til havs og ble aldri funnet igjen.📜 📜
I tillegg til disse funnene finnes det også tre deler av Latham i samlingen til Hvalfangstmuseet, Sandefjord. Disse bitene skal ha blitt gitt til Amundsens venn Helmer Hanssen før avgang fra Tromsø.📜
Teorier
I tillegg til funn og observasjoner er det i årene etter 1928 lagt frem flere teorier om hva som kan ha skjedd med Latham, her er noen av de som har skapt mest oppmerksomhet:
- Havari i havet langs norskekysten: Kan forklares ut fra observasjoner, men basert på de identifiserte gjenstandsfunnene er det lite trolig at dette har hendt.
- Havari i havet sør for Bjørnøya: De identifiserte gjenstandene støtter teorien om at Latham har landet i havet, enten frivillig eller blitt tvunget ned. Reparasjoner av flottøren og forsøket på å bruke bensintanken som alternativt flyteredskap kan ha mislyktes og flybåten havarert. Hvis Latham har havarert i havet sør for Bjørnøya, er det plausibelt at flottøren og bensintankene som ble funnet langs norskekysten, har drevet dit med havstrømmene.
- Newfoundland: I august 1928 kom nyheten om at et lasteskip skal ha observert et havarert fly liggende i havet utenfor Newfoundland, Canada. Observasjonen ble aldri bekreftet eller nærmere undersøkt.
- Novaja Semlja: I 1931, da fotografiene fra luftskipsekspedisjonen med Graf Zeppelin i 1929 ble undersøkt, ble det hevdet at et fotografi tatt fra luften over Novaja Semlja viste at et fly lå i isen utenfor. Enkelte mente at det kunne være Latham, men på grunn av andre funn og beregninger av havstrømmer, ble det etter hvert konkludert med at dette var svært usannsynlig.📜
- Teltleir på Platenhalvøya: I boken «Roald Amundsens siste reise», utgitt i 2017, presenterte Monica Kristensen en teori om at Amundsen og mannskapet kan ha møtt medlemmer av Italia-ekspedisjonen og nådd Platenhalvøya, Nordaustlandet på Svalbard. Der skal det i 1936 ha blitt oppdaget en leirplass med gjenstander som kan ha tilhørt både italienere og nordmenn.
- Inkognito i Alaska: På 1940-tallet verserte det flere rykter om at Amundsen hadde vært observert i Alaska sammen med en gruppe inuitter. Fotograf Anders Beer Wilse, som flere ganger tok bilder av Amundsen, uttalte til avisene i 1942 at han så på det som svært usannsynlig, men at han likevel hadde en «aldri så liten mistanke om at eventyret kan være virkelighet».📜
- Kidnappet av italienere: I 1943 gikk det rykter om at Amundsen var kidnappet av italienere og holdt fanget i et bur på den italienske øya Pantellaria i Middelhavet.
En enda mer alternativ teori hevder at Amundsen ble plukket opp av Lincoln Ellsworth og dro til Mexico, der han levde inkognito i flere tiår.
Bensintank, Latham 47.02
Denne bensintanken er en av de tre identifiserte vrakrestene av Latham 47.02, les mer om Latham-ekspedisjonen.
10. januar 1929 fant fiskeren Martin Jørgensen en bensintank i fjæra ved Borge i Lofoten. Hans sønn, Julian Sortland, meldte dette inn til Lofotpostens redaksjon, som videre ble bedt om å underrette politimesteren. Tanken ble overlevert til den lokale lensmann, deretter fraktet til politimesteren i Svolvær.📜
De første beskrivelsene av tanken inneholdt detaljer som at: «Avløpsrøret er slitt bort, men påfyllingsrøret og avtapningsrøret er i orden, proppene er festet i strenger. Rundt begge ender av tanken er en inntrykt kant, og malingen er litt avskrapet. Så vidt man kan se er det ingen inskripsjon. I tankens ene ende er en halvkuleformet bule.»📜
Politimesteren i Svolvær kunne informere om at tanken hadde samme messingplate på påfyllingsrøret som bensintanken som ble funnet i oktober 1928. Inngravering var identisk med unntak av at den kunne romme 500 liter. På messingplatene stod det skrevet : “Essence. Contenance 500 litres, Hydravion Latham”.
Tanken var tom og tørr innvendig, og på grunn av plombering og lukkede kraner ble det konkludert at bensinen var brukt opp under Lathams reise. Dette ble igjen brukt som et grunnlag for å beregne hvor langt flybåten kom før tankene ble tatt ut skroget.
Denne tanken ble senere donert til nåværende Norsk Maritimt Museum i Oslo, og er nå utstilt ved Polarmuseet, Norges arktiske universitetsmuseum. Tanken ble digitalisert ved AHR, UiT Norges arktiske universitet i 2021.
Opplev tanken i utvidet virkelighet (AR)
Skann QR-koden med en mobiltelefon eller nettbrett
Kilder:
Kristensen, Monica: «Amundsens siste reise»
Hovdenak, Gunnar: «Roald Amundsens siste ferd» 📜
«Latham-ferden: Roald Amundsens endelikt.» Utgitt av Vågemot miniforlag 📜
1928 Latham-ekspedisjonen.
Vrakrester – Bensintank, funnet 13. oktober 1928
13. oktober 1928 fant mannskapet om bord på fiskeskøyta Leif en bensintank på Haltenbanken, vest for Namsos.
Kapteinen om bord, Leonard Olsen, uttalte seg til avisene om funnet:
«Det viste sig aa være en blaagraa alluminiumstank av form omtrent som et badekar.»📜 Bensintanken ble fraktet i land i Vasøya i Vallersund og deretter til Trondheim, der den ble plassert i tollbodens lokaler. Den ble så fraktet med tog til Oslo der den ble undersøkt av blant annet Hjalmar Riiser-Larsen og flyveren Finn Lützow-Holm, før den til slutt ble sendt til det franske marineministeriet i Paris.
Bensintanken ble målt og beskrevet som:
Lengde: 120 centimeter
Bredde: 56 centimeter
Høyde: 80 centimeter
Materialet var metall, og den var malt i en gråblå farge.
Det ble konkludert med at det var den fremre, innvendige bensintanken fra Latham 47.02. Denne tanken var plassert nærmest en luke bak cockpiten, og alle bensintankene kunne tas ut fra denne åpningen. Luken bak cockpiten var skrudd fast med bolter, og alle tankene var fest med metallbånd langs kraftige stag på flyet.
Da tanken ble funnet, ble det anslått at den inneholdt omtrent 30 liter bensin, og til tross for noen bulker, var den hel.
På tanken ble det observert noen inskripsjoner med blyant som først ble tolket å være en meddelelse fra mannskapet, men deretter fastslått å være nedtegninger om bensinforbruk og trykk gjort av mekanikeren om bord på Latham før avreise.
Undersøkelsene avslørte også at avtappingskranen var revet av, men det ble forklart å ha skjedd om bord på Leif da tanken løsnet på dekk i grov sjø. Mer interessant var inskripsjonene på røret der man fyller bensin på tanken. På en liten messingplate var det inngravert: «Essence. Contenance 600 litres, Hydravion Latham”.
En annen sentral observasjon ble gjort i fyllemunnstykket, som også hadde løsnet om bord på Leif. I et kobberrør som var loddet til lokket på fyllemunnstykket, var det plassert en treplugg som gjorde kobberrøret tett. Denne trepluggen bestod av lyst treverk og hadde merker etter en kniv. Ved å gjennomskjære kobberrøret kunne man hente ut trepluggen uskadet. Senere undersøkelser og avhør fastslo at trepluggen ikke hadde blitt satt inn i avluftingsrøret i Caudebec-en-Caux før avreise. I tillegg til den bearbeidede trepluggen var også en pakning rundt fyllemunnstykket tydelig bearbeidet med en kniv.
Sjøforklaringen i Trondheim og videre undersøkelser i Frankrike slo fast at om tanken ble plassert i sjøen, ville den snu seg slik at siden med fyllemunnstykket lå lavest. Trepluggen vil dermed forhindre sjøvann fra å trenge inn i tanken. Dette skapte flere teorier som underbygget at tanken hadde blitt demontert av mannskapet. Franske flyeksperter og representanter fra fabrikken i Caudebec-en-Caux mente det var umulig at bensintanken hadde revet seg løs fra festene ved et havari og at Latham ikke hadde styrtet og sunket, i hvert fall ikke med en gang. Trepluggen og den bearbeidede pakningen var bevis for at mannskapet må ha hatt tid til å ta ut denne tanken og hatt en grunn for å modifisere den. En nærliggende forklaring var at Latham muligens kunne ha ødelagt den ene flottøren, og for å gjenopprette flyets stabilitet hadde mannskapet måttet bruke bensintanken som en alternativ flottør. Albert de Cuverville, den franske andrepiloten og navigatøren på Latham, hadde ved en tidligere flyvning gjennomført noe lignende.
Denne tanken ble sendt til Frankrike, og trolig er det den som i dag eies av Musée de l’air et de l’espace (Det franske fly- og romfartsmuseum). I så fall er den i dag utstilt sammen med flottøren ved Le musée de l’hydraviation de Biscarrosse (Flymuseet i Biscarrosse, Frankrike), mens tanken som ble funnet i 1929, er utstilt ved Polarmuseet i Tromsø.
Kilder:
Kristensen, Monica: «Amundsens siste reise»
Hovdenak, Gunnar: «Roald Amundsens siste ferd»📜
«Latham-ferden: Roald Amundsens endelikt.» Utgitt av Vågemot miniforlag, 2014.📜
1928 Latham-ekspedisjonen
Vrakrester – Flottør, funnet 31. august 1928
31. august 1928 oppdaget mannskapet på fiskeskuten Brodd en ødelagt flottør i vannet ved Torsvåg fyr i Karlsøy kommune. Flottøren ble fraktet inn til Tromsø, der den ble undersøkt av offiserer fra skipet Michael Sars og det franske transportskipet Durance, samt den franske konsul. De mente alle at dette kunne være en flottør fra Latham 47.02. I Tromsø ble flottøren lastet over på Durance, som fraktet den videre til Bergen, der den identifisert av de samme personene som hadde reparert den under oppholdet i Bergen 17. juni 1928.
Flottøren ble målt og beregnet til:
Lengde: 2,32 meter
Største bredde: 56 centimeter
Største høyde: 58 centimeter
Fargen ble beskrevet som blågrå.
Basert på disse målene ble det gjort sammenligninger med en av Lathams søstermaskiner ved fabrikken i Caudebec-en-Caux, som kunne bekrefte at det var en identisk flottør. Det ble også oppdaget at det ene staget hadde blitt forsøkt reparert med en trebit og at det foran på venstre side var en stor flenge, omtrent 20 centimeter lang.
Funnet av flottøren førte til teorier om at Latham hadde styrtet enten i sjøen eller i isen, enkelte franske aviser mente også at mannskapet på Latham hadde brukt flottøren som en «flaskepost» og ønsket at den skulle undersøkes innvendig for eventuelle meldinger, men nærmere undersøkelser fant ingenting som kunne støtte opp om dette.
Etter oppholdet i Bergen ble flottøren fraktet til Frankrike og Paris. Der ble den undersøkt av personer fra det franske marineministeriet.
Etter undersøkelsene i 1928 ble flottøren værende i Frankrike, og den tilhører i dag Musée de l’air et de l’espace (Det franske fly- og romfartsmuseum). Flottøren er i dag utstilt sammen med den ene bensintanken ved Le musée de l’hydraviation de Biscarrosse (Flymuseet i Biscarrosse, Frankrike).
1928 Latham-ekspedisjonen
Ekspedisjonsutstyr
Lastet om bord i Bergen:
- Førstehjelpsutstyr
- Meta kokeapparat med en eske sprittabletter
- Gevær
- 100 skudd
- 1 karabin
- Fallskjerm til proviant og andre ting slik at man kunne kaste dette ned til de savnede
- Sammenleggbare båter
- 1428 kg flybensin
- 100 kg olje
- 70 l destillert vann
- Amundsen uttalte til journalistene i Bergen at de hadde med en del ting som skulle kastes ned til Nobile med en fallskjerm, blant annet førstehjelpsutstyr, gevær, kjeks, pemmikan, sjokolade og kokeapparat.
Lastet om bord i Tromsø:
- 1224 kg flybensin
- 90 l castorolje
- 10 kg glyserin
Proviant
Det finnes ingen spesifikk liste over provianten som ble brakt med på Latham-ekspedisjonen. Nedenfor er en oversikt over det som ble nevnt i ettertid:
Lastet om bord i Bergen:
- 10 kg pemmikan
- 10 kg sjokolade
- 1 stor boks havrekjeks
Lastet om bord i Tromsø:
- Noen flasker drikkevann
- Smørbrød til overfarten til Svalbard
Oscar Wisting tok med seg deler av ekspedisjonens utstyr på lasteskipet Ingeren som skulle ankomme Svalbard noen få dager etter Latham. Nøyaktig hva som var om bord i Latham da den tok av fra Tromsø 18. juni 1928, finnes det ingen konkret oversikt over.
Kilder:
Kristensen, Monica: «Amundsens siste reise»
Hovdenak, Gunnar: «Roald Amundsens siste ferd»📜
«Latham-ferden: Roald Amundsens endelikt.» Utgitt av Vågemot miniforlag, 2014.📜
Frosne erobringer
5:5 Den perfekte avskjed
Podkastserien Frosne erobringer ble lansert i april 2019 og forteller historier fra Amundsens hjem og polarisen.
I Amundsens hjem ligger det en kalender med de siste notatene Roald Amundsen skrev før han forsvant sommeren 1928. Hva skjedde egentlig under Amundsens siste ekspedisjon? Og hvordan skal en polfarer egentlig dø?
Frosne erobringer er produsert av Filt Oslo i samarbeid med Follo museum for A-magasinet.
Episoden kan også høres på PodMe.no
