Norsk Luftseiladsforening

Norsk Luftseiladsforening ble stiftet 5. mai 1909 med mål om å «virke for luftseilasens utvikling i vitenskapens, forsvarets, teknikkens og sportens tjeneste». Rolf Thommessen ble formann i 1919 og Hjalmar Riiser-Larsen viseformann. Foreningen drev en del aktivitet og testet ut fri-ballong til luftseilaskonkurranser frem til 1921 da en utøver omkom i en ballong-ulykke på et stevne i regi av Norsk Luftseiladsforening. Etter dette var det lite aktivitet frem til foreningen fikk ansvaret for Amundsen sine polflygninger i 1925 og 1926.

Det var særlig Hjalmar Riiser-Larsen, gjennom sin sentrale rolle i foreningen og det norske flymiljøet, som førte Roald Amundsen sammen med Norsk Luftseiladsforening.

I mars 1925 ble det opprettet et aksjeselskap, «Norsk Luftseiladsforenings A/S for Amundsen-Ellsworth Polflyvning», for å overta det forretningsmessige og administrative ansvaret av Amundsens ekspedisjon i 1925.  Aksjeselskapet bestod av åtte aksjonærer ved opprettelsen. Rolf Thommessen, Arnold Ræstad, Trygve Klingenberg, Hans Teodor Hesselberg, Georg Bull, Johan Tidemann Sverre og Alf Bryn var alle med å forme aksjeselskapet i 1925 og videreførte selskapets arbeid til neste ekspedisjon, altså «Norge»-ekspedisjonen i 1926. Aksjekapitalen var på 2000 kroner med aksjer på 200 kroner hver, hvert medlem eide en aksje bortsett fra formann Thommessen som eide fire.

Da samarbeidet ble opprettet i 1925, hadde Norsk Luftseiladsforening hovedsakelig ansvar for det administrative og økonomiske ved Amundsens ekspedisjon. Jobben var relativt ukomplisert, da flybåtene «N24» og «N25» allerede var kjøpt, med pengene Ellsworth donerte til ekspedisjonen. Mannskapet var utpekt og planleggingen i gang. For foreningen ble det hovedsakelig å organisere planlegging, sende bestillinger, skrive avtaler med samarbeidspartnere og holde styr på det økonomiske. Da ekspedisjonen returnerte til Norge, inkluderte jobben til Norsk Luftseiladsforening å sørge for at både ekspedisjonsbok og film ble laget og solgt.

Organiseringen av «Norge»-ekspedisjonen innebar i stor grad samme oppgaver for foreningen. De hadde igjen det administrative og økonomiske ansvaret for ekspedisjonen. Dette innebar å skrive kontrakter og utarbeide avtaler med samarbeidsparter, bestille alt nødvendig utstyr, kommunisere med alle involverte, lage budsjetter og søke om å låne penger, samt holde orden på papirer og planlegging. Likevel var jobben nå mer komplisert, hovedsakelig fordi enda en aktør var med i bildet, nemlig Italia og da spesielt Umberto Nobile. Arbeidsutvalget, altså styret i aksjeselskapet, med Thommessen som formann, var inkludert i flere deler av planleggingen enn bare papirarbeidet. Dette var også det som gjorde at samarbeidet ble utfordrende, og at konflikten under ekspedisjonen utviklet seg.  Etter den vellykkede flyvningen over Polhavet i mai 1926, havnet Roald Amundsen og Norsk Luftseiladsforening i en volgiftsrettssaken. Dette fordi ingen av dem ville påta seg ansvaret for å betale gjelden etter ekspedisjonen, siden begge mente den andre parten hadde skyld i at de stod i gjeld. På grunn av Amundsen sin forsvinning i 1928, ble volgiftsrettssaken aldri noe av. Gjelden ble derfor bare delvis betalt og Norsk Luftseiladsforening ble i 1930 slått sammen med Norsk Aero Klubb og foreningen opphørte dermed å eksistere.

Les mer:

Bache A., (2024) Amundsens pass: polarheltens siste reiser, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Bolstad, I., (2025) «Norge»-ekspedisjonens endelikt: En studie av voldgiftsrettssaken mellom Roald Amundsen og Norsk Luftseiladsforening [Masteroppgave], NTNU

Dahle H. S., (1974) Tidens Tegn og Rolf Thommessen 1927-1930: En studie i ideologisk og politisk høyreradikalisme [Doktoravhandling], Universitet i Oslo

Drivenes E-A., Jølle H. D., Zachariassen K., (2004) Norsk Polarhistorie bind 1-3, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Norsk Aero Klubb (1984) Norsk Aero Klubb 75 år [Brosjyre] Klubben

Thommessen H. P., (2009) Fra triumf til tragedie: Avisbedriften Tiden Tegn 1910-1941 [Doktoravhandling] Universitet i Oslo

The Polar Legion

Den 17. desember 1926 ble «The Polar Legion» stiftet på Metropolitan Club i New York. Foreningen ble beskrevet som en av «verdens mest eksklusive», og for å kvalifisere som medlem måtte man ha ledet en ekspedisjon til enten den geografiske Nordpolen eller Sydpolen.

Legionen fikk kun fem medlemmer:

• Roald Amundsen
• Lincoln Ellsworth
• Richard Byrd
• Robert Peary
• Robert Falcon Scott

Av disse var det bare Amundsen, Ellsworth og Byrd som fortsatt var i live da foreningen ble grunnlagt.

Hvert medlem mottok et diplom og en nål, utformet som en oksydert isbjørn som strakte seg etter en diamant. I den engelske utgaven av «Mitt liv som polarforsker» skrev Amundsen om medlemskapet:
«Not least among the pleasant distinctions that have fallen to me do I count my membership in what is probably the most exclusive club in the world. This is the Polar Legion, originated on December 17, 1926, by Mr. Lincoln Ellsworth, Commander Richard E. Byrd, and myself.»📜

Relaterte ressurser

1927 Foredragsturné i Japan

Artikkel

Medalje med portrettfoto

Objekt

Fotografi, signert Benito Mussolini

Objekt

Se flere ressurser

Badehuset

Badehuset ble oppført på 1870-tallet og har sveitserstilsdetaljer, i likhet med de andre bygningene på eiendommen. Opprinnelig var huset plassert slik at det stakk ut over vannet fra bryggen, med en stige som førte ned til vannet gjennom en luke i gulvet.

I 1987 ble badehuset skadet av en springflo og ble senere flyttet lenger inn på bryggen og reparert. I 2024 gjennomgikk både badehuset og bryggen en omfattende restaurering, der bygget ble tilbakeført til sin opprinnelige plassering og konstruksjon.

Det er begrenset informasjon om hvorvidt Roald Amundsen var en hyppig bruker av badehuset, men noen kilder antyder at han ofte tok seg et bad

Et av det eldste bildet av badehuset, sannsynligvis før 1908. Foto: Nasjonalbiblioteket

Badehuset fotografert vinteren 1909. Foto: Anders Beer Wilse, Nasjonalbiblioteket

Gustav «Goggen» Amundsen maler badehuset i 1919. Foto: Roald Amundsens hjem, MiA

Gustav «Busken» Amundsen nyter en pipe utenfor badehuset. Foto: Roald Amundsens hjem, MiA

Badehuset og resten av eiendommen fotografert i 1935. Foto: Nasjonalbiblioteket

Badehuset løftes for restuarering 2024. Foto: Roald Amundsens hjem, MiA

Roald Amundsens dagbok 1925

Roald Amundsen begynte sin dagbok ved ekspedisjonens avreise i Ny-Ålesund 22. mai 1925, og avsluttet den hjemme på Uranienborg 10. august samme år.

Etter Amundsens forsvinning i 1928 ble dagbøkene og hans arkiv overlevert Universitetsbiblioteket (nåværende Nasjonalbiblioteket) i 1940, der de fortsatt oppbevares. Denne transkriberte utgivelsen inneholder også bilder og filmklipp fra Nasjonalbibliotekets samlinger.

Ord markert med [ ] er usikker lesing.

Ferden mot Nordpolen

22.mai – 15.juni

Tilbake på Svalbard

16. juni – 24.juni

Hjemkomst

25. juni – 10. august

Roald Amundsens dagbok 1925

22 mai 1925

Ve 4 tiden igår emd var vi helt seilklar. På N24 Dietrichson, Omdal & Ellsworth, på N25 Riiser Larsen, Fougt & jei. Sjønt Schulte mente masjinene var overlastet me 550 kilo & at de var en umulihet å få dem åp, lykkes de R.L flått å bringe sin åp fra isen. Kl var da 4.15. Dietr. kåm strax etter. De blåste frisk ostli bris a sa snart vi kåm til Danskeøen kåm tåken rullenne såm et tykt teppe.

Kl 5.10 passerte vi Amsterdamøen & sto mot polen. I henve 2 timer hållt tåken sei men masjinene fulgte fint åver den. Av å til passerte vi åver et lite hull i tåken å så da åpent hav fylt med liten nybrokken is. Helt åp mellem 82° å 83° vedvarte dette. Endli sluttet tåken & sjinnenne vite lå ishave får åss. – Jei hadde tiden stærkt åptatt me obs. den hele tid så den jik såm en røk. Jei fik ikke en gang tid til å fryse. Temp hållt sei på ca -10°. Største parten a isen vi passerte åver lignet nyfrossen is å minnet ikke de ringeste åm den svære gamle is, man finner langs østkysten a Grønland I andre henseender var turen meget ensformi. Absolut intet å se uten is – is. N24 fulgte etter ås hele veien. Ve 1 tiden ble RL & jeg enie åm, at de ville være rikti å gå ned får å få en sikker plass bestemmelse. Jei var da etter bestik på 88° 30`. Som sagt, så jort. En ganske pen råk – en a de få – såm vi netåp da passerte, ga en ypperste anledning me en mesterlig dyktihet – bragte RL ås ned, men ide han skulle lanne nektet den bakerste motor. Følgen var, at han måtte kjøre masjinen inn i et lite baseng fylt a sørpe å gamle isbiter. Vorledes han brakte apperate [uskade] hærinne ær mei en gåte. Da vi lannet så vi N 24 like etter ås å i meget lav høide, vilket naturlivis brakte ås til å tro, at han åsså lannet, men – vi har ikke set den siden.

Vi har vært meget fårbauset hærover å har vært ute idag å set etter dem, men fårjeves. Strax etter lanningen søkte vi å venne apperate får å gå ut i råken å starte ijen, såsnart vi hadde fått en plassbestemmelse, men trods vort lange & ihærdie arbeide var de for meget får åss 3. Sørpen hadde fått tak å slap ikke Me våre 3 kammeraters jelp skulde vi gladli ha greidd de. Nå ligger vi hær me uskatt masjin, men må fårlate den, da vi kan snu den rundt!! Etter å har arbeidet i timer me dette, tok vi al vår proviant & utstyr på isen får ikke å bli overrasket a muli isskruinger å miste alt. Isen hæråmkring ær fæl. Svære høie skrugarmasser, såm de ær umuli å bevege sei mellom. Hæråmkring ær dær flere utmærkete lanningsplasser & startplasser på isen. RL & jeg var i emd. ute å unnersøkte dem. Vor ble N24 a? Vi snakker dæråm hele dagen, men kan intet sjønne. Viss vi ikke kåmmer klar a sørpen til sønda, setter vi kurs får Kap Richardson på Grants Land å videre til Fort Conger, vor vi jo har depoer. De blir en hår tørn, men vi greier de nåk. RL har i emd surret vår slee. Forøvri ær alt klart. Vi har jo bare proviant får en måned, så vi må klemme på
G.E G.D

23de mai

Det var litt surt i sekken inat, men man får finne sei i de på nesten 88°. Dagen bejyntte, vor vi sluttet, me å søke å frijøre masjinen. Temp. var til å bejynne me svært mejørli, men i dagens løp jik den – me en frisk Nli bris ned i -12°. Være var klart. Store råker hadde dannet sei i nattens løp i vår nærhet, men frøs til i dagens løp. Således bærer nå sørpen ås åveralt rundt masjinen. Ut på fårmiddagen jik jei me min kjikkert åp på den ene vingen får å se mei rundt. Min glede & overraskelse var stor da jei pludsli åpdaget et flagg å strax etter Dietr. masjin & et telt. Dette var ret. vest – på den annen side a råken. I emd. kåm vi jennem flaggsignaler i forbinnelse me dem. RL signaliserte. Vi fik da den nyhet, at di hadde fått en slem lekk å ikke mere kunne lanne på vann, men han håpet å være klar til å starte imåren. Imåren får vi da høre nærmere. Vi ær neppe færi til den tid. –

G.E G.D

24.mai (sønda)

-12 1/2 idagmårres å stadi norenvinn. Får de meste overtrokket me [Str], men av og til stikker solen jennem. Bar. ær stadi. – Har arbeidet i hele dag me å jevne ut skrugarene rundt ås å skal imåren søke å kåmme åp på en a dem. Såm vi i emd hålt på å arbeide, så vi karene fra den annen side kåmme ned mot råken. Di hadde store pakninger på ryggen. Da di kåm på go semafor-distanse jore di tein å meddelelsen tok sin bejynnelse. Di sa, di kunne ikke greie å få masjinen istann alene å åm di skulle kåmme hæråver. Dærtil svarte vi, at de var bedre, di dro jem å venter til imåren til vi har fårsøkt vår masjin. Vi skal snakke me dem ve 9 tiden. -9.5° i aften. Roli bar. Lite heng fra nor å mere klart enn vi hittil har set de.

G.E G.D

25 mai – manda

-10.5° -åversjyet , men meget siktbart. Har hugget is i hele dag å lykkes å berge masjinen en skutelengde. Råken runtt ås var mere åpen idag, ikke så meget sørpe. Semaforerte me D. kl 10. fmd. Han meddelte da, at de så lysere ut får dem. Vi ba dem, at når di var færie måtte di kåmme hærover & jelpe ås. De ær -2 1/2 C iaften me sne. Så en storkåbbe i råken idag. De ær mærkli så langt nor.

G.E. G.D.

26 mai – tirsda.

-10°C i hele dag. Oversjyet – stratus – men meget siktbart. Isen hadde fårandret ikke så lite i nattens løp å den annen leir var kåmmet mye nærmere. Vi fårsatte me isarbeide. Et ypperli redskap fantt vi i kniver tilsurret sjistokker. Me disse splittet vi lett & hurti isen & jore i kårt tid et fin fint arbeide. Kl 3 emd så vi di 3 i den annen leire jøre sei klar til å gå. Di tok sji & rygsekker på å beji sei aste til åss. Jei trodde jo selfølgeli de ville følle gamle isen runtt råken å ble dærfår slått a fårbauselse, da jei pludsli så dem like ve – på den annen side av en liten lokal råk. RL & jei tok seilduksbåten å jik dem i møte får å sette dem åver råken. Netåp, såm vi kåm dærbort hørte vi noen fryktlie hyl & jei ante de værste. Di var fallt i vanne, men vormange? Di var sjult bak en isskruing så vi kunne ikke se dem. Tilstannen var en mare a fryktligste art. RL søkte hurtigst åver i seilduksbåten, men de jik svært smått grunnet [sjellis]. Skrikene entte endli & jei så di 3 kåmme. – Did & Om var falt jennem isen me 30 kilos pakninger på & sji Lyklivis hadde Ell. ikke sji på å reddet dem i siste øieblik Di kåm åmbor drivvåte, fik sjiftet & en kåpp varm sjokolade. Nå ligger vi alle hæråmbor. N 24 var sprunget lekk ve avreisen fra Kings Bay & di har hat et umåteli arbeide me å hålle den flytenne, inntil di fik den åp på is.

G.E G.D

27 mai – onsda

Samme stratus vær me nåkså stærkt snefall i aften T. var -9.5° imårres. Jik så i emd åp i -5°C får så ijen å gå ned til -10°C iaften. Bejyntte imårres vårt store å avsluttene arbeide me å føre N 25 åver på sikker is. De var et heltmodi arbeide. Vi jik alle løs på 3 svære skrugarer med kniver & våre små isankre samt min bittelile øx. Kl 8 i kvell var alle hindringer ryddet tilside å banen lagt. Åver de fint åphuggete skrugarer kjørte vi tons a sne får å jøre banen myk & besjytte båtens bunn mot istakker. De var nesten et åvermenskli arbeide å få den ut a sit gamle leie. Den hadde suget sei fast i den 8 tåmmers nyis, såm ær frosset etter vår ankåmst. Hadde vi ikke fått jelp a våre 3 kammerater, hadde vi aldri greidd de. Vi la alle je kan si, våre hele sjeler i arbeide, å millimeter får millimeter bejyntte den store ful å gli. De var en hærli stunn. Nå ær den kjørt inn på et stort sikkert flak, vorfra vi i nødsfall kan starte. Vår første plass var meget truenne me svære skrugarer på alle kanter. En skruing & vi var ubønhørli dødsdømt. Vi lever på halle rasjoner men i dagens anledning hadde vi full sjokolade i aften. Den store råk såm var hær, da vi kåm håller på å sette sammen å den annen leir ær ås mye nærmere. Jei nærer dåg ingen tvil åm, at den snart går åp ijen. Såsnart vi får sol til en stedsbestemmelse starter vi ijen. Kl ær 12 midnat. Nli vinn me sne.

G.E. G.D

28 mai – torsda

Vi tørnte ikke ut før kl 12 emd & sparte dærve et måltid. Være var de samme. Åversjyet- stratus- & -6°. Endli ve 1 tiden bejyntte solen å sjinne jennem. Didr. fik 3 utmærkete obs. såm satte ås på 87° 34’N 12 L. V. Gr. – RL & D loddet i emd me [Bemlodde] & fant 3750 m. Vi har sluttet al opvarming a masjinen, så hær ær kåltt iaften, men vi må jøre de, da vi har lite gasolin. – Solsjin. Alt SV -9.5° Did & Om søkte å kåmme åver råken til N 24, men de lykkedes dem ikke.

G.E G.D

29- freda

De var rent varmt hær inat. Solen var så go å sjinne å den første vakre dag har vi hat idag. Helt klart me noen få Cirrus -11° C imårres me et blaff fra S. Den frisket idagens løp & dro sei østli. Iaften ær de SO & -9.5°C. Sågåtsåm hele råken ær satt & fråsset sammen. Didr, Ells, Om & Foigt dro i emd på sji åver råken såm nå ær ganske smal imellem di to masjiner. Foigt skulle tilse den aktere motor. Han fantt ikke å kunne reparere den! N 24 ær således ut a bruk. Et hårt støt får D. på tilbakeveien søkte di å hale et fat bensin hæråver men måtte åpji de p.gra bevegelse i isen. Di kåm tilbake ad en lang omvei. – Vi har nå tatt bestemmelsen – såm jo nåk åsså fårhållene krever – å reise direkte til Spitsbergen, så snart vi kan få 2 fat bensin brakt åver. Startplassen ær de værst får, men fårhåpentli årdner de sei me tiden. Vi kan strekke vår proviant ut en månet. Vor nær vi ær jemme – 7 timers flukt – men unner fårhållene dog så langt –

G. E. G. D.

30- lørda

-7°C imårres. Sydli vinn me snefall. Vestli vinn iaften uten nedbør -6.5°C. Disi de meste a dagen I fmd lykkedes de Did. Om. & Foi å bringe åver tønnen me bensin, såm di måtte fårlate på isen igår. Fate innehålt 245 l, & vi har nå fullstendi nåk får Spitsbergen. – Iaften jik Did & Om åver til N 24 å di rak dærhen på ca 1/2 time. Nå semaforerer dem & ber 2 mann kåmme & jelpe dem å trekke. Ell & Foigt går. Kl ær 1/2 11 aften. Ikke mye vile. Isen har vært svært vili ida. Satte inn me stor fart fra øst, men alt ær nå ijen stille. Et annet meget stort flag ær nå meget nært vårt. Vi skal imåren fårsøke & fylle ut & fårene dem. Lykkes de har vi en glimrenne startplass.

G.E G.D

31- sønda

Fårhållene di samme. Skal imåren vente å se om dær ikke ær en mulihet får å kåmme åver isen på råken til N 24, vor dær ær fin startplass. – Har hat vestli & sydli vinn me snefok de meste a dagen. -7°C imårres -9°C iaften. Har tatt en del film idag. Didr & Om kåm tilbake inat kl 1 me fullastet båt. Flinke karer. –

G.E. G.D.

1 juni- manda

-7°C idamårres -1°C iaften kl 9. Stille. Kalt åversjyet – [Str] – men ganske siktbart. Bejyntte i fmd å rydde åp en startplass på den frosne is i råken, såm nå ær 8´´ tyk å ble færi me den kl 6 i emd. Bygget en slip ned fra flake vi står på. Flyr såsnart sjylage blir nor høiere. Har hat vakt til kl 2 imårres. Ells har vakten til 8

G.E G.D.

2 juni – tirsda.

Såm vanli et lavt tett stratusdekke. Ca -6°C i hele dag. Tili bejyntte vi å pakke å si adjø til vor plass på den store is, såm hadde vært meget komfortabel. Kl 2 _^1/4 var motorene varmet åp å så bar de avste. Men ak- de ble en skuffelse Slippen vi hadde bygget ned fra isen var ikke rikti å vi ståppet åp på de mest kritiske punkt. Så kåm vi aste å aste bar de, men farten kåm ikke åp i løftehastihet. Etter å ha brokket jennem isen åveralt entte vi ve et iskos. Hær lykkes de ås å slå båten fri a isen å tørne den runt me baug mot råken vi hadde lavet. Men se da sto tåken tyk såm en mur & ståppet ås. Vi ligger således på sjøen inat. Ingen behagli stilling i et blikspann, vor isen nårsåmhelst kan bejynne å skrue. Men – når de ær mørkest, lysner de jo. Så- fremat.

G.E. G.D

3 juni – onsda

Kl 12 inat ble jeg vekket a en stemme, såm ropte: Alle mann på isen hurtigst. Jei hørte isen knake & brake & viste vi var mitt i en isskruing. Vi var alle på isen hurtiere enn lyne. Isen- råken- hadde gått ijen & klemte ås så de knak i blikspanne. I en hånnvenning fik vi den [vent] runtt – langsjibs mot skruingen (me bauen altså) å de reddet båten vår. Samtidi langet vi proviant & utstyr på isen. Etter noen minutter sluttet skruingen. Vi jik da strax i vei me å jøre ås en vei åver til N 24 ve å hugge ned en del skrugarer a jevne veien. Etter frokåst lå vi på siden a den. Den ligner nå et vrak. Søkte i emd å fly hærfra, men kåm ikke åp ide masjinen altid sjærer sei jennem isen. Vi fårsøker imåren & kaste fra ås alt åverflødi får å letne den å så søke å kåmme af, men går ikke de må vi redusere yderlie å fly til Fort Conger, vor jei har depo. Vår masjin ær meget lekke & ær hær rikti ukoseli.

G.E. G.D.

4 juni- torsda.

-4°C. Tørnte ut kl 2 imårres får å bejynne arbeide me en ny plass til å ta a fra. Ut på ettermiddan hadde vi den færi. Være var hærli klart me sol. Ut på fmd sjyet de åver å på emd kåm tåken ijen. Fik utmærkete observasjoner. Foigt har jort et fårslag, såm tilsier mei mye, nemli å benytte N 24, såm isbryter d.v.s., at den skulle male isen åp i råken & derve ji N 25 en bedre anledning til å starte. Får vi goe værfårhåll, tror jeg de vil lykkes. Lykkes de ikke starter vi får Fort Conger den 15 juni me proviant får 40 dager. De blir en hår tur, men kan lykkes. Isen har vært noe i bevegelse ida, men N 25 ligger bra.

G.E. G.D.

5 juni – freda

Skruinger hele siste nat, så vi kjempet me me alle midler – økser, sager & ispiler De lykkedes ås å frelse apparate. Skruingene har åsså jentat sei i dag, men svakere. Kl ær 2 måren (6/6) Jeg har hat vakt. Ingen bevegelse i isen. T -2°C Tåke meste a dagen.

G.E. G.D.

6. juni – lørdag

En stor dag. Mørke var svart. men lyse nær. – Vi bejynte idagmårres å arbeide til en slip på et stort solid flak får å få N 25 åp å så videre inn til en svær starteplass, såm RL & Om hadde funnet igår på et stort flak. De lå noe fra apparate, men da isen hadde fårhållt sei roli hele natten & vi hadde bruk får alle mann, jik vi alle dærhen. Ve middagstid var intet å mærke. Vi jik atter til vårt arbeide. Da vi kåm tilbake kl7 aften hadde vi hele storpakken like inne på åss. Goe råd var dyre. Isen kåm me fart. Motorene ble sat i sving å de lykkedes ås meget mot forventning, at tørne den runtt & sette full fart på fra de truenne masser. De var i siste øieblik. Den ble kjørt like hen til de sted, vor slippen byggedes. Dær var isen mør & råtten, å sjønt svært press lykkedes de den ikke å ska åss. Kl 10 1/2 aften var slippen færi & unner høi jubel fik vi apparate brakt åp på storisen & i sikkerhet. Imåren aften skal vi ha flyplassen, dær ær ca 500m lang & me litt arbeide kan bli jort 750m, færi & dærme skulle vi kunne tilbrede vår jemreise. Gud sje låv & takk. N 24 ær i aften skruet langt åp på de flak den lå ve. – De har tinet idag & vært milt.

G.E. G.D.

7. juni – sønda

Noen få sekunners solgløtt ellers tyk tåke & vestli vinn, såm vanli. 0°C Fint tåkerim hele dagen. Har jort et fint arbeide Brakte apparate åver 2 svære grøfter å står nå på de store flak, vor startplassen ær. Såsnart være tillater de, flyr vi.

G.E. G.D.

8 juni – manda

+0°.5°C. Tåket me litt åpklaring fra tid til annen. Har arbeidet, hel dag me å kåmme aste, men den kramme sne har hindret åss. Mange hindringer får den reisenne! Vi har hittil levet a 300 gr pr. mann pr. dag, men vil nå ha til å kårte inn på dette får å kunne vente lengst muli. Vi må vel få en anledning tilslut. Vi ligger på et meget stort flak me pene baner på alle kanter å dær synes å være mye vann runtt omkring. Gasolin har vi nåk a. Så, vorfår sørge? Kl ær 4 måren den 9 de. Vi har vært i hårt arbeide siden 7 i mårres.

G.E. G.D.

9 juni – tirsda

+1° i mårres me grøttyk tåke, såm har hållt sei hele dagen. Nå – kl 11 aften – ær lage noe lettere. Svak SO bris. RL har gått åp en ny startplass, såm vi bejynner å åparbeide imåren. Isen ær stærkt brokket åp runtt vårt flak å store kanaler, men ingen store nåkk. Så igår en alke. Den kåm fra NV & reiste Våver. En storkåbbe så vi i vanne første dag i lannet. Har nå sat natvakt får å passe alle sjanser Vi veller en mann vær nat.

G.E. G.D.

10 juni – onsda

+0°.5 imårres 0° i aften. SO hele dagen, meget frisk i […] iaften. Har arbeidet hele dagen me å skuffe sne a den nye startplass. Vi har 400 meter dyp, våt sne å kaste bort i en bredde a 12 meter, så de ær ikke barnearbeide. Vi ær alle temli anstrengte. En meget åverraskenne ting hentte da vi kåm åmbor til midda 2 jess kåm flyenne fra N å slo sei ned like ve båten. Did søkte å sjyte dem, men bommet. Di fløi aste NV åver, aldeles, såm alken. Senere kåm en gås åver flakket runtt ås noen ganger & fløi så bort i NV. Skulle de bety Crocker Ld? Vi har nå […] 8 timers arbeidsdag, årker ikke mere å håper å være færi me plassen åm ca 10 dager […] nå bare flake vårt vil hålle! Jei har de beste håp, får vi den færi.

G.E. G.D.

11 juni – torsda.

Kuling fra SO inat – 13 m pr. sekunn. De har åsså blåst gått hele dagen fra samme kant. Isen ær helt lokket, såm følle dæra. – Bejyntte å skoffe sne imårres kl 9, men kl 1 var vi så utkjørt, at vi ikke årket mere. Vi besluttet ås dærfår til å tråkke den ned. De går utmærket å har vi jort gått arbeide i emd. Temp. har hållt sei runt 0° hele dagen.

G.E. G.D.

12 juni – freda

Idagmårres -1° i aften -1.9°C. Vi har fått go sol får obs idag åm den unner hele tiden har vært åmjit a tåke. Resultate var at SOten hadde satt ås tilbake til vår plats a 28/5 87° 33’n. & 8° V. Gr. Nå ær den helt løiet a. Har trampet sne i hele dag. Til vor store glede åpdaget vi, at den var 500 istedenfår 400 m – et fint tillegg

G.E. G.D.

13 juni – lørda

Ca -1.5° idag. Sneen vi trampet har størknet gått til. Vinnen har fårandret til N. me siktbart vær. Vi søkte å rekke startplassen med N 25 i emd, men kåm ikke klar a en skrugarrekke & måtte ståppe i løs sne. Tråkket ned sneen fåran den & venter på, at den fryser i nattens løp, så kåmmer vi vel frem, tenker jei

G.E. G.D.

14 juni – sønda

Vexlenne t mellem -2° å 0°. – Den Nlie vinn dødde ut & vi har hat stille de meste a dagen. De var åsså siktbart får en del. – Jore 2 startfårsøk på vår bane, men kåm ikke åp. Bejynner imåren å fårlenge den me 80 meter. – Vi har kastet alt åverflødi åverbor å har nå kun de nødvendigste. Åp må vi på en eller annen måte.

G.E. G.D.

15 juni – manda

-2.9°C imårres me ganske svak SOli bris. Utsiktene var adsjilli bedre enn fårrie dag, ide de da hadde vært klabbeføre. Likeledes hadde vi arbeidet bort en svær isrygg mitt i banen, såm hadde vist sei å hemme farten stærkt. Være var så siktbart, såm man kunne forlange på disse kanter d.v.s, at man intet så. Løpe i banens mitte var åpmærket me små sorte jenstanner. Kl 1/2 11 dro vi aste. RL i forsete. Diet & jei på gulve i samme lugar. Om & Feu i masjinen & Ells atterut i den avdeling, såm har vært vårt opphållsted i disse 3 lange uker. Vår mistro til at vi aldri mer skulle se N25 i luften, tror jeg- åm vi enn aldri ytret de- var stærk. Di mange mislykkede fårsøk ær jo en naturlig fårklaring dærtil. De suste aste å vi mottok støt fra unerlag såm jore, at jei trodde, bunnen skulle trykkes inn. Jei skjønte RL mente business. Diet & jei var meget spænte. Vi kunne intet se, vor vi sat, kun føle farten jennem bevegelserne. Pludseli bejynte den å rykke, såm den ville fårlate grunnen. Endeli ga den et siste rykk å vi følte vi var i luften. Følelsen a befrielse var ubeskriveli Endeli – endeli. Tusen ganger, tror jei, jei i disse uker har bett til Gud åm jelþ, å farhållene har utviklet sei dærhen, at jei fast & sikkert mener han rakte ås hånnen. Først lige ved flakets kant løftet masjinen. Viss ikke ville vi alle vært en ruinhop. «Den klare luft» var ikke særlig høi. 50 m var al den høide vi kunne få. De suste sydover. Vær tåmme brakte ås nærmere jemene. Såsnart vi var i luften jik Diet i observasjonslugare å åvertok navigeringen. Solkompassene var åptrækket & innstillet. Etter ca. 2 timers flukt kåm solen frem. Intil den tid hadde vi styrt etter kompas. De viste sei da solen kåm, at vi var helt på rikti kurs. Kårt tid etter var vi i tykk tåke. RL lettet å jik åver den. Unner ås lå tåken tyk, så tyk, at intet rift var å se. Åver sjinte solen. De suste sydåver. Frem må vi. Alt utstyr er kastet Åphåll på isen etter en nødlanning ville bli sikker ruin. Motorene arbeidede fårtrinnli. Ikke en mislyd. Om kåm fra tid til annen å melte åm bensinforbruke. De jik stadi nedåver. De var et par timers klarvær etter de uldne teppe, å så ijen tåke. Isen så denne gang ut åmtrent såm fårrie gång. Åverraskene små flak. Lanningsfårhållene like umulie. Ingen råker, noen små sprekker var alt. Vi hadde bensin får 8 timer da vi fårlot vår leir å nå bejynte tiden å nærme sei. Så jore tåken åså. RL fårsøkte å gå unner den. De jik en stunn, men ikke lenge. Sjønt han jik ned til en høide a 2 m åver isen å utførte en flukt, såm alltid vil stå får mei, såm en a di fineste prestasjoner på flyvningens åmråde. Me lynets fart bar de bort åver skrugartoppene å jei må si, jei ventet, vi skulle kutte en eller annen a dem a. Tilslut ble tilstanden utåholdeli. Han kunne umuli gå en tomme lavere. Va skulle han jøre? Bestikke satte ås inne på lann å vært øjeblik kunne vi renne i fjellveggen. RL viste rå. Plutseli kastet han den åm mot solen & mot den steg han åp De varte ikke lenge innen han var åver tåken & i strålene solsjin. Strax etter falt åsså tåken unner bort & kårt etter fik vi øie på lann. Var de Spitsbergen, såm vår kurs var utsatt får? Så så vi åpne have strekke sei ut i NVli retning. Dette var på ca. 81°20′. men bensinen minket stykt. Kan vi rekke de? Jei tilstår, jei var spent. Vi fløy me kurs får den nærmeste del å lanne. Været var ret mot & meget krafti – ca. 15 m i sekunne. Nå kåm de ås tilgode, at RL den hele tid hadde brukt bensin på den mest økonomiske måte. Etter tiden skulle den nå være opbrukt, men takket være hans store dyktihet hadde vi ennå nåk til å rekke åp. Styreledningen til ailerongene hadde en halv times tid gått trått, nå sviktet den helt & satte sei fast. En nødlanding var uungåelig. Hadde dette hent ½ time før ville situasjonen vært mere enn kritisk, ide vi da måtte ha gått ned i den åphulte småis. Nå hadde vi have, men kulingen var hår å sjøen jik høi & krap. Me vanli dyktihet ble lanningen fårettat, men jei ventet fra di støt vi fik, at bunnen skulle bli slått inn me unntagelse a den sjøsprøit over var dåg intet å mærke. Får motorene jik vi nå på sjøen inn mot lann. Vi var da ca 25 km a me di 25 km isen da lå bak ås var dette altså en distanse a 50 km mellom pakken & lann på de sted vi kåm ut. Vi tok lann i en liten bokt på lann å hadde da såvidt vi kunne avgjøre Syv Øene i NO a ås. Bokten skulle således ligge på NO Lann v norspiss – Norkap. Hærinne var de full såmmer – stille me stekene sol. Vor de føltes vidunderli ijen å sette foten på fast jor. Men vordan kåmme videre? Vi hadde 100 l i bensin ijen, men måtte jo være fårsikti me den, da vi jo aldri kunne vite, vor langt åphålle ville bli. De første vi jore var å få en solhøide. Den ga ås en linje i den riktie retning. Vi var på Norkap – Jei unnersøkte strannen å fant rikeli drivve. Da vi lannet på sjøen hadde vi vært i luften i 8t 35m, noe dær i høi grad bekreftet riktiheten a RL^s økonomiske forbruk a bensinen. Vi jore ås nå klare til å innta et nødvendi måltid siden vårt tynne sjokolade me 3 kjex. Aldri såsnart hadde vi bejyntt fårberedelsene før RL roper: Dær ær skute! 15 juni vil altid stå får mei såm en høitidsdag me varm tak til Gud, såm styrte alt så vel får ås. De var jort i en fart å få alt åmbor ijen startet motorene å sette ut mot fartøie. De viste sei å være «Sjøliv» a Balsfjord – kapt Nils Vollan. Vi ble på jærtligste mottat & behandlet. Han var strax villi til å baxere ås til Norskeøen, vor han mente Hobby hadde stasjon. Vi kåm dåg ikke langt – henimot Hinlopen Strede – da sjø å vinnkast ble får gråve. Vi måtte dærfår gå tilankers ut på natten. Vi ær 4 mann installert i kahytten & 2 fårut & har de såm grever.

G.E. G.D.

16 juni – tirsda.

Vi jik til køis kl 1/2 6 imårres & var oppe til en hærli ærful midda kl 11. De blåser ennå får mye til å søke åver Hinlopen Str. Vi har nå bestemt ås til å søke inn i Lady Franklin Bay, bukke masjinen åp dær på lann å så me Sjøliv søke til Kings Bay. – Var i Lady Franklin Bay i emd & fik masjinen anbrakt på lannisen i fulstendi sikkerhet. En bjørn sto et stykke fra å så på arbeide. Bare han nå ikke jør kål på den. Strax vi var færi satte vi kurs får Kings Bay. Kl var da ca 8 aften. Vi går nå kl 11 åver Hinlopen Str. å Sjøliv hiver sei i alle retninger. Dæra skriften.

G.E. G.D.

Se siden i den opprinnelige dagboken

17 juni- onsda

Hadde svinevær åver Hinlopen. Dær kåm åsså en masse is settene ut, så vi måtte gå betrakteli Nåver. Åver Vejdje Bay slingret & bar den sei åsså noe ganske svært Idag har vi hærli vær. Stille & nesten solsjin. Vi styrer nå kl 1/2 12 mot Amsterdamøen & håper & være i Kings Bay ve 8 tiden iaften. Møtte & praiet 2 sjøiter, såm var på vei øståver i fmd. Den ene meddelte, at Hobby var gåt Våver. Muliens ær den gåt til Kings Bay. –

Kåm inn til kaien kl 1 nat, vor vi fant Heimdal & Hobby samt 2 aeroplaner. Di skulle nå ut å se etter ås Jensyne var strålenne. – Så bar de åp til vårt goe, gamle, jestfrie jemm hos direktør Knutsen.

18 juni – tirsda

Festen hær varte til kl 10 imårres. Gleden åver å se ås ijen & gleden åver ijen å være hær jore samvære til en høitidsstunn. De var hårtt å klare sei, da «Ja vi elsker» tonte ås imøte. Båtene har vært i festskrud hele dagen & saluten jik fra stasjonens flaghøi. – Fest ijen iaften – glede & strålenne ansikter

G.E. G.D.

19 juni – freda

Telegrammene ær bejyntt å strømme inn & kåmmer i sån mengde, at tjenesten mellem Spitsbergen & Norge ær ganske sprengt. Kongen & Dronningen var særli vakkert. Telegr. fra rejering, storting å en masse andre autoriteter gledet ås meget. Ingø har melt, at åver 200 telegr. ligger dær å venter men kan ikke sennes før exp.^s lange telegr. – 5000 or ær mottat.

G.E. G.D.

20 juni – lørda

Kl 2 imårres jik Heimdall noråver får å gå til Norkap å sette RL. Diet. Om & Feucht åmbor i N 25, såm di så flyr hærned. 2 amerikanske sjurnalister kåm hærtil inat fra Green Harbour. Di fik ingen oplysninger.

G.E. G.D.

21 juni – sønda

Ve 8 tiden i emd. kåm N 25 flyenne. Di hadde hat en meget uroli tur – luftstrømmer i lange baner. Kl 5 i emd. kåm den første kulbåt hærtil – Alber. W. Selmer – 4000 tons. – Vi har talt me kapt. dær åmbor & han mener å kunne ta all 3 aeroplaner. Dette ær jo […]. Vi kan da gå like til Fredrikstad

G.E. G.D.

22 juni – manda

Masser a telegr strømmer inn. Fik i emd et fra den tyske riksdag. Byer & komuner ær de åverveiene. Masser a telegr. ankåm me Heimdal, såm kåm inn i emd. Vi har nå ikke mer bruk får Heimdal & Hobby & disse avgår imåren. Sentte i den anledning admiralen et takketelegr.

Likeledes Hobbys rederi.

G.E. G.D.

23 juni – tirsda (St Hans aften)

Hobby avjik kl 91/2 i aften. Me den medfulgte Ramm, Berger & di 3 amer. sjurnalister. N 25 var en tur opp i emd. me passasjerer. Alt vel.

G.E G.D.

24 juni – onsda –

Hadde en meget hygli St Hans nat. Et umåtelig bål ble brentt på strannbredden Vi hållt på til kl 6 måren!

G.E. G.D.

25. juni – torsda –

Tok di 3 aeroplaner åmbor i emd. fult. – Noe senere kåm «Fiorella» en kullbåt til stasjonen. Vi spiste avsjedsmidda på stasjonen & jik så åmbor i Fiorella, såm lå høit flagsmykket, å ble på de jærtligste mottat. Kl 1/2 11 jik vi åmbor i «Selmer» å slo strax os Heimdal’s årkester spilte «Ja vi elsker» & «Sønner a Norge» å de deilie stille vær i midnatsolen tok de sei utmærket ut. Vi ær 10 a ås: Kapt Hagerup, RL, Diet Lutzow -Holm, Zapffe, Omdal, Feucht & Horgen, Ellsworth & jei De ær stille & fint me klart vær

G.E G.D.

26 juni – freda

Stille hele dagen med SOli dønning. Sjyet åver i emd, men klarner af i kvell fra NVkanten. Vi jør 8-9 mils fart. Alt vel.

G.E. G.D.

27 juni – lørda.

Vi fik en styg sidesjø på ås idag & måtte i emd legge kurs ret mot Tromsø får å frelse masjinerne. Hadde igår telegr fra Luften, vor di meddeler åm svære festliheter i Oslo Idag telegr fra Grand Hotel såm inbyr ås til å være deres jester. Dette ser muntert ut!

G.E. G.D.

28 juni – sønda

Hadde i mårres telgr fra Gef, Tromsø, at den ville senne ås værtelegr vær dag Dønningen ær i avtagenne. Skal være unner lann inat.

G.E. G.D.

29 juni – manda

Vi kåm imårres unner lann. Ve 11 tida passerte vi inn fårbi Fugleøen. Noe senere ble vi inhentet a Richard Whit (Vesterålske) Den var i full flagskrud & saluterte ås unner høie hurrarop, da den passerte. – Da vi ve 1 tiden kåm hen imot Tromsø ble vi møtt a en hel eskadre a damp & motorbåter – flagsmykking & salut. Fra den ene dampbåt, såm hadde autoritetene åmbor – håltes taler. Hadde å svare. Di fulgte ås fårbi byen et stykke. Hele byen var flagsmykket. – Å så fårtsatte triumftåge. Flagg åveralt. Fra vær en krok putret motorbåter ut unner stor flagning. Samme svære ovasjoner, da vi passerte Harstad. By, General, Brigademusik – 20 flag – smykkete fartøier. Vordan enner dette ? Slet vi, så får vi vår betaling.

G.E. G.D.

30 juni – tirsda

Passerte Bodø i fmd stille & roli. Vi hørte salut i de fjærne. En hærli dag – stille me stekenne sol. Passerte Sannessjøen iaften kl 10. Ingen jenkjennelse.

G.E. G.D.

1 juli – onsda

En storsjøn dag. Stekenne sol & stille. Vi nyter tilværelsen. –

G.E. G.D.

2 juli – torsda

Jik tilkøis ve 11 tiden igåraftes. Kl 12 ble jei purret me den besje, at flagsmykkete båter kåm ut fra Kristiansund. I en fart kåm jei i klærne. Stor mottagelse. 2 store dampbåter, en masse små samt lystseilflåten. Musik, sang & taler! Passerte imårres Ålesund. Flere motorbåter kåm ut. Har hat en masse telegr i dagens løp. Dagen har vært fin, men de ser truenne ut, ettersåm vi nærmer ås Bergen – 2 a Aftenpostens fålk kåm åmbor i Ålesund & føller me ås. –

G.E. G.D.

3 juli freda.

Samme hyldest hele veien Da vi kåm på dekke etter aften suste 4 hydroaeroplaner over ås Di kåm fra Kristiansand – en 40 km borte. – Være ær hærli.

G.E. G.D.

4 juli – lørda

Kåm Horten kl 11 aften. Kolosal mottagelse. Folk helt elleville. Fest på de Sjømiletære Samfund. Kl ær 5 måren.

G.E. G.D.

5 juli – sønda

Vi fløi fra Horten kl 12.20 & ankåm til Oslo ve 1 tiden. Fløi så åver slåtte & lannet ut på […]. Mottagelsen var fyrsteli Ca. 50000 mensker var tilstede. Hele byen Flagsmykket. Reiste til slåtte i audiens. Ells. RL & D fik komm a 1 kl. Om & Feucht R^I. Jei fik borgerdådsmedaljen i gull. Så lunsj på Grand. Luften vært. Var så kl 6 emd en tur på Hovedøen & talte til Oslo Arbeiderparti. Midda på slåtte kl 8 1/2. Kongen talte Jei svarte – Men best a alt – brev fra dei min egen Konelil. Stakkers, stakkers dei – du har litt Ja du, jei lengter etter dei. Gid jei snart får dei å se.

6 juli – manda.

En «bussy day» – men ikke bussy nok til å glemme min lille kone. Tak for mårensussen. Den var deili. La mei få flere Jei tørster etter den lange faste. – Var iaften til bal i den britiske legasjon. De var festli. Kongen & Dronningen var dær. Hadde en meget lang samtale me Kongen. Du – Jei tror, de ær ham, såm ve sin handlemåte, har reist hele lanne åp i denne extase. Gonat min deilie pike. Kl ær 3 måren & Jei kryper til køis.

7 juli – tirsda.

Telegr fra Kong Georg idag. Jik åp på slåtte & viste Kongen de. Han skrev et takketelegr får mei. Senere fik jei telegr åm å stille mei såm besjytter a Så 87° 40′ filmen idag. Den var ganske go. Talte på radio kl 8 iaften. Kjørte jem i bil like etter. Hær ned i bakken var dær fårsamlet ca 100 mensker me blåmster. Ut på fjoren rundt et umåteli St Hans bål lå ca 30 båter dekorert. Nydli

8 juli- onsda.

Jik inn til byen imårres. Kl 1/2 1 var vi alle åp hos statsministeren & hilse på ham. Ær i byn i nat

9 juli – torsda

Igåraftes talte jei i radioen. De jik meget bra. Jei ær ikke nærvøs. Til tak har Radioselskape idag innlagt en hærli høitaler i Urbg Vi sat iaften & hadde den deiligste konsert til vor aftensmat. – Vi kåm ut me 11. båten – Zapffes, Radiofolkene & jei. – Store, hærlie seilbåter drar fårbi. Di senker alle sit flag får Urbg. Robåter drar stadi fårbi unner hurra. Jærtens tak får dit telegr. Skal skrive Gudrun –

10 juli- freda

Var iaften hos den amer minister i en meget hygli midda. Kåm jem hærtil kl 11. –

11 juli – lørda

Deili vær ida. – Bader nå vær dag. – Zapffes reiste i emd. – Nyder høitaleren vær aften. Kjærli tak får brev a 8de Gudsjelov alt vel.

12 sønda

Hærli såmmervær. Har hat Riiser-Larsens, Horgen & Omdal hær idag å vi har hat de rikti Gud velsigne dei Gonat

13 manda

Deili vær. Har hat de stille & roli idag

14 tirsda

Måtte reise inn idag får gå i midda til den franske minister. Madame Heriot den vakre, rike, franske dame, såm ær hær åppe me sine hærlie yacht Ailie – keiserens farrie Meteor – var tilstede. Jei ble buden dær åmbor til midda imåren.

15 – onsda.

Var hos Mdme Heriot til midda sammen me den franske minister m.fl. Hun har de storslagent Hun vil ha mei me sei til Cowes vor hun nå skal hen å seile, men du vet nok, jei avslo de me tak Va i al værden kan hun se i mei? Ong, vakker å rik. Hun må sandli kunne finne en, der passer bedre!

16 – torsda

Ja – nå ær du flink, piken min. Et telegr & et brev idag. Kjærli tak. Hær har vært stor fest. Restad – frue. RL me frue, Dietrichson me frue, Omdal M & G, Asl & Goge & Ells & jei – 13 tilbors Omdal kåm flyene fra Horten & brakte meo blåmster dærfra. Du kan tro, de ble liv hær, da aeroplane larmet etter å ha fløiet rundt åver huse et par ganger. Masser a båter kåm for å se. Kommunen hadde heist alle sine flag & hær var meget festli Kl 5 emd ankom jestene. Middagen var særdeles vellykket. Restad talte for mei Så hålt jei en takketale til mine kamerater & utdelte gaver. Ells. dekorerte jei me medaljen får edeldåd. RL fik den største a mine søllpokaler & Dietrich. den minste. Omdal fik armur. – Kl 11 kjørte jestene jemm. –

17 Juli- freda

Samme vidunderlie såmmervær! Ellsw. reiste inn i emd me bil a G & jei fulgte ham. Jei hadde konferangse på Grand me di tyske aeroplanfabrikanter Dornier & Milatz. Di tilbød å bygge mei en kjempemasjin, såm skal være færi i 1927. Den vil få et vingespenn a 47 meter! Kolosal – Jei skal intet betale. Tar sannsynlivis mot tilbude. – Jei får dærfår neste såmmer fri –

18 Juli – lørda

Samme vidunderlie såmmervær – Du store værden, vor flink du ær til å skrive. Fik idag dit brev a 15 juli, vorfor du skal ha 1000000 susser! – Fotogr. var rikti morsomme å få å vi gledet ås alle åver, vor gått du så ut. Men vem ær Lady Valp[..]? Hun ser meget værsli ut!! Jei ær så eni med dei, at du ær den eneste me anstendie sjorter. Lady´ens ær iværtfall meget uanstendi! Jei venter Astrid, Trygve & Robert[…] ut imåren.

19 Juli – Sønda

En stekvarm dag – Kl 12 kom Astrid, Trygve & Roberts[…]. Strax etter måtte jei reise til Kullebunden får å åpne idretstævne. De jik utmærket. Stor begeistring. Ble utnevnt til æresmedlem – Har senere hat en hærli dag me mine jester. Telegraferte dei

20 Juli – manda

Kolosalt varmt, 30°! Jei ær nå i sjøen 4 ganger åm dagen. – Du kan tro, vi hadde de koseli igår – jærtli tak får telegr a idag. Så du tror, du kåmmer åm et år? De var gått, åm så var, men du vet, jei jør mei ingen fårhåpninger i så måte. – Har hat en strøm a jester hær idag – amerikanere & andre. Di kåmmer bilene fålk nå får å se mit jem!

21 Juli – tirsda

Ellsw. kåm ut i fmd. får å si adjø Imidlertid telefonerte Kongens adjutant at Kongen ønsket å se ås til lunsj på Kongsgården. Etter at Ells hadde vært hær en stunn reiste vi så inn å spiste lunsj me dem på Kongsgården De var meget hygli. Reiste ijen ut hær & var fremme kl 9 aften.

22 Juli – onsda.

Ellsw. M. G & jei reiste til byn kl 10 fmd. Båten var bestemt til å gå kl 12, men ble fårsinket til kl 3. Vi spiste så alle sammen på Grand. – Så dæretter på våre levenne bilder, såm ær svært goe. Avla så visit i den amer. engelsk, franske & italienske legasjon. – Kåm tilbake hær kl 6 emd & jik like i sjøen.

23 Juli – torsda

Skulle hat Astr, Fr. & Rab ut idag til midda, men måtte senne dem atterbud. Måtte inn til konferangse. Kåm tilbake i emd. kl 6. & fik dine 2 brev a 17de & 20de. Tak min egen Konelil. Du sier, du ær færi åm et år! Ja mener du? Kåmmer du? La mei vite.

24 juli – fredag.

Har skrevet, skrevet & skrevet i hele dag. Foredrage ær nesten færi.

25 juli- lørda

Den italienske luftsjipkonstruktør Nobile kåm idag til Oslo & i emd me RL hærtil. Mere der åm senere Kl 5 kom bil fra Wedel & hentet mei til Skaugum Dær møtte jei Melba. Hun sang Home, Sweet Home for mei. Vidunderli. Kom jem kl 1/2 11.

26 juli – sønda

En stille, roli sønda. Heldivis ær den lange tørke nå avløst av et deili veir

Gud velsigne dei. Gonat

27 juli – manda.

Har skrevet i hele dag. Brev fra Gade i emd. Rein i lange baner. Sluserne helt åpne.

28 juli – tirsda

Nobile, Ræstad, RL & Omdal kåm ut i fmd. Vi drøftet planene om til neste år å gå over i luftsjib. De vil komme på ca 2 millioner kroner. Deili vær i hele dag.

29 juli – onsda.

Temmeli stærke reinskurer i dag. Temperaturen har hållt sei på ca 15° hele dagen, neppe halldelen av di fårrie dager, så det føles helt kjøli. – De går ganske bra me min skrivning. Mellem 5 – 6000 or på 2 dager. –

30 juli – torsda

Deili vær til ut på aften, da vi ijen hadde renskurer. Har skrevet i hele dag & har nå omtrent 10000 or, men jei må ha 30000, så altså frem –

31 juli- freda

Skrevet i hele dag- Vekslenne vær – sol & rein & torden.

1 aug – lørda

Avvexlende veir som vanli. Riiser Larsen kom ut i fmd for å være her noentid så vi får skrevet boken færdi- Så den 30te juli en flok ænder fly sydover & igår en del gjess. – Hadde brev fra Kongen idag i anledning kompasse til N25, som RL har jit ham.

2 aug – sønda

Avexlende vær. Stille & roli. Telegr fra N.Y. meddeler at Ellsw har utjit vor plan til avisene.

3 aug – mandag

Samme avvexlende vær. Sentte Kongen brev idag & gratulerte ham fra os alle – Har skrevet hele dagen. –

4 aug – tirsdag

Deilig sommerdag. Har skrevet det meste av dagen & har nu ca 18 000 ord

5 aug – onsda

Sommervær – Var i byen og så på lysbildene. Di blir fine. Talte me direkt Grieg om boken. Ramm lovet å skrive 15 000 or. Fik inbydelse til festforestilling i Nationalteatret den 11.ds. Hadde telegr fra K. at hun avreiser lørdag. Telegraferte: Forholdene forandret må fraråde avreise. Skriver senere.

6 aug- torsda.

Deili sommervær. – Har hållt på å sortere ut bilder til boken i dag & skrive.

7 aug – freda.

Atter igjen varm fin sommer- Har idag ordnet alle fotos. Ær sannsynligvis imåren færi me å skrive.

8 aug – lørda.

Ble idag færi me min part av boken og har skrevet ca 22000 or. – Veiret har vært sjønneste sommervær. Deilig i vanne. De har skyet over i aften & ser ut til rein.

9 aug – sønda

Fint vær i fmd. Sjyet åver i emd, og reinet i aften. Riiser-Larsen reiste hjem iaften.

10 aug- manda.

Nils Rødsten døde idagmorres kl 6. Zapffe kom til byen i fmd. – Desværre hendte dær idag en frykteli ulykke på Kjeller, idet et aeroplan me flyer & Calwagen fallt ned. Begge slo sei ijel på stede. Som en følge av derav, avlyses Luftseiladsforeningens fest etter foredrage.

Relaterte ressurser

1925 Mot 88 grader nord

Langlesing, ekspedisjoner

Dornier Wal flybåt

3D-objekt / AR-objekt

1925 Mot 88 grader nord. N 24 og N 25

Artikkel

Se flere ressurser

«Bestepappa»

På skrivebordet til Roald Amundsen finnes fotografier av to unge jenter som sitter på hvert sitt esel.

Amundsen kalte dem Kakonita og Camilla.
De kalte ham bestepappa.

Dette er historien om de to jentene, basert på det Amundsen etterlot seg i sitt hjem.

Maud-ekspedisjonen 1921

Det er ekspedisjonens tredje vinter, ekspedisjonsskipet Maud ligger innefrosset ved Kapp Serdsje Kamen, ved den sibirske siden av Beringstredet.

Det er søndag og bare to dager siden kalenderen for 1921 ble tatt frem. Det har gått mer enn to år siden ekspedisjonen forlot Norge. Ennå har ikke Maud begynt driften over Polhavet. Mannskapet om bord teller nå bare fire menn.
Amundsen, Wisting, Sverdrup og Olonkin.
Likevel var det folksomt i og rundt Maud.  Lokale handelsfolk og tsjuktere kom ofte på besøk og enkelte fikk også arbeid om bord.

En av dem var Kakot. Han kom om bord høsten1920.

«Til at begynde med fik han sove nede i arbeidsrummet, hvor han tilbragte natten paa et par renskind. Om dagen hugget han ved» 📜, skrev Harald Ulrik Sverdrup.

Men Kakot imponerer og forfremmes.

«Næste skridt var at han lærte at vaske op, samtidig med at han blev flyttet op i en ledig lugar og dermed blev hans karriere som kahytsgut begyndt». 📜

Det tar noen uker før Kakot forteller at han har en datter. Men hennes mor er død og hun bor nå hos noen fremmede. Han ber om å få ta henne om bord.

2. januar blir en merkedag. I dagboken skriver Roald Amundsen:

«I aften kåm hans lille datter- 5 år gammel hærtil å vil åpslå sin boli hær. Moren ær dø får lenge siden»📜

Vi vet ikke hennes opprinnelige tsjukternavn, men om bord på Maud ble hun kalt Kakonita, ofte forkortet til bare Nita.

Sverdrup beskriver henne som «en liten, forfrossen, forskræmt pike paa omkring 5 år, som forsvandt i en av de store kurvstoler, og som ikke turde si et ord, men bare saa paa os med store brune øine».📜

Men hun er i dårlig form.

2 dager senere skriver Amundsen:

«Kakonitta Kakots lille 4 årie datter- har jei ida behandlet. La henne splitternaken på spisebore, vasket henne me permangant of polaich. Hun har exem åver hele kråppen – store sår».📜

Så går dagene og ukene. Og alle venner seg til en ny hverdag. For Nita er det en ny verden.

Mannskapet gir henne klær, lager noen små solbriller, sko og votter og en reinskinnsdrakt med hette.

Om natten sover hun i lugaren til Amundsen.

I dagboken skriver Amundsen oftere og oftere om henne.  

21. januar 1921:

«…. Hun ær en pussi liten onge- gresselig stygg – frykteli usjikkeli, men ytterst komisk. Vi kappes åm å sjemme henne bort. Hun går alt i huse å jør sei mærkeli nytti me sine 4 a 5 år. Hun vaskes vær aften, åver hele skråtten. Når hun så ær færi å fint frisert kåmmer hun ut i byssa får å vise sei får «bestefar»».📜

I midten av februar skjer en ny forandring, Kakot som har vært enkemann i 5 år ønsker å dra for å finne seg en ny kone. Amundsen sender med han en «liten fl. brennevin, en eske sokker å en box te, såm han skulle bringe istedenfor – blåmsterbuket!»📜 Da Kakot kom tilbake neste dag var det for å fortelle at frieriet hadde lyktes.

I dagboken skriver Amundsen:

« Jei har i den anledning helt tatt til mei Kakonita jei ær blit gla i henne å vil nødi se henne i hennerne på en stemor».📜

Om morgenen når Roald Amundsen går sin morgentur, stabber Nita etter, og når Amundsen møter henne på tilbakeveien går de om bord hånd i hånd.  

Hun bistår også vitenskapsmannen Harald Ulrik Sverdrup. En dag ble hun fotografert på isen, i hånden har hun en ballong Sverdrup bruker til å undersøke ulike luftlag.

7. mars 1921, skriver Amundsen i dagboken:
«Nå ær jei alene tilbake å har ikke et eneste menske å snakke me – uten lille Kakonita. Hun fårstår mei bedre enn di andre».📜

Tretten dager senere, 20 mars, skriver han:
«Kakonitta – min lille pleie datter – ær mei nå helt hengiven. Jei, tror hun elsker «bettepappa».📜

Lille frk. Carpendale

 «I emd ve 4 tiden kåm W. tilbake fra Østkap å brakte en a Carpendale`s døtre me. Hun ær en jennem søt pike, stille å roli å dærtil ganske pen. Ca 10 år. De ær min mening å senne henne jem me Kakonita å få dem begge vel åppdradd».📜

Det er blitt 19. april når Amundsen skriver dette i dagboken.

Samme dag kom Oscar Wisting tilbake fra en sledereise fra Østkap, der han har besøkt handelsmannen Charles Carpendale, med ham tilbake er en av Carpendales døtre.

21. april skriver Amundsen i dagboken:
«… Lille frk. Carpendal – hun ær fårresten meget stor får sin alder – har jei jit navne Camilla. Dette ær så nær jei kan kåmme hennes tsehutschernavn. Dette dær åversat – betyr: «Lille fitta» kan jo i å får sei være utmærket, dåg ville vel mine venner å bekjenntte føle sei en smule beklemt når hun introduseres».📜

Bare noen dager etter at hun har ankommet begynner Camilla å lese sammen med vitenskapsmannen Sverdrup. Men, så blir hun syk. Hun kaster opp og har diare, de frykter det kan være blindtarmen, Amundsen gir henne omsorg og opium.
Heldigvis blir hun fort bra.

I mai tar Amundsen en avgjørelse som skal endre mye. Han beslutter seg å forlate isen for en stund, dra til Seattle, søke støtte om mer penger hos det norske Storting og forhåpentligvis realisere planen om å skaffe et fly. Med seg vil han ha med Camilla og Nita.  

25.mai, skriver han i dagboken:
«Jeg har nemli bestemt mei til å ta min lille snupp me mei sell. Jei ær svært gla i henne å hun i mei, så de ville bli et savn får ås begge å sjilles. Dessuten ville denne lille skapning slite vont på turen sydover ombor i denne rullebøtte».📜

I et brev til sin bror Leon skriver Roald Amundsen:

«De ær meningen å la Camilla få ca. 5 års åpdragelse å da vesentli i den praktiske linje lesning, skrivning alle hånde husarbeider å sunnhetspleie».
Med Nita er planene annerledes.
«Cakonita blir jemme å åpdraes til hygg & nytte får «bettepappa» på hans gamle dage».

Seattle, New York og Svartskog

De forlater Maud 28. mai 1921. Etter en reise via Østkapp, kommer Amundsen og jentene over Beringstredet, til Nome. Den 26. juni går de om bord SS Victoria som fører dem til Seattle.

Camilla er mye sjøsyk, av og til kaster hun opp ustanselig. Avisene forteller om Nitas møte med en gutt om bord, hun skal ha vært forelsket i, Arden Sandstrom, en 7 år gammel gutt med en lekepistol. Hver gang han siktet på Nita lekte hun død, Amundsen lo hver gang.

4. juli går de i land i Seattle, her skal de bli resten av året.

I Seattle møter de blant annet Elise Wisting, konen til Oscar Wisting og Håkon Hammer, en av Amundsens støttespillere på denne tiden.

Jentene får oppleve å gå på kino, se fyrverkeri og dyreparker. De feirer jul, med gaver, mat og sukkertøy.

Amundsen, jentene og Haakon Hammer (til venstre) i Woodland Park Zoo i Seattle. Foto: PEMCO Webster & Stevens Collection, Museum of History & Industry, Seattle

Fra Woodland Park Zoo i Seattle. Foto: PEMCO Webster & Stevens Collection, Museum of History & Industry, Seattle

Fra Woodland Park Zoo i Seattle. Foto: PEMCO Webster & Stevens Collection, Museum of History & Industry, Seattle

Nita og Camilla ridende på en elefant. Camilla smiler, Nita ser redd og skeptisk ut. Som en storesøster har Camilla tatt armen rundt lille Nita. På hver sin side av elefanten står Amundsen og en dyrepasser. Ingen holder jentene. Foto: PEMCO Webster & Stevens Collection, Museum of History & Industry, Seattle

Fra Woodland Park Zoo i Seattle. Foto: PEMCO Webster & Stevens Collection, Museum of History & Industry, Seattle

Fra Woodland Park Zoo i Seattle. Foto: PEMCO Webster & Stevens Collection, Museum of History & Industry, Seattle

Like over nyttår fortsetter reisen videre for den lille «familien», de ankommer New York. De tar inn på Hotel Pennsylvania. 22-etasjer høyt rager det i storbyen med sine 2000 rom. Her er det nye pressefolk som vil ha bilder og intervjuer, jentene tviholder i dukkene de har fått når de blir møtt av journalistene. 

Amundsen skryter av jentene og gjentar at Nita skal bli boende permanent i Norge. Camilla bare for noen år. 

Etter fire dager i New York, går jentene om bord i DS Stavangerfjord sammen med Elise Wisting, Hermann Gade, Amundsens gode venn, og hans kone. Amundsen selv blir igjen i Amerika.
I Kristiania står Leon Amundsen å venter når skipet legger til kai to uker senere. Sammen med Elise Wisting skal han og familien bli de som er mest sammen med jentenes under deres tid i Norge.

På Svartskog ble de vist inn i Uranienborg, rommet deres lå opp trappen, til venstre, i motsatt ende av Amundsens soverom.

I dag finnes ingen av jentenes ting igjen på rommet, de gjenstandene som står der er flyttet inn i ettertid.

Fra Amerika har Leon allerede mottatt nøye føringer fra Roald om hvordan jentene må behandles:

«Du må endeli passe på, at den som skal stelle dem, blir gla i dem. Uten de – nytter de ikke. Å framfåralt snak ikke hårt til dem. De ær ganske unødvendi. Å slå dem ville være en fårbrydelse. Jei vet dere alle vil bli frykteli gla i dem. Skaf dem goe lauparsko eller beksømstøvler så di alltid ær tørre på føttene. De er meget vikti, da de har let får å bli fårkjølet».

Noen uker senere kommer Roald Amundsen hjem, men bare for å være hjemme en liten måned. Når han så drar ut i isen igjen tar det 20 måneder før han kommer tilbake. 

For Camilla og Nita er livet hjemme hos Amundsen, like mye et liv uten Roald Amundsen tilstede. 1.november 1922 innskrives de på Bålerud Skole. Her får de venner og imponerer lærerne med gode språkkunnskaper. Noen av skrivebøkene deres ligger fortsatt igjen hjemme hos Roald Amundsen.

23. januar 1923 oppstår det en litt merkelig situasjon for jentene. Da sitter de inne på Victoria Kinomatograf på Karl Johans gate i Oslo. Sammen med resten av publikum i salen, bestående av både kongen, regjeringen, slekt og venner av ekspedisjonens medlemmer, var de kommet for å se premieren på filmen fra Amundsens ekspedisjon. I filmen finnes levende bilder av både Kakot, Nitas far og familien til Camilla. Familiemedlemmer jentene ikke har sett på lang tid.

Når Amundsen kommer tilbake i november 1923, kommer også Dagbladet på besøk. Under intervjuet med Amundsen betrakter journalisten jentene på utsiden:

«Ute i haven leker de to smaa eskimopiker, som Amundsen har adoptert. Gjennem vinduene kan jeg se dem boltre sig lykkelige over aa ha maanedslov, den herlige glede hadde de ikke i sitt fjerne hjemland der nord for der var det intet som het skoler i det hele tatt.[…]
De var riktignok adskillig mere arktiske sist jeg hilste paa dem, da flakket der nordlys i deres øine og duftet selspekk av deres haar, billedlig talt bevares. Nu er de blitt to nydelige smaa norske jenter, som gaar på skole og er fortrolig med legendene fra Kanaans land, Snorre, Nordahl Rolfsen og begge multiplikasjonstabellene». 📜

Oppbrudd

1924 blir et krevende år for Roald Amundsen. I september slår han seg personlig konkurs, samtidig pågår konflikter innad i familien. En av de største kreditorene er hans bror, Leon.

I romjulen 1924 drar jentene til Danmark, sammen med Amundsens forretningspartner Haakon Hammer og kone, jentene blir innrullert ved «Marie Mørks skole og hjem», en kostskole i Hillerød. Der blir de boende til juni 1924, så er det tilbake til Norge. På høsten 1924 flytter de til Elise Wisting i Horten. Men den store reisen gjenstår.

Den siste dagen Amundsen og jentene har sammen i Norge er 20.september 1924.

4. desember 1924, går jentene om bord på skipet som skal frakte dem nordover, først til Antwerpen, deretter om bord på M/S «Tonking» til San Fransisco. Der ble de innlosjert på et barnehjem ved hjelp av den norske konsul Nils Voll, men de mistrives og får flytte hjem til familien Voll.

Den første tiden i Amerika er problematisk, jentene har ikke noen identifikasjonpapirer og turen opp mot Beringstredet er vanskelig å få i stand.

Til slutt ble de satt på en båt til Nome, Alaska. Det er her de treffer den norske journalisten Erling Bergdendahl, det er han de er avbildet sammen med her. Fotografiet blir senere sendt til Roald Amundsen.

Etter en lang reise kommer de tilslutt over Beringstredet,  tilbake til Østkap, til Camilla sin familie, som også tar til seg Nita.

Etter et år flytter Carpendale-familien over Beringstredet. I 1926 ble Camilla og Nita flyttet til Poulsbo, til det skandinaviske miljøet, utenfor Seattle, og det er der i Poulsbo, nær Seattle, det siste møte mellom Amundsen og jentene skjer.

Våren 1927 er Amundsen i Amerika, da han får høre at jentene befinner seg i Poulsbo. 
De møtes og fotograferes sammen for siste gang.

Relaterte ressurser

Fotografi, Nita Kakot Amundsen

Objekt

Puslespillet Amundsen – Bestepappa

Podkast

1918-1925 Maud-ekspedisjonen

Langlesing, ekspedisjoner

Se flere ressurser

King Point

King Point er en smal landtange i Yukon, Canada, omtrent 65 kilometer fra Herscheløya. Under Gjøa-ekspedisjonen tilbrakte de sin tredje vinter på King Point i perioden 1905-06.

Gjøa nådde King Point i september 1905 og ble møtt av tett is og mannskap fra den forliste hvalfangstskuta Bonanza. Amundsen innså raskt at en overvintring var uunngåelig, og Gjøa ble ankret opp nær Bonanza.

Ved King Point, og i området rundt levde både inuitter og hvalfangere, blant annet dem den norske styrmann Christian Sten, fra Bonanza, som gjennom vinteren bodde på land sammen med sin kone.

Fra den havarerte Bonanza hentet mannskapet på Gjøa flere ting, både tauverk, lanterner og en liten ovn, som gjorde god nytte gjennom vinteren.

På land reiste de et lite hus av drivved, hvor Hansen, Wiik, Lindstrøm og Lund senere flyttet inn, mens Amundsen og Godfred Hansen forble om bord i Gjøa. Et telegrafisk nettverk ble etablert mellom huset og Gjøa. I tillegg ble det oppført et vedskur og et hus for de magnetiske målingene. Wiik bygde også en hoppbakke, hvor han senere hoppet 20 meter.

I løpet av vinteren opprettholdt de jevn kontakt med både inuitter og andre som bodde i området, inkludert misjonærer, handelsmenn og jegere. På Herscheløya overvintret flere fangstskuter, og det fantes også en misjonsstasjon, skole og flere inuitter.

I oktober 1905 bega Roald Amundsen seg ut på en 42 dagers lang sledetur mot Eagle. Han var borte i flere måneder og vendte tilbake til King Point i mars 1906. Mot slutten av samme måned ble Gustav Juel Wiik syk og døde senere den 31. mars 1906. En kiste ble konstruert, og han ble lagt til hvile i huset de tidligere hadde bygget på land. Senere ble han flyttet til huset for de magnetiske målingene, som ble hans gravsted.

På Gjøa befant også inuitten Maniratcha, kjent som Manni, som Amundsen hadde planer om å ta med seg tilbake til Norge. Men en julidag i 1906 forsvant Manni mens han var ute og jaktet ender. Han ble sist sett stående i sin lille båt, mens han speidet etter ender. Senere ble båten funnet tom og årene fløt i vannet.

Da Amundsen flyttet til Uranienborg, installerte han fire glassvinduer med bilder av inuitter han hadde møtt under Gjøa-ekspedisjonen, deriblant Manni.

I mars 2024 ankom Kjartan Bergsvåg til King Point, i forbindelse med sledeturen i Amundsens sledespor til Eagle. Han meldte fra om at store deler av landskapet hadde blitt erodert og rast ut.

Bilder fra King Point 1905-06

Disse bildene ble oppdaget i uthuset ved Uranienborg i 2015.

Relaterte ressurser

Gjøa, kjøpskontrakt 19.1.1901

Brev og dokumenter

1903 – 1906 Kart Gjøa-ekspedisjonen

Kart

1903-06 Gjøa-ekspedisjonen, album

Bilder – album

Se flere ressurser

Drømmen om Nordvestpassasjen

Roald Amundsens første egne ekspedisjon var et resultat av blant annet barndomsdrømmer, læremestre, kreditorer og misforståelser.

Nettutstillingen «Drømmen om Nordvestpassasjen» tar for seg hele historien frem til ekspedisjonens avreise.

Se utstillingen

Visste du dette…

20 fakta fra Roald Amundsens liv

Sjekk de ut

1903-1906 Gjøa-ekspedisjonen

Mannskap

Mannskapet på Gjøa bestod opprinnelig av åtte personer, flere av dem erfarne sjø- og ishavsmenn.

Andreas Pedersen var opprinnelig en del av mannskapet, men ble avskjediget rett før avreise. Et av mannskapet, Gustav Juel Wiik, ble syk under ekspedisjonen og døde i 1906. I tillegg til det opprinnelige mannskapet var flere lokale inuitter og tilreisende fangst- og handelsfolk viktige for ekspedisjonens ferd gjennom Nordvestpassasjen.

Roald Amundsen, Kaptein og ekspedisjonsleder

Godfred Hansen, Nestkommanderende

Anton Lund. Førstestyrmann

Helmer Hansen, Styrmann

Peder Ristvedt, Førstemaskinist

Gustav Juel Wiik, Andremaskinist

Adolf Henrik Lindstrøm, Kokk

Andreas Pedersen, Avskjediget før avgang

Maniratcha (Manni)

Ugpi (Uglen)

Aleingan (Kagoptinner)

Onaller

Sydpolplanen

I 1908 presenterte Roald Amundsen en plan om å utforske Arktis og drive over Polhavet.
Tre år senere stod han på motsatt side av kloden.

«Jeg tror aldri noget menneske har stått på et sted nettop så diametral motsatt sine ønskers mål», skrev han senere.

Bli med inn i dramaet som oppstod i forkant og les hvorfor Amundsen snudde opp ned på alle planer.

Se utstillingen