1872
Roald Amundsen født 16.juli
Drømmen om Nordvestpassasjen
Roald Amundsens første egne ekspedisjon var et resultat av blant annet barndomsdrømmer, læremestre, kreditorer og misforståelser.
Nettutstillingen «Drømmen om Nordvestpassasjen» tar for seg hele historien frem til ekspedisjonens avreise.
1903-1906 Gjøa-ekspedisjonen
Mannskap
Mannskapet på Gjøa bestod opprinnelig av åtte personer, flere av dem erfarne sjø- og ishavsmenn.
Andreas Pedersen var opprinnelig en del av mannskapet, men ble avskjediget rett før avreise. Et av mannskapet, Gustav Juel Wiik, ble syk under ekspedisjonen og døde i 1906. I tillegg til det opprinnelige mannskapet var flere lokale inuitter og tilreisende fangst- og handelsfolk viktige for ekspedisjonens ferd gjennom Nordvestpassasjen.
Roald Amundsen, Kaptein og ekspedisjonsleder
Brev, 31.7.1925, fra Fridtjof Bryde
Objektnummer: RA 318B13
Emne: Brev
Avsender/ forfatter: Fridtjof Bryde
Mottaker: Roald Amundsen
Dato: 31.7.1925
Språk: Norsk
Transkribert versjon
LOS ANGELES, CAL …31te juli 1925 –
Kjaere herr AMUNDSEN, –
Jeg vet ikke om De laenger vil erindre undertegnede, som liten gut den gang De besøkte Sandefjord, og dermed mine foraeldres hjem ved tilbakekomsten fra Nord Vest passagen; – men jeg husker det jo saa tydelig som den dag i dag. Det vil kanske interessere Dem at høre, at jeg fremdeles har i min besiddelse bok no.610 fra fars samling – han hadde jo ca. 2000 bind, – den heter «A mad World», og har deres paategnelse for med «Gjøa» at ha passeret N.V.passagen. Far ga mig boken en fødselsdag for mange aar siden. Som De kanske vet, døde han desvaerre den 24de mai, d.a., – dog efter et aarelangt og smertefuldt sykeleie, saa det kom heller som en befrielse.
Hvorfor jeg i dag tar mig friheten av at tilskrive Dem er for at tilby Dem mine tjenester i Los Angeles, Cal., idet jeg gaar ut fra at De ogsaa beaerer denne by med Deres besøk naar de kommer til Staterne for at gi Deres interessante beretning om den eventyrlige faerd.
Jeg var under krigen bosat i Oslo, hvor jeg drev større skibsrederi med avdelingskontor i New York, hvori flere av Norges større redere var interesseret; men desvaerre saavel jeg som flere av min familie, der i blandt G.M.Bryde, tidl. Norge-Mexico Gulf Linjen, etc., tapte alle vore penge og forretninger. Dette under den store krise i 1921/22. Jeg har nu slaaet mig sammen med onkel G.M.Bryde, og vi driver en beskeden forretning ed skibe og traelast paa Mexico, hvor G.M.B. er blit tilstaaet koncessioner. Det gaar dog smaatt, – fra haand til mund, men jeg har tro paa muligheterne. Jeg skal tilføie at jeg er gift (f. Forseth, datter av verkseier Forseth, Chra. Glasmagasin), og har mit hjem her. –
Side 2
Herr Roald Amundsen. #2.
Jeg har mange gode venner og forbindelser i byen, og kunne jo let paata mig ordning av Deres foredrag her, saaledes leie av lokale, forhaandsreklame, etc., og vilde jeg kun føle mig meget beaeret ved at kunne bli betroet Deres arrangements her, samtidig som jeg mener at De vil kunne ha fuld tillit til alt der vil bli gjort i sakens anledning. Jeg vet jo ikke hvordan betingelserne stiller sig, om De har taenkt Dem at holde et eller flere foredrag, entréens kostende, etc., men jeg kan i ethvert fald med den nødvendige rettledning fra Dem gjøre alle arrangements paa forhaand, sikre egnet lokale, etc. Jeg maatte jo evtl. gjøre alt for Deres regning, og vilde kun for mig selv beregne et beskedent honorar for arbeidet og tid. De vilde her kunne paaregne en usedvanlig stor tilhoererskare – saerlig hvis entreen saettes lavt, – $1. – eller saa og uniform, byen er jo en residensby med ca. 1000,000 indbyggere som med stort pro-cent tal har tid og anledning til at gaa. Man kunne rolig enten leie byens største lokale, eller ogsaa – hvis en søndag passet i Deres rute, – den berømte Hollywood Bowl, som er et selve naturens koncertlokale – en cirkel-formet utrunding i fjeldet med naturlig akkustik, og hvor ca. 25,000 mennesker daglig bivaaner de mest udmerkede symfonikoncerter. Denne kunne vel faaes for søndag formiddag. Jeg vilde i alle dele følge Deres anvisninger. Helt aapent laegger jeg ikke skjul paa at bortseet fra den store personlige interesse og glaede jeg vilde ha av at ordne dette for Dem, saa vilde jo opdraget – saerlig hvis De vilde indrømme mig en pro-cent basis, – bety
Vend !
Side 3
en for mig mere end velkommen økonomisk støtte. –
Grundet det venskap der altid bestod mellem Dem og min far, og den urokkelige tillid han alltid hadde til dem og deres foretagender, saa haaber jeg at De ikke tar mig denne skrivelse ilde op; men at kunne bli beaeret med Deres snarlige, gunstige svar.
Jeg tilføier samtidig mine aller bedste lykønskninger i anledning av den netop fuldbragte daad, et for alle lysende eventyr om mot og handlekraft – og som for os andre i en kjedelig tid – igjen faar os til at glaedes over at baere navnet nordmand.
Med mine aerbødige hilsener,
Deres
Fridtjof Bryde
P.S. Skulde De finde anledning til at kunne benytte mit forslag, saa vil jeg av forretningsmessige hensyn be Dem tilskrive mig paa engelsk. –
D.S. FB
Arrangeres av Keedick
Relaterte ressurser
1903–1906 Gjøa-ekspedisjonen
Gjøa
Gjøa er en hardangerjakt fra 1872 konstruert på verftet til Knut Johannesson Skaala i Rosendal, Norge, etter bestilling av skipper Asbjørn Sexe fra Haugesund. Skuten ble oppkalt etter Sexes kone Gjøa. Frem til 1882 ble Gjøa først og fremst brukt til frakt av sild og fiske langs kysten av Nord-Norge.
I 1882 forliste Sexe med Gjøa utenfor Kabelvåg, Lofoten i Nordland. Gjøa ble deretter solgt til Ole Johan Kaarbø, som videre solgte Gjøa til ishavsskipper Hans Christian Johannesen for 700 kroner. Med Gjøa dro Johannesen på fangst i Ishavet, både Karahavet, Svalbard og østkysten av Grønland, i totalt 18 år, før han solgte Gjøa til Roald Amundsen i 1901.
- Bygget: 1872
- Skipstype: Hardangerjakt
- Full lengde: 21,3 m (69 fot)
- Største bredde 6,3 m (20,8 fot)
- Hovedmaskin: Tosylindret Dan-motor, 13 hk (f.o.m. 1901)
I april 1901 dro Amundsen med Gjøa på et planlagt prøvetokt mot Svalbard. Om bord var 13 mann og i tillegg til fangstutstyr fantes en del utstyr for å innhente vitenskapelige prøver for Fridtjof Nansen. Etter å ha returnert til Tromsø i september fikk Gjøa, våren 1902, installert en tosylindret 13hk semidiesel maskin fra Isidor Nielsen mekaniske verksted i Trondheim.
Ekspedisjonen mot Nordvestpassasjen forlot Kristiania, Norge 16. juni 1903. De ankom Nome, Alaska 30. august 1906. 10. september nådde de San Francisco, USA, til stor begeistring.
Amundsen og mannskapet forlot Gjøa i San Fransisco. I utgangspunktet hadde Amundsen planer om å seile den til Norge, og benytte den på fremtidige ekspedisjoner, men det ble aldri realisert. Fra den norsk-amerikanske befolkningen i San Fransisco oppstod det etter hvert et ønske om å bevare Gjøa. 5. juli 1909 ble Gjøa dratt på land og plassert i Golden Gate Park. Her ble den besøkt av skuelystne, men stod også ubeskyttet mot vær, vind og hærverk. Amundsen besøkte selv Gjøa da han var i San Fransisco i 1927.
Flere ganger kom det initiativ fra nordmenn om at skuten måtte flyttes til Norge, og det ble i flere omganger samlet inn midler for midlertidig vedlikehold, men forfallet fortsatte. Etter verdenskrigens slutt i 1945 var tilstanden til Gjøa svært dårlig og det ble opprettet en egen organisasjon, som begynte på en større rehabilitering som stod ferdig i 1949. På tross av lovnader om videre bevaring fortsatte det videre forfallet.
Etter et nytt norsk initiativ, ledet av skipsredere, entusiaster og en opprettet Gjøa-komité, ble det bestemt at Gjøa skulle flyttes til Norge. Den ankom Norge i 1972, hundre år etter at den ble bygget. Der ble den formelt overtatt av Norsk Sjøfartsmuseum (Norsk Maritimt Museum) og fikk sin plass ved sjøkanten utenfor museene på Bygdøynes, Oslo. I 2009 ble den overtatt av Frammuseet og 4 år senere flyttet den inn i et eget vernebygg.
Relaterte ressurser
1903-1906 Gjøa-ekspedisjonen
Her kommer snart historien om Gjøa-ekspedisjonen…
I mellomtiden kan du utforske det som er i samlingen relatert til denne ekspedisjonen
Gjøa-ekspedisjonen
Medalje med portrettfoto
Objektnummer: RA 0294
Materiale: metall, stoff
Tekst: Nordvestpassasjens seierherre 8. November 1907
RA.0294_02
RA.0294_04
Skattekiste funnet på Uranienborg
22. november 2015 oppdaget Henrik Smith, daværende avdelingsdirektør ved Follo museum, en kiste i et av uthusene ved Roald Amundsens hjem. På den ene siden av kisten var det skrevet:
«Leon Amundsen, Kristiania, Norway. From Roald Amundsen, Nome, Alaska».
Kistefunnet førte til starten på et større digitaliseringsprosjekt som ble lansert i 2020.
Les mer om funnet i Aftenposten, 26.11.2015.📜
Foto: Follo museum, MiA
1400 fotografier, både negativer på nitrat og glass, forskjellige papirpositiver med varierende størrelser og dias i forskjellige størrelser og utførelse var en del av innholdet i kisten. I tillegg fantes notatbøker, foredrag, rasjoneringsbøker, brev, kort med fotografier og mye, mye mer.
Nesten øverst i bunken lå en konvolutt med påskriften «North West Passage, Photographs not used», inni lå over 350 fotografier fra Gjøa-ekspedisjonen.
Foruten nytt bildemateriale fra Gjøa-ekspedisjonen var det også flere bilder fra Fram-ekspedisjonen, blant annet et repronegativ av det berømte bildet tatt av Olav Bjaaland på Sydpolen, en kopi av originalen – trolig et steg nærmere originalen enn det vi kjenner fra før.
Bildematerialet spenner i hovedsak fra tidsperioden 1903 til 1920, og de fleste av de offentlige bildene har påskrift med dato og sted, mens mange av de private bildene mangler slike opplysninger.
Et krigsforedrag fra 1918 og vitenskapelige arbeider fra Harald Ulrik Sverdrup fra Maud- ekspedisjonen befant seg også i kisten, og av mer personlig art en bok med alfabetisk oversikt over sanger Roald Amundsen likte.
Alt innholdet i kisten skal digitaliseres og gjøres tilgjengelig her📜
Fotografi, Fridtjof Nansen
Objektnummer: RA 0332
Bredde ramme: 33.0 cm
Høyde ramme: 45.0 cm
Dybde ramme: 2.2 cm
Materiale: glass, tre, papir
Portrettet av Nansen fikk Amundsen før Gjøa-ekspedisjonen, og det hang om bord i salongen under ferden gjennom Nordvestpassasjen. Påskrevet er hilsenen: ʺTil Kaptein Roald Amundsen med ønsket om held og fremgang på færden fra hans ven Fridtjof Nansen. 16. juni 1903ʺ.
Da ekspedisjonen hadde kommet velberget gjennom Nordvestpassasjen ble Amundsen stående å se på bildet.
» Jeg klædte mig i en fart. Da jeg var færdig, stanset jeg et øieblik foran Nansens billede paa væggen. Det var, som hadde billedet i dette nu fanget liv, som blinket han til mig med øinene og nikket: Det var jo det, jeg visste! Jeg nikket igjen – smilende og lykkelig – og gikk paa dæk.»📜
Senere fikk bildet plass på veggen i arbeidsrommet hjemme på Uranienborg.
Les mer om Fridtjof Nansen her.
RA.0332_03
RA.0332_04
RA.0332_01
RA.0332_05
RA.0332_08
RA.0332_10
RA.0332_04(1)
Gjøa, kjøpskontrakt 19.1.1901
Objektnummer:
Emne: Kontrakt
Avsender/ forfatter: Hans Christian Johannesen
Mottaker: Roald Amundsen
Dato: 19.1.1901
Språk: Norsk
Transkribert versjon
Afskrift
Kjøbekontrakt.
Undertegnede Kaptein H.C. Johannesen og Kaptein Roald Amundsen erklærer herved idag med hinanden at have indgaaet saadan kontrakt.
Jeg H.C Johannessen sælger herved til hr. Roald Amundsen mit eiende jagtfartøi. «Gjøa» med dets nu tilhørende inventar, ishavsfangstredskaber og fade, 2- to – fangstbaade og 1-en- hæksbaad alt i god forsvarlig stand for en kjøbesum af Kr. 9750 – ni tusind syv hundrede og femti kroner – hvor af Kr. 2750 – to tusind syv hundrede og femti kroner – betales inden januar maaneds udgang, Kr. 2000 – to tusind kroner – ved hr. Amundsens ankomst til Tromsø og ved skibets overtagelse, restbeløpet kr. 5000 – fem tusind kroner – betales til hr. Kjøbmand Poul Figenschou med Kr 1000 pr. aar <…> 5 % renter, første gang.
Jeg Roald Amundsen forpligter mig til at stille tilstrækkelig selvskyldnerauktion for Kr. 5000 – fem tusind kroner. Jeg H.C. Johannesen garanterer fartøiet heftelsesfrit og hjemmelen i orden.
Til vitterlighed Tromsø 19. janu. 1901.
H.C. Johannesen
Relaterte ressurser
Fotografi, Georg von Neumayer
Objektnummer: RA 0194
Bredde fotografi: 16.4 cm
Høyde fotografi: 10.7 cm
Bredde ramme: 17.0 cm
Høyde ramme: 11.0 cm
Dybde ramme: 3.0 cm
Materiale: glass, papir, metall
Amundsen studerte jordmagnetisme hos professor Georg von Neumayer ved Deutsche Seewarte i Hamburg, høsten1900.
Dette fotografiet fikk Amundsen av Neumayer i november 1900. På baksiden er skrevet:
«Herrn Roald Amundsen zur freundlichen Erinnerung an seinen Aufenthalt an der Seewarte (1 October – 16 November 1900) von Dr. Neumayer
Möge es Herrn Amundsen beschieden sein, den Flan zur Bestimmung der Lage des magnetischen Nordpoles der Erde mit einem glänzenden Erfolge durch zu führen! Dr. Neumayer, Hamburg, den 16 November 1900«
RA.0194_02
RA.0194_01
RA.0194_04
