1872
Roald Amundsen født 16.juli
King Point
King Point er en smal landtange i Yukon, Canada, omtrent 65 kilometer fra Herscheløya. Under Gjøa-ekspedisjonen tilbrakte de sin tredje vinter på King Point i perioden 1905-06.
Gjøa nådde King Point i september 1905 og ble møtt av tett is og mannskap fra den forliste hvalfangstskuta Bonanza. Amundsen innså raskt at en overvintring var uunngåelig, og Gjøa ble ankret opp nær Bonanza.
Ved King Point, og i området rundt levde både inuitter og hvalfangere, blant annet dem den norske styrmann Christian Sten, fra Bonanza, som gjennom vinteren bodde på land sammen med sin kone.
Fra den havarerte Bonanza hentet mannskapet på Gjøa flere ting, både tauverk, lanterner og en liten ovn, som gjorde god nytte gjennom vinteren.
På land reiste de et lite hus av drivved, hvor Hansen, Wiik, Lindstrøm og Lund senere flyttet inn, mens Amundsen og Godfred Hansen forble om bord i Gjøa. Et telegrafisk nettverk ble etablert mellom huset og Gjøa. I tillegg ble det oppført et vedskur og et hus for de magnetiske målingene. Wiik bygde også en hoppbakke, hvor han senere hoppet 20 meter.
I løpet av vinteren opprettholdt de jevn kontakt med både inuitter og andre som bodde i området, inkludert misjonærer, handelsmenn og jegere. På Herscheløya overvintret flere fangstskuter, og det fantes også en misjonsstasjon, skole og flere inuitter.
I oktober 1905 bega Roald Amundsen seg ut på en 42 dagers lang sledetur mot Eagle. Han var borte i flere måneder og vendte tilbake til King Point i mars 1906. Mot slutten av samme måned ble Gustav Juel Wiik syk og døde senere den 31. mars 1906. En kiste ble konstruert, og han ble lagt til hvile i huset de tidligere hadde bygget på land. Senere ble han flyttet til huset for de magnetiske målingene, som ble hans gravsted.
På Gjøa befant også inuitten Maniratcha, kjent som Manni, som Amundsen hadde planer om å ta med seg tilbake til Norge. Men en julidag i 1906 forsvant Manni mens han var ute og jaktet ender. Han ble sist sett stående i sin lille båt, mens han speidet etter ender. Senere ble båten funnet tom og årene fløt i vannet.
Da Amundsen flyttet til Uranienborg, installerte han fire glassvinduer med bilder av inuitter han hadde møtt under Gjøa-ekspedisjonen, deriblant Manni.
I mars 2024 ankom Kjartan Bergsvåg til King Point, i forbindelse med sledeturen i Amundsens sledespor til Eagle. Han meldte fra om at store deler av landskapet hadde blitt erodert og rast ut.
Bilder fra King Point 1905-06
Disse bildene ble oppdaget i uthuset ved Uranienborg i 2015.
Relaterte ressurser
Kart Gjøa-ekspedisjonen
Objektnummer: RA. 0716
Materiale: papir
Kart over Gjøas rute gjennom Nordvestpassasjen, med enkelte blyantnotater øverst.
Kartet ble inkludert i ekspedisjonsboken «Nordvestpassagen : beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903-1907». 📜
Kart Gjøa-ekspedisjonen
Objektnummer: RA 0717
Materiale: papir
Kart som viser Kong Haakons VII kyst, kyststrekning i Canada, på østsiden av Victoriaøya i arktisk Canada. Området ble oppmålt av Godfred Hansen og Peder Ristvedt våren 1905.
Hansen beskrev sledeturen i et eget kapitel i boken om Gjøa-ekspedisjonen.📜
Drømmen om Nordvestpassasjen
Roald Amundsens første egne ekspedisjon var et resultat av blant annet barndomsdrømmer, læremestre, kreditorer og misforståelser.
Nettutstillingen «Drømmen om Nordvestpassasjen» tar for seg hele historien frem til ekspedisjonens avreise.
1903-1906 Gjøa-ekspedisjonen
Mannskap
Mannskapet på Gjøa bestod opprinnelig av åtte personer, flere av dem erfarne sjø- og ishavsmenn.
Andreas Pedersen var opprinnelig en del av mannskapet, men ble avskjediget rett før avreise. Et av mannskapet, Gustav Juel Wiik, ble syk under ekspedisjonen og døde i 1906. I tillegg til det opprinnelige mannskapet var flere lokale inuitter og tilreisende fangst- og handelsfolk viktige for ekspedisjonens ferd gjennom Nordvestpassasjen.
Roald Amundsen, Kaptein og ekspedisjonsleder
Brev, 31.7.1925, fra Fridtjof Bryde
Objektnummer: RA 318B13
Emne: Brev
Avsender/ forfatter: Fridtjof Bryde
Mottaker: Roald Amundsen
Dato: 31.7.1925
Språk: Norsk
Transkribert versjon
LOS ANGELES, CAL …31te juli 1925 –
Kjaere herr AMUNDSEN, –
Jeg vet ikke om De laenger vil erindre undertegnede, som liten gut den gang De besøkte Sandefjord, og dermed mine foraeldres hjem ved tilbakekomsten fra Nord Vest passagen; – men jeg husker det jo saa tydelig som den dag i dag. Det vil kanske interessere Dem at høre, at jeg fremdeles har i min besiddelse bok no.610 fra fars samling – han hadde jo ca. 2000 bind, – den heter «A mad World», og har deres paategnelse for med «Gjøa» at ha passeret N.V.passagen. Far ga mig boken en fødselsdag for mange aar siden. Som De kanske vet, døde han desvaerre den 24de mai, d.a., – dog efter et aarelangt og smertefuldt sykeleie, saa det kom heller som en befrielse.
Hvorfor jeg i dag tar mig friheten av at tilskrive Dem er for at tilby Dem mine tjenester i Los Angeles, Cal., idet jeg gaar ut fra at De ogsaa beaerer denne by med Deres besøk naar de kommer til Staterne for at gi Deres interessante beretning om den eventyrlige faerd.
Jeg var under krigen bosat i Oslo, hvor jeg drev større skibsrederi med avdelingskontor i New York, hvori flere av Norges større redere var interesseret; men desvaerre saavel jeg som flere av min familie, der i blandt G.M.Bryde, tidl. Norge-Mexico Gulf Linjen, etc., tapte alle vore penge og forretninger. Dette under den store krise i 1921/22. Jeg har nu slaaet mig sammen med onkel G.M.Bryde, og vi driver en beskeden forretning ed skibe og traelast paa Mexico, hvor G.M.B. er blit tilstaaet koncessioner. Det gaar dog smaatt, – fra haand til mund, men jeg har tro paa muligheterne. Jeg skal tilføie at jeg er gift (f. Forseth, datter av verkseier Forseth, Chra. Glasmagasin), og har mit hjem her. –
Side 2
Herr Roald Amundsen. #2.
Jeg har mange gode venner og forbindelser i byen, og kunne jo let paata mig ordning av Deres foredrag her, saaledes leie av lokale, forhaandsreklame, etc., og vilde jeg kun føle mig meget beaeret ved at kunne bli betroet Deres arrangements her, samtidig som jeg mener at De vil kunne ha fuld tillit til alt der vil bli gjort i sakens anledning. Jeg vet jo ikke hvordan betingelserne stiller sig, om De har taenkt Dem at holde et eller flere foredrag, entréens kostende, etc., men jeg kan i ethvert fald med den nødvendige rettledning fra Dem gjøre alle arrangements paa forhaand, sikre egnet lokale, etc. Jeg maatte jo evtl. gjøre alt for Deres regning, og vilde kun for mig selv beregne et beskedent honorar for arbeidet og tid. De vilde her kunne paaregne en usedvanlig stor tilhoererskare – saerlig hvis entreen saettes lavt, – $1. – eller saa og uniform, byen er jo en residensby med ca. 1000,000 indbyggere som med stort pro-cent tal har tid og anledning til at gaa. Man kunne rolig enten leie byens største lokale, eller ogsaa – hvis en søndag passet i Deres rute, – den berømte Hollywood Bowl, som er et selve naturens koncertlokale – en cirkel-formet utrunding i fjeldet med naturlig akkustik, og hvor ca. 25,000 mennesker daglig bivaaner de mest udmerkede symfonikoncerter. Denne kunne vel faaes for søndag formiddag. Jeg vilde i alle dele følge Deres anvisninger. Helt aapent laegger jeg ikke skjul paa at bortseet fra den store personlige interesse og glaede jeg vilde ha av at ordne dette for Dem, saa vilde jo opdraget – saerlig hvis De vilde indrømme mig en pro-cent basis, – bety
Vend !
Side 3
en for mig mere end velkommen økonomisk støtte. –
Grundet det venskap der altid bestod mellem Dem og min far, og den urokkelige tillid han alltid hadde til dem og deres foretagender, saa haaber jeg at De ikke tar mig denne skrivelse ilde op; men at kunne bli beaeret med Deres snarlige, gunstige svar.
Jeg tilføier samtidig mine aller bedste lykønskninger i anledning av den netop fuldbragte daad, et for alle lysende eventyr om mot og handlekraft – og som for os andre i en kjedelig tid – igjen faar os til at glaedes over at baere navnet nordmand.
Med mine aerbødige hilsener,
Deres
Fridtjof Bryde
P.S. Skulde De finde anledning til at kunne benytte mit forslag, saa vil jeg av forretningsmessige hensyn be Dem tilskrive mig paa engelsk. –
D.S. FB
Arrangeres av Keedick
Relaterte ressurser
1903–1906 Gjøa-ekspedisjonen
Gjøa
Gjøa er en hardangerjakt fra 1872 konstruert på verftet til Knut Johannesson Skaala i Rosendal, Norge, etter bestilling av skipper Asbjørn Sexe fra Haugesund. Skuten ble oppkalt etter Sexes kone Gjøa. Frem til 1882 ble Gjøa først og fremst brukt til frakt av sild og fiske langs kysten av Nord-Norge.
I 1882 forliste Sexe med Gjøa utenfor Kabelvåg, Lofoten i Nordland. Gjøa ble deretter solgt til Ole Johan Kaarbø, som videre solgte Gjøa til ishavsskipper Hans Christian Johannesen for 700 kroner. Med Gjøa dro Johannesen på fangst i Ishavet, både Karahavet, Svalbard og østkysten av Grønland, i totalt 18 år, før han solgte Gjøa til Roald Amundsen i 1901.
- Bygget: 1872
- Skipstype: Hardangerjakt
- Full lengde: 21,3 m (69 fot)
- Største bredde 6,3 m (20,8 fot)
- Hovedmaskin: Tosylindret Dan-motor, 13 hk (f.o.m. 1901)
I april 1901 dro Amundsen med Gjøa på et planlagt prøvetokt mot Svalbard. Om bord var 13 mann og i tillegg til fangstutstyr fantes en del utstyr for å innhente vitenskapelige prøver for Fridtjof Nansen. Etter å ha returnert til Tromsø i september fikk Gjøa, våren 1902, installert en tosylindret 13hk semidiesel maskin fra Isidor Nielsen mekaniske verksted i Trondheim.
Ekspedisjonen mot Nordvestpassasjen forlot Kristiania, Norge 16. juni 1903. De ankom Nome, Alaska 30. august 1906. 10. september nådde de San Francisco, USA, til stor begeistring.
Amundsen og mannskapet forlot Gjøa i San Francisco. I utgangspunktet hadde Amundsen planer om å seile den til Norge, og benytte den på fremtidige ekspedisjoner, men det ble aldri realisert. Fra den norsk-amerikanske befolkningen i San Francisco oppstod det etter hvert et ønske om å bevare Gjøa. 5. juli 1909 ble Gjøa dratt på land og plassert i Golden Gate Park. Her ble den besøkt av skuelystne, men stod også ubeskyttet mot vær, vind og hærverk. Amundsen besøkte selv Gjøa da han var i San Francisco i 1927.
Flere ganger kom det initiativ fra nordmenn om at skuten måtte flyttes til Norge, og det ble i flere omganger samlet inn midler for midlertidig vedlikehold, men forfallet fortsatte. Etter verdenskrigens slutt i 1945 var tilstanden til Gjøa svært dårlig og det ble opprettet en egen organisasjon, som begynte på en større rehabilitering som stod ferdig i 1949. På tross av lovnader om videre bevaring fortsatte det videre forfallet.
Etter et nytt norsk initiativ, ledet av skipsredere, entusiaster og en opprettet Gjøa-komité, ble det bestemt at Gjøa skulle flyttes til Norge. Den ankom Norge i 1972, hundre år etter at den ble bygget. Der ble den formelt overtatt av Norsk Sjøfartsmuseum (Norsk Maritimt Museum) og fikk sin plass ved sjøkanten utenfor museene på Bygdøynes, Oslo. I 2009 ble den overtatt av Frammuseet og 4 år senere flyttet den inn i et eget vernebygg.
Relaterte ressurser
1903-1906 Gjøa-ekspedisjonen
Her kommer snart historien om Gjøa-ekspedisjonen…
I mellomtiden kan du utforske det som er i samlingen relatert til denne ekspedisjonen
Gjøa-ekspedisjonen
Fotografi, Godfred Hansen
Objektnummer: RA 0675
Lengde: 13.0 cm
Bredde: 9.0 cm
Materiale: papir, glass, tre
Fotografi av Godfred Hansen i glass og mahognyramme. Hansen var nestkommanderende på Gjøa-ekspedisjonen. Hansen og Amundsen holdt kontakt etter ekspedisjonen, men hvor i huset dette fotografiet egentlig stod og når Amundsen fikk det er ennå uvisst.
RA.0675_04
RA.0675_02
RA.0675_03
Medalje med portrettfoto
Objektnummer: RA 0294
Materiale: metall, stoff
Tekst: Nordvestpassasjens seierherre 8. November 1907
RA.0294_02
RA.0294_04
